EU

Sjokk, vantru og overrasking over Brexit?

Eg er i sjokk, trur ikkje det eg ser, ganske enkelt overraska over at folk er i sjokk og vantru over at fleirtalet av innbyggarane i England stemte for å forlate EU, altså Brexit.

Det er underleg at så mange i Noreg, eit land som to gonger har slått fast at det er langt til Oslo, men lenger til Brüssel ikkje kan skjønne at ein også i Yorkshire kan meine at det er langt til London, men lenger til Brüssel. Det gjenspeglar seg i valdagsmålinga til Lord Ashcroft (eg må nesten elske eit land som held seg med arkaiske titlar som Lord, og som brukar dei til dagleg). Målinga viser at det var sjølvstyre som det viktigaste argumentet, sjølv om immigrasjon var det nest viktigaste.

Leave-vs-Remain-podium-rankings-795x1024

Kjelde: http://lordashcroftpolls.com/2016/06/how-the-united-kingdom-voted-and-why/#more-14746

Samstundes er det svært mykje i kampanjen til dei som ville forlate EU som var stygg argumentsjon. Lite av den sangen Jack Berntsen laga i samband med dne norske EU-kampen, «Åpne grenser, åpen port, men vi gjer’kje nøklan bort» gjenspegla seg i kampanjen for «leave».

Den beste kommentaren om folkerøystinga i Storbritannia som eg har lest i dag var i The Guardian. Der skreiv Owen Jones:

Britain is an intensely divided nation. Many of the communities that voted most decisively for leave were the same communities that have suffered the greatest battering under successive governments. The government’s Project Fear relied on threats of economic turmoil. But these are communities that have been defined by economic turmoil and insecurity for a generation. Threats that you will lose everything mean little if you already feel you have little to lose.

Eg veit eigentleg ikkje kva eg ville røysta på om eg skulle røysta i Storbritannia. Eg tippar at eg ville stemt på å bli i EU, mest på grunn av mi konservative grunninnstilling, men eg veit ikkje. Eg liker jo sjølvstyre.

Det blir uansett spennande å følgje britisk politikk framover. Vil skottane bestemme seg for at det er for langt til London, vil Nord Irland og republikken gå saman, og vil EU straffe Storbritannia? Eg skal ikkje spå om det, men driste meg til å spå at om Storbritannia ikkje maktar å gjere noko med dei veksande skilnadane mellom fattige og rike, om dei ikkje klarer å skaffe folk arbedi med anstendige løner så er det ikkje første gongen innbyggarane på dei britisk eøyene gjer ting eliten ikkje vil like. Det gjeld forresten ikkje berre Storbritannia. Det gjeld heile EU.

Det som er realiteten er at dette valet var eit oppgjer med den liberalistiske politikken i EU, der krisa i 2008 vart etterfølgt av ei enorm overføring av verdiar frå skattebetalarane til bankane og finansmarknadane utan at det vart arbeidsplassar av det.

Skilnadene og sinnet veks i takt.

 

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
Politikk, Troms og Tromsø

Badeland, bompengar og meir på kommunestyremøtet

Onsdag 15. juni er ein historisk dag for folkestyret i Tromsø. Det er kanskje litt store ord, men det viser gleda mi over at då startar det siste kommunestyret i Tromsø under byrådsmodellen. Frå og med første juli går Tromsø tilbake til formannskapsmodellen som styringsform i Tromsø. Eg er sikker på at det vil føre til betre beslutningar i Tromsø.

Kommunestyret vil derfor naturleg nok handle mykje om den nye styringsmodellen. Vi skal vedta alt av reglement, reglar og velge komitear og alt anna som høyrer til. Eg gler meg til den debatten.

Men, kommunestyret skal sjølvsagt ikkje berre handle om korleis vi organiserer oss. Den kanskje aller største saka er vedtak av reguleringsplan for Templarhemen, altså for det nye folkebadet i Tromsø. Det er ikkje ein hemmelegheit at eg ikkje er heilt fornøyd med forslaget slik det ligg no. Eg liker ikkje at det ligg an til at vi kjem til å ta litt av Tromsømarka for å få realisert dette prosjektet. Hovudproblemet er ikkje dei få metrane som badet glir inn i marka. Hovudproblemet er følgjeverknadane. Dersom følgjane blir at tilhøva for skiidretten ikkje blir gode nok og at vi må bygge ned heile Grønnåsen med skianlegg så blir dette vanskeleg for meg og for SV å akseptere. Eg har tidlegare sagt kva eg meiner om den saka i dette innlegget.

Vidare har vi mange reguleringssaker. Rødhettestien har det vore ein debatt om. Kor høgt skal utbyggaren få lov til å bygge. Det har blitt ei litt kinkig sak på grunn av usemje om tolking av det forrige vedtaket i saka. Eg trur no det blir fleirtal for innstillinga frå byutviklingskomiteen. Forøvrig ser det ut til at eg skal bli nestleiar i den komiteen i den nye modellen, så du kan godt rekne med at det blir meir skriveri om regulerings- og byplansaker på denne bloggen framover.

Gladsaka Otium

Sjølve gladsaka over alle gladsaker i dette kommunestyremøtet blir vedtaket om reguleringsplan for nye Otium. Byen har stort behov for nye og fleire sjukeheimsplassar. Det er derfor direkte vakkert at vi no vedtar endeleg reguleringsplan for dette prosjektet. Bygginga er så smått i gang, og kan no starte for alvor. Så er realiteten at vi ikkje er i hamn når Otium er ferdig. Behovet for sjukeheimsplassar kjem til å auke, så det er berre å starte planlegginga av neste sjukeheim før Otium er ferdig.

Bompengar er ikkje akkurat ei gladsak. Det er verken populært eller artig å pålegge nye avgifter. Samstundes ser vi at det er heilt naudsynt å få ei stor satsing på infrastruktur i Tromsø, for bussane, dei som går, dei som syklar og for dei som køyrer. Det er dyrt å bygge nytt og å vedlikehalde det v har og det nye. Så kunne vi sjølvsagt ønska oss at dette var fullfinansiert av staten, men sånn er det ikkje. Tvert i mot, skal vi få statleg finasiering må vi bidra sjølv. Det vi bidrar med er bompengane. I dette kommunestyret skal vi berre ta stillign til sjølve prinsippet, vi skal ikkej diskutere kvar betalingspunkta skal vere. Det treng vi ein lang offentleg debatt om. Det er uansett bra at det no ser ut til alle (unntatt Frp) er samde om at dette er naudsynt.

Det er mange fleire saker. Saksliste er under her. Berre spør, så skal eg prøve å svare. Alle sakspapira finn du her.

Sakslista

  • 117/16 PLAN 1822 – REGULERINGSPLAN STORHAUGEN   
  • 118/16 PLAN 1800 OTIUM BO OG VELFERDSSENTER – TIL ENDELIG VEDTAK  
  • 119/16 PLAN 1811 – RØDHETTESTIEN 2, 119/2840   
  • 120/16 PLAN 1810 – OMRÅDEREGULERING TEMPLARHEIMEN TIL ENDELIG VEDTAK  
  • 121/16 SAKSFREMLEGG – TIL ENDELIG VEDTAK – REVIDERT PLAN PLAN 1819 – STRANDKANTEN K10, 119/4045 – UTARBEIDING AV DETALJREGULERING AV EIENDOMMEN  
  • 122/16 TRANSPORTNETT TROMSØ   
  • 123/16 INNSPILL TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2019   
  • 124/16 OPPREGULERING AV FESTEAVGIFT OG KAMPANJESALG AV FESTETOMTER   
  • 125/16 TROMSØ KOMMUNES PLANSTRATEGI 2016 – 2019   
  • 126/16 ÅRSMELDING 2015   
  • 127/16 TROMSØ KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2015   
  • 128/16 ØKONOMISK INTERNKONTROLL – RAPPORTERING PR. 31.12.15   
  • 129/16 KAPASITETSØKENDE TILTAK VED SELNES, ERSFJORDBOTN OG TROMSDALEN SKOLER   
  • 130/16 HØRING – FORSLAG OM OPPHEVELSE AV LOV OM SERVERINGSVIRKSOMHET – SERVERINGSLOVEN HØRINGSFRIST: 26.05.16  
  • 131/16 MØTEPLAN FRA AUGUST 2016   
  • 132/16 HANDLINGSVEILEDER VED BEKYMRING FOR RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME   
  • 133/16 HØRING – KVALITETS- OG STRUKTURREFORM I BARNEVERNET HØRINGSFRIST: 10.06.16  
  • 134/16 SAMMENSLÅING AV KOMMUNER   
  • 135/16 TROMSØ HAVN KF – ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2015   
  • 136/16 FINANSRAPPORT PR. 31.12.2015 – TROMSØ HAVN KF   
  • 137/16 ORGANISERING AV FORMANNSKAPSMODELL FRA 1.JULI 2016   
  • 138/16 VALG MEDLEMMER NÆRINGSKOMITE   
  • 139/16 VALG MEDLEMMER KULTUR, FRILUFT – OG IDRETTSKOMITEEN   
  • 140/16 VALG MEDLEMMER UTDANNINGS- OG OPPVEKSTKOMITEEN   
  • 141/16 VALG MEDLEMMER BYUTVIKLING, MILJØ – OG TRANSPORTKOMITEEN   
  • 142/16 VALG MEDLEMMER HELSE – OG VELFERDSKOMITEEN   
  • 143/16 VALG MEDLEMMER KONTROLLUTVALGET   
  • 144/16 VALG MEDLEMMER KLAGEUTVALGET   
  • 145/16 VALG MEDLEMMER ADMINISTRASJONSUTVALGET   
  • 146/16 VALG ØVRIGE FOLKEVALGTE ORGANER   
  • 147/16 VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER OG JORDSKIFTEDOMMMERE 2017-2020   
  • 148/16 VALG MEDDOMMERE 2017-2020   
  • 149/16 KONTROLLUTVALGSSAK 62/16 – OVERORDNET ANALYSE OG PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON I TROMSØ KOMMUNE 2016-2020      

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
Politikk, Troms og Tromsø

Ta vare på den minste fiskeflåten

 

I januar fastsette fiskeriminister Per Sandberg ein ny instruks som gjer det lovleg å flytte kvotar frå dei minste til dei største kystbåtane. Det gjer at ein båt på 28 meter kan kjøpe ut båtar på 11 meter og samle fleire slike kvoter på eit større farty. Det har potensiale til å kraftig redusere antal farty i fiskeflåten, antal fiskarar og utarme mange små kystsamfunn. SVs Torgeir Knag Fylkesnes har derfor i Stortinget foreslått å stoppe denne endringa.

Det er dei minste båtane som jamt over leverer best kvalitet. Det trengst. Foto: By weisserstier from Wien, Austria - 0906_Kreuzfahrt_Norwegen_1032, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=30837098

Det er dei minste båtane som jamt over leverer best kvalitet. Det trengst. F oto: By weisserstier from Wien, Austria – 0906_Kreuzfahrt_Norwegen_1032, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=30837098

Vi håper nå på brei støtte for dette forslaget. Stortinget har allereie sagt ja til ei hastebehandling før sommaren. Det betyr at vi no kan fryse dette usolidariske påfunnet frå fiskeriministeren i påvente av at Eidesen-utvalet får gått gjennom heile kvotestrukturen i norsk fiskeri. Det blir den store debatten om korleis norsk fiskeri skal sjå ut i framtida. Det er derfor viktig at vi ikkje no gjer store endringar før Stortinget får avgjort korleis strukturen skal vere i framtida.

Gjennom instruksen frå Frps fiskeriminister kan fartya som sørgjer for liv og næringsutvikling langs kysten, bli fasa ut. Det kjem jamne meldingar frå fiskarar om søknader om kvoteflytting som har blitt sendt. Både under Fiskarlaget nord og Kystfiskarlaget sine årsmøte var meldinga krystallklår – stans dette no. Det er heilt naudsynt å fryse instruksen, i alle fall inntil heilskapen i kvotesystemet er gjennomgått, ikkje minst fordi Stortinget klart og tydeleg har bedt om ein pause i påvente av gjennomgangen. Ein fiskeriminister som set i verk denne instruksen, handlar i strid med Stortinget si bestilling, og må bli stoppa. Det er akutt behov for å fryse instruksen fiskeriministeren har gjeve, slik at det ikkje skjer skadelege endringar som vanskeleg lar seg snu før saka har fått ei skikkeleg demokratisk behandling.

I SV er vi opptatt av å ta vare på heile landet, og å ta vare på den fiskeflåten som jamt over leverer høgast kvalitet og som dermed gjer at vi kan oppnå så høg pris som mogleg i marknaden. I ei tid der vi må omstille norsk økonomi frå oljeavhengigheita har vi ikkje råd til å ikkje hente ut så stor verdi som mogleg av fisken. Vi må derfor satse på fersk fisk av høg kvalitet. Den fisken er det den mindre kystflåten som er best i stand til å levere.

 

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
Politikk, Troms og Tromsø

Nytt kommunestyremøte i Tromsø

I morgon er det kommunestyremøte i Tromsø. Sakslista er lang, men heldigvis er det ikkje så veldig mange konfliktsaker denne gongen. Mange av sakene er saker som vart utsett i forrige kommunestyremøte. Dei skreiv eg om her.

Kommunestyret i Tromsø

Det er snart kommunestyremøte i Tromsø med denne gjengen.

Den kanskje viktigaste saka i dette kommunestyremøtet er Økonomirapport 1. Det er ei sak som vi ikkje kan gjere så svært mykje med, men som gjev svært viktig informasjon om økonomien i kommunen.

Saka viser at økonomien er under kontroll, men at vi framleis har store utfordringar. Den største utfordringa er innafor helse og omsorg. Der viser prognosen eit overforbruk gjennom heile året på ca 50 millionar. Det er sjølvsagt mykje pengar, men hovudgrunnen til overforbruket er ikkje at pengane som sit laust, men at behova i befolkninga har auka. Det kjem stadig fleire som har behov for hjelp. Det er heller ingen tvil om at mangelen på blant annna sjukeheimsplassar gjer at vi driv dyrare enn det vi burde gjere. Den store positive nyheita på dette området er at den såkalla ATA-tida har auka frå 43 til 45 prosent. Dette er tida heimehjelpa faktisk bruker saman med pasientane. Det at denne tida går opp er svært positivt. Det tyder på mindre byråkrati og køyretid. Det vil på sikt vere viktig for økonomien i kommunen. Eg er veldig glad for at ting tyder på at vi er på rett veg innafor helse og omsorg, sjølv om det er eit stykke igjen. Det vil og hjelpe på når vi får tatt i bruk Helsehuset som det er byggestart på i desse dagar og når nye Otium står ferdig.

Som dokker ser av denne tabellen er det avvik på ein del andre område og:

Det denne tabellen og viser er to ting. Vi har heldigvis ein del store og uventa inntekter. Den viktigaste av desse er at pensjonsutgiftane blir 50 millionar mindre enn tidlegare rekna med. Saman med nokre andre inntekter og auken i eigedomsskatten betyr det at vi sannsynlegvis blir i stand til å sette av nokre millionar på sparekonto for å handtere framtidige uventa utgifter eller for å finansiere goder for folk i Tromsø. Utan eigedomsskatten ville det vore naudsynt å kutta kraftig i helse, omsorg og skoletilbodet i Tromsø.

Samarbeidspartia har sett i verk eit stort omstillingsprosjekt med mål om å spare minst 150 millionar kroner på drifta i kommunen. Det kjem til å ta tid, og slik omstilling er heller ikkje gratis, men eg trur vi er på rett veg og at vi allereie til neste år vil sjå ein betre økonomi og ei betre drift av kommunen.

Heile økonomirapporten kan du lese her.

Hanen

Ei anna sak som kjem opp i kommunestyret er mosaikken av ein hane av Mait Bockelie som skal settast opp på Gyllenborg. Det kjem til å koste kommunen ein million kroner å motta denne gåva. Eg trur det blir utruleg flott når vi får hanen på veggen på skolen, men eg er forundra over at denne prosessen vart sett i gang av den forrige ordføraren og det forrige byrådet utan at dei hadde fullfinansiert prosjektet.

Heiltidskultur

Vi får og ei sak om å bygge ein kultur for heiltidsstillingar i kommunen. Det er ei viktig sak. Det tar lang tid å jobbe med å endre kulturen. Det har vi no starta med, og eg håper vi skal ende opp med ein situasjon der ingen jobbar ufrivillig deltid i Tromsø kommune.

Eg synst byråd Gunhild Johansen seier det bra i saksframlegget:

Forskning og kompetanse på området viser at høy andel deltidsstillinger og bruk av vikarer svekker tjenestekvaliteten, gir ineffektiv drift og bidrar til uverdige ansettelsesforhold, som igjen har negativ innvirkning på rekruttering og omdømme til tjenesten. Det er derfor et stort arbeidskraftpotensiale i å redusere deltid og øke stillingene til de som i dag jobber i sektoren. Dette er avgjørende for å sikre kvalitet og tilstrekkelig kompetanse i tjenesten både i dag og i framtiden.

Arbeid med heltidskultur er ikke noe helse- og omsorgtjenesten kan gjøre alene. For å lykkes i arbeidet med å utvikle en heltidskultur, er det avgjørende med et godt samarbeid mellom politikere, ledere, tillitsvalgte og ansatte på tvers av ulike tjenesteområder. For å oppnå varige resultat må arbeidet med heltidskultur forankres sentralt så vel som lokalt gjennom gode prosesser som åpner for bred medvirkning og som hensynetar variasjonen i tjenesten ift forslag til løsninger. Prosjektplanen må derfor sees på som en veileder med noen overordnet føringer for arbeid med heltidskultur som skal være til hjelp i det lokale arbeidet ute på enhetene.

Eg gler meg til å sjå resultatet av denne prosessen.

Nye reguleringsplanar

Vidare er det fleire viktige, men ganske ukontroversielle planar som skal opp i kommunestyret denne gongen. Det gjeld blant andre Midtre Kaldslett, Øvre Mortensnes og Øvre Kroken.

Heile sakslista til kommunestyret er:

  • 91/16 16/1890 TILLEGGSFINANSIERING TROMSØPAKKE 3 STAKKEVOLLVEGEN

  • 92/16 13/1168 PLAN 1765 – STUDENTBOLIGER ISRENNA UIT OG SITØ SAKSFREMLEGG

  • 93/16 16/223 LOKAL FORSKRIFT OM TILKNYTNING TIL VANN OG AVLØP SAMT VANNMÅLERE

  • 94/16 12/2783 PLAN 1809 – SOLSTRANDVEGEN 163, 18/47 ENDELIG GODKJENNING AV REGULERINGSPLAN

  • 95/16 14/6649 PLAN 1837 – DETALJREGULERING AV VEG, VANN- OG AVLØPSTRASE, ØVRE MORTENSNES

  • 96/16 16/878 HØRING – NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR HELSESTASJON 0-5 ÅR OG FELLESDEL FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENSTEN OG HELSESTASJON FOR UNGDOM

  • 97/16 16/1504 LOKALE RETNINGSLINJER FOR ELEVPERMISJON

  • 98/16 16/2334 SØSKENMODERASJON I SKOLEFRITIDSORDNINGEN

  • 99/16 16/3663 ØKONOMIRAPPORT 1 – 2016

  • 100/16 16/2642 VETERINÆRTJENESTE

  • 101/16 15/1493 DRAMSVEGEN STUDENTBOLIGER – ENDELIG VEDTAK UTBYGGINGSAVTALE

  • 102/16 16/2712 MOSAIKKINSTALLASJON PÅ GYLLENBORG SKOLE

  • 103/16 16/3087 FINANSRAPPORT I – 2016

  • 104/16 12/8227 PLAN 254 – KOMMUNEDELPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

  • 105/16 13/1182 STRATEGISK PLAN FOR UTEROM I TROMSØ SENTRUMTRANSPORTNETT TROMSØ

  • 106/16 15/2092 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 TRANSPORTNETT TROMSØ

  • 107/16 12/6069 PLAN -1794- ØVRE KROKEN- EIENDOM 14/46 (TBBL) – TIL ENDELIG VEDTAK

  • 108/16 15/1514 MIDTRE KALDSLETT, RAMNBERGET 18/521 – MINDRE REGULERINGSENDRING

  • 109/16 16/3430 VALG AV SKJØNNSMEDLEMMER 2017

  • 110/16 16/3256 HØRING OM FJERNING AV KOMMUNENS MULIGHET TIL Å INNVILGE VARIG DISPENSASJON FOR STYRER OG PEDAGOGISK LEDER

  • 111/16 15/8364 UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER STATUS APRIL 2016

  • 112/16 16/255 OVERORDNET KVALITETSPLAN HELSE OG OMSORG

  • 113/16 16/48 ANMODNING OM ØKNING I ANTALL BOSETTING AV ENSLIG MINDREÅRIGE FLYKTNINGER

  • 114/16 16/1239 HELTIDSKULTUR TROMSØ KOMMUNE

  • 115/16 16/2283 DEMENSDAGENE I TROMS

Alle sakspapira til kommunestyret kan du lese her. Og er du meir enn middels interessert kan du følgje kommunestyret på web-TV her. Kom gjerne med spørsmål eller kommentarar om du har.

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

 

Standard
Olje

Oljeindustrien har nesten dobla sine utslepp av drivhusgassar

I dag kom statistisk sentralbyrå med nye tal for utslepp av drivhusgassar i Noreg. Det er trist lesing. Oljeindustrien viser ein enorm vekst i utsleppa sidan 1990. Veksten er på over 80%. Så mykje for myten om at norsk oljeindustri er verdas reinaste. 

Norsk oljeindustri utgjer den største kjelda til utslepp av klimagassar i Noreg, og det er før vi har rekna inn utsleppa som kjem gjennom at olja blir brukt i bilar og anna. Dette oversynet frå SSB viser kjeldene.

CO2_per_kjelde

Dette viser at industrien har gjort ein kjempejobb med å redusere utsleppa sine. Respekt! Jordbruk har og hatt ein liten nedgang, medan det er vekst i transport. Transport er til saman den største kjelda med 16,9 prosent av alle norske utslepp. Det er trafikken og olja vi verkeleg må gjere noko med om vi skal få ned utsleppa.

Dessverre verkar det ikkje som om den regjeringa vi har no er interessert i å få ned utsleppa. Statsministeren seier dei rette orda når ho er ute i verda. Under klimaforhandlingane i Paris så sa ho i talen sin «Norway will do its share. We will reduce emissions by 40 % by 2030 compared to 1990 levels. » Dessverre følgjer ho ikkje opp på heimebane. Frå 2014 til 2015 steig klimagassutsleppa i Noreg for første gong på mange år. Under heile den raud-grøne regjeringa si regjeringstid gjekk utsleppa ned. No har den trenden snudd. Det viser denne oversikta frå SSB:

co2_per_aar

Så skal eg vere den første til å innrømme at nedgangen burde ha vore sterkare, men det gjekk i alle fall i rett retning. Likevel blir det no tydelegare og tydelegare at regjeringa ikkje har ein plan for korleis Noreg skal oppfylle dei pliktene vi har tatt på oss. Regjeringa liknar meir og meir på ein struts, som gøymer hovudet i sanda medan ein mumlar dei rette tinga.

Så i tillegg til at vi no ser ein oppgang i utsleppa vil no regjeringa auke oljeutvinninga i Noreg gjennom å opne opp nye område i Barentshavet for oljeutvinning. Det vil bidra til at det blir vanskeleg for ikkje å seie umogleg for Noreg å nå målet om at utsleppa ned på 40% av utsleppa i 1990. Det betyr og at kostnaden for anna industri, og utfordringane med å redusere biltrafikk og andre utslepp blir ekstremt dyrt.

Regjeringa legg opp til å gjer eNoreg meir avhengigge av olje, mindre økonomisk diversifikasjon og sannsynlegvis at bompengane og maten blir dyrare enn det ellers trengte å bli. Med unntak av oljeindustrien vil dei fleste tape på at fleire nye område i Barentshavet blir opna for oljeutvinning.

Også, kan vi jo spørre. Kva skjer den dagen vi får eit større uhell i Barentshavet med store utslepp? Det vil skade fisken, isbjørnen og fuglane. Er gevinsten med olja verd det? Mitt svar er klart nei.

 

Kjelde for figurane er SSB

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard