Skole,Troms og Tromsø

Elendig økonomi

Dei som no sit i Rådhuset prøver å få folk til å tru at byen var vanstyrt av dei raud-grøne for å skjule eigne prioriteringar. Foto: Harald Groven/http://www.flickr.com/photos/kongharald/598195861/

Tromsø kommune har vistnok ein elendig økonomi. Dette blir gjentatt og påstått av høgresida i Tromsø kommune til det kjedsommelege, men dessverre er det ofte slik at ei løgn som blir gjentatt mange nok gonger blir til sanninga? Det er trist når denne sanninga skjuler feil i prioriteringane frå høgrebyrådet.

Siste ut i hylekoret er Peter Reinholdtsen, rådgjevar for finansbyråden. I ein velskriven kronikk i Nordlys og iTromsø kjem han med denne påstanden på nytt. Rett nok er påstanden berre ein del av ein større debatt om eit anna tema mellom han og nokre namngjevne folk i Ap, Raudt og uavhengige. Eg skal ikkje ta del i den debatten, men gjenta nokre fakta om økonomien i Tromsø.

Etter at venstresida hadde styrt kommunen i 12 år så er altså fakta at Tromsø kommune er den mest effektive av dei 10 største kommunane våre i følgje ein studie frå «Senter for økonomisk forskning», vist til på kommunen sine eigne nettsider. Det tyder vel ikkje på ein kommune som var direkte vanstyrt av venstresida?

Meir direkte på økonomien så er det verd å merke seg at kommunen gjekk med eit overskott i 2011. Ikkje så veldig stort, men 10 millionar er vel ikkje å forakte. Igjen, det tyder ikkje akkurat på ein kommune som er totalt økonomisk skakkøyrt.

Eg synst heller høgresida, saman med Ap, skal forklare korfor dei auka bruken av pengar på politikarane med omtrent akkurat same sum som dei kutta på skolane?

Det er ei underleg prioritering. Kanskje Peter Reinholdtsen eller sjefen hans, finansbyråden, kan gje seg inn på å forklare den prioriteringa, heller enn å skulde på forgjengarane?

Til sist kan det vere verd å merke seg at kuttet i skolebudsjettet går ut over undervisninga. Det veit vi, men det betyr og vanskelegare tider for oss som ikkje går på skolen. Stakekvollan skole er no ikkje lenger mogleg å låne eller leige for lag og foreiningar på kveldstid. Fordi skolebudsjetta er kutta.

Kan du eller sjefen din forsvare den prioriteringa Peter Reinholdtsen?

Her skreiv eg om budsjettet til høgrebyrådet då det vart lagt fram.

Standard

Tankar om “Elendig økonomi

  1. Magnus Mæland says:

    Hvor lenge skal dere hamre på løgnen om at dere har hatt økonomisk kontroll? Hvis renta går opp 1 % hva skjer da Pål Julius?Om man har økonomisk kontroll og om man er effektiv er faktisk ikke samme sak…

    • Dersom verden går gaiken blir det vanskeleg, det er eg samd i, Magnus. No gjekk renta ned her om dagen og Noregs Bank seier den ikkje skal opp på lenge. Realitetsorientering framfor skremselpropaganda?

      • Oyvind Mikalsen says:

        Private personer må kunne tåle en renteoppgang på 5 % for å få lån i banken. Dette er for å sikre at de skal kunne betale sine avdrag dersom renten går opp. Bør ikke Tromsø kommune også tilpasse sine budsjetter slik at de kan tåle en renteoppgang? De fleste er vel enig i at dagens rentenivå er ekstremt lavt, og at alle må ta høyde for at renten vil stige.
         
        Det handler ikke om skremselspropaganda, men nettopp om realitetsorientering. Renten vil i fremtiden stige. Tromsø kommune bør gjøre de nødvendige strukturelle endringene slik at de i nær fremtiden er i stand til å bære den høye gjeldsbelastningen som de rød/grønne har påført Tromsø kommune.
         
        Øyvind H. Mikalsen

  2. Peter Reinholdtsen says:

    Om økonomi og sånn

    Jeg vil vel si at det er for drøyt at det har vært et hylekor om hvor elendig økonomien har vært. Selv har jeg glefset en eneste gang. Jeg mener da heller ikke at jeg er en løgner fordi jeg mener at kommunens økonomi ikke er helt frisk. Jeg skal samtidig medgi at den ikke er katastrofal heller. Den har imdilertid visse sykdomstegn. 

    Det at det blir brukt mer penger enn hva som er budsjettert er et slikt sykdomstegn. Da de borgerlige tok over var det en ubalanse i forholdet mot budsjett og faktisk forbruk på omlag 50 millioner kroner. Da må man gjøre tiltak. Slike tiltak koster. Jeg er enig i at Tromsø kommune er en effektivd drevet kommune, nå snakker vi altså om forholdet mellom antallet mennesker i sentrale administrative stillinger og dem i tjenesteproduksjonen. Jeg velger å stille det retoriske spørsmålet – kan kommunen ha blitt for effektiv? Kan noe av årsaken i den dårlige styringen med økonomien ha sin årsak i effektiviteten? Jeg ville i hvert fall vært forsiktig med å bruke akkurat denne effektiviseringen som adelsmerke på god styring. 

    De som styrer, de gjør det gjennom budsjetter. Dersom budsjettene ikke overholdes er det andre enn dem som lager budsjettene som styrer. Slik kan det ikke være. Er det noe galt med budsjettene, da får man heller justere dem. Dersom det ikke skjer skikkelig, får man slike hestekurer som den vi er inne i nå. Når da det ikke er utøvet god nok eierstyring i mer ytre «etater», så kan det gå riktig ille. 

    Jeg er enig i at andre enn meg må svare på innføringen av parlamentarismen. Du velger å sette kuttet i skolene opp mot kostnaden ved å innføre parlamentarismen. Du kunne valgt å sette kostanden opp mot de 3.146 øvrige millioner kroner som ligger i budsjettet. Når det kommer til å skylde på forgjengeren har ikke byrådet, mener jeg, brukt veldig mye tid på å skylde på forgjengeren. Slik jeg opplever det er byrådet opptatt av å se fremover.

    Selv er jeg blitt så gammel at jeg har opplevd innsettelsen av ordførerne Erlend Rian (siste gang), Alvhild Yttergård, Herman Kristoffersen, Arild Hausberg og Jens Johan Hjort. Jeg kan med handen på hjertet, og om jeg blir utfordret skal jeg belegge det med faktiske artikler, at den som har klagd mest på forgjengerens økonomiske bravader, det er ikke dagens borgerlige styre. «Vi skal rydde opp etter 20 års borgerlig økonomisk kaos», gikk igjen i hele to kommunestyreperioder.

    Når vi er inne på kaos. Jeg husker godt da vi fikk det som ble omtalt som Muppetshow. Det var under Alvhild Yttergårds periode som ordfører. Yttergård var en svært dyktig møteleder, men hun hadde en opposisjon som ikke ville henne vel. En gang tok opposisjonens to kjemper, begge i samme parti, ordet hele 70 ganger til dagsorden. Når du kombinerer det med rundt 140 enkeltforslag i en og samme sak (økonomiplanen), så kan vel de fleste av oss få litt småproblemer. Kombiner det med at du ikke får noe hjelp fra sidemannen, TV-kameraet står på, og du må sortere disse håndskrevne forslagene etter hvilket som er mest ytterliggående – ja, da er det ekle ting. 

    Forøvrig sikter jeg ikke til Bjørn Hersoug og Peter N. Arbo når jeg snakker om de to kjempene. SVs Bjørn og Peter var de egentlige kjempene i opposisjonen, fordi de alltid gikk til kjernen av saken. De ble lyttet til, og de drev ikke med dagsordentull for å skape inntrykk av kaos og forvirring.

    Til det om skolene, altså det med stenging på kveldstid. Kommunestyret tok ned vakthold på skolene med 1,2 millioner kroner. Dette medførte blant annet at den skolen du sikter til ikke kan ha åpent på kveldstid. Her mener jeg at det er noe på gang, og det kommer nok etterhvert til politisk behandling i komiteer og kommunestyre. 

    • Peter, det kan godt tenkjast at «hylekor» er eit vel sterkt uttrykk. Eg meiner likevel at det ikkje er nokon tvil om at det nye fleirtalet, spesielt i valkampen, men og etterpå, har skulda på forgjengarane når dei/dykk har gjort dei prioriteringane de har gjort. Kommunen gjekk med overskott i dei tre siste åra, og kommunen er effewktivt drive. Det trur eg vi må kunne kalle fakta? Du skriv sjølv »
      Firkløveret vet forresten at om de sparker meg og mine kolleger så vil det ikke hjelpe svært mye på den elendige økonomien som de selv har stelt i stand» Då må du og tole at eg tar til motmæle mot det. Dersom «hylekor» er eit for sterkt uttrykk, vil eg påstå at «elendig» og er eit for sterkt ord. 

      Eg skal medgje at det er økonomiske utfordringar. Spesielt om eigarane aksepterer nullutbytte frå tromskraft, men vi må no sjå tala der først.

      Historia skal eg ikkje diskutere med deg, den kan du nok betre enn meg. 

      Så håper eg verkeleg at du har rett i det du seier i siste avsnittet. Ikkje det at eg kjem til å applaudere at de tilbakefører kutt der som de måtte med leirskolane, men glad skal eg vere, det er eg stort sett når folk tar til fornuft. 

      Forøvrig, så synst eg du og dei andre rådgjevarane må tole ein del kjeft. De er jo meir i media enn byrådane (subjektivt inntrykk) og då er det ikkje urimeleg om diskusjonen blir retta mot dykk og dykkar rolle. 

      Forøvrig er det flott at du skriv i avisane, fortsett med det. Eg tar gjerne debatten med deg framover, men helst på meir politiske spørsmål.

      • Peter Reinholdtsen says:

        Morn! Jeg mente ikke at ordet hylekor var for drøyt, men at det var for drøyt at det hadde vært et hylekor. Ordet hylekor synes jeg er utmerket! Uansett, det blir nå mest semantikk. Ja, vi tåler kjeft – og nå har vi/jeg sagt i fra når det ble for mye. Vi har sittet i fem måneder og tatt i mot. Også det er vi ferdige med. 

        Nå skal det forresten godt gjøres å påstå at jeg har vært mer i avisen enn min sjef. Det er mulig jeg tar mye plass når jeg er i avisen, men jeg har altså kun tre ganger «frivillig» vært i avisen på fem måneder. To ganger sammen med min sjef, og en gang da jeg kommenterte at byrådet ikke skulle jakte syndebukker da vi selv oppdaget «Tromstun-skandalen». Det er minst to grunner til det, den ene er at det var i jula og jeg hadde «vakt», den andre grunnen er at jeg styrer granskningen fra vår side. 

        Så har jeg altså vært noen hundre ganger i media i perioden, men det er altså som følge av at jeg skal «sparkes», «fjernes» og andre forsøksvis parlamentariske uttrykk for å kaste meg ut i arbeidsledigheten. Nå er jeg, i hvert fall, ferdig med det.

        Det med økonomi er også politikk. La meg gi deg et eksempel på en politisk polemikk vi valgte å la være å følge. Det viste seg nemlig i økonomiplanprosessen at det var gjort en feil ved overføring av lønn fra 2010 til 2011. Det ble lagt inn 10 millioner kroner for mye. Pengene ble lagt ut til enhetene (og da mer enn hva som var avsatt i enhetenes budsjett), og rundt syv millioner kroner av disse pengene havnet i undervisningssektoren. Dette er lange penger, altså at det avstedkommer syv millioner kroner ekstra til neste år, osv. Fordi enhetene fordelte jo disse pengene – som altså var mer penger enn hva som sto i deres eget budsjett.

        Det betyr at undervisning faktisk fikk tre ganger leirskoler for mye i 2011. Denne drar de selvfølgelig med seg. Vi kunne valgt å argumentere, agitere, provosere og polemisere om dette. Vi kunne ha sagt at det feilaktig hadde fordelt ut mer lønn enn hva det var dekning for i budsjettet. For du vet, noen burde jo sett dette. 

        Så gjorde vi ikke det. Og det av politiske årsaker. Det er ikke den type arbeidsgivere vi ønsker å være. Så velger deler av opposisjonen å lage en masse bråk om 1,7 millioner kroner – muligens fordi det er den type opposisjon de ønsker å være. Nå «fant» vi penger til leirskolene, og det er vi glade for.

        Derfor er jeg enig, Pål Julius, det er på tide vi tar tak i de store sakene. Jeg er i den anledning kjempeglad for at komitéleder Magnus Mæland (H) har tatt tak. Han fikk med seg sin komité på å kreve en storstilt prosess om barnevernet i byen. Komiteen fungerte som et politisk verksted, kommunestyret vedtar politikken og byrådet må levere både svar og implementere det kommunestyret deretter bestemmer seg for. 

        Det sies at den samme type prosess startet i Helse- og omsorgskomiteen i dag. Medlemmene gikk til regelverket for komiteene, så på muligheter for hvordan ta mer tak. De som var der opplevde et politisk verksted, på tvers av politiske skillelinjer. 

        Jeg tror derfor vi er i gang. Små saker som er mest egnet til å skape forakt for systemet legges vekk til fordel for den type politisk virksomhet som vi alle vokser på – ikke minst dem som er avhengige av at systemer fungerer. Og det er jo innbyggerne. 

Eg vil gjerne høyre kva du tenkjer.