Feature, Internasjonalt

Gratulerer Grønland

I går stemte meir enn 75 prosent av grønlendarane ja til auka sjølvstyre. Det var berre ein valkrets som hadde nei-fleirtal. VG skriv at fleire grønnlendarar ser dette som eit steg mot sjølvstende. I Danmark er avrøystinga blitt helsa velkommen av statsminister Anders Fogh Rasmussen. I følgje Jyllandsposten seier han: – Forslaget om grønlandsk selvstyre har bred politisk opbakning i Grønland såvel som i Danmark.

Verdas største øy tar eit nytt steg mot sjølvstende. Foto:NASA/Wikipedia

Verdas største øy tar eit nytt steg mot sjølvstende. Foto:NASA/Wikipedia

Det blir spennande å sjå korleis dette utviklar seg. Viktige spørsmål blir jo om Grønnland har nok folk til full sjølvstendigheit. I dag bur det ca. 57 000 menneske på Grønnland. Sjølvstende krev sjølvsagt ein heilt annan økonomi enn det Grønnland treng i dag. Grønnlendingane håper at olje funnen utanfor kysten av Grønnland skal gjere dette muleg. Dette vises og gjennom denne uttalelsen frå Johan Motzfeldt i det sosialdemokratiske partiet Siumut: Det første område vi skal hjemtage, er råstofområdet. Det skal vi have det fulde ansvar for. For nu har vi lovmæssigt retten til det. Derefter skal der sættes et program for, hvordan vi udnytter det økonomisk bedst muligt for Grønland. Sermitsiaq skriv i ein annan artikkel:

Dagen først den vejledende folkeafstemning om selvstyre, hvor fordelingen af fremtidens forventede råstof-indtægter har spillet en altoverskyggende rolle, underskrev det skotske selskab Cairn Energy PLC, det dansk/grønlandske selskab Nunaoil A/S og landsstyremedlem for råstoffer Kim Kielsen to nye olielicenser i havet ud for Sydgrønland.

Det er den danske nasjonalforsamlinga som tar endeleg stilling til kva som no skal overførast til dei grønlandske sjølvstyremaktene gjennom endringa av grønnlandsloven. Dersom du er interessert i resultata for einskildskretsane finn du her.

Standard
Feature, Internasjonalt

EU og arktis

EU har tengt å bry seg meir med dette området framover. Foto: NASA

EU har tengt å bry seg meir med dette området framover. Foto: NASA

EU har lenge vore overraskande uinteressert I det som skjer i Arktis. Det ser no ut til å endre seg. Kommisjonen har nyleg skrive det som heiter “Communication from the Commission to the European Parliament and the Council” om “The European Union and the Arctic Region”. Dette er eit første steg i å utvikle ein felles politikk for EU på eit området. Ein slik politikk har potensiale I seg til å vere bra, eller dårleg.

Det er interessant at det første som blir tatt opp av kommisjonen er klimaendringane. Kommisjonen har eit godt og flott fokus her:

The vast sea and land spaces of the Arctic region are vital and vulnerable components of the Earth’s environment and climate system. Arctic air temperatures have been increasing twice as much as the global average. Coverage of sea ice, snow cover and permafrost have been decreasing rapidly, triggering strong feed-back mechanisms that accelerate global warming. Accelerated loss from the Greenland ice sheet would raise sea levels rapidly and considerably. In spite of harsh conditions, melting of ice and new technologies will gradually increase access to Arctic living and non-living resources as well as to new navigation routes. Although the Arctic remains one of the most pristine areas on Earth, it will be increasingly at risk from the combined effects of climate change and increased human activity.

Eg gledde meg I cirka eit halvt minutt over dette. Eg tenkte at kanskje kunne avstanden gjere EU I stand til å ha meiningar som ikkje vi kan ha I Noreg, likeins som dei norske styresmaktene kan verne eit område som lokalbefolkninga ikkje vil verne. Men så:

Support for the exploitation of Arctic hydrocarbon resources should be provided in full respect of strict environmental standards taking into account the particular vulnerability of the Arctic.

Men og verd å merke seg følgjande:

Explore support for designating some Arctic navigation routes as particularly sensitive sea
areas under IMO rules, if proposed by any of the Arctic coastal states.

Konklusjon, også for EU er klimaendringane det viktigaste, nest etter tilgang på energi. Vi skal vere forsiktige når vi borer, men bore skal vi, og brenne det opp og sleppe ut CO2, det skal vi. Skizofrenien lenge leve. Eg ser likevel to gode argument for å utvinne I alle fall gass i Arktis. Det eine er at det kane vere med å redusere EU si avhengigheit av Russland, og at gass kan erstatte kolfyrte gasskraftverk. Eg har lita tru på desse argumenta. Eg trur enklare tilgang på energi fører til at ein brukar meir energi.

Likevel verd å merke seg at EU opnar for å I alle fall unngå trafikk av oljetankarar og andre skip I spesielt sårbare område. Det er viktig for Noreg å ta med seg vidare.

Dokumentet inneheld mykje meir enn klima og hydrokarbonar. Kommisjonen ha rog gjort seg nokre tankar om korleis Arktis bør regulerast og styrast. EU legg stor vekt på multilaterale instrument I styringa av Arktis det er ein fordel for Noreg.

Det er svært interessant at EU opnar opp for eit av framlegga I SV sitt arbeidsprogram om å styre dei delane av Arktis som er internasjonale på ein liknande måte som Antarktis. Dei skriv:

The full implementation of already existing obligations, rather than proposing new legal instruments should be advocated. This however should not preclude work on further developing some of the frameworks, adapting them to new conditions or Arctic specificities.

Dette er interessant. Det kan kanskje opne opp vegen fram mot ein multilateral avtale om eit avmillitarisert Arktis som blir verna til beste for miljøet. Det er I alle fall viktig at fleire enn SV tenkjer på korleis Arktis skal styrast.

Standard
Ikkje politikk

Kva ord nyttar eg

Grafisk ser orda mine ut som dette når wordle har gått gjennom dei

Grafisk ser orda mine ut som dette når wordle har gått gjennom dei

Av og til kjem ein over interessante sider på nettet. Wordle er ei slik side. Her kan du lime inn tekstar eller legge inn RSS-straumar og få ut eit oversyn over dei orda som blir brukt mest. Min RSS-straum

gjev dette resultatet for ord brukt meir enn fem gongar:

  1. er 88
  2. det 75
  3. i 71
  4. og 50
  5. at 44
  6. Eg 41
  7. for 41
  8. å 35
  9. på 30
  10. Dette 28
  11. om 27
  12. til 27
  13. av 26
  14. ein 24
  15. som 23
  16. ikkje 22
  17. men 19
  18. den 18
  19. vi 18
  20. med 17
  21. eit 15
  22. har 15
  23. kan 14
  24. ei 12
  25. skal 12
  26. dei 11
  27. blir 10
  28. kanskje 10
  29. vil 10
  30. bli 9
  31. få 9
  32. vere 9
  33. betre 8
  34. då 8
  35. enn 8
  36. kapitlet 8
  37. mot 8
  38. over 8
  39. slik 8
  40. der 7
  41. gjere 7
  42. IEA 7
  43. så 7
  44. alle 6
  45. andre 6
  46. Del 6
  47. en 6
  48. handlar 6
  49. inn 6
  50. Likevel 6
  51. meir 6
  52. må 6
  53. no 6
  54. viktig 6
  55. bra 5
  56. dag 5
  57. Dagens 5
  58. derfor 5
  59. Die 5
  60. eller 5
  61. kva 5
  62. olje 5
  63. samfunnet 5
  64. store 5
  65. synst 5
  66. to 5
Standard
Feature, Internasjonalt

No skjer det nok noko med piratverksemda

Eg er villig til å vedde ein pen liten sum på at det internasjonale samfunnet (les USA og kanskje den fredselskande Obama) vil for alvor ta i bruk millitære middel for å «løyse» piratproblema utanfor Somalia. Sannsynlegvis utan å gjere noko med dei underliggande problema, som eg har skrive litt om før.

Korleis kan eg vere så sikker på det, spør du kanskje, med store undrande augo? Jo, for no handlar det ikkje berre om franske superyachtar, men om livsens blod – olje.

Sjansen er store for at vi får fleire bilete av brenande piratskip ganske snart. Her eit piratskip i brann utanfor Somalia. Foto: Wikipedia/http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Somalia_battle.jpg

Sjansen er store for at vi får fleire bilete av brenande piratskip ganske snart. Her eit piratskip i brann utanfor Somalia. Foto: Wikipedia/http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Somalia_battle.jpg

Die Frankfurter Algemeine (FAZ) rapporterer at piratane no har tatt ein supertankar. Skipet er meir enn 330 meter langt og lasta er verd 100 millionar dollar.  FAZ siterer den sjefen for den amerikanske generalstaben:

Selbst der Generalstabschef der amerikanischen Armee, Michael Mullen, zeigte sich beeindruckt: Die Piraten, sagte der Admiral, seien „taktisch wirklich sehr gut“. Die somalischen Piraten bedrohen nunmehr einen der wichtigsten Schiffswege für die Versorgung Europas und Amerikas mit Rohöl: die Route um das Kap der guten Hoffnung.

Det interessante er at piratane no er i stand til å nå så langt ut at ikkje berre trafikken gjennom Suez er truga, men og trafikken rundt Kapp det gode håp. Det er der dei store oljetankarene går. Nokon som vil vedde mot meir aktiv milltær inngripen?

Likevel verd å ta med seg det Dagbladet skriv:

Uten en fredsløsning på land, blir det trolig umulig for marinefartøyer å stanse piratvirksomheten utenfor det borgerkrigsherjede landet på Afrikas Horn, ifølge Somalia-eksperten Roger Middleton i tankesmia Chatham House i London.

Dette er det viktig å ta med seg i ein debatt om utstasjonering av norske marinefarty slik Arild Wegener i Norges Rederiforbund argumenter for.

Åtaket på Sirius Star er det 92. rapporterte i år, 32 skip er tatt. Inntekta skal ha vore 30 millionar dollar i fjor. Det dobbelte av kva dei regionale styresmaktene rår over. Kven har makta der då skal tru?

Standard
Feature, Miljø

Opel insignia

I dag fekk eg opelmagasinet i postkassa. Det tar til å bli ei stund sida eg kvitta meg med opelen, men bladet kjem framleis. Av og til kan det vere artig å lese litt bil, og eg sett meg ned og leste bladet under barne-TV. Bladet var brukt til ei lansering av nye Opel insigna. Bilen var flott. Dreiemomentet er visstnok bra og motoren yter heile 220 hestekrefter. Det er ikkje ille for ein familiebil. Men ikkje ein einaste plass stod det noko om utsleppa av CO2.

Opelbladet er ikkje så interessert i miljø

Opelbladet er ikkje så interessert i miljø

Faktisk er det slik at eg berre fann ordet miljø berre på nest siste sida og då i eit sitat frå det britiske magasinet Auto Express.

Eg kunne kanskje sett med ned å rekna ut kva CO2-utslepp som vil bli følgja av forbruket, men det kan då ikkje vere meininga. Eg er direkte forundra over at Opel meiner eg bør få vite at bensinen blir spruta inn i motoren under eit trykk på 155 bar, men ikkje skal få vite kor mykje CO2 som kjem ut i andre enden. Er det viktigare å vite at dreiemomentet er på 350 Nm enn korleis maskinen vil påverke miljøet? No kunne eg kanskje stolt på motornamna, dei heiter slik som 2.0 Turbo ECOTEC, og eg reknar med eco har med økologi å gjere. Men kvar er tala?

Eg synst dette blir ekstra forunderleg fordi heile bladet gjev eit slags biologisk og miljøvennleg inntrykk. Det er eit kraftig fokus på kva Opel har lært av naturens evolusjon, bionikk og liknanda. Men korfor skal eg ikkje då få vite korleis bilen påverkar naturen?

Forøvrig liker eg bilen, og han er allereie kåra til årets bil for 2009. Det kan ein jo og lure på.

Standard