Du skriver om realøkonomien og snakker om boligen som produkt, og om priser på bolig. Du introduserer også at staten skal bygge utleieboliger for å kontrollere markedet. Dette er ikke den eneste måten å styre dette på. SV og AP har hatt mulighet til å beskatte eiendom langt hardere i den perioden de nå har sittet med makta. Istedetfor vedlikeholder de en arbeidsbeskatning, og gjør det mer lønnsomt å investere i eiendom, enn i arbeidsplasser. Resultatet er at man f.eks. i Tromsø by sitter med masse tomme næringslokaler (de har vært tomme siden midt på 80-tallet), uten noen virksomhet i. Der marginene for å lage seg en egen arbeidsplass er lavest (nord norge inkludert tromsø) er det naturlig nok enklere å investere i eiendom. Hva har f.eks. skjedd med de ulike kompetansebaserte virksomhetene i ishavsbyen etter at re-industrialiseringa av stakkevollveien misslyktes ? De har blitt eiendomsselskaper alle sammen. Kræmer, Odd Berg osv. Alle arbeider med eiendom, ingen lager arbeidsplasser, -det overlates til de store produksjonistiske globale kjedene som skal fylle eiendommen som bygges ut. Også Solheim gikk nylig ut og sa at det ikke var mulig å diktere en sunn utvikling av kjøpesenter på mindre steder som Finnsnes. Motvirket til det ikke-fungerende boligmarkedet handler ikke bare om bolig slik du skriver, det handler om eiendom som kapital i et globalt og nasjonalt finansmarked. Eiendom realiseres ikke som produkt, men som kapital. Derfor er det trist å bo i Tromsdalen å gå på Pyramiden, eller å være internasjonal student å bo på Håpet og gå på den kombinerte Kiwi/Biltema butikken bygget etter 70-tallets amerikanske modell.

Statlig styring er å skulle diktere hvordan folk ønsker å bo. Du ønsker paralelt å forholde deg til et marked, uten at du ser noen andre virkemidler for å få det til å fungere enn at staten selv skal ideologisere boligbygginga.