Feature,SV,Troms og Tromsø,Vidaregåande

Blir det fleire stemmer av å forlate regjeringa?

Demonstrasjon mot skolenedlegging Foto: Elise Hamari

Det er ein slags antydning til debatt om SVs regjeringsdeltaking. Den er det viktig at vi tar. Fleire meiner at skal vi kunne klare å gjenreise partiet må det skje utanfor regjering. Då kunne det vore greitt å sjå om det er effekt for partiet i tilsvarande situasjonar.

Så vidt eg veit har vi berre eitt eksempel i Noreg på at SV har brote eit “regjeringssamarbeid” i Noreg. Det skjedde i 2009. I november i 2009 gjekk SV ut av fylkesrådet i Troms. Troms har eit parlamentarisk styresett tilsvarande det som finst i Oslo, Bergen og ein del andre fylke. Grunnen til at SV braut samarbeidet med Ap den gongen var at vi nekta å vere med på å legge ned Skånland vidaregåande skole. Skolen vart likevel nedlagt av Ap, Høgre og Krf i fylkestinget. Skånland vgs var ein liten skole, men viktig for den markasamiske kulturen og det samiske språket i Sør-Troms. I tillegg gjorde dei ein god jobb med å gje undervisning til tidlegare rusmisbrukarar.

Nedlegginga var ei stor politisk sak i Sør-Troms og debatten i alle fall i kommunen var levande heilt fram til dette fylkestingsvalet. Det er gjort fleire forsøk på å starte skolen opp igjen.

Kva sa så veljarane i Skånland til dette i fylkestingsvalet i år. Veljarane der stemte nesten alle på dei partia som la ned den vidaregåande skolen. Ap, H, og Krf fekk til saman 60,2% av stemmene, både Ap og Høgre gjekk fram. SV som braut fylkesrådssamarbeidet på nedlegging av skolen fekk 4,2% av stemmene, tilbake 2,3.

Dette er sjølvsagt eit anekdotisk bevis, men viser likevel at det å bryte samarbeid ikkje treng å gje uttelling i stemmer, sjølv ikkje i ei så betent sak som å legge ned ein skole. Så er det sjølvsagt stor skilnad på fylkespolitikken som «ingen» bryr seg om, og ei nasjonal regjering. Men, utfordringane kan fort bli dei same.

Eg seier ikkje dermed at vi aldri skal gå ut av ei regjering, men vi må for all del ikkje lure oss sjølve til å tru at det er løysninga på SV sine problem. For min del har eg tenkt å vente med å ta debatten til eg ser kva som kjem i klimameldinga.

Standard
Feature,SV,Troms og Tromsø

Kva no, vesle parti?

Tusen takk til Kristin Halvorsen for ein fantastisk jobb som leiar i SV gjennom snart 15 år. Det har vore ei fantastisk reise du har tatt oss med på. Foto: Harry Wad

Valet gjekk omtrent som forventa – dessverre. Her i Tromsø ser vi ein tilbakegang på 1,5 prosent. Når eg skriv dette manglar vi fem stemmer på å ta det tredje mandatet, så eg har håp til fintelling og stemmer utanfor krets.

Det viktigaste er likevel at dette valet maner til ettertanke både lokalt og sentralt.

Den største utfordringa, og problemet, SV har er at vi lenge har vore for dårleg på politikkutvikling. Paul Chaffey skreiv om sitt gamle parti hos Minerva for ei tid sida :

SV er intellektuelt late
Jeg tror ikke den intellektuelle latskapen har vært der helt fra starten. I hvert var den ikke like dominerende på 60- og 70-tallet som i dag. Det vil sikkert overraske mange at et parti med så mange akademikere ikke bruker forskning og akademisk kunnskap til å analysere samfunnet, finne bedre politiske svar og til å begrunne de politiske svarene man har programfestet. Siden 80-tallet har SV vært blant de minst kunnskapsbaserte politiske miljøene i Norge. Det finnes ingen tenketank som hjelper SV med å fornye politikken, ikke noe tidsskrift, ingen avis og det produseres ikke annen politisk litteratur enn partiledernes nokså overfladiske bøker om seg selv.

Eg er ikkje samd med Chaffey i at SV er intelektuelt late, men han har eit poeng i at vi har vore for dårleg til å utvikle ny politikk. Det heng saman med fleire ting. Men viktige årsaker er at vi lenge har vore involvert i ein stor kamp for å forsvare den norske velferdstaten, både mot åtak frå Høgresida og delar av Arbeidarpartiet.

Men, også regjeringssamarbeidet er ein årsak til dette. Vi har blitt for opptatt av dei rammene vi kan operere innafor der, noko som gjer at vi ikkje har utfordra rammene. Samstundes er det ingen tvil om at mange av våre beste folk er bundne opp i regjeringsarbeidet og den daglege sakshandsaminga som skjer der. Det gjev lite rom for å tenke nye tankar. Audun Herning tar opp dette på bloggen sin. Han skriv mellom anna:

Først og fremst mangler vi saker. Etter landsmøtet satt jeg foran nettavisene og prøvde å skjønne hva det var partiet hadde vedtatt, hva vi gikk til valg på. Det klarte jeg ikke. Det var noe med en arbeidsgivergaranti, men fikk jeg med meg hva det var eller hva det betydde. At det i tillegg hørtes ut som vi ga en garanti til arbeidsgivere er noe annet. Dette ikke det første landsmøtet hvor vi ikke har lykkes i å komme ut med ny politikk. Hvert landsmøte etter regjeringsdeltagelsen har blitt mindre og mindre fylt med politisk innhold. Det skapes rett og slett for lite politikk i SV.

Dette er ei kjempeutfordring til heile partiet. Ikkje berre sentralleddet. Vi må bli mykje flinkare til å reise ny politikk nedanfrå. Både retta mot den nasjonale scena, men og til lokalt bruk. Her i Tromsø ser eg heilt klårt ei stort behov for at vi tar tak og utviklar ny politikk for byen vår. Og gjer vi ein god jobb kan dette gje smitteeffekt til andre stader. Eg trur vi i Tromsø SV må utvikle oss på mange frontar. Det gjeld skole og barnehagar, men og tilhøvet mellom Universitetet og byen, næringsutvikling, bustadbygging og mykje meir. Eg kjenner at det kriblar i nevane etter å ta til med dette arbeidet. Det er politikkutvikling som er grunnlaget for partiet. Eg trur vi har forsømt det.

Politikkutvikling handlar om makt og om fordeling av makt. Vi må ta innover oss at SV er blitt eit ganske sentralstyrt parti. Det har lenge vore slik at det har vore stortingsgruppa og regjeringsapparatet som definert kva som er det viktige. Kommunikasjonen og informasjonsflyten har ikkje vore god nok. Noko av dette er leiinga sitt ansvar, men det handlar og om at lokalleddet og fylkeslaga har vore for svake til å sette dagsorden. Alt i alt har dette i for stor grad ført til at SV er blitt eit reaktivt parti. Vi set ikkje dagsorden, vi reagerer på andre sin dagsorden.

Ny leiar

Det er ingen tvil om at diskusjonen i partiet i stor grad vil handle om kven som skal bli ny leiar. Det er ein viktig debatt, men det bør og bli ein debatt om korleis leiarskapen skal utøvast. Vi har tre-fire gode og opplagte kandidatar til leiarvervet. Eg trur at Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Heikki Holmås og Inga-Marte Thorkildsen alle kunne blitt utmerka leiarar for SV. I valet mellom desse stør nok eg i utgangspunktet Bård Vegar, men Erna Solberg har jo vist at det er muleg å gjere suksess med ein bergensar og.

Men, kanskje skal vi ta oss tid til å sjå utanfor dei som sit på Stortinget eller i regjeringa i dag. Er vi heilt sikre på at det må vere ein av desse fire? Eg trur vi må sette oss ned å tenke på om det ikkej finst andre, kanskje folk som ikkje har eit perspektiv på partiet med utsyn frå sentrale styringsorgan. Eg trur det kan vere gode folk i fagrørsla, blant ordførarane våre eller i miljørørsla som bør kaste seg frampå. Kanskje kunne folk som Inge Ryan, Christian Hinze Holm, Knut Fagerbakke, Ommund Stokkan, Kari Ystgård eller Arne Vinje vore verd å diskutere i som nye leiarar? Det er sikkert mange der ute som eg ikkje ser umiddelbart. Diskusjonen må bli brei. Eg meiner og at vi har ei kjempeutfordring i Nord-Noreg. Vi har, etter at Åsa Elvik trekte seg litt tilbake, ingen nasjonale leiarfigurar i partiet. Det må vi få gjort noko med.

For vi treng ein leiarskap som er opptatt av å ta i bruk ressursane i heile partiet. Ein leiarskap som er villig til å flytte makt ut i organisasjonen, mellom anna gjennom å flytte alle dei tilsette ut av oslogryta. Eg ser ikkje for meg at dei fire kandidatane alle peikar på er villige til det

Uravstemming om ny leiar

Eg trur uansett ikkje at vi skal bruke ressursar på å arrangere eit nytt landsmøte. Vi kan og bør velje den neste leiaren vår gjennom uravstemming i partiet. Det er ingen grunn i dag til at ikkje alle medlemma i SV skulle kunne ha like mykje innverknad på kven som blir valt. Eg vil ha debattmøter mellom kandidatane på youtube, eg vil at alle skal vere involvert i å definere kva type leiarskap vi skal ha i framtida.

Kanskje kan det vere med på å gje oss ein ny start.

 

[poll id=»11″]

 

Standard
Feature,Miljø,Sosialisme,SV,Troms og Tromsø,Val

Gode venna

Eg sendte ut denne eposten i morres. Legg den og ut her:

Du får denne eposten fordi du på eit eller anna tidspunkt har havna i adresselista mi. Eg stiller til val til kommunestyret i Tromsø, og eg vil gjerne bli valt inn saman med ei sterk SV-gruppe. Derfor skriv eg denne e-posten til deg. Eg håper du vil stemme på SV ved valet no i haust.

Tromsø er ein fantastisk by å bu i. Vi har eit spennande kulturliv, vi er ein open og inkluderande samfunn der dei fleste kan finne seg til rette. Men, vi har og store utfordringar i byen og kommunen. Desse håper vi i SV på di støtte til å gjere noko med.

Det er tre ting vi er spesielt opptatt av. Skolane, barnehagane og SFO er gode i Tromsø, men kan bli enno betre. Vi må ta godt vare på ungane våre. SV i Tromsø meiner derfor at vi må sørge for at klassane for dei aller minste ikkje blir for store. Eg vil jobbe for at vi skal ei ei norm om at lærarane som hovudregel ikkje skal ha ansvar for meir enn 15 elevar. Vi må sørge for at alle lærer å lese å skrive så tidleg som muleg.

Den andre store utfordringa er å sørge for at bussane går oftare og blir billigare å bruke i Tromsø. Det er eit viktig klimatiltak, men det er og viktig for å gjere byen attraktiv for studentane og for at alle dei som ikkje har bil skal få eit godt transporttilbod. I tillegg må vi sørge for gode og samanhengande sykkelvegar i byen.

Den tredje store utfordringa er å klare å utvikle næringslivet i Tromsø. Det nyttar ikkje med skolar, bussar og eit godt kulturliv om det ikkje er gode arbeidsplassar i byen. Eg trur kommunen kan gjere meir for å legge til rette for at all den kunsnkapen som finst på Universitetet i større grad blir utnytta til å starte nye bedrifter.

Eg håper på din stemme og di støtte i dette arbeidet, og at du derfor stemmer SV ved valet. Vi er eit godt lag. Gunhild Johansen er ein dyktig varaordførar, og ho må få fortsette som det. Saman med meg på toppen av lista har vi ellers Ingrid Kielland, Terje Håkstad, Suzanne Heide og Jens Revold. Alle folk med kapasitet, kunnskap og engasjement. På dei to meiningsmålingane i dag i VG og iTromsø mangla SV henholdsvis 29 og 186 stemmer på det neste mandatet. Alle stemmer tel og er viktige!

Er du interessert i å finne ut meir om kva eg tenkjer, kan du lese til augo blir store og firkanta på bloggen min, www.skogholt.org eller send meg ein e-post så skal eg svare etter beste evne. Eg blir og veldig glad om du sender denne e-posten vidare, gjerne med ei personleg anbefaling om å stemme på SV.

Uansett, gode venn, bruk stemmeretten din ved valet.

Standard
Feature,Skole,SV,Troms og Tromsø

Maks 15 elevar i kvar klasse

, via Wikimedia Commons»]Internasjonal skoleforsking viser talet på elevar i kvar gruppe/klasse betyr mykje spesielt i småskolen. Derfor vil SV sørge for at i første klasse i skolen i Tromsø skal ein lærar ikkje ha ansvar for meir enn 15 elevar. Det er i første klasse vi legg grunnlaget for lesing og skriving. Då må vi vere heilt sikre på at alle ungane får all den oppmerksomheita og oppfølgjinga som dei treng. Det oppnår vi ved å redusere storleiken på gruppene.

Dette må vere hovudregelen, så kan det sjølvsagt vere tilgang på rom eller andre forhold som gjer det lurare å organisere på andre måter, men framleis må vi sørge for at ressursinnsatsen er tilsvarande som minst ein lærar på 15 elevar.

I snitt er det i underkant av 14 elevar per lærar i tromsøskolen. Men dette snittet skjuler store forskjellar, blant fordi vi har mange små skolar. I sentrumsskolane er det ofte større klasser. Det må vi få gjort noko med.

SVs skolepolitikk står i sterk kontrast til høgresida. Der Høgre meiner det skal vere «fritt» skoleval, meiner vi det er viktig at elevane går i lag på nærskolen sin. Det bygger samhald, kameratskap og legg grunnlaget for god læring. Sjølvsagt skal dei som har gode grunnar kunne få søke om å bytte skole, men det kan ikkje vere hovudregelen. Vi kan ikkje ha eit system i Tromsø som byggjer opp under sosiale skiller og klasse skiller. Det vil Høgre ha, gjennom å innføre «fritt» skoleval.

Der Høgre meiner at strengare testing og fleire karakterar er vegen å gå, meiner vi at der er læraren som er viktig. Det å skape god kollegalæring og trygge lærarrom med utveksling av erfaring er med på å bygge ein god skole.

I SV trur vi meir på å bygge folk opp, enn å rive ned.

Standard