Piratar, fisk og Somalia

Det er litt rart eigentleg, men fisk og pirat er blitt to ord som høyrer saman. Det heiter ikkje sjørøvarskip no lenger, det heiter pirattrålar. Spørsmålet blir, korleis henger desse to orda saman med Somalia?

Piratbåtar ligg langs sida av MV Faina. Bilete: US Navy og Wikipedia
Piratbåtar ligg langs sida av MV Faina. Bilete: US Navy og Wikipedia

Det har i media vore mange meldingar om piratverksemd utanfor Soamlia. Spesielt har det vore lange artiklar om kapringa av det ukrainske skipet «Faina», fult av våpen som vart kapra for ei tid sida. Totalt har VG på nett hatt 617 saker om Somalia og piratar, Dagbladet nøyer seg med 89. Kor mange av desse saken dreier seg om årsaka til piratverksemda, utover å slå fast at Somalia er ein øydelagt stat?

Eg har utan å lese alle desse artiklane funne svært få. Eit heiderleg unntak er ein kronikk i Dagbladet. Redaksjonelt er det lite å finne. Det var derfor overraskande, men svært hyggeleg å opne Dag og Tid (saka ligg dessverre ikkje på nett) i dag og finne ein god artikkel om noko av bakgrunnen for denne piratverksemda. Og no nærmar vi oss koplinga mellom alle tre orda i innleiinga.

Stig Jarle Hansen og Atle Mesøy seier det slik i ingressen på kronikken sin i Dagbladet:

Sjørøvere fra Somalia har spesialisert seg på en piratvirksomhet som overgår de fleste fantasier. I fjor ble det registrert 35 angrep. En kaprergruppe kaller seg Den Nasjonale Frivillige Kystvakten og forlanger løsepenger av båter som ikke har kjøpt fiskelisens.

I følgje FNs matvareorganisasjon, FAO en er det rundt 700 utanlandske båtar som er involvert i ulovleg fiske utanfor kysten av Somalia. Dette gjer det heilt umuleg å kontrollere kvoter og liknande, men erfaringar frå andre land tilseier at det ikkje blir så mykje igjen til det tradisjonelle kystfisket i Somalia. På eit tidspunkt var det 30 000 fiskarar i Somalia og 60 000 som jobba i tilstøytande næringar. Dersom framande skip har tatt levebrødet frå dei er det kanskje ikkje så rart at dei reagerer og at denne reaksjonen kan vere agressiv og valdeleg. Dette unnskylder ikkje piratverksemda, men det forklårer ein god del. FAO er og tydeleg på at det er sannsynleg at det er dumpa store mengdar farleg avfall langs kysten av Somalia. Det gjer sikkert ikkje folk meir venleg innstilt.

Den kinesiske avisa «Peoples Daily» rapporterte den 21. februar i 2006 at:

«Somalia is grateful for recent initiatives taken by the United States Navy aimed at curtailing rampant sea piracy that has been taking place in the territorial waters of Somalia,» said Farah.

«But it will also be pleased if similar action could be taken against illegal fisheries in the Somali territorial waters. The illegal international fishing vessels cause serious damage to Somali marine resources and its environment,» said the minister.

Kanskje er dette eit poeng? Eg trur det. Tony Blair gjorde det til eit mantra i ein valkamp å seie «tough on crime, tough on causes of crime». Kanskje det kunne vore noko å ta med seg i internasjonal politikk og? Eg trur det.

Chicago Tribune skriv at farvatna utanfor Somalia vart ein internasjonal dumpingplass for avfall på byrjinga av 90-talet. Dei skriv:

Fishing boats from Italy were reported to have ferried barrels of toxic materials to Somalia’s shores and then returned home laden with illicit catches of fish. Rusting containers of hazardous waste washed up on Somali beaches as recently as 2005, after a powerful tsunami roared through.

But fish poaching has proved far more devastating to Somalis, environmental officials say.

«It’s been like a long gold rush for Thai, European, Yemeni and Korean boats,» said Abdulwali Abdulrahman Gayre, the vice minister of ports and fisheries for Puntland, a dusty, semiautonomous state in northern Somalia that is the bastion of the pirates.

«We have some of the richest fishing grounds in the world,» said Gayre. «Scientists say it is like a rain forest of fish. But our fishermen can’t compete with the foreigners in big ships who come to steal from our waters.»

Many of Somalia’s angry fishermen have picked up rifles and joined the pirate mafias that have seized more than two dozen vessels off the Somali coast so far this year, maritime security experts say.

«It’s almost like a resource swap,» said Peter Lehr, a Somalia piracy expert at the University of St. Andrews in Scotland and the editor of «Violence at Sea: Piracy in the Age of Global Terrorism.» «Somalis collect up to $100 million a year from pirate ransoms off their coasts. And the Europeans and Asians poach around $300 million a year in fish from Somali waters.»

Det viktigaste er det siste avsnittet i dette sitatet. Somaliske pirater er sofistikerte og dyktige, men har berre makta å tene inn ein tredjedel av det tapet somaliarane har lidd gjennom tjuveri og vandalisme frå innbyggarar i andre land.

Kan vi då seie noko om kva somaliarane sjølv tenkjer om det dei held på med? Eg har ikkje snakka med nokon av desse piratane, men det har The New York Times. Dei har hatt ein lengre samtale med piratane ombord i det ukrainske våpenskipet  «Faina». Sansynlegvis må vi ta det denne pirattalsmannen seier med ei klype salt, som vi må med alle i slike situasjonar. Det er alikevel svært interessant kva han seier til avisa:

“We don’t consider ourselves sea bandits,” he said. “We consider sea bandits those who illegally fish in our seas and dump waste in our seas and carry weapons in our seas. We are simply patrolling our seas. Think of us like a coast guard.”

og

He insisted that the pirates were not interested in the weapons and had no plans to sell them to Islamist insurgents battling Somalia’s weak transitional government. “Somalia has suffered from many years of destruction because of all these weapons,” he said. “We don’t want that suffering and chaos to continue. We are not going to offload the weapons. We just want the money.”

Al Jazeera rapporterer at det kostar 2,5 dollar å dumpe eitt tonn avfall utanfor Somalia. Kostnaden med å kvitte seg med avfallet på lovleg vis kan vere over 1000 dollar tonnet. Her er det pengar å tene. I same artikkelen siterer Al Jazeera FN utsendinga i Somalia, ein Ould-Abdallah, han seier i følgje TV-stasjonen:

«What is most alarming here is that nuclear waste is being dumped. Radioactive uranium waste that is potentially killing Somalis and completely destroying the ocean,» he said.

Ould-Abdallah declined to name which companies are involved in waste dumping, citing legal reasons.

But he did say the practice helps fuel the 18-year-old civil war in Somalia as companies are paying Somali government ministers to dump their waste, or to secure licences and contracts.

Så det er ingen tvil om at fiskeri og piratverksemd er to ord som høyrer saman. Dei høyrer likevel saman på ein litt annan måte utanfor Somalia enn i Barentshavet, men pengar er drivkrafta begge plassane.

Kystfiskeutvalet

I dag har eg vore på høyringa Troms fylkeskommune arrangerte om kystfiskeutvalet si innstilling. Det fulle namnet er «NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark«. Innstillinga går i korte trekk ut på å anerkjenne finnmarkingane og sjøsamane i Finnmark sin rett til fiske i fjordane og kystnære farvatn utanfor Finnmark. Dette er ei god og spennande innstillinga.

Utvalet foreslår å begrense kapitalen si kontroll over fiskeria langs kysten
Utvalet foreslår å begrense kapitalen si kontroll over fiskeria langs kysten

Innstillinga seier at basert på hevdvunne rettar og dei folkerettslege pliktene Noreg har, så får urfolka rett til fiske i fjordane og langs kysten av Finnmark. Det fantastiske er at denne retten og vil gjelde alle som bur i Finnmark, ikkje berre samane.

Denne retten vil vere personleg, uomsetteleg og knytt til at ein bur nær fiskeplassen. Dette er musikk i mine øyre (då reint bortsett frå at eg ikkje er så veldig glad i musikk – men eg er altså glad for dette). Eg har kjempa for ein slik fiskeripolitikk så lenge eg har vore politisk aktiv. Det er viktig å rett at kystfolket har rett til å fiske. At denne retten ikkje skal omsettast på ein børs og at det skal vere råd å komme inn i fiskeria utan å måtte bruke store summar på å kjøpe seg kvotar.

Det er fleire grunnar til at dette er rett. Når ein ikkje må kjøpe kvote minkar presset på fiskebestanden, fordi ein ikkje må fiske til banken før ein kan starte å fiske til seg sjølv. I tillegg må desse nye kvotane takast frå ein plass. Det er sannsynleg at desse kvotane vil komme gjennom at staten kjøper ut kvote frå havfiskeflåten. Dette vil vere med å minke presset på bestandane og redusere energiforbruket og dermed CO2-utsleppa frå næringa.

Eg håper Stortinget no vedtar denne innstillinga, og at vi kan utvide denne ordninga til å gjelde heile den nordnorske kysten. Det vil vere ein siger for verdiskaping, miljø, kystkultur og ikkje minst vere med å ta vare på den sjøsamiske kulturen.

Det er godt å kjenne seg oppglødd ein fredags ettermiddag.

SVs arbeidsprogram: Klima og miljø

Kapittelet om klima og miljø er det første kapittelet i forslaget til nytt arbeidsprogram i SV. Det er bevisst plassert først for å vise at dette er det viktigaste politiske temaet i vår tid. Eg trur og det er rett å seie at dette er eit av dei sterkaste og mest gjennomarbeidde kapittelet i programforslaget. Det eg kanskje er mest glad for at at heile kapittelet er prega av teknologioptimisme. Det har ikkje alltid vore tilfellet for SV. Til tider har vi nok likna litt på ludittane. Det er no over.

I dette programutkastet set SV seg svært høge mål for arbeidet med klimapolitikken. Komiteen skriv i forslaget sitt:

I tråd med dette mener SV at Norges utslipp av klimagasser må reduseres til maksimalt 30 millioner
tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, noe som tilsvarer en 40 prosent reduksjon fra 1990-nivå.
Innen 2050 må Norge ha tilnærmet nullutslipp av klimagasser. I tillegg til disse nasjonale forpliktelsene, må Norge bidra internasjonalt med finansiering, teknologioverføring og mobiliserings- og informasjonsarbeid som reduserer klimagassutslippene i utviklingsland.

Dette meiner eg er gode og naudsynte mål.

Komiteen kjem med gode famlegg for korleis vi skal nå desse måla. Dei meiner, og eg er heilt samd, at Noreg må sette av mellom ein komma fem og tre prosent av BNI til klimaformål, og at Noreg og må bidra overfor u-land. Mellom anna vil dei sette av 100 mrd av oljefondet til eit internasjonalt teknologifond for å bidra til å redusere utsleppa. God ide.

Teknologioptimisme

Isbjørnane ropar på hjelp frå SV for å berge klimaet. Foto: Grant Neufeld, Flickr
Isbjørnane ropar på hjelp frå SV for å berge klimaet. Foto: Grant Neufeld, Flickr

Som eg skreiv i ingressen er dette eit teknologioptimistisk program. Dei vil at SV skal gå inn for å produsere meir energi og bruke denne i produksjon i Noreg. Det må vi, for vi treng tål og aluminium i framtida, sjølv om CO2 utsleppa skal ned. Eit spennande punkt er at vi no vil at heimfall skal gjelde også for ny fornybar energi, for eksempel vindmøller. Og det er jo ingen grunn til at vinden skal regulerast på annan måte enn vatn. Dette vilsikre verdien av norske ressursar for heile folket for all framtid.

Komiteen skriv om Arktis:

Norge bør arbeide aktivt for å sikre naturmiljøet i Arktis og sørge for at Arktis får en like god miljøbeskyttelse som områdene i Antarktis. Dette kan skje gjennom en internasjonal traktat som Antarktistraktaten og/eller ved å bygge på prinsippene i Svalbardmiljøloven

Eg synst dette er ein god ide, men er redd for at det ikkje kan bli noko anna enn ein god ide. Det som gjorde antarktisktraktaten muleg var at det ikkje var etablerte interesser til stades. Ingen (i alle fall ingen av stormaktane) hadde sterke millitærstrategiske eller økonomiske interessar der. Det er ikkje tilfelle i Arktis for å seie det forsiktig. Kanskje kan det likevel vere rett å sette seg slike mål og håpe på at ein kjem ein bit av vegen. Men, eg trur nok det lønner seg å ver elitt meir realistisk.

Programutkastet seier sjølvsagt nei til oljeboring utanfor Lofoten og Vesterålen, og går inn for varig vern. Eg synst nok at vi bør inkludere områda utanfor Senja i dette vernet. I same leie synst eg og vi kunne sett tøffare krav til StatoilHydro når det gjeld Snøhvit. Dei spyr ut nesten ein million tonn CO2 der, samstundes som dei har infrastruktur for å føre CO2 tilbake til havbotn. Vi må gå inn for rensing der.

Jernbane

Den neste store mangelen er at prgramutkastet ikkje seier noko om å binde heile landet saman med jernbane. Det må då kunne seiast i klartekst at Tromsbanen og banen Kirkenes til Nikkel skal om ikkje byggast i løpet av dei neste fire åra så må det takast ei beslutning og planlegginga må komme i gang.

Kapittelet inneheld og ein dissens. Ein dissens eg er litt i tvil om kva eg meiner om. Fleirtalet i komiteen går inn for å forsøke gratis kollektivtrafikk. Eit mindretal vil ikkje det. Eg har sjølvsagt sans for ting som er gratis, men det fører og ofte til overforbruk og kanskje kunne pengane vore nytta betre? Kanskje vil det og føre til at ein lokkar gåande og syklande inn på bussen, og det vil vi vel ikkje. Eg trur eg meiner at låge prisar er bra, men at gratis er å gå hakket for lang. Likevel det kan vere verd eit forsøk på bestemte strekningar til bestemte tider. Vanskeleg å lage eit prinsipp ut av det eine eller det andre er det i alle fall.

Kapittelet inneheld eller mykje god og tradisjonell SV politikk rundt naturvern og ein miljøvennleg kvardag. Eg synst likevel det er interessant at komiteen skriv at:

SV arbeider for en tredje vei i vernepolitikken, der lokal medvirkning og samspill mellom verneinteresser og næringsinteresser resulterer i bærekraftig bruk.

Eg tenkjer då på saka med Trillemarka der regjeringa overkøyrte gode lokale initiativ for å få verna nokre kvadratmeter ekstra. La oss håpe det blir meir samsvar mellom liv og lære i framtida.

Meis om SVs arbeidsprogram her

Kong Salomos miner

Enno husker eg vagt at eg las Kong Salomos miner som ganske ung gutt. Det var ei spennande bok. Det er derfor ikkje så lite artig at forskarane no meiner at dei har funne dei gamle gruvane til kong salomo. Kong Salomo var forøvrig rekna som ganske vis, sjølv om eg heller ville kalla han ein drittsekk.  Tenk berre på denne vesle anekdota frå første kongebok, kapittel 3, 16 til 28, som skal vere bevis på visdomen hans.

Kong Salomo dømer mellom to kvinner som krev same barn. Bilete: Gustave Doré, takk til Wikipedia for fila
Kong Salomo dømer mellom to kvinner. Bilete: Gustav Dorè, takk til Wikipedia Commons for fila

16På den tid kom det to skjøkjer og steig fram for kongen. 17 Den eine sa: «Høyr på meg, herre! Eg og den kvinna der budde i same huset. Så fekk eg eit barn i huset hjå henne. 18 Tredje dagen etter at eg hadde født, fekk ho òg eit barn. Der var vi åleine, vi to. Det fanst ingen framand hjå oss i huset. 19 Ei natt døydde guten hennar, fordi ho kom til å liggja på han. 20 Då stod ho opp midt på natta, tok guten or armen min medan eg sov, og la han ved barmen sin, og sin eigen døde gut la ho ved min barm. 21 Som eg no stod opp om morgonen og skulle gje guten bryst, var han død. Men då det leid fram på morgonen, og eg såg vel på han, var det ikkje den guten eg hadde født.» 22 Då sa den andre kvinna: «Nei, den guten som lever, er min, og den som er død, er din.» Men den fyrste svara: «Nei, det er din gut som er død, og min som lever.» Såleis stod dei og tretta framfor kongen. 23 Då sa kongen: «Den eine seier: Det er min gut som lever, og din som er død. Og den andre seier: Nei, det er min gut som lever, og din som er død. 24 Henta eit sverd til meg!» sa kongen. Då kom dei inn til kongen med eit sverd, 25 og han sa: «Hogg det levande barnet i to, og lat dei to kvinnene få kvar sin halvpart!» 26 Då loga kjærleiken opp i henne som var mor til det levande barnet, og ho sa: «Høyr på meg, herre! Lat henne få den guten som lever, og drep han ikkje!» Men den andre sa: «Vi skal ikkje ha han anten eg eller du. Berre hogg til!» 27 Då tok kongen til ords og sa: «Lat henne få det levande barnet, og drep det ikkje! Ho er mora.»  28 Det spurdest over heile Israel korleis kongen hadde dømt, og folket fekk age for kongen. For dei såg at han hadde visdom frå Gud til å skifta rett.

Eg tenkjer vel heller at dette er ganske grusamt, og gjev eit godt bilete av korleis Israel den dag i dag nyttar teorien om splitt og hersk for å halde palestinarane nede.

Forøvrig er eit av dei sterkaste minna eg har frå «Kong Salomos miner» den dagen, mange år seinare då det gjekk opp for meg at boka faktisk heiter «Kong Salomos miner» og ikkje «Kong Salomos minner»

Oppdatert:

Sanneleg om ikkje Dagbladet og skriv om saka plutseleg. Skal vi vedde om VG kjem i morgo, og A-presseavisane samle i overmorgon?

SVs arbeidsprogram 2009 til 2013

Vi har no fått forslaget til nytt arbeidsprogram for SV. Programmet skal vedtas på SV sitt landsmøte i mars, og før den tid skal det gjennom ein omfattande debatt innad i SV – og håper eg – at andre vil ha lyst til å delta i debatten om kva politikk SV skal føre dei neste fire åra. Eg har tenkt å skrive ein serie innlegg her på bloggen der eg går litt grundigare in på enkelte tema.

Hovudinntrykket er at dette er eit svært godt utgangspunkt. Programmet gjev ei tydeleg retning for partiet dei neste åra. Det er radikalt, men likevel eit godt grunnlag for å fortsette i regjering dei neste fire åra. Det fortener landet vårt. Hovudfokuset i programmet er kampen mot klimaendringane. Dette er den viktigaste saka til står over for, og det vil det sannsynlegvis vere dei neste 50 åra. Det er derfor godt at komiteen har prioritert dette høgt. I programutkastet skriv dei:

Vår tids største og viktigste utfordring er å løse de globale klimaproblemene. Forskerne i FNs
klimapanel har vist oss at temperaturøkningen på jorda ikke må overstige to grader, dersom vi skal
hindre store, uopprettelige skader på mennesker og miljø. Skal vi nå to-graders målet må utslippene
globalt reduseres senest i 2015 og totalt reduseres med 50-85 prosent innen 2050. Idag øker utslippen både i rike og fattige land. Skal vi løse klimaproblemet må det tas i bruk langt kraftigere virkemidler og mye større ressurser enn det som gjøres i dag.

VG har litt om dette her. SV sine eigne sider seier noko om dette her.

Mange, og eg er blant dei som ikkje var glade for skatteløftet som vi gav i forrige valkamp. Vi må ha fridom til å endre skatten i tråd med oppgåvene som skal løysast og utviklinga i økonomien. I programutkastet står det:

SV vil i den kommende stortingsperioden foreslå videre omlegginger i skattesystemet for å sikre
rettferdig fordeling, oppfordre til mer miljøvennlig atferd og aktivt sikre finansiering av velferdsstaten. SV vil derfor i nedgangstider ikke øke skattenivået, men heller øke bruken av oljepenger over offentlige budsjetter. I perioder med velstandsvekst vil SV øke det samlede skattenivået for å sikre satsing på prioriterte velferdsoppgaver som utdanning, helse, eldreomsorg og satsing på offentlig infrastruktur.

SV vil senke inntektsskatten for lavtlønte gjennom høyere bunnfradrag og redusert marginalskatt, og finansiere dette ved å øke skattene for de mest formuende med de største arbeids- og kapitalinntektene. Folk som tjener under gjennomsnittlig heltids arbeidsinntekt skal skjermes
mot inntektsskatteøkninger.

Du kan lese eit intervju med Audun Lysbakken om dette i VG.

I alt er det 24 dissensar i arbeidsprogrammet. Det vil seie tema der komiteen ikkje har klart å bli samde. Dei fleste av desse dissensane er på sentrale og viktige tema for partiet og landet. Sjølv om det og er nokre som rett og slett er litt rare spør du meg.

Følg med her. Etterkvart blir det ein grundigare analyse av kvart av dei 11 kapitla i programutkastet.

Vegar, jernbane, SV og Nasjonal transportplan

Klimaendringane og behov for transport for folk er dei to tinga som vi må planlegge for når vi diskuterer vegar, jernbane og fly. For å kunne ta klimaendringane på alvor og samtidig gje folk eit godt transporttilbod vil SV satse på jernbane i sentrale strøk og gode vegar i distrikta.

Med SV kan vi få sjå slike i Troms og! Foto: Wikipedia
Med SV kan vi få sjå slike i Troms og! Foto: Wikipedia

Eg er svært glad for det vedtaket landsstyret har gjort i dag. Landsstyret har blant anna sagt i innleiinga til saka :

Landsstyret i SV vil øke satsingen på samferdsel de neste ti åra. All økning bør gå til klimavennlig transport. Investeringer og tiltak må fordeles rettferdig og tilpasses regionale forskjeller i et langstrakt land.

  • SV vil mer enn doble investeringene i jernbane, kollektivtrafikk og sykkelveier, og redusere investeringene i veier i sentrale strøk.
  • SV vil øke innsatsen til oppgradering av veier og ferjetilbud i distriktene.

Dette viser ei retning som eg kan stille meg bak. Vi viser til at dei store transportutfordringane i dei sentrale områda i landet må løysast gjennom klimavennlege løysningar som tog, buss og anna bane, samstundes som SV ser behovet for betre vegar i distrikta der verken buss eller tog er eit reelt alternativ.

Det betyr ikkje at SV ikkje ser at tog kan bli viktig i Nord-Noreg og. Vi går inn for å planlegge for å bygge jernbane til Tromsø frå Ofotbanen og frå Kirkenes til Nikkel. Dette vil koble store delar av Nord-Noreg til det europeiske og asiatiske jernbanenettet og bety ein revolusjon for interntrafikken i Troms. Dette er å ta distrikta og klimaet på alvor på same tid.

Ei av dei største utfordringane vi har innafor transportsektoren er rasfaren langs mange vegar. Eg er derfor glad for at landsstyret i SV gjekk inn for ein vesentleg auke i løyvingane til rassikring. Det trengst, utfordringane berre i Nord-Noreg er på nesten 10 milliardar og eg tør ikkje tenke på kva det vil koste å rassikre Vestlandet. Store summar trengst!

No har SV vedtatt sine overordna meininger om Nasjonal Transportplan for perioden 2010 til 2019. No startar drakampen om konkrete veg og jernbanestrekningar.

Kva meiner du er den viktigaste satsinga.

VG har rapportert om saka her