Kollektivtrafikk, Økonomi, Troms og Tromsø

Kupp i Tromsø!

Det var ei underleg forestilling i byutviklingskomiteen i Tromsø i går. Høgre og Frp gjorde sitt aller beste for å kuppe ei av dei aller viktigaste beslutningane vi skal ta i Tromsø framover.

Same dagen som vegvesenet la fram sitt faglege råd for kvar den nye Kvaløyforbindelsen skal gå gjekk Frp og Høgre inn for å vedta plasseringa av den nye traseen. Dei vil altså at dette skal bli avgjort allereie i kommunestyret på komande onsdag utan at folk i Tromsø skal få tid til ein skikkeleg diskusjon om kva som er den beste løysninga for Tromsø og Kvaløya. Det dei foreslår er minst to milliardar dyrare enn brualternativet. To milliardar som sannsynlegvis må betalast av billistane i Tromsø. Sanneleg har Frp og Høgre god råd på andre sine vegne.

Dette kan knappast kallast anna enn eit kupp, og vil vere med på å gje det borgarlege byrådet eit endå tristare ettermæle.

Eg har sans for Vegvesenet sitt framlegg om ei ny bru. Det vil opne for at vi kan tilrettelegge godt for kollektivtrafikk og sykkel. Kanskje burde minst eit felt på ei av bruene bli kollektivfelt. Det vil vere med på å gje ein viktig fordel for bussen og sørgje for at bussen kjem raskt fram. Men, det kan vere gode argument mot som må fram. Vi treng denne diskusjonen no, slik at ikkje Kvaløyforbindelsen blir ei ny E8-sak.

Her kan du sjå vegvesenet sin presentasjon av sitt alternativ.

Standard
Skole, SV, Troms og Tromsø

Hjernen er ikkje aleine

Læring er meir enn teori. Skal du verkeleg lære trengst samhandling mellom hovud og hender. Derfor er dei praktisk-estetiske faga sentrale for god læring i skolen. Den store satsinga som har vore på basisfaga i norsk skole har kanskje vore viktig, men dessverre kan det sjå ut som norsk skole har pendla over i ei ganske teoritung grøft.

Eg trur vi treng å gå midt på vegen. Der det er plass til både teorifaga og dei praktiske faga. Då blir læringa best. Eg merkar det tydeleg på eigne ungar. Den store gleden dei har over timane med Kunst og Handverk og kroppsøving gjer resten av skoledagen lettare og konsentrasjoen betre. Det trur eg gjeld for mange.

Derfor vil SV i Tromsø satse meir på dei praktisk-estetiske faga i tromsøskolen. Det er ikkje nok berre med fleire lærarar. Vi treng ein skole med blanding av ulike måtar å lære på. Det får vi til med SV sitt forslag om tromsøtimen. Ein time meir i veka til praktisk-estetiske fag. Vi meiner det må fridom i skolen til å disponere denne timen. For nokre klassar og skolar kan det vere rett å bruke timen til å dele klassen i mindre grupper for å kunne ha god sløydundervisning. Andre stader kan det vere rett å gje ungane ein time meir kroppsøving i veka, andre stader skal det stå musikk på programmet.

Ei satsing på dei praktisk-estetiske faga vil og styrke elevane si evne til å kunne gjere seg nytte av god undervisning i basisfaga som matte og norsk. Læringstrykket er stort i skolen i dag – sannsynlegvis mykje større enn då eg gjekk på grunnskolen på åttitalet. Dersom elevane skal kunne utnytte dette læringstrykket må vi la dei ta heile kroppen i bruk. Derfor treng vi ein tromsøtime i praktisk-estetiske fag.

Forandring kjem ikkje av seg sjølv – stem SV

Standard
Politikk, Troms og Tromsø

Kor høgt skal vi bygge?

Reiser du til München er det ingen høghus i sentrum av byen, likeins i Paris og mange andre storbyar i verda. Ingen vil vel påstå at byar som München og Paris manglar urban kultur. Korfor skal då vi i Nordens Paris bygge så mykje høgare enn dei gjer i det eigentlege Paris?

Skyskarparar i Hong Kong

Høge hus kan kanskje fungere godt i Hong kong, men er ikkje noko vi skal ønske oss for Tromsø. Foto: Wikimedia Commons/Brukar:Estial

Vi må ikkje glømme at vi bur på ”nesten 70 grader nord”. det som kjenneteiknar oss er at sola er lågt på himmelen mesteparten av året. Det betyr at skyggeverknaden av høghus er mykje større her enn i et ordentlege Paris. Eg veit ikkje om det berre er meg, men ofte lengtar eg etter sola her i Tromsø. Anten fordi ho har vore borte lenge eller fordi ho har vore gøymt bak tunge grå skyar. Når sola då endeleg dukkar opp vil eg sitte i solveggen, kanskje unne meg ein is eller ei pils, eg vil sjå på bylivet, på mennesker som går forbi og koser seg i den etterlengta varmen. Dersom høghusfantastane får det som dei vil kan vi nesten ikkje gjere dette. Sola slepp ikkje gjennom høghusa, sjølv når ho skin vil folk hutre forbi og ingen vil ha lyst til å sitte i skyggeveggen med ein is.

Vi kan ikkje lage oss slik at det er trivelegare inne på Jekta enn ute dei soldagane vi har.

Sola er livgjevande, korfor skal vi bygge slik at vi får mindre av ho?

I Tromsø har vi eit fenomen som heiter Balsfjordvinden. Vi er mange som er glad i Balsfjorden, det er færre som er glad i Balsfjordvinden. Vi kan ikkje i Tromsø unngå at det til tider blæs kald nordavind frå alle kantar. Men vi kan bygge slik at verknaden av vinden blir så liten som mogleg. Vi kan, om vi vil, designe byromma våre slik at vi skaper best mogleg mikroklima. Vi treng byrom som skjermar oss mot vinden og slepp inn varmen og lyset frå sola. Høghus er motsatsen til dette. Høghus “samlar” vinden, slepp han ned som fallvindar og gjer det utriveleg rundt desse husa.

Vi har mykje å lære i Tromsø, og då må vi lære av andre enn Manhattan. Manhattan kan ikkje vere målet på korleis vi skal bygge i Tromsø. Vi må vite kvar vi bur og bygge for det klimaet vi har. Vi må bygge med sola ikkje mot ho, vi må bygge mot vinden ikkje for vinden.

I Malmø har dei bygd ein ny bydel på eit gamalt industriområde. Dei har bygd eit høgt hus “The turning torso”. Rundt dette høghuset seier rapporten, er det lite folk og kalde vindar. Men resten av dette området er bygd lågt, men tett. Då ser vi eit yrande folkeliv, godt mikroklima i offentlege, halvoffentlege og private byrom. Det som gjer byen til ein slik spennande plass å bu. Erfaringar viser at folk, som bur i ganske låge hus, bruker byen sine uterom mykje meir enn dei som bur høgt opp i høghus. Og, det er det vi vil ha. Vi vil ha folk i gatene, på plassane, på torga. Då må vi bygge for det.

Vi skal nok bygge høghus i Tromsø. Men, vi kan ikkje bygge dei der dei øydelegg for byen. Vi må ikkje bygge høgast nærmast havet slik at alle mistar utsikta. Vi kan ikkje bygge høgt slik at viktige uterom blir kalde og utrivelege. Vi må bygge tett, med uterom som tar vare på dei få solstrålane vi får.

Det er ein urban by, det er ein god by, ein nordområdeby, det er ein by der folk møtes, der idear og tankar blir skapt.

 

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

 

Standard
Økonomi, Politikk, Troms og Tromsø

Posisjonens manglande hukommelse

SV har foreslått i kommunestyret at kommunen skal låne ein milliard å bruke dette beløpet til å sette fart på bustadbygginga i Tromsø. Dette må Morskogen ha gløymt i sitt innlegg i Nordlys 27. juni. Eg skal ikkje halde det mot Morskogen at han har fortrengt dei mange gode forslaga SV har hatt i denne kommunestyreperioden. Men, dersom han skal kritisere oss bør han kanskje sjekke litt når hukommelsen er så selektiv?

I 2013 tok SV opp eit forslag om at kommunen skulle bygge bustader i Tromsø. Det gjorde vi fordi marknaden har svikta i Tromsø. Det blir bygd for lite og det blir bygd for dyrt. I Tromsø har husprisane stige mykje meir enn kostnaden ved å bygge eit hus. Nokon skummar fløyten av bustadmarknaden. Dessverre sa kommunestyret og gode Morskogen nei til å gjere noko med dette. SV foreslo at kommunen skulle ta opp eit lån på ein milliard for å bygge bustader som vanlege folk har råd til. Det ville monna i Tromsø.

I staden vel altså byrådet frå Frp, Høgre og Venstre å køpe bustader i dagens marknad. Det vil føre til at prisane i marknaden stig enno meir, slik at færre vil ha råd til eit skikkeleg husvere i Tromsø. Slik går det når ein har ei dogmatisk tru på at marknaden skal ordne opp.

Kommunen låner pengar billigare enn private utbyggarar, kommunen kan selge til kostpris, og kommunen har eit ansvar for at folk har bustad. Dersom kommunen på denne måten engasjerer seg i bustadmarknaden vil fleire kunne få rå til ein plass å bu, samstundes som kommunen får att pengane sine når bustadene blir selt.

Det blir og mindre rom for utbyggarar å profittere på bustadmangelen i byen.

Den einaste risikoen kommunen tar er at bustadene ikkje blir selt. Det reknar vi som lite sannsynleg.

Fordelen er ein sunnare og betre bustadmarknad i Tromsø. Kommunen har eit ansvar for å legge til rette for at folk kan skaffe seg ein plass å bu, om ansvaret ikkje er juridisk er det likevel ingen tvil om at det politiske ansvaret er der. Det ansvaret må vi manne oss opp og ta.

Standard
Politikk, Troms og Tromsø

Magert i Tromsø om vi skal vente på oljeleveranser

En mager fremtid møter de som baserer sin næringspolitikk på olje. Høyre og Ap har alt for lenge basert seg på at olja skulle redde både Nord-Norge og Tromsø. Nå ser vi at dette ikke har fungert. Et tydelig symbol på dette er Tønsnes. Det er et stort og tomt område, ikke engang tomme tønner. Det er nedslående og trist å se et sånt område ligge brakk. Her skulle det være liv og røre, men det livet blir ikke skapt av olja. Det må vi skape av andre ressurser.

av Pål Julius Skogholt,tredjekandidat Tromsø SV og Torgeir Knag Fylkesnes, stortingsrepresentant SV.

Trykt i Nordlys 25.06.15

Det er bare tomhet der det skulle være oljeaktivitet. Her fra Tønsvika.

Det er bare tomhet der det skulle være oljeaktivitet. Her fra Tønsvika.

Det ser ut til å være noen som tror at det grønne skiftet skjer dersom en bare snakker om det.

Erna Solbergs nyttårstale om behovet for at Norge må omstille seg, få flere ben å stå på, bli mindre oljeavhengig, fikk mye ros. Men ikke på grunn av hva hun sa, men fordi folk trodde at hun ville følge opp sine ord med handling.

Mye har skjedd siden statsbudsjettet ble lagt frem i fjor. Stadig flere mister jobben, arbeidsledigheten øker, og det er krise i oljenæringen som sender sjokkbølger inn i norsk økonomi.

I denne krisa er det også muligheter her i Tromsø. Tromsø er i ferd med å bli landets største fiskerihavn, vi har ledende fagmiljø innen både forvaltning av og kunnskap om hav og havressurser, både på makro- og mikronivå. Vi har høgteknologiske og verdensledene miljø innafor biotek, rom og IKT. Dette må være utgangspunktet for Tromsøs framtid: langsiktige og bærekraftige næringer er det vi trenger.

Havet er Tromsøs olje. Vi i Tromsø må bli flinkere til å skape næring med utgangspunkt i disse miljøene, skape koplinger, nye produkt og nye tjenester. Petroleumssektoren har ikke betydd et løft for Tromsø. Vi må bygge på de næringene som allerede finnes i byen.

Nøkkelen ligger i å utnytte den kompetansen som finnes på Universitetet, institutta og i det eksisterende næringslivet for å ta Tromsø videre.

Abelia, Norsk Industri, Norsk Olje og Gass og Tekna har lagt fram et forslag til program for teknologioverføring fra petroleumssektoren som de kaller “Transferit”. Dessverre var det bare SV som stemte for dette i statsbudsjettet på Stortinget. Vi mener vi uansett kan følge dette opp lokalt her i Tromsø. Vårt forslag bygger på den samme lesten, men ser breiere enn bare teknologioverføring fra oljebransjen. Det vi trenger er gode mekanismer for teknologioverføring mellom bedrifter og bransjer i Tromsø.

Forslaget fra Abelia med fleire lyder blant annet:

Metoden kalles «Idélab», og er en utprøvd metode for å dyrke frem nye og radikale idéer i grenseflatene mellom ulike fagfelt. Metoden er generisk, bygger på erfaringer fra over 60 gjennomføringer i det engelske forskningsrådet, og det norske Forskningsrådet har også gjort dette med suksess. Metoden egner seg godt til å plukke ut de mest grensesprengende innovasjonsprosjektene, gjennom en tidsbegrenset og intens idéutveksling og diskusjon på tvers av faggrenser. “

Vi tror denne måten å jobbe på kan være en viktig måte å jobbe på for å videreutvikle næringslivet i Tromsø.

Vi mener vi må gjøre Tromsø til en skapende by på nye områder og legge til rette for såkalla «makerspaces», vi kan kalle det verksteder, med verktøy, opplæring og fellesskap rundt det å lage. Disse verktøya kan være med å inspirere de som i dag skaper ting i sin egen garasje eller på sitt eget hobbyrom. I fellesskap vil det bli skapt nye ideer og nye måter å jobbe på.

Når nye ideer skal settes ut i live trenger vi kapital. Av og til lite, av og til mye. Derfor vil vi foreslå både å styrke det kommunale næringsfondet og et nordnorsk investeringsfond. Det kommunale næringsfondet kan bidra med ubyråkratisk startstøtte for å komme i gang med nye ideer, mens investeringsforndet kan være med på å ta de store løftene.

Vi vil derfor foreslå fire konkrete ting som vil være med på å løfte Tromsø som næringslivsby.

Forslag :

  • Idélab Tromsø – et innovasjonsprosjekt/-arena for Tromsø hvor vi bringer sammen de ulike miljøene og bransjene i byen til jevnlig idéutveksling, koblet med lokale næringsfond for idemakere, osv. Vi må få til koblinga mellom avanserte miljø innafor IKT, rom, biotek og tradisjonelt fiskeri. I denne koblinga kan vi utnytte naturlige fortrinn og ta Tromsø videre.
  • Tekno-Tromsø. Tromsø har gode forutsetninger for å bli gode på ny teknologi, men da må det  legges til rette for det. Vi vil gi alle de som har gode ideer for dataprogram, bygging av nye maskiner, osb et miljø gjennom å bygge opp makerspaces og hackerspaces – dvs frie boltreplasser for teknologiinnovatører.
  • Styrke det kommunale næringsfondet. Kommunale næringsfond har vist seg å være meget treffsikker måte å hjelpe nye næringsideer ut i livet. Det er rett og slett ubyråkratisk støtte som vi ofte hører har vært avgjørende for at folk har satt ideer ut i livet.
  • Nordnorsk investeringsfond. SV har foreslått å etablere et fond på 10 mrd for å investere i Nord-Norge. Ofte er kapital ei utfordring for å komme i gang, spesielt i nord. Vi må gi de gode ideene rom til å blomstre.

Tilsammen vil dette gjøre byen attraktiv for de som skal bygge de nye næringene!
Byen skal lukte fisk – ikke olje!

Standard