I dag gjekk Audun Lysbakken av som statsråd i Barne- og likestillingsdepartementet. Det er trist, både avgangen og saka som førte til avgangen. Eg håper vi no kan få ein litt open debatt om Audun som partileiar i SV.
Eg trur den debatten kjem til å ende opp med at vi i SV konkluderer med at Lysbakken bør bli leiar i SV, og sannsynlegvis er det rett. Men eg kjenner eg er uroa over den umiddelbare kroninga av han som mange i SV har gjeve uttrykk for i både gamle og nye media i dag.
Nokre døme:
– Min personlige mening er at Audun bør velges som partileder. Etter alt som har skjedd, tror jeg at partiet vil slå ring rundt ham. Per Østvold til Aftenposten
– Oppurtunistene kan bare prøve seg, de har ikke sjans. La oss si at jeg skulle stille nå, jeg ville blitt fremstilt som den største idioten. Her har partiet en utfordring, og så kommer jeg for å utnytte meg av det, sier Fylkesnes. (same artikkel i Aftenposten)
Diggar framleis Lysbakken, og håpar han blir leiar. Men no vonar eg partiet brukar dagane godt til å finne løysingar for oss – og ikkje VG (Jens Kihl, på twitter)
Er det bare jeg som mener at kandidaturet til @audunlysbakken er styrket, gjennom at han har håndtert presset så godt disse dagene? Bente Øien Hauge på twitter
@audunlysbakken går av med rak rygg og viser styrke. Jeg gleder meg til han skal lede @svparti fra Stortinget Mona Wærnes på twitter
Tydelegast av alle har Kristin Halvorsen vore.
– Min mening er at man Lysbakken bør velges som leder. Jeg er sikker på at motbakkene som har vært nå gjør Audun til en bedre leder, sier Halvorsen, som nekter å svare på hvordan han vil karakterisere feilene som har blitt begått i BLD under Lysbakken.
Eg kjenner at eg synst dette blir for lettvint. Eg har sans for Lysbakken, sjølv om eg stemte på Holmås i uravstemminga i Troms SV. Eg har heile tida meint at han kunne bli ein god leiar for Partiet. Men, no er eg i tvil, eg er i alle fall heilt sikker på at vi treng å diskutere korleis Lysbakken med moralsk autoritet kan står fram i til dømes vanskelege skattedebattar etter det som har skjedd.
Klarer vi å vinne ein debatt om høgare skatt for den rikaste halvdelen av oss, når vi i ei god stund vil bli møtt med argumentasjon om korleis skattepengane blir brukt? Kanskje, men det blir ei utfordring. Ei utfordring vi må tenke gjennom før vi vel Lysbakken. Tilsvarande går det an å sjå for seg ein god del andre situasjonar.
Eg meiner likevel Frank Rossavik kjem med eit god sitat frå Lysbakken:
Som han [Lysbakken] sa halvveis i pressekonferansen, på et tidspunkt da jeg tror ingen av oss mediefolk ennå skjønte hvor det bar: ”Ingen har lidd. Ingen har tapt noe. Ingen har beriket seg. Det eneste som har skjedd er at jenter har fått opplæring i selvforsvar”.
Vi må likevel halde oss til røyndomen både slik han er og slik han framstår for folk. Eg trur den røyndomen er annleis enn vi som er inne i partiet oppfattar han.
Den store debatten er ikkje om Lysbakken kan vere leiar og sitte på Stortinget og leie Partiet. Det kan han. Eg skulle likevel ønska at det skjedde fordi han og vi valde det, ikkje fordi han ikkje kunne sitte i regjeringa. Den store debatten er om autoriteten Lysbakken vil ha utad vil vere sterk nok?
Då passar det kanskje med å avslutte med eit sitat til frå Rossavik:
SV har nok norsk rekord i uflaks og dårlig håndtering både av farer og muligheter. Men må historien gjenta seg hver gang? Rossavik på sin blogg på bt.no
Tre grunner til at Lysbakken ikke bør bli leder:
1) Når SV forhåpentligvis skal gjenreises, trenger de en leder som har profilert seg på andre saker enn trillegrupper og ressurssenter for menn. Det handler om å sette venstresidas kjerneverdier i sentrum for å mobilisere massene som søker et alternativ til venstre for Arbeiderpartiet
2) SV trenger en leder som har en fingerspissfølelse som gjør at han/hun ikke havner i situasjoner lik den som har oppstått i Likestillingsdepartementet. Den skal springe ut av en personlig integritet .
3)
Gode momentar, Stian
Tørr dere velge han?
Mandag gikk han av og viste til en sak som unnskyldning til å gå av.
Tirsdag kom Dagbladet med en sak til på 700.000 til en venn.
Lysbakken har selv innrømmet at det er årevis med surr og det er derfor sikkert mange saker vi ikke vet om.
Samtidig er han anmeldt for korrupsjon og om ikke etterforsking er i gang så må man regne med at den kommer.
Kan SV stole på at det ikke er korrupsjon i de sakene vi ikke vet om ?
Det er ikke sikkert en gang at Lysbakken vet at det er korrupsjon i noen av sakene, men at det er innenfor den juridiske definisjonen.
Om politiet finner dette. Og om SV velger Lysbakken er det ikke lenger Lysbakken som har et problem. Da har SV et stort problem. Alle fylkeslagene som vel vitende om at han er anmeldt og har uavklarte sakern – men som likevel stemmer på han kommer til å bli stilt i lys – et lys som sier at de har dårlig dømmekraft.
Selvfølgelig Kristin Halvorsen kommer i det samme lystet også.
I dag kan Lysbakken ta to skritt tilbake og jobbe med å ta et frem.
Det er mange politikere som etter noen år i skammekroken har kommet tilbake.
Eller han kan bli leder – takke ja til den jobben vel vitende om at det er mange saker som kan sprenge i ansiktet hans og vel vitende om at han er anmeldt.
Om han må også gå av som leder pga korrupsjon så er han ikke noen år i skammekroken.
Da er han helt ferdig.
Så – jeg skjønner ikke at noen seriøse i SV tar sjansen på å velge han som leder.
Og jeg skjønner ikke at Lysbakken selv ønsker å ta den sjansen.
Tørr dere, SV ?
Samtidig er Lysbakken ung.
Om det ikke kommer noe ut av anmeldelsen eller høringen i kontroll og konstitusjonskomiteen er han helt klart i ledelsen i SV og en fremtidig leder.
Spørsmålet er derfor : Hvorfor i all verden ta sjansen når man ikke vet????