Det er litt leit å plage deg med eit brev akkurat no. Eg veit du har mykje å tenkje på. Du må skjere ned på helse og omsorg og når det er gjennomført så må du finne mange pengar til å planlegge OL. Men, det eg skal spørre om tar berre ein ettermiddag. Det har du kanskje ledig i sommar om det blir overskya og surt – og det blir det jo gjerne. Eg veit det eg lurer på blir prioritert etter dei andre store tinga, men eg trur det eg skal spørre om er noko du kan gjere med venstrehanda medan høgrehanda er opptatt med viktigare ting.
Eg og du Kommunen har minst to ting felles. Vi er begge opptatt av å gjere noko med den menneskeskapte klimaendringane gjennom å redusere utsleppa våre, og vi er interessert i folkehelse. Det vil seie du er opptatt av folkehelse, medan eg er opptatt av mi eiga helse. I dette tilfellet blir det likevel det same.
Den blå følgjer Stakkevollvegen. Der er det mykje trafikk, støvete, og det er langt og bratt opp Nordøyavegen på veg heim. Det er ikkje eit spesielt godt alternativ.
Den svarte er min favoritt. Den går gjennom skogen ved Rundvatnet på den flotte kulturstien. 
Stien nedfor Arktisk-biologisk stasjon er ein gjørmete krøttersti. Humpete og vanskeleg å sykle, spesielt om du har barn med deg. Det burde vel desse to bileta tydeleg vise.
Dersom stien skal vere 1,2 meter brei, og vi i snitt treng 0,3 meter masse fylt på stien og lengda er 225 meter skulle dette bety ca 81 kubikk grus. Eg veit ikkje nøyaktig kostnad. Men noko særleg over 20 000,- kroner kan det ikkje koste. Då har du sikkert råd til tre små røyr til stikkrenner og.
Kjære kommune. Dette er eg sikker på at du kan gjere med venstrehanda og i forbifarten når du ikkje er opptatt med viktigare ting. Då vil du ordne ein viktig flaskehals i sykkelvegnettet i Tromsø, og mange vil bli glade. Nokre glade innbyggarar er vel ein god ide, i alle fall ein gong i blant. Eg ser fram til å høyre frå deg om denne saka, og lykke til med alle dei store og viktige oppgåvene dine.
Din gode ven
Pål Julius Skogholt
Jeg kan ta det opp neste komitémøte.
(Kommunen er overalt…)
Har ikke universitetet litt ansvar i dette også? Er det ikke de som eier den stien. Tror ikke stien er klassifisert som vei, så det faller litt under radaren vår.
Sigurd
Rødt
Hei Sigurd. Universitetet er grunneigar her, men om dei har noko ansvar for stiar veit eg ikkje.
Dette kan ikkje Kommunen stå imot- eg trur nå dei må koste på litt grus og eit røyr der- det hadde vore artig!
Her snakker du om et gode du fratar skoleungdom i Troms. De bor ikke i kommuner der det er interessant å sykle. De velger en livsstil basert på helt andre preferanser.
Liberaler, her trur eg ikkje eg forstod kommentaren din.
Den svarte ruten som du beskriver er også min favoritt. Men det gjelder kun i den snøfrie delen av året. Og det er jo ikkje så stor del av året egentlig. For på stien langs rundvannet og på stien nedenfor Arktisk Natur og Landbruks innhengning, ligger snøen til langt uti mai. Og hele vinteren gjennom er denne stien (status som tursti) mørklagt og ubrøytet. (Kommunen ved sier de ikke kan brøyte denne stien fordi den er for smal.Iflg nettkontakt med servicetorget?) Om vinteren dannes det en tynn stripe av et tråkket spor som er så smal at to møtende fortgjengere må kappes om hvem som skal gå til siden og ut i dypsnøen. Å sykle her under slike forhold er derfor stort sett umulig i det øyeblikk man møter andre på stien og det skjer jo hele tiden. Derfor går vinterruten fra stakkeviollan ned til hansine hansens vei, forbi UNN og universitetet, og opp til dramsveien igjen. Dette er jo en litt kjip omvei da det er både tyngre om betydelig mer traffikert. Selve dramsveien som sykkeltrasé trenger jeg vel ikke kommentere her. Mitt ønske er altså ikke bare en grusdose på stiene, men en omregulering av stien forbi rundvannet og Arktisk Nat’s innehengning til ny status som Gang og Sykkelvei. Det ville i så fall bety brøyting og belysning på denne meget viktige traséen for fotgjengere og syklister året rundt.
Når det er sagt, har jeg flere idéer for Tromsø som sykkelby.
Som alle sikkert vet, er arbeidet i gang med en forespeilet sammenhengende «ring» av en Gang og Sykkelsti rundt hele Tromsøya nede ved havnivå eller mer eller mindre langs fjæra.
Dersom man tenker videre her kan man se for seg et ringsystem på samme måte som de store byen har organisert trafikken rundt bykjernene. Dvs tenk om vi kunne ha bygget to sammenhengende «sykkelringer» til lengre opp på øya, slik at vi fikk 3 sykkelringer fordelt i strategiske høyder, og som alle fulgte en høydekote for mest mulig slette veier. Vi ville så kunne forbinde de 3 ringene med sykkelheiser fra en ring og opp til neste ring slik de har gjort i Tronheim på strategiske steder som sentrum, UNN/UIT, Giæverbukta. Det meste av sykkelstransporten ville da kunne foregå mest mulig horisontalt og problemet med alle bakken ville bli en saga blott. Du ville altså kunne bevege deg mellom 2 vilkårlig punkter på hele øya uten måtte tråkke en eneste lang og svetteprodusernde bakke. Det ville bare være snakk om å bevege langs «ringene» og benytte heisen dersom du ønsket å komme opp til neste ring for videre ferd langs den.
Dette ville igjen gjøre det mulig og langt mer attraktivt å benytte sykkel som transportmiddel nr 1 og det ville bli enklere å frakte barn og gods med sykkelvogn i all slags vær og til alle årstider.
Kjell, Takk for ein god og innsiktsfull kommentar. Ideen med tre sykkelrigvegar og heis mellom nivå er svært spenande. Har du tenkt noko på trase for desse vegane?
hei pål, hvordan ligger vi ann i denne saken? Blir det sykkelveg langs den svarte ruta snart? 😉
Nå har vi også barn i sykkelvogn, og ingenting hadde gjort meg gladere enn ordentlig sykkelveg forbi Arktisk-biologisk stasjon.
Hvordan går man egentlig frem for å få gjennom en slik sak? hvem kontakter man og hvilke muligheter har man egentlig til å få gehør for en sak som denne?
hilde på stakkevollan
Har ikkje høyrt noko frå kommunen etter at eg fekk svar om at dei skulle sjå på dette