Innspel til: Kor ille er krisa?

Av: Liv Marie A

Liv Marie A — Sat, 23 Aug 2008 18:49:33 +0000

Interessant analyse av absurde tilstandar.

Av: Pål Julius Skogholt

Pål Julius Skogholt — Fri, 08 Aug 2008 20:21:07 +0000

Du har mykje rett i det du skriv, og det er ein god kommentar til posten miun. Spesielt har du eit godt poeng knytt til eigedom som kapital.

Større skatt på eigedom vil fungere godt på ein del måter, kanskje spesielt i ein globalisert verd der jord er det vanskelegaste å flytte. Samstundes må skattane på eigedom bli svært høge (samanlikna med det vi er van med) før det monnar. Det trur ikkje eg er muleg, eller ønskeleg å få til. I byane vil det kanskje fungere. Det vil bli dyrt å sitte med uproduktive eigedomar. Men i distrikta vil dette bli vanskeleg. Byråkratiet rundt verdifastsetting vil bli enormt. Dersom vi skal ha ein marknad for eigedomar – noko eg trur det er lurt å ha – så må vi regulere prisen på bustader på ein eller annan måte. Regulering av omsetting har vore prøvd i Noreg. Det fungerte lenge godt, men braut saman på grun av omfattande problem (i alle fall var peroblema omfattande i den politiske debatten) med pengar under bordet ved omsetting av regulerte bustader. Ein fri marknad, men med eit stort offentleg tilbod vil regulere prisen, utan av vi må gå forbodslinja.

Av: Liberaler

Liberaler — Fri, 08 Aug 2008 07:34:15 +0000

Du skriver om realøkonomien og snakker om boligen som produkt, og om priser på bolig. Du introduserer også at staten skal bygge utleieboliger for å kontrollere markedet. Dette er ikke den eneste måten å styre dette på. SV og AP har hatt mulighet til å beskatte eiendom langt hardere i den perioden de nå har sittet med makta. Istedetfor vedlikeholder de en arbeidsbeskatning, og gjør det mer lønnsomt å investere i eiendom, enn i arbeidsplasser. Resultatet er at man f.eks. i Tromsø by sitter med masse tomme næringslokaler (de har vært tomme siden midt på 80-tallet), uten noen virksomhet i. Der marginene for å lage seg en egen arbeidsplass er lavest (nord norge inkludert tromsø) er det naturlig nok enklere å investere i eiendom. Hva har f.eks. skjedd med de ulike kompetansebaserte virksomhetene i ishavsbyen etter at re-industrialiseringa av stakkevollveien misslyktes ? De har blitt eiendomsselskaper alle sammen. Kræmer, Odd Berg osv. Alle arbeider med eiendom, ingen lager arbeidsplasser, -det overlates til de store produksjonistiske globale kjedene som skal fylle eiendommen som bygges ut. Også Solheim gikk nylig ut og sa at det ikke var mulig å diktere en sunn utvikling av kjøpesenter på mindre steder som Finnsnes. Motvirket til det ikke-fungerende boligmarkedet handler ikke bare om bolig slik du skriver, det handler om eiendom som kapital i et globalt og nasjonalt finansmarked. Eiendom realiseres ikke som produkt, men som kapital. Derfor er det trist å bo i Tromsdalen å gå på Pyramiden, eller å være internasjonal student å bo på Håpet og gå på den kombinerte Kiwi/Biltema butikken bygget etter 70-tallets amerikanske modell.

Statlig styring er å skulle diktere hvordan folk ønsker å bo. Du ønsker paralelt å forholde deg til et marked, uten at du ser noen andre virkemidler for å få det til å fungere enn at staten selv skal ideologisere boligbygginga.