Seismikkskyting, kostnad og miljø

800px-Fugro_vessel_Geo_Pacific
Seismikkskipet Geo Pacific som oppererer utanfor Vesterålen no. Her ved kai i Bergen i september 2007. Foto: Wikipedia Commons/Brukar:Arsenikk

Fiskeri og havbruksnæringas landsforbund (FHL) og Fiskekjøperes forening vil ha erstatning frå staten på grunn av seismikkskytinga utanfor Vesterålen. Dei meiner det er urettvist at berre fiskarane får erstatning. Nordlys skriv om det her og her. Desse krava stiller oss overfor fleire viktige spørsmål.

1. Kjenner vi dei reelle økonomiske konsekvensane for næringa og kystsamfunna av den seismikkskytinga som foregår?

2. Gjer desse organisasjonane ein god jobb for å kjempe mot oljeutvinning og seismikkskyting eller vil dei heller ha erstatning?

og

3. Bør dei få erstatning?

For å ta det første først. Svaret er nei, ingen tør seie kva det faktisk vil koste i tap for fiskerinæringa og dei fiskeriavhengige kystsamfunna. Seismikkskytinga er berre første steg i retning av ei oljeutvinning. Når FHL seier til Nordlys at:

For Vesterålen alene viste statistikken en nedgang i leveransene av sei fra 907 tonn i 2007 til 372 tonn i 2008. Også for kveite og alle andre fiskeslag var nedgangen betydelig, sier Ystmark. – Og legger til: Ja, vi mener helt klart at seismikkskytingen er hovedårsaken til nedgangen fordi fisken ble skremt vekk fra feltene. Landingsstatistikken for havfiskeflaten viser nesten ingen endringer fra 2007 til 2008. Det fordi havfiskeflåten kan ta fangst langt borte fra områdene hvor det skytes, sier Ystmark.

Dette er berre begynnelsen på dei tapa alle som ikkje tener pengar på olja må ta for at vi skal kunne fortsette å øydelegge miljøet. Dette må vi stoppe no.

Det andre er vanskelegare å svare på. Det vi veit at NHO (der FHL er medlem) er ein av dei ivrigaste pådrivarane for oljeutvinning utanfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja. Det kan då vere rimeleg å utfordre FHL på kva dei har gjort for å få ei endring i NHO på dette området? Kanskje burde NHO vere med å betale den erstatninga som FHL krev?

Det tredje er enkelt, sjølvsagt bør dei få erstatning. Eigentleg burde vi ikkje halde på med denne seismikkskytinga, men når vi gjer det må vi og betale dei reelle kostandene med skytinga.

Hilde-Gunn seier det godt på sin blogg:

Hovedfokuset må fortsatt være å få politikerne til å snu hodene bort fra gassgrillen – og satse på å finne bærekraftige energikilder istedet.

Eg er samd, og ein artikkel i Teknisk Ukeblad viser til at vi på langt nær veit nok om korleis seismikk påverkar fisken. Då kan ikkje eit av dei viktigaste fiskefelta i Noreg vere rett plass å eksperimentere på?

Men kanskje viser denne artikkelen i Klassekampen litt av grunnen til at det er blitt som det er. I følge Klassekampen har mange sentrale tillitsvalde i Fiskarlaget store interessar i oljenæringa. Då kan ein jo spørre seg kva herre dei tener?

Det er i alle fall ingen tvil om kva parti du må stemme på til hausten om du vil ha stopp i oljekåtskapen, det må bli SV. Berre eit sterkt SV i ei raud-grønn regjering kan hindre oljeboring utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er einaste måten å unngå at Ap, H og Frp danner fleirtal på Stortinget for å opne opp områda.

5 Replies to “Seismikkskyting, kostnad og miljø”

  1. FHL er opptatt av at vi skal ha et rent hav, og har vært svært klare på at vi mener at det er fornuftig å avvente med olje- og gassvirksomhet utenfor de mest sårbare områdene (Senja, Lofoten, Vesterålen og Møreegga). Dette er viktige fiskeriområder, og er områder som er av avgjørende betydning for våre fiskebestander. Vår politikk på dette området er svært likt med Norges Fiskarlags politikk, og vi har sammen med Fiskarlaget hatt et tett samarbeid med miljøorganisasjonene i dette arbeidet. På tross av dette har et bredt politisk flertall i Norge vedtatt at mann skal gjennomføre helhetlige konsekvensutredninger av disse sjøområdene, og at det også skal gjennomføres en omfattende seismikkaktivitet. Det er altså myndighetene som gjennomfører seismikkaktiviteten utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Sånn sett er det bare rett og rimelig at det også er myndighetene som skal kompensere for de tap andre blir påført. Problemet er at myndighetene har avgrenset sin kompensasjon til kun å gjelde fiskerne, ikke den øvrige verdikjeden, og dette på tross av at fiskeindustrien åpenbart har blitt påført økonomiske tap.

    Pål Julius gjør et poeng av at aktører i fiskerinæringen også har økonomiske engasjement i olje- og gassindustrien. Det er riktig. Personlig tror jeg at miljøbevegelsen gjør feil i å hevde at ikke petroluemsindustrien skaper verdier og synergier. For meg er det åpenbart, og det er også åpenbart at fiskeri, havbruk, olje, gass, maritim virksomhet, nye energiformer etc. har overlappende kompetanseflater og at det oppstår kryssinvesteringer. Det betyr derimot ikke at vi skal åpne de områdene som er mest sårbare for oljeleting. Ei heller at vi skal unngå å flagge klart fra når ulike næringer har ulike interesser.

    1. Takk for ein god kommentar. Og, berre for å klårgjere nokre få ting, så meiner eg at sjølvsagt er oljenæringa med på å skape verdiar, og like openbart er det krysskompetansar og korkje rart eller spesielt at mange personar har interesser i begge næringane. Det må likevel vere verd å spørre om dette medfører at td. fiskarlaget får ein annan politikk og entusiasme for ei sak enn det det ellers ville hatt.

      Vidare så er eg svært glad for at vi har mange «moderne» næringar som er skap på grunnlag av den kompetansen vi har bygd i fisker- og skipsfartsnæringa. Alt frå oppdrett, via supply til avansert radiokommunikasjon kjem frå dette.

  2. vedad sa:

    Miljøpolitikk og energipolitikk er to sider av samme sak, Hvis man skal fase ut fossile energikilder må man ha en god erstatter på plass. For å forstå hvor langt unna en slik løsning vi er, anbefaler jeg «World Energy Outlook 2008» på IEA sin nettside og boka «Numbers, not adjectives» av MacKay (finnes gratis på nettet). Med andre ord, det er riktig å la være å bore etter olje i Lofoten hvis man samtidig går inn for en massiv økning i forskningsmidler til alternativ energiutvikling, med de påfølgende, betydelige kutt andre plasser i det nasjonale budsjettet. Ikke et eneste parti i Norge er i nærheten av å foreslå de enorme overføringer til energiforskning som må til. Derfor blir mange av diskusjoner irrelevant, dessverre.

    1. Ei storstilt forsking må til, spesielt på energibærarar som kan erstatte olje i mobile samanhengar. Brennselceller slit med at gass har lite energi relativt til volum og batteri er enno ikkje gode nok. Når det gjeld sjølve produsksjonen av energi har vi om ikkje all den teknologien vi treng – så er vi i stanf til å erstatte det meste av den fossile energien per i dag (I verste fall med atomkraft, men vind og sol er og der – men det vil kreve enorme investeringar og vil føre til ein annan geopolitisk reøyndom). No er dte vel ingen (?) som meiner ta vi skal fjerne all fossil energi, men at vi må ned til eit akseptabelt nivå. Dersom eg ikkje minnest feil var det vel og i World Energy Outlook 2008 at IEA for første gong nærmar seg ein tanke om «peak oil». Dei nyttar ikkje orda, men er mykje mindre optimistiske med tanke på auke i utvinninga framover enn det dei har vore før. Det tyder på to ting. Det vil vere usannsynleg meir lønsamt å spare olja på botn av havet enn på internasjonale børsar, og at alternative energikjelder vil bli forska på framover.

      1. Vedad sa:

        Takk for svaret! Det er bare en ting jeg ikke helt forstår i din argumentasjon i forhold til det som står i World Energy Outlook.

        De har regnet seg frem til tre forskjellige scenaria for energipolitikk og hva de vil kreve av ressurser. Alle tre forutsetter forskjellige grad av teknologisk uvikling, økt energieffektivitet og forskning på alternative energikilder. Det minst ambisiøse planen (The reference scenario) av de tre er den som er iføge IEA er realistisk å forvente som utfall fra forhandlingene i København. Den mest ambisiøse (The 450 policy scenario) fortusetter at energisektoren gjennomgår dramatiske endringer hvor fornybar energi vil overta i stor grad, energiutnyttelsen øker betydelig, Kinas og Indias behov for energi ikke øker så mye som vi frykter og ikke minst at det kommer tilleggsbevilgninger til forskning på fornybar energi på 0.6% av BNP i alle OECD land (dette er en økning i forskningsmidler som vil kreve store kutt andre plasser som ingen parti i Norge foreslår). Fortsatt vil det være behov for 12 millioner b/d olje/gass mer enn i dag. Ellers vil kull bli tatt i bruk.

        Hvordan kan du da foreslå at Lofoten og Vesterålen ikke åpnes for utvinning når SV ikke er i nærheten av å foreslå den nødvendige økningen i forskningsmidler som må til for å dempe oljeettersørselen?

Eg vil gjerne høyre kva du tenkjer.