Den svarte ruten som du beskriver er også min favoritt. Men det gjelder kun i den snøfrie delen av året. Og det er jo ikkje så stor del av året egentlig. For på stien langs rundvannet og på stien nedenfor Arktisk Natur og Landbruks innhengning, ligger snøen til langt uti mai. Og hele vinteren gjennom er denne stien (status som tursti) mørklagt og ubrøytet. (Kommunen ved sier de ikke kan brøyte denne stien fordi den er for smal.Iflg nettkontakt med servicetorget?) Om vinteren dannes det en tynn stripe av et tråkket spor som er så smal at to møtende fortgjengere må kappes om hvem som skal gå til siden og ut i dypsnøen. Å sykle her under slike forhold er derfor stort sett umulig i det øyeblikk man møter andre på stien og det skjer jo hele tiden. Derfor går vinterruten fra stakkeviollan ned til hansine hansens vei, forbi UNN og universitetet, og opp til dramsveien igjen. Dette er jo en litt kjip omvei da det er både tyngre om betydelig mer traffikert. Selve dramsveien som sykkeltrasé trenger jeg vel ikke kommentere her. Mitt ønske er altså ikke bare en grusdose på stiene, men en omregulering av stien forbi rundvannet og Arktisk Nat’s innehengning til ny status som Gang og Sykkelvei. Det ville i så fall bety brøyting og belysning på denne meget viktige traséen for fotgjengere og syklister året rundt.

Når det er sagt, har jeg flere idéer for Tromsø som sykkelby.
Som alle sikkert vet, er arbeidet i gang med en forespeilet sammenhengende «ring» av en Gang og Sykkelsti rundt hele Tromsøya nede ved havnivå eller mer eller mindre langs fjæra.
Dersom man tenker videre her kan man se for seg et ringsystem på samme måte som de store byen har organisert trafikken rundt bykjernene. Dvs tenk om vi kunne ha bygget to sammenhengende «sykkelringer» til lengre opp på øya, slik at vi fikk 3 sykkelringer fordelt i strategiske høyder, og som alle fulgte en høydekote for mest mulig slette veier. Vi ville så kunne forbinde de 3 ringene med sykkelheiser fra en ring og opp til neste ring slik de har gjort i Tronheim på strategiske steder som sentrum, UNN/UIT, Giæverbukta. Det meste av sykkelstransporten ville da kunne foregå mest mulig horisontalt og problemet med alle bakken ville bli en saga blott. Du ville altså kunne bevege deg mellom 2 vilkårlig punkter på hele øya uten måtte tråkke en eneste lang og svetteprodusernde bakke. Det ville bare være snakk om å bevege langs «ringene» og benytte heisen dersom du ønsket å komme opp til neste ring for videre ferd langs den.
Dette ville igjen gjøre det mulig og langt mer attraktivt å benytte sykkel som transportmiddel nr 1 og det ville bli enklere å frakte barn og gods med sykkelvogn i all slags vær og til alle årstider.