EU, Internasjonalt, Russland, Video

Ei verd utan grenser dominert av Kina?

Eg hadde lyst til å dele denne videoen. Den er interessant, sjølv om eg synst analysen er litt lett av og til. Eg har mellom anna lite tru på tala hans om innvandringa av kinesarar til Sibir og Det fjerne austen. Frå tida mi i Vladivostok huskar eg godt at russarane var redde for at det fanst ein hemmeleg plan i det kinesiske kommunistpartiet om å overta Sibir og det Fjerne Austen. Det trur eg ikkje noko på, sjølv om frykta ikkje er vanskeleg å skjønne. På eine sida av grensa er det 10 millionar russarar, på den andre sida 100 millionar kinesarar.

Det er likevel verd å merke seg, som «Russia Blog» gjer her, at det er mykje meir lukrativt for ein kinesar å flytte til den kinesiske kysten enn til Sibir:

For now, official Chinese migration to Siberia and the Far East regions is small, though these figures are probably dwarfed by the number of illegal migrants crossing the completely open border. Even so, most young Chinese probably see far more opportunities in China’s booming coastal cities than in Far Eastern Russia, where business still mostly involves trading Russian raw materials for Chinese manufactured goods.

Vel, i alle fall her er videoen frå TED:

Kva trur du om det som kjem fram i videoen, kommenter her?

Originalen finn du på TED.com

Standard
Feature, Internasjonalt

Tyskland mot høgre – som resten av Europa?

799px-Angela_Merkel_(2008)

Angela Merkel er kjedleg men trygg. Foto: Wikipedia Commons/http://de.wikipedia.org/wiki/Benutzer:א

Valet i Tyskland fekk på mange måtar det motsette resultatet av valet i Noreg, høgresida vann, men dei grønne og raude partia hadde framgang. Då er resultatet i Noreg trass alt det beste, sjølv om det er sår i SV-hjartet mitt enno.

Det partiet i Tyskland som står SV nærmast er Die Linke. Dette er eit parti som er fusjonert av utbrytarar frå sosialdemokratiet i vest og det gamle kommunistpartiet i aust. Det er ikkje mykje att av det gamle kommunistpartiet sin politikk (heldigvis). Die Linke har profilert seg på krigsmotstand, velferd og rettferd.  Ser vi derimot på fordelingane av røystene i aust og vest så er det ekstremt tydelege skilnader.

dielinke

Det er ikkje vanskeleg å sjå kor grensene til det gamle DDR gjekk på dette kartet som viser valresultatet til Die Linke. Mørkare lilla er eit betre resultat. Kjelde: Frankfurter Algeime

Bård Vegar Solhjell skriv på bloggen sin:

Det tyske valet viser kor vanskeleg det kan vere å vere juniorpartner i ei Regjering utan å ha topposisjonen. Sjølv eit stort sosialdemokratisk parti slit i ein sånn situasjon, ikkje berre SV. Men SPD sin tilbakegang er ulik SV sin.

SV tapte til AP, ikkje til utfordrarane på utsida (Rødt og Venstre). SPD tapte derimot til den raudare og grønare opposisjonen.

I Tyskland framsto og Angela Merkel som den einaste reelle kanslarkandidaten, litt som Stoltenberg var den einaste reelle statsministerkandidaten i Noreg ved valet no. Han framsto med karisma og tyngde. Tyngde har Merkel og, men kanskje ikkje så mykje karisma?

Isn’t Angela Merkel’s lack of charisma amazing? A friend and I recently went down the list of G20 leaders and concluded that she was the single most boring individual on it. It’s sort of awesome that someone so utterly dull can be elected the leader of a major liberal democracy in the 21st century. And not just once, but twice! Fantastic!

Skreiv Douglas Muir på bloggen «A fistful of Euros» Det kan jo vere godt å vite for nokon og einkvar. Kjedeleg kan vere bra. Alle rapportane tyder på at valkampen i Tyskland har vore kjedeleg. Jörg Wolf i «The Atlantic Review» meiner Tyskland treng ein Obama. Han seier at tyskarane var veldig interessert i valkampen i USA, men liten interesse for eige val. Han siterer ein artikkel frå «The New York Times»:

The voter apathy is well documented. The polling company Forsa said that 84 percent of the more than 1,000 people they surveyed recently found the election boring. Of those, 38 percent said the campaign was “absolutely not interesting and exciting,” versus 46 percent who found it somewhat uninteresting and unexciting. Only 1 percent found it “very interesting and exciting.”

Eit lite kjent faktum om det tyske valet er at aldri før har det vore så mange førstegongsveljarar som i år. Det hadde ikkje eg trudd, vi høyrer så mykje om låge fødselstal og forgubbing i Tyskland. Men «der Standart» skriv:

Noch nie zuvor waren in Deutschland so viele Erstwähler zur Bundestagswahl aufgerufen wie in diesem Jahr. Nach Angaben des Bundeswahlleiters können am 27. September rund 3,5 Millionen Deutsche erstmals ihre Stimme abgeben.

Kanskje kan dette vere noko av grunnen til at Dei Grønne og Die Linke gjorde det så bra?

Dette valet viser at Europa ikkje er i ferd med å gå mot venstre, slik ein kanskje kunne trudd i etterkant av finanskrisa. Høgresida styrer no dei fleste store landa (Italia, Tyskland, Frankrike, Polen) eller er i ferd med å kunne vinne neste val (Storbritannia).

Det interessante spørsmålet etter valet i Tyskland og ein sannsynleg siger for høgresida i Storbritannia er; kva konsekvensar får dette for EU?

Eg trur dette vil føre til meir proteksjonisme på vegne av dei store selskapa og meir liberalisering  for den vanlege mann. Kva trur du? Kommenter gjerne.

Dagbladet skriv om valet her.

Standard
Twitter, Uncategorized

Mine kvitter denne veka

Powered by Twitter Tools

Standard
Feature, Internasjonalt, USA

Veslebror ser deg

cover-smallEg har lese boka «Veslebror ser deg» av Cory Doctorow. Dette er ei spennande bok av fleire grunnar. Den eine grunnen er sjølve boka, som er god om ikkje epokegjerande. Det andre grunnen er at boka er fritt tilgjengeleg på nettet. Du kan laste ho ned gratis, og det kan du gjere med forfattaren si velsigning.

Eg er ikkje nokon stor bokmeldar, og skal ikkje prøve meg som det. Nokre få ord tillet eg meg likevel. Eg likte boka. Ho ter opp viktige spørsmål i samtida vår. Kor går grensa for kva vi kan tåle av innskrenkingar i fridomen vår for å kjempe mot terrorisme og anna? Boka er svært tydeleg gjennom hovudpersonen som er ein 17 år gammal gutt som nyttar nettet for å prøve å vinne ein kamp mot Department of Homeland Security i etterkant av eit terroråtak mot San Fransisco. Boka er velskriven, men eg synst kanskje slutten blir for enkel. Skal det ikkje meir enn eitt avisoppslag til for å snu situasjonen? Eg saknar og eit breiare syn på utfordringane knytt til personvern og fridom. Eg trur at komersielle aktørar sin kunnskap om oss, eg tenkjer på Google og mange andre, er ei vel så stor utfordring som staten sine overgrep.

Doctorow skriv i forordet til boka:

What’s more, kids were clearly being used as guinea-pigs for a new kind of technological state that all of us were on our way to, a world where taking a picture was either piracy (in a movie theater or museum or even a Starbucks), or terrorism (in a public place), but where we could be photographed, tracked and logged hundreds of times a day by every tin-pot dictator, cop, bureaucrat and shop-keeper. A world where any measure, including torture, could be justified just by waving your hands and shouting «Terrorism! 9/11! Terrorism!» until all dissent fell silent.

Eg saknar meir i boka om det Doctorow tar opp i første del av dette sitatet. Vidare skriv han:

This book is meant to be part of the conversation about what an information society means: does it mean total control, or unheard-of liberty? It’s not just a noun, it’s a verb, it’s something you do.

Dette er første gongen eg har lese ein roman på skjerm. Det gjorde eg fordi boka er tilgjengeleg for nedlasting på nettet. Forfattaren gjer alle bøkene sine tilgjengelege på denne måten. Det er Samlaget som gjev ut «Veslebror ser deg» på norsk. Samlaget har valt å berre gjere halve boka tilgjengeleg på nett i første omgang. Du kan få andre halvdelen tilsendt om du kommenterer boka i ein e-post til Samlaget. Eg valte derfor å lese andre halvdelen på engelsk. (Eg har forøvrig gjort ei av pappa sine bøker tilgjengeleg på nett, du kan lese Grågud og kvitekrist her.)

Eg er litt undrande til denne haldninga frå Samlaget. Det kan vere fleire grunnar til at Samlaget gjer det på denne måten. Den eine er at dei er redde for at ingen vil kjøpe boka dersom heile er tilgjengeleg for nedlasting, det andre er at dei trur dei kan skape meir debatt på denne måten.

Eg trur dei tar feil på begge områda. Eg har tenkt å kjøpe boka etter å ha lest ho. Det er ei bok eg gjerne vil ha, men eg kjem til å kjøpe ho på engelsk fordi eg blir litt sur på Samlaget. Eg trur få eller ingen bloggar om boka på bakgrunn av måten Samlaget gjer dette på. Kanskje blir det fleire kommentarar, men då om Samlaget sin framgangsmåte heller om dei viktige tema boka tar opp. Som i dette innlegget på NRK Beta.

Oppdatert: Heile boka er no tilgjengeleg hos Samlaget, takk til @abrenna for informasjonen.

Standard
Twitter, Uncategorized

Mine kvitter denne veka

Powered by Twitter Tools

Standard