En ting er å sett av penger til utvikling, men det som kanskje er aller viktigst er at man signaliserer langsiktige rammevilkår for grønne arbeidsplasser, i motsetning til den politikken regjeringen har ført til nå.

For ikke så veldig lenge siden investerte norsk næringsliv rundt 200 millioner i en biodieslefabrikk i Fredrikstad. Dette gjorde de fordi de trodde de kunne stole på politikerne. Noen mnd etterpå endret regjeringen rammebetingelsen for salg av biodiesel i Norge (innførte avgift). så og si helt uten forvarsel. Noe som førte til at fabrikken ble nedlagt og 20 personer mistet jobben. En trist dag for norsk biodiesle men også en veldig trist dag for norsk satsning på grønne arbeidsplasser.

Trond Hammern, leder for bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge, kalte avgiften "…eit skremmeskot inn i investeringsmiljøet for fornybar energi". (http://www.at.skog.no/nor/content/download/871/8011/file/Oppslaget%20i%20Nationen%2020.11.2009.pdf) Jeg kunne ikke vært mer enig.

Norge har hatt såkalt fritak for avgift på biodiesel siden nittitallet. Dette fritaket var avhengig av å bli fornyet ved hvert statsbudsjett. Mange, spesielt innen oljeselskapene og i investormiljøer, så på dette som et alt for upålitelig rammevilkår. I følge kilder i Hydro-systemet var dette også en av årsakene til at Hydro valgte å trekke seg fra biodieselprosjektet de hadde sammen med Norske Skog (som sener ble til Xynergo). Dette etter at de selv hadde brukt rundt 15 millioner på prosjektet. Statoil har også valgt å heller investere penger i en biodiesel fabrikk i Baltikum enn å bruke penger i Norge.

I 2008 engasjerte ZERO seg i et prosjekt for biodrivstoffproduksjon i Porsangerfjorden (http://www.zero.no/transport/bio/biodrivstoff-skal-redde-porsangerfjorden/). Dette fordi vi tror dyrking av tare kan bli en viktig energikilde i fremtiden. Dette er et område der det satses mye internasjonalt for øyeblikket. Norge med sin bakgrunn innen offshoreinstallasjoner kombinert med vår erfaring innen akvakultur, burde ha gode forutsetninger for å kunne delta innen dette fagområdet. Ikke minst fordi vi også har store fjordområder som ville egne seg for produksjon. Skal ikke gå nærmere inn på de næringsmuligheter som ligger her, men taredyrking ble også nevnt i nordområdemeldinga som en mulig ny næringsvei.

Det nevnte prosjektet i Porsangerfjorden var lenge inne hos vurdering hos flere oljeselskaper. Statoil var kanskje den som vurderte lengst å delta. Til slutt valgte de heller å gjøre et noe mindre prosjekt med SINTEF på Nordmøre. Kort tid etter det gikk de inn med en større investering i et prosjekt i Florida for algedrivstoff (http://www.zero.no/transport/bio/statoilhydro-satser-pa-alger). Kilder i Statoil har bekreftet at dette også skyldes at investeringsklima i Norge var for usikkert. Noen av de nevnte beslutningene ble gjort før biodieselavgiften ble innført, men situasjonen har selvsagt ikke blitt bedre av at oljeselskapenes spådom gikk i oppfyllelse. Dette har ført til at flere prominente investorer i Norge nå ikke ønsker å investere i flere grønne prosjekter i landet. Som demonstrert bl.a. i denne sakenhttp://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.6873863 .

Selv om avgiften nå i ettertid skulle blitt fjernet er fortsatt mye av skade skjedd. Signalet fra myndighetene er at virkemidlene fro fornybar energi ikke er til å stole på. EL-bil bransjen er nå også veldig nervøse. Det samme gjelder de som ønsker å satse mer på biogass i Norge. I dag er det marginalt lønnsomt å drive for eksempel bybusser på biogass fra kloakk og matavfall. Hvis regjeringen bestemmer seg for å legge de samme prinsippene til grunn for denne bransjen også, vil man måtte legge ned hele satsningen. Noe som vil bety flere millioner offentlige penger ut av vinduet da det nå foreligger prosjekter flere steder i Norge. Poenget er at langsiktighet er viktig her. Sverige har for eksempel garanter fritak frem til 2014, noe lignende må være mulig å få til i Norge også.

My recent post Sigbjørn Johnsen stadfestet avgiftsfritak for biodiesel