Eg meiner at den viktigaste strategiske satsinga innafor nordområde finst langs to aksar, det eine er hevding av suverenitet, det andre er kunnskap. ALt anna kan leiast ut av desse to aksane.

Bodø stiller spørsmål om hvordan man kan oppnå en handelsvirksomhet med Russland, hvilke muligheter som ligger i dette, -i tillegg undersøker de potensialer i nye havforbindelser, togforbindelser osv. De stiller spørsmål rundt veldig konkrete ting i Nord-Norge/Barents, mens UiT fortsatt forsker på samer og deres forhold til reinsdyr.

Av og til har jeg dessuten inntrykk av at de ulike bedriftene rundt farmasi/medisin i Tromsø, er litt ufrivillig tilstede i Tromsø. Alle styreledere og finansiører holder f.eks. til i Oslo, og ikke i Tromsø.

Nå snakker vi jo om dette på bloggen til en politiker, og da er det kanskje greit å ta med at Troms Fylke og de som styrer og steller der, ikke heller har noen helhetsforståelse av nordområdepolitikk. Hvis du spørs en fylkesråd om de store linjene i nordområdepolitikken vil han kanskje kunne svare noe om olje og gass og ressurspolitikk mellom stater. Hvis du så spør han om hvordan Fylkespolitikken skal utøves i denne konteksten, vil han helt sikkert ikke kunne svare. Fylket før pr. idag bare en masse samfunn som ikke er attraktive eller etterspurte noe sted i hele verden. Nord-Norge har en bosettingsmodell man forsøkte å rømme på 60 tallet, Hernes forsøkte relativt nylig å få oss nordpå til å rømme den en gang til, og reaksjonene har alltid vært nullrespons fra lokale politikere. De vil heller åpne nye svømmebasseng og jobbe for å få opp et nytt nav kontor i distriket.

Jeg blir faen meg kvalm av at det er så mange halvhjerta politikere. Vedder på at Fylkeshuset er tomt mellom klokka tre og fire så å si hele året. Ingen der kunne vel tenke seg å jobbe til fem eller seks, fysj. Det er for den vanlige arbeider det, ikke for de kunnskapsrike fylkespolitikerne.

Det siste inlegget frå Sigurd Langseth er Tippeligatipping

Hvis man legger ut forelesningsrekker på nett, så kommer det jo ingen studenter på forelesningene. Det går ikke. (Sitat vitenskapelig ansatt, UiO)

Jeg tror nok mange av universitetene i Norge er livredde for at de stilles ovenfor krav om å oppfattes som relevante for andre enn seg selv. Det resulterer ofte i holdninger der man ser ned på formidlingsarbeidet som deler av sektoren utfører. Jeg kan dra frem et eksempel fra den tiden jeg jobbet i Norsk Studentunion, hvor man var ytterst bekymret for at høgskolene skulle begynne med forskningsaktivitet, fordi det var noe bare universitetene var i stand til å forvalte. Forskningen skulle være noe som ikke bare et lite mindretall skulle drive med, men fortrinnsvis noe som også bare skulle være tilgjengelig for det samme mindretallet. Vi fra Tromsø ble til slutt så oppgitt at vi leverte følgende forslag på landsmøtet: http://dorelius.blogspot.com/2006/03/refleksjoner-fra-et-landsting.html (som selvfølgelig ble stemt rett ned, men det visste vi på forhånd).