Ein i familien fekk kreft. Ho måtte venta på scanning for å konstatere spreiing pga kapasitetsproblem.
Med kreftdiagnose kan ein ikke venta på noko som helst, så ho oppsøkte eit privat sjukehus der ho slapp til  2 dagar seinare.  Trur du ho  var glad over at det var eit privat alternativ der det offentlege svikta?
Dette ligg 3 år attende i tid, og dama har det bra idag. Ho haddde ikkje spreiing og fekk behalde brystet.
Veit at å ri på prinsippar er naudsynt dersom ein skal kunne kalle seg sosialist, men det eg ikkje skjønar er at prinsipp tel meir enn menneskeliv.  Kor har de dette menneskesynet frå? Er det berre Jantelov?
PS: Du har sikkert forlengst gissa at eg røyster Framstegspartiet. Men reknar ikkje med at du skal skjøne kvifor.