Månad: januar 2009

Lagt ut

Eit stort og viktig val

Det er ikkje så alt for lenge til dagens tiendeklassingar må velje studieløp i vidaregåande skole. Det er kanskje ikkje eit val for livet, men for mange vil dette avgjere framtidas yrke. Det er viktig både for ungdomane som skal velje og foreldra å diskutere dette grundig og skaffe seg informasjon.

breivang-vgs
Breivang vidaregåande er ein av dei mange spennande skolane i Troms.

I Troms tilbyr vi 12 utdanningsprogram med ulike spesialiseringar første året, og du kan utdanne deg innafor totalt 190 fag eller yrke. Det er ikkje lett å velje blant alt dette. Valet må avhenge av interesser, ønske om framtidig bustad – og sjølvsagt – kva samfunnet har bruk for. Det vanlegaste rådet i denne situasjonen er at ungdomen må velje det dei er interessert i. Det er ei enkel utsegn, men for dei fleste av oss er det heldigvis slik at vi er interesserte i meir enn ein ting. Det kan derfor vere verd å skjele til andre ting i valprosessen.

Det er vanskeleg å spå , men ein spådom skal eg driste meg på. Det kjem i Troms og i heile landet til å bli eit stort behov for folk innan omsorgssektoren. Kommunane har stort behov framover for kvalifiserte helsefagarbeidarar og sjukepleiarar. Dette er trygge val om du vil vere sikker på å få jobb, og det er eit trygt val om du vil jobbe med noko som betyr mykje for menneska rundt deg. Utan kvalifiserte folk i omsorgsektoren blir Noreg eit fattigare og kaldare land. Eg kan derfor trygt rå dei som har interesse for det å velje helse- og omsorgsfag i vidaregåande skole. Spesielt vil eg be gutar om å vurdere slik utdanning. Til neste år gjer vi noko nytt i Troms, vi gjev alle som fullfører læreløpet fram til fagbrev som helsefagarbeidar rett til eit ekstra år på skole slik at du og kan kvalifisere deg til høgare utdanning. Vi veit at mange som blir helsefagarbeidarar har tankar om å ta ei sjukepleiarutdanning. Det har vi gjort enklare.

Vidaregåande skole kan vere ei utfordring for mange. Arbeidspresset er stort, og det krevst at du følgjer med, er til stades og at du gjer arbeidsoppgåvene din for at du skal lykkast. Dessverre er det alt for mange som ikkje fullfører vidaregåande skole i Troms. Det er vanskeleg å peike på ein grunn til at fleire elevar fell frå i Troms og resten av landsdelen enn i Noreg som heilskap. Kanskje har det noko med kulturen vår å gjere? Kanskje tar vi ikkje skole og utdanning nok på alvor her i nord?

Eg har ikkje noko eintydig svar, men ein ting veit eg, dei elevane som blir følgt opp heimanfrå og har god vaksenkontakt har lettare for å lykkast enn andre. Derfor er det på sin plass med ei utfordring til foreldra og andre som har kontakt med ungdom i vidaregåande skole. Det er viktig at du gjev uttrykk for at skolen og skolegangen verkeleg betyr noko for korleis det går med deg i livet. Det er viktig at du er interessert og følgjer med kva som skjer på skolen. Det er viktig at du veit kva dottera eller sonen din gjer på dagane. Så skal vi i Fylkeskommunen gjere kva vi kan for at utdanningane skal vere så gode og utfordrande som muleg., og gje elevane den beste oppfølginga vi kan.

Det faglege nivået i vidaregåande skole er høgt. Vi forventar ikkje at elevane skal kunne få så mykje fagleg oppfølging heime, men vi forventar at foreldre og andre bidrar til at skolearbeidet blir gjort, og viser interesse for skolearbeidet. Det betyr og at ungdomen må ha tid til å prioritere skolearbeidet. Eg synst det er bra og rett at ungdom har arbeid i tillegg til skolen, litt arbeid kan vere med på å bidra til å lykkes i skolen. Men, det er dessverre ein tendens i retning av at arbeidet blir viktigare enn skolen. Det er ein tendens til skolearbeidet blir prioritert ned til fordel for lønna arbeid. Det er ei felles oppgåve for ungdom, foreldre og arbeidsgjevarar å sørgje for at lønsarbeidet ikkje tar så stor plass at skolearbeidet blir lidande.

Eg trur at vi saman må få til ei haldningsendring dersom ungdom i Troms skal få den same utdanninga som ellers i landet, at ungdom i Troms skal gjennomføre skolen og skaffe seg eit godt grunnlag for vidare arbeid og studiar. Då må vi saman prioritere skolearbeidet og vere tydeleg på at dette er viktig.

Godt val til alle tiendeklassingar den 1. mars, eg er heilt sikker på at det blir nokre spennande og gjevande år i den vidaregåande skolen i Troms.

Lagt ut

Skolestrukturen i Indre Midt-Troms

I Troms og spesielt i indre Troms har vi eit breitt og godt tilbod innafor vidaregåande skole. Regionen har nesten alle dei utdanningsprogramma som finst, og vi har eit tilbod innafor eit utal fag og yrke. Det sterke fylkeskommunale tilbodet innafor vidaregåande opplæring i indre Troms er ei stor styrke for regionen. Indre Troms vidaregåande skole er ein sterk og velfungerande skole med sterke og kompetente fagmiljø som bidrar til utvikling og utdanning. Slik skal det vere i framtida og.

Likevel er det slik at vi må diskutere frå tid til anna om vi har organisert oss på den beste måten. Får vi eit godt nok tilbod til elevane og regionen i forhold til dei pengane vi bruker. Dette er ein debatt vi må ha kontinuerleg. Vi blir aldri gode nok, aldri perfekt organisert. Det finst alltid betre måtar å gjere dette på. I ein slik debatt er det og naudsynt å sjå på om vi brukar pengane rett i samband med struktur.

Eg håper folk, politikarar, elevar og lærarar vil delta i ein debatt om dette, slik at vi kan vere sikre på at vi gjer ting på best muleg måte. For meg er det viktig å slå fast ein del grunnleggande prinsipp og premiss som eg meiner bør ligge til grunn for ein slik debatt.

1. Det er både fordelar og ulempar med dagens struktur
2. Det er fordelar med små skolar
3. Det er fordelar med store skolar
4. Kostnadene med dagens skolestruktur ligg opp i mot 30 millionar over kostnadene med ein struktur som utnyttar alle stordriftsfordelar.
5. Kvaliteten på ein skole blir i stor grad avgjort av menneska i ein skole, ikkje av betongen rundt menneska i skolen.
6. Økonomien i skoletroms er pressa og vi har ikkje pengar nok til kvalitetsutvikling, kamp mot fråfall og kompetanseauking for lærarane.

Den viktige debatten framover blir, slik eg ser det, er om mange små skolar i form av oversiktlege skolemiljø, nærleik til elevane ol. er verd dei økonomiske utgiftene dette gjev oss. Er det verd at vi ikkje får råd til ei rad andre viktige tiltak i skolen? Eg må innrømme at eg er i tvil. Eg trur heller ikkje det finst eit fasitsvar på dette spørsmålet. Og, eg er heilt sikker på at det er gode argument som eg ikkje har tenkt på for alle alternativ. Det er viktig at desse argumenta kjem fram, før det blir aktuelt å ta ei beslutning om å endre på strukturen.

La det og vere sagt at det er mykje som talar for at det kan vere fornuftig å samlokalisere Bardufoss og Høgtun vidaregåande skolar. Bardufoss vgs har stort behov for oppussing. Det kan vere ein del å hente på fagleg samarbeid mellom skolemiljøa – og det vil vere ein økonomisk gevinst. Dersom dette i tillegg kan vere med å bidra til å hjelpe Målselv kommune er det fint. Kommunen og fylket må jobbe saman om desse problemstillingane. Dersom vi etter ein debatt skal ende med at vi samlokaliserer Høgtun vgs og Bardufoss vgs vil det vere ein absolutt føresetnad frå mi side at det er to samla fagmiljø som skal samlokaliserast. Det skal ikkje skje endringar i utdanningsprogram eller fagstruktur i negativ retning som følgje av ei slik samlokalisering.

Ei eventuell samlokalisering av Høgtun og Bardufoss vil bety store investeringar. Dersom vi skal samlokalisere dei to skolane må det byggast nytt på Bardufoss for å få plass til Høgtun – og gje Høgtun gode arbeidsvilkår. I tillegg har vi eit oppussing og rehabiliteringsbehov på Bardufoss. For å kunne skape Nye Bardufoss-Høgtun vidaregåande skole må det sannsynlegvis investerast mellom 100 og 200 millionar.

Lagt ut

Ny arktisk politikk frå USA

Ei av dei aller siste embedsgjerningane frå George Bush, var å skrive under på eit dekret som etablerer ein ny arktisk politikk for USA. Dekretet er utforma slik at det ikkje er sannsynleg, så vidt eg kan vurdere,  at det vil bli omstøtt av den nye presidenten umiddelbart.

arktis
Det skal ikkje mykje fantasi til for å skjønne at dette området er sårbart overfor klimaendringar og andre miljøforstyrringar. Det blir spennande å sjå om USA tar omsyn. Foto: Wili Hybrid på Flickr

Det er mykje spennande i den nye amerikanske politikken. Det er likevel to ting som ikkje er overraskande, hovudfokuset frå amerikansk side er forsvar og energitryggleik. Det blir lagt stor vekt på at USA no må kaste seg inn i kappløpet om polen og dei energiressursane som finst på havbotn der. Dei skriv: «A growing awareness that the Arctic region is both fragile and rich in resources».  Ein positiv konsekvens av dette er at presidenten no tar eit svært klårt standpunkt for at USA må ratifisere Havrettstraktaten. USA er i dag eit av dei få landa som ikkje har ratifisert traktaten. Det gjev dei eit svakare legalt utgangspunkt for å kreve territorium i Arktis enn til dømes Canada og Russland. Kanskje vil dette føre til at Senatet ser bort frå dei kommunistiske delane av havrettraktaten og svelger den prinsippielle motstanden mot «The International Seabed Authority». Det hadde vore ei glede.

USA legg og stor vekt på retten til navigasjon og uhindra millitær og sivil trafikk i Arktis. Det gjeld særleg dei to passasjane som tidvis går gjennom trange strede i Canada og Russland som USA ønsker å definere som internasjonale (slik som Øresund og Bosporus) slik at USA eller andre ikkje kan bli nekta uskuldig gjennomfart. I dekretet er presidenten opptatt av mellom anna tilgangen på ressursar om eit uhell skulle vere ute. Her bør Noreg posisjonere Svalbard som ein plattform for søk og redning i Arktis.

Når det gjeld forsvaret av USA (Homeland Security) skriv presidenten:

The United States has broad and fundamental national security interests in the Arctic region and is prepared to operate either independently or in conjunction with other states to safeguard these interests. These interests include such matters as missile defense and early warning; deployment of sea and air systems for strategic sealift, strategic deterrence, maritime presence, and maritime security operations; and ensuring freedom of navigation and overflight.

Eg legg merke til at USA også her er tydelege på at aleinegang alltid vil vere ei mulegheit.

Det er gledeleg at presidenten legg vekt på Arktisk Råd i politikken sin, og eg må seie at eg er overraska over kor stor plass omsynet til urbefolkninga og miljø har fått. Til og med klimaendringar blir vektlagt. Bush skriv (ja, eg veit han ikkje skriv sjølv, men det er han som skriv under):

The Arctic Council has produced positive results for the United States by working within its limited mandate of environmental protection and sustainable development. Its subsidiary bodies, with help from many United States agencies, have developed and undertaken projects on a wide range of topics. The Council also provides a beneficial venue for interaction with indigenous groups. It is the position of the United States that the Arctic Council should remain a high-level forum devoted to issues within its current mandate and not be transformed into a formal international organization, particularly one with assessed contributions. The United States is nevertheless open to updating the structure of the Council, including consolidation of, or making operational changes to, its subsidiary bodies, to the extent such changes can clearly improve the Council’s work and are consistent with the general mandate of the Council.

Dette er spennande. USA opnar her for at Arktisk råd kan bli eit enno viktigare verkty for å ta vare på miljøet i Arktis. Mandatet til arktisk råd er spesifikt retta mot å ta vare på miljøet og arbeide for ei bærekraftig utvikling. Dette gjev oss ei opning for å få større kraft bak arbeidet for miljøet i Arktis. Fleire i mitt parti, SV, har tatt til orde for at Arktis skal underleggast ei styring som liknar på styringa av Antarktis. Det avviser Bush i dette dekretet. Det er likevel interessant at ideen har fått sånn feste at det var naudsynt å ta avstand frå han. Det er ellers underleg at mannen som opna store tidlegare freda delar av Alaska for olhjeboring skriv under på dette dekretet.

Den amerikanske presidenten legg og stor vekt på forsking. Dette burde opne mulegheiter for norske og nordnorske forskingsmiljø. Det er viktig for UNIS og Univeristetet i Tromsø å vere på høgget og bli med på det som kan skje frå amerikansk side. Dette blir spesielt spenande med tanke på at den nye presidenten har lova store summar til forsking.

Med tanke på norske idear om Barentshavet på skjerm er dette interessant:

Accurate prediction of future environmental and climate change on a regional basis, and the delivery of near real-time information to end-users, requires obtaining, analyzing, and disseminating accurate data from the entire Arctic region, including both paleoclimatic data and observational data. The United States has made significant investments in the infrastructure needed to collect environmental data in the Arctic region, including the establishment of portions of an Arctic circumpolar observing network through a partnership among United States agencies, academic collaborators, and Arctic residents. The United States promotes active involvement of all Arctic nations in these efforts in order to advance scientific understanding that could provide the basis for assessing future impacts and proposed response strategies.

Det blir spennande å følgje med om denne nye politikken får konsekvensar. Det er nok heilt sikkert ikkje det første temaet som Obama kjem til å konsentrere seg om. Dette blir ståande ei stund.

Andre innlegg om Arktis på denne bloggen finn du her

Lagt ut

Når teknologien tar overhand

Det er nokre av oss som er meir enn allminneleg interessert i teknologi og alt som har med data å gjere. Eg las i siste Economist at nerdar er in (eller i alle fall vitskapsfolk) , men det kan jo gå for langt og då …

im_an_idiot
xkcd.com er verd å titte på ein gong i blant, dene likte eg. Av: Randall Munroe

Lagt ut

Mindre fridom i 2008

Freedom House er ein amerikansk organisasjon som måler fridomen i verda. Dei måler fridom i form av politiske rettar og ytringsfridom. Målt etter desse kriteria var verda i 2008 mindre fri enn foregåande år. Det er tredje året på rad at pila peikar nedover. Eit av dei landa som skårer dårlegare år for år er Russland.

fridom
Fridomen har blitt redusert iverda dei siste åra. Det gjev ei utfordring til oss alle. Foto: HORIZON/Flickr.com

I følgje Freedom House er trenden mest negativ i den tidlegare Sovjetunionen og i Afrika sør for Sahara. I Sør-Aust Asia peiker pila i rett retning. Arch Puddington skriv i oppsummeringa av undersøkjinga:

Significantly, the countries that have been most aggressive in suppressing political opposition and civil society either showed no evidence of positive change in 2008 or— as with Iran, Russia, Zimbabwe, and Venezuela—demonstrated enhanced anti-democratic tendencies.

For oss er det spesielt viktig å vere merksam på det som skjer i Russland. Rapporten peiker på den sentraliseringa av makt som skjer i Russland – til Moskva og til ein liten klikk i Moskva. Eg har tidlegare skrive om utfordringane for småsamfunna i Russland.  Rober t W. Orttung skreiv i 2007 om dette i landrapporten om Russland:

In an era of centralization, local government in Russia remains an afterthought. Putin used his power to appoint governors to shore up his political support in advance of the State Duma elections. Mayors are increasingly dependent on governors and the rest of the political hierarchy. The federal government has returned to a process of signing treaties with some regions, suggesting that federal laws do not apply equally to all. Chechnya has achieved relative calm, but at the cost of continued suppression of civil and political liberties. At the same time, violence continues to plague neighboring Dagestan and Ingushetia. Russia’s rating for local democratic governance remains at 5.75 because centralizing tendencies remain strong, denying the population much tangible influence in the conduct of local affairs.

Vidare peikar han på statsmakta si kontroll med media, vanskelege kår for uavhengige organisasjonar, politisk manupulasjon med domstolane. Dette er ein trend ikkje berre for Russland. Det er ikkje eingong verst i Russland. Men, heile den gamle sovjetunion minus dei baltiske landa er no noko av der verste området i verda for demokrati, ytringsfridom. Freedom House skriv:

Conditions in the non-Baltic former Soviet Union have deteriorated to the point that the area ranks at the very bottom on a number of indicators measured by Freedom in the World. Its average political rights score has dropped sharply over the past three years and is now worse than that of any region, including the Middle East and North Africa.

Freedom House peikar på at Afghanistan som eit land som har bevega seg spesielt sterkt i retning av mindre fridom i 2008. Afghanistan er reklassifisert frå delvis fritt til ufritt. Då kan det vel vere lov å sette spørsmålsteikn ved om det norske (og NATO og USA) sitt nærvær i Afghanistan er med på å bevege landet i rett retning. Innafor viktige område som ytringsfridom og politiske rettar er det ikkje slik – i flgje denne rapporten.

I 2008 var det 89 frie land i verda, eit mindre enn i 2007. I desse 89 landa budde 46 prosent av folka i verda. Det var  62 delvis frie land, to fleire enn i 2007. Desse landa representerer 20 prosent av folkesetnaden i verda. Dei resterande 42 landa blir rekna som ufrie. Desse landa representerer 34 prosent av alle folk på jorda. Halvparten av alle desse bur i Kina.

I 2008 var det 119 land som var demokrati i den forstand at det blir avholdt val. Det er to mindre enn året før.

På eit oversyn som det Freedom House her lagar kan ein alltid diskutere tilhøvet mellom ulike rettar. Delar av venstresida har til tider unnskyldt særleg Cuba for overgrepa mot meiningsmotstandarar. Det blir peika på godt helsevesen og lite ulikskap. Det er rett og viktig, men kan aldri unnskylde mangel på demokrati og manglande rett til å uttrykke og diksutere meiningar og fakta.

Lagt ut

Gamle Tromsø og Harstad

Eg kunne ikkje la vere å vise fram dette flotte biletet av Tromsø rundt 1890. Det har skjedd eitt og anna sia den tid. Biletet ligg i Library of Congres i Washington. Dei har gjort svært mange gamle bilete tilgjengelege på Flickr. Sjå fleire her.

tromso1890
Tromsø ca 1890

Måtte ta med dette flotte biletet frå Ullsfjorden og

ullfjorden
Ullsfjorden var flott for meir enn 100 år sidan og

og Harstad til slutt

harstad
Harstad rundt århundreskiftet