Farmor mi sa ein gong at i valet mellom å pisse i buksa eller å ta seg ein dram for å halde varmen valte ho alltid drammen – vel vitande om at begge deler eigentleg gjer deg kaldare over tid. Dessverre kan det sjå ut som om fylkesrådet har valt det første alternativet når det gjeld dei vidaregåande skolane i Tromsø. Ingen langvarig varme, ekkelt og ingen hyggeleg rus.
Det å skulle selge Breivang vidaregåande skole for å pusse opp nokre av dei andre skolane minner litt om situasjonen vi ser når den eine etaten før og den andre etter grev opp den same gata. Det er å kaste bort offentlege pengar.
Eit sal av Breivang vil kanskje gje litt pengar, men kva skjer når dei er brukt opp? Kva er den neste skolen som skal selgast? Skal vi følge denne logikken heilt ut vil vi til slutt ende opp med ein veldig fin sjå attom fjøsen ein stad som skoletilbodet til elevane på vidaregåande i Tromsø.
Fylkesrådet kjem ikkje utanom at det må investerast meir pengar i skolane i Tromsø. Då kan dei kanskje bli meir arealeffektive og billigare å drive, emn ein kan ikkje starte denne operasjonen med å kvitte oss med ein av dei mest arealeffektive skolane vi har.
Det kan vere ein del å spare på administrativt samarbeid mellom skolane, samling av fagmiljø og liknande, men til sjuande og sist må det investerast meir.
[poll id=»7″]
Hei,
Noen vil kanskje si at det at man sparer 200 MNOK på busstjenester gjør at man kan bruke de pengene på å pusse opp…
Godt å se noen som ser anbudssaken i et større persektiv!
Og – vi må kjempe for et tilbud hvor det skal finnes skoler også på Kvaløya og Tromsdalen!