Klima,Kollektivtrafikk,Miljø

Klimautfordringar i Troms – våre eigne månelandingar

I Troms slapp vi i 2005 ut 837 tonn klimagassar. Den største kjelda i Troms er utslepp frå køyretøy, båtar og fly 377 tonn, av dette kom 206 tonn frå lette køyretøy i all hovudsak privatbilar. Industri og bergverk slapp ut 224 tonn og landbruket slapp ut 115 tonn. Dei tre største kjeldene utgjorde 75 prosent av alle utsleppa. Dersom vi skal gjere noko med klimaendringane er det desse tunge sektorane vi må gjere noko med.

Den aller største utfordringa i Troms er trafikken. Skal vi gjere jobben vår må vi finne vegar til meir miljøvenleg trafikk. Det er ingen veg utanom å redusere biltrafikken og finne meir miljøvenlege transportmåtar enn hurtigbåtane i fylket. Utfordringa er å gjere dette utan at transport blir for dyrt eller at folk får eit dårlegare tilbod enn i dag. Dette er ikkje lett. Vi må leite etter transportmåtar som gjev den einskilde fridom til å reise når han vil, og reise med ei fart og ein komfort som kan konkurrere med privatbil, hurtigbåt og fly. Heldigvis er dette ikkje umogleg, sjølv om løysingane kan vere visjonære.

Det finst mange teknologiske løysingar på dette – men eit av dei mest spennande prosjekta blir utvikla i USA av Skytran. Dette er ei løysing med skinnegåande og automatisert persontransport basert på magnetisk levitasjon. Dette er ein gammal teknologi, men nye gjennombrot har minska kostnadene. Det at løysinga er automatisert betyr at ein kan reise når ein vil utan å vere bunden av rutetabellar. Skytran kan nyttast både på korte og lengre reiser.

Køyretøya heng frå skinner seks meter oppe, og vil derfor ikkje oppta mykje plass, verken i byane eller på landsbygda. Skytran er ikkje eit tog, men små lette farkostar. Dette gjer prosjektet svært billig samanlikna med vegbygging eller høgfartstog. Løysinga kan nyttast både som interntransport i ein by eller over lengre avstandar. Hastigheita vil i alle tilfelle vere på 160 kilometer i timen. Farta kan aukast opp mot 250 kilometer i timen, men då aukar og energibruken. Ordninga vil i utgangspunktet vere lite berørt av snø og dårleg ver. Det er ingen vegar som må brøytast, det er ingen hjul som kan sette seg fast.

Den høge farta, og at reisene er ubundene av ein tidtabell betyr at eit godt utvikla nett i byane Harstad og Tromsø i stor grad kan eliminere behovet for privatbil. Mellom byar og tettstader i fylket vil ein kunne kutte ut det meste av bussar og privatbilar. I Troms vil ei linje mellom Tromsø og Harstad med sidelinje til Narvik og Finnsnes koste rundt ein milliard ut frå dei tala produsenten opererer med. Dersom vi no doblar prisen til to milliardar for godt mål er vi likevel innafor ei ramme som vil vere mogleg å få til. Prisen vil då vere omtrent det Lofast har kosta i dagens pengar. Ei slik linje vil gje reisetider på ca to timar mellom Tromsø og Harstad. Reisetid mellom Harstad og Narvik vil vere 45 minutt. Dette prosjektet vil binde saman Narvik og Harstad til ein arbeidsmarknad. Dette kan få store positive konsekvensar for busetting og næringsutvikling. Så kan vi sjå for oss ein andre etappe der det blir bygd ei linje til Alta. Det beste av alt er at ordninga går på straum, og ikkje slepp ut noko klimagassar.

Så er spørsmålet, korleis kan vi finansiere noko slikt som dette? To milliardar er ikkje småpengar. Ei mogleg kjelde er dei pengane som fylket i dag nyttar på Hurtigbåten mellom Tromsø og Harstad. Subsidiar pluss billettinntekter utgjer for denne ruta omlag 70 millionar i året. Det vil vi kunne legge inn i finansieringa. Men, dette er berre ein av fleire moglegheiter. Det viktigaste må vere å selje inn prosjektet overfor sentrale styresmakter. Vi må ha lov til å kunne forvente eit stort statleg bidrag til eit slikt prosjekt.
Eg er ingen teknolog og det finst kanskje gode grunnar for at eit slikt prosjekt som dette ikkje kan realiserat. Det viktigaste er likevel at om vi skal løyse klimautfordringane må vi tenkje utanfor dagens modellar. Vi må våge å tenkje nytt og lansere visjonære idear om vi skal kunne bevege oss framover.

Kanskje kan dette bli Troms sitt eiga månelandingsprosjekt?

 

[PS. Eg trur dei prisane eg skreiv om i denne bloggen er alt alt for låge for eit slikt prosjekt.]

Standard

Tankar om “Klimautfordringar i Troms – våre eigne månelandingar

  1. Liberaler says:

    Dette tror jeg er bare tull og tøys. Tromsø må ikke «eksprimentere frem» en kollektivtrafikk, men faktisk bruke den kunnskapen som finnes, og implementere den. Så må man ta noen valg i fylkeskommunen, som kommer til å være upopulære og usolidariske for noen, men som kan løses ved at folk flytter på seg. Fakta nummer en med kollektivtrafikk er at folk må bo tilstrekkelig tett, og at når man gir dem kollektivtrafikk, så må de få et fullgodt tilbud. Ingen steder i Troms, ikke engang de mest sentrale delene av Tromsø, har et fullgodt kollektivtilbud. Fylket må slutte å tenke, og begynne å gjøre og kjøpe planleggingstjenester utenfra og få dem til å sammarbeide med arealplanleggere i kommunen.

    • Tja, eg trur vi må løfte ein del store tankar og visjonar. Så kanskje finrekning på økonomi og ingeniørane si vurdering tilseier at dette skal vi ikkje gjere. Men, korleis hadde verda sett ut om dine argument hadde blitt følgt når dei første togta kom? Vi ville hatt ekstremt gode hestevogner og skysstasjonar for bytte av hest kvar tiande kilometer. Er det det du vil?

      • Liberaler says:

        Det jeg vil er at du skal sette igang med noe annet enn en luftig idé, -vise til en rasjonell prosess hvor man har målsetninger og ambisjoner. Det var ikke slik at det en gang i tida var en fyr som kjørte hest, som begynte å snakke om store vogner i metall hvor det stod «flytoget», -han fant helt sikkert en dampmaskin som han prøvde å tilpasse til vogna si.

        Tromsø er en by med 65.000 innbyggere. De skikkelig griseflinke byene med 100.000 innbyggere har et lite trikkesystem på plass allerede, og de litt mindre flinke har et utviklet bussystem med sanntid, kollektivfelt og faste avgangsintervaller. I Tromsø tar det 45 minutter å ta bussen fra Nordøya inn til sentrum, en distanse på i overkant av 7 kilometer, -da kan du selv regne ut om det kanskje ikke hadde lønt seg om alle kjørte hest og vogn istedet.

        Fortell meg om en suksess Troms Fylkeskommune har hatt i forhold til å få økt oppslutning om kollektivtrafikken, og nevn gjerne hvor mange personer av fylkets 150.000 innbyggere det berører. Tromskortet kanskje ? Nei, -ingen suksess. Bybusser i Harstad eller kanskje i Tromsø ? Nei, -ferre reisende og mange forsinkelser. Hurtigbåten mellom Harstad og Tromsø ? Nei, -for dyrt for mange i forhold til bilen eller til og med fly.

        • Her i Oslo har vi et utbygd kollektivtilbud med både trikk, tbane, buss og tog. Men likevel er det helt håpløst å bruke dette tilbudet så lenge som det tar lang tid og er forferdelig dyrt for familier. En jobb jeg hadde tidligere måtte jeg ta tbanen tvers over byen og underveis bytte linje. Det tok 1,5 timer. (Det er helt hinsides) Jeg brukte 25 min med sykkel.
          Skytran er en god løsning fremfor dyre tbaner, trikker og tog.
          Vi må tørre å tenke nåtid og ikke sulle oss inn i fortidens løsninger som tbane og trikk er.

  2. Liberaler says:

    Tror ikke man skal begynne med svevende magnetbaner når man ikke engang klarer å stable på beina et skikkelig bussystem.

    Hvis jeg skal kjøre tre stopp på bussen, fra Fredrik Nansensplass til Hålogaland Teater, så må jeg snakke med bussjåføren, fortelle hva jeg skal ha, så må han trykke på en skjerm, så må vi utveksle penger, og så skal en maskin skrive ut en lapp. De gangene jeg er i Oslo, finner jeg rett trikk eller buss, går på og så kjører bussen mens jeg selv stempler kortet mitt. Oslo Kommune har gitt meg tillit til å bruke kollektivtrafikk mot at jeg betaler for det, og det har i løpet av de siste 5 årene gitt rekordresultater. Sammen med arealplanlegging har man klart å øke kollektivbruken VOLDSOMT. Du og dine på fylkestinget, har bare klart å lage flere veier, og få folk til å kjøre mer bil. Alikevel sitter dere der og snakker om magnetbaner og «store prosjekter til 2 milliarder» helt uten å engang orke å tenke på finansiering.

    Våkn opp Pål Julius, det er ikke slik at Lenin dukker opp med pengeposen hvis du bare har en god og vill nok idé. Nå er det sånn at man må jobbe for noe, med målsetninger og ydmykhet ovenfor de som kan noe. Og så må man ta noen valg, -det er dere dårlige til i fylkeskommunen. Deres misjon er jo som Søndergård sa det; å ta vare på de små som ingen andre tar vare på, de som trenger det mest. Troms» politikk på kollektivtrafikk er altså å fø de døende, og å helt overse stimulering av det folk tydeligvis velger seg. Folket vet ingenting, så dere legger innsatsen andre steder.

    Tenk enkelt, innrøm at du ikke kan noe om busser og magnetbaner, spør noen andre, og få f.eks. innført distriktsdrosjer istedetfor tomme busser, -det fungerer erfaringsvis mye mye bedre. Sett i gang og jobb, for resultatene tilsier at dere ikke gjør en dritt i fylket på dette området.

    • Busser, trikker, tbaner og tog trenger et offentlig system for å sponse dem. Det vi trenger er en mulighet for private til å bygge ut noe som kan være lønnsomt. Der har vi skytran. Bare la private få muligheten til å bygge på samme måten som de offentlig får det, når de ekspropierer eiendom for å bygge.

  3. Pingback: Bybane i Tromsø? | Eit stykkje av verda

  4. Det er veldig bra at noen i politikken begynner å forstå at dette er en langt bedre løsning enn høyhastighetstog . Høyhastighetstog virker jo sentraliserende på samfunnet. Skytran derimot kan virke desentraliserende hvis nettverket legges slik du skisserer.

  5. De første førerløse bilene er på gang og kommer til å bli levert som standard hos mange bilfabrikanter om noen år. Førerdrevne biler kan komme til å bli forbudt av trafikale og sikkerhetshensyn. Det at fremtidens biler blir førerløse, betyr at fremtidens biler kan dirigeres dit det er behov på samme måte som skytran blir det. Dette betyr at vi må begynne å forberede oss på en fremtid hvor vi ikke transporteres med biler, men med f,eks skytran. Det er fordi det er rådyrt å bygge veier i Norge og andre land. Det er billigere å bygge skytran løsninger. Såkalte monorails.

Eg vil gjerne høyre kva du tenkjer.