Feature, Troms og Tromsø

Kulturskole og milde gåver

ht

Hålogaland Teater treng meir pengar for å skape gode teateropplevingar og stor kunst, men kven skal betale for det? Foto: Kongharald/Flickr.com

Det er sjølvsagt alltid fint for ein kommune når staten kjem med milde gåver. Det er likevel slik at mange av gåvene til spesielt eit departement stort sett alltid kjem med ein bismak. Det er gåver frå Kulturdepartementet.

Når kulturdepartementet gjev ei gåve eller ei løyving til ein institusjon som treng meir pengar, som Hålogaland Teater, eller Nordnorsk symfoniorkestar og mange andre institusjonar er det nesten alltid eit vilkår. Kommune og fylket må stille opp med matchingspengar, viss ikkje blir gåva trekt tilbake. Desse matchingspengane må kommunen og fylket ta frå sine eigne frie midlar. På den måten får institusjonane meir pengar, men kommunane og fylka blir fråtatt retten til å sjølv prioritere kva pengane skal brukast til. Dei er i ein tvangssituasjon.

Vi ser dette tydeleg i Tromsø, der rådmannen foreslår å auke foreldrebetalinga i kulturskolen for at kommunen skal ha råd til å stille med dei pengane som skal til for å få den milde gåva frå staten. I Troms må fylket stille med rundt fire millionar for å utløyse gåvene.

Ivar Johansen skriv på sin blogg om ein rapport om deltaking i kulturskolane. Denne viser i følgje Johansen at det er dei velbeslåtte som deltar. Han skriv:

Forklaringen på at fattigdomsutsatte barn og unge i mindre grad enn andre barn og unge ser ut til å delta i kulturskoletilbudet, er flerdelt. Prisnivået ser ut til å være en sentral forklaring. Moderasjonsordninger og friplassordninger fører til øket deltagelse. Bredde i tilbudet ser ut til å virke svært positivt på deltagelse fra ulike grupper i samfunnet.

Eg synst dette er ein fullstendig urimeleg praksis av staten. Staten må prioritere pengane slik staten meiner er fornuftig, og dte er fornuftig å auke løyvingane til HT og andre. Men staten bør ikkje stille kommunane og fylka i ein slik tvangssituasjon. Dersom staten og departementa faktisk meiner ta dei kommunale pengane skal brukast på denne måten får dei stå for det og heller redusere dei statlege løyvingane til kommunane og fylka tilsvarande heller enn å tvinge kommunane på denne måten.

Eg vil på det sterkaste oppfordre kommunen, dersom valet står mellom kulturskole og institusjonar for vaksne å seie nei til kulturdepartementet sine milde gåver. Så får staten ta valet. Skal vi stryke løyvingane eller ikkje?

Eg synst dette er spesielt ille fordi mange av dei institusjonane som ligg i Oslo ikkje er behefta med slik samfinansiering. Kanskje fordi Oslo er så fattig?

Standard

8 thoughts on “Kulturskole og milde gåver

  1. Pingback: Tweets that mention Kulturskole og milde gåver -- Topsy.com

  2. Sigmund says:

    Her er jeg helt uenig med deg. Finansiering av kulturskoler er ikke milde gaver fra staten, det skal det heller ikke være. Det er et offentlig ansvar å legge tilrette for dette, og må selvsagt tilskrives både stat og kommune. Hvorfor skal alle tiltak innenfor kulturfeltet fullfinansieres fra staten? Når en kommune skal søke om spillemidler til idrettsanlegg gjelder den samme finansieringsdelingen. Både stat og kommune må delta. Gjennom Kulturlova §§ 3, 4 og 5 definerer det offentliges overordnede ansvar for kultur. Det er opplagt at også kommunene må ta sin del av ansvaret for dette.

  3. Eg trur eg har formulert meg galt. Poenget var ikkje at kulturskolane skulle finansierast på annan måte enn anna kommunal verksemd. Poenget var at staten finasierer kulturinstitusjonar som Hålogaland Teater på ein spesiell og etter mi meining urimeleg måte gjennom at tilskota frå staten blir gjort på vilkår av kommunal og regional deltaking. Staten burde finansiere det staten meiner er rett og så bør fylke og kommune tilleggsfinasiere innafor eigne prioriteringar. I dat er fylke og kommune i ein tvangssituasjon.

  4. Hege Pålsrud says:

    Veldig bra poenger du har her Pål Julius. Jeg prøver å se for meg hvordan staten (Giske) tenker: at den skal gi hele landet tilgang på et institusjonelt teater- og konsert-tilbud, litt i miniutgave av de nasjonale institusjonene i Oslo, men på samme kvalitets nivå. At pengene for produksjonen av dette legges med en brøk (70/30) i distriktet har jo en idé bak seg om at vi skal være medeiere i det selv, sikkert for å unngå kulturimperialisme fra Oslo ut i distriktene.

    Som du påpeker vil det offentlige lokalt nå få mindre penger til blant annet kulturskolen. Det blir også betydelig mindre penger til fri profesjonell scenekunst. Undervisning i kulturskolen er en betydelig bi-gesjeft for mange frie kunstnere. Hvis de ikke får mulighet til å praktisere med egen produksjon på profesjonelt nivå, vil fagnivået synke, kanskje vil de flytte, omskolere seg? Resultatet er en dyrere og dårligere kulturskole. Samtidig vil HT bli alene om å vise profesjonell scenekunst, d.v.s. De blir ikke utsatt for konkurranse. HT gjør mye fint, for all del. men hvis de har monopol, er det ikke sikkert besøkstallet reflekterer publikums egentlige kulturelle ønsker. Jeg mener HT er altfor enerådene allerede. Akkurat nå tror jeg mange hadde valgt, hvis de hadde kunnet, å gå på en eksperimentell danseforestilling på Rådstua eller en lokalt forankra amatørrevy – heller enn Bør Børson på HT. For meg er det institusjonell kulturimperialisme.

    vennlig hilsen
    Hege Pålsrud, scenograf og prosjektleder i RadArt

  5. Pingback: Gåve med bismak – scene

Eg vil gjerne høyre kva du tenkjer.