Feature,SV

SVs arbeidsprogram: Kunnskap og mestring

Kunnskapspolitikken er den viktigaste politikken. Derfor er sjølvsagt og kapitlet om kunnskap og meistring i forslaget til arbeidsprogram for SV det viktigaste kapitlet. Kapitlet er godt, men gjev kanskje ikkje det same løftet og gleda som nokre av dei andre kapitla i programmet gjer. Kanskje er det fordi mykje av utdanningspolitikken etterkvart er blitt felleseige i Noreg, det er mindre som skil partia? Det er i så fall bra. Det er viktig for skolen at ein del ting ligg fast over tid.

Det er likevel ingen tvil om at det er SVs partiprogram du les. Dette finn vi mellom anna i det kunnskapsynet som ligg til grunn for tenkinga i kapitlet. I innleiinga slår komiteen fast:

Men først og fremst handler en solidarisk kunnskapspolitikk om at hvert eneste menneske skal få utvikle sine evner slik at han eller hun kan mestre sin hverdag i arbeid og fritid og leve et godt liv.

Dette er viktig. Kunnskap handlar sjølvsagt om kva som er bra for samfunnet og at samfunnet treng kunnskapsrik arbeidskraft, men til sjuande og sist er det utviklinga av mennesket som måstå i fokus.

Barn leiker i ein barnehage i Oslo. Foto: Simon Norbert Pranter/http://flickr.com/photos/simonnorbertpranter/2331775036/

Barn leiker i ein barnehage i Oslo. Foto: Simon Norbert Pranter/http://flickr.com/photos/simonnorbertpranter/2331775036/

Barnehagane har sjølvsagt ein sentral plass for SV. Vi veit at gode barnehagar fører til betre resultat i skolen. Programutkastet legg stor vekt på kvaliteten i barnehagane og at vi bør innføre ei obligatorisk kjenretid i barnehagane for femåringane. Eg er generelt skeptisk til å gjere ting obligatoriske. Mest muleg må folk (i dette tilfelle foreldra) få avgjere sjølv. I dette tilfellet er eg likevel samd i at fordelane med å gjere dette er større enn det inngrepet det er overfor folk.

Dei siste åra har så mange snakka om tidleg innsats at ein skulle tru det var noko vi gjorde over alt. Slik er det ikkje. Framleis bruker vi meir ressursar på spesialundervisning i slutten av skoletida enn i byrjinga. Og vi veit at det er dei første åra vi får best resultat av ein ekstra innsats. Eg er derfor veldig glad for at programmet er så tydeleg på dette området. Komiteen skriv i programutkastet:

Den norske skolen bidrar til å reprodusere sosial ulikhet. I dag vet vi at tidlig innsats for elevenes grunnleggende ferdigheter bidrar sterkt til at flere elever lykkes i resten av utdanningsløpet. SV vil derfor sette inn større ressurser i de første skoleårene, for å sikre at alle elever lærer seg å lese, skrive og regne så tidlig som mulig.

Dette vil over tid få stor innverknad på eit av dei største samfunnsproblema i Noreg; det alt for store fråfallet i vidaregåande skole.

Den første dissensen i dette kapitlet handlar om makspris. Dette er ein typisk kommuneSVdissens. Fleirtalet i komiteen går inn for makspris i SFO. Det er sjølvsaagt ein god ting, som ingen kan vere mot. Men kven skal betale? Det er ei utfordring at mange slike tilltak ikkje blir fullfinansiert frå staten si side og då går det utover kommunen sin økonomi. Eg reknar med at det er grunnen til at Kåre Aalberg og Inge Myrvoll er mot dette punktet. Eg har sans for begge standpunkta. Men alle er samde om at SFO tilbodet må bli betre og få ein høgare kvalitet.

Det står mykje bra om fråfallet i vidaregåande opplæring. Dette er viktig. Eg er glad for ei oppmjuking av 2+2 regelen og at vi er tydelege på ei betre integrering av teori og praksis. Eg er meir skeptisk til ei ny treårig yrkesfaglærarutdanning. I dag har yrkesfaglærarane ei sterk forankring i faget. Dei fleste har sjølv praktisert og tatt ei pedagogisk utdanning etterpå. Reint generelt trur eg dette er eit betre grunnlag for undervisning enn ein skole.

Programutkastet fokuserer på læretida og lærlingen. Det er viktig. Dette er eit område av utdanninga vi tradisjonelt snakkar for lite om. Det blir her laga eit løp som kan leie fram til ei lovfesting av retten til læreplass. Det er fint. Fram til no har denne lovfestinga vore meir lik ein besvergelse enn praktisk politikk. Spørsmålet er likevel om denne gode prosessen fungerer vil vi då trenge lovfesting? Ei lovfesting kan fort bli å kaste blår i augo på elevane. Karakterdebatten er ikkje heilt fråverande i programmet, men er blitt betre enn den tradisjonelle debatten for eller mot karakterar. Komiteen skriv:

Dagens vurderingsformer i ungdomsskolen og i videregående opplæring gir ikke en tilstrekkelig god tilbakemelding på elevens arbeidsinnsats og prestasjoner, og er for vilkårlig. SV ønsker derfor å utrede endringer i systemet for vurdering i ungdomskolen og videregående opplæring, med sikte på å forbedre dagens vurderingssystem. Målet med en slik utredning må være å finne vurderingsformer som gir en mer presis og helhetlig tilbakemelding til eleven, og som sier fra om eleven er klar for å gå videre i utdanningsløpet eller ikke.

Dette synst eg er ei god formulering. Den dekker ein del av den rettmessige kritikken av karakteren, men kastar ikkje fordelane med karakterar over bord. Det at vi treng å gjere vurderingssystemet betre kan vel dei fleste vere samde om.

Den store debatten i dette kapitlet kan fort bli debatten om forhandlingsansvaret. Skal lærarane forhandle med staten eller med KS. Mi prinsippielle haldning er klar. Den som har det økonomiske ansvaret, den som har ansvaret for kvaliteten må vere den som skal forhandle. Det er KS, kommunane og fylkeskommunane. Samstundes ser eg lærarane sine argument. Eg trur likevel det blir lagt for stor vekt på dette amomentet. Det blir ikkje himmel for lærarane om stwten blir forhandlingsmotpart, og det er ikkje helvete no. KS sleit vel kanskje litt ed forhandlingskompetansen i byrjinga. Mitt inntrykker at dette har blitt betre. Eg trur eg kjem til å følgje dissensen her.

Eg er derimot heilt sikker på at eg er i mot at alle elevane skal ha rett til å komme inn på førstevalet sitt. Dette vil gjere det nesten uråd å halde oppe eit desnetralisert skolesystem, og vil gjere det vanskeleg å tilpasse utdanningstilbodet til samfunnet sine behov. I dag kjem over 90% av elevane inn på førstevalet sitt. Kostnaden med å nå 100 prosent blir stor for samfunnet – økonomisk og distriktspolitisk.

Studiestøtta i Noreg bør bli betre. Eg trur likevel ikkje at det er lurt at vi bett oss til eit tal. I programmet er det foreslått 2G. Det blir fort eit løfte vi må bryte. Det er og ein diskusjon om kor høg studiestøtta skal vere. Eg synst sosialdemokratiet.no har nokre vektige argument.

Den siste dissensen i kapitlet handlar om å endre loven slik at alle rektorane på unversitet og høgskolar skal vere valde. I dag er dette hovudregelen, men det er opning for andre ordningar. Eg må innrømme at eg synst dagen regel er grei. Val er oftast det mest fornuftige – eg ville gå for dette nesten bestandig. Men det finst alltid unntak. Vi treng då ikkje å låse alle inn i ein mål når vi ikkje treng det. Dette synst eg institusjonane kan få avgjere sjølve.

Eg burde sjølvsagt skrive meir om høgare utdanning. Det er mykje om det i kapitlet, men det er fredagskveld og eg er lei.

Standard

Tankar om “SVs arbeidsprogram: Kunnskap og mestring

  1. Liv Marie Austrem says:

    I dette spørsmålet er det lett å sjå at det er forskjell på å vere politikar og ha storsamfunnet å tenkje på og ta ansvar for og det å vere elev og ha sterke ønskje om eit førsteval. Ikkje alltid lett å svare på alle ønskje.

  2. Snorre Valen says:

    Hei Pål! Flott at du liker programforslaget : )

    Det er viktig å komme med en oppklaring ang. yrkesfaglærerutdanning: Dette er et forslag etter modell fra den nye yrkesfaglærerutdanninga ved NTNU. Denne utdanninga forutsetter at man har fag/svennebrev og minst to års relevant praksis. Poenget med avsnittet i programmet er at vi er enige om behovet for å samkjøre hva slags pedagogisk opplegg man legger på toppen av yrkespraksisen si for å bli yrkesfaglærer. Nå er det svært varierende, og vi mener det er viktig å sikre yrkesfaglærerutdanninger som har sitt pedagogiske opplegg nært knyttet til faget.

    Opplegget ved NTNU er en desentralisert modell og har studenter i alle aldre fra hele landet. Du kan se mer informasjon om det her:

    http://www.ntnu.no/studier/byrk

    Jeg tror nok vi bør gjøre dette punktet klarere i programmet så folk skjønner hva det er snakk om.

  3. Det trur eg kan vere lurt Snorre. Dersom dette bygger på fagbrev er det kanhende greitt. Skal same krava gjelde om ein er ingeniør eller har toårig fagskole og parkasis. Er då ikkje ped-sem nok?

Eg vil gjerne høyre kva du tenkjer.