Olje,Økonomi

Hurra for NHO

Det er ikkje så ofte du vil sjå ei sånn overskrift på denne bloggen. Men, no er det velfortent. I den siste kvartalsrapporten set NHO fingeren på ei av dei aller største utfordringane i norsk økonomi – olja.

Det er mange og sterke miljøargument mot det enorme oljeutvinningstempoet vi har i Noreg. Klimaendringane blir ikkje redusert, og norsk oljeutvinning er ikkje den mest miljøvenlege. Men, denne gongen skal det handle om økonomi. Lat oss sjå kva Tor Steig, sjeføkonom i NHO seier:

Det er nå tegn på at oljeklyngen fortrenger annen norsk konkurranseutsatt næringsvirksomhet gjennom særnorsk sterk kostnadsvekst og tilspisset kamp om den kvalifiserte arbeidskraften.

Det er sjølvsagt ikkje bra, kan du seie, men olja gjev oss store inntekter, og spesielt i Nord-Noreg vil olja vere med på å skape utvikling, kan du tenkje. Dessverre er det ikkje heilt slik. Veksten i oljeindustrien, også basert på det som skjer i Barentshavet kjem i hovudsak i Rogaland og Oslo. I alle fall dersom vi skal tru NHO. Dei skriv i rapporten sin:

Tosporsøkonomien gir store regionale forskjeller på arbeidsmarkedet. Oslo og Rogaland sto for 6 av 10 nye jobber i 2011 regnet netto. I januar var Rogaland det fylket som hadde sterkest vekst i antall utlyste stillinger i forhold til ett år tidligere.

Denne grafen frå rapporten viser dette tydeleg:

Altså, sysselsettingsveksten i den nye oljeprovinsen skal bli under gjennomsnittet. Vi ser og at tradisjonelle industrifylke som Østfold, Telemark og Agderfylka gjer det dårleg.

Eg synst Alf Holmelid seier det godt på bloggen sin:

Utviklinga av norsk oljerelatert leverandørindustri er ei suksesshistorie som vi må ta vare på. Men vi treng fleire bein å stå på. Skal vi få til det, må vi redusere det høge oljeutvinningstempoet. Viss ikkje kan vi få eit kostnadsnivå som ikkje er berekraftig over tid for andre deler av næringslivet. Verdiane på havbotn forsvinn ikkje om vi brukar lenger tid på å ta dei opp.

Det er altså slik at det vanvittige tempoet i oljeutvinninga trugar norsk økonomi. Kva skal vi leve av når olja tar slutt om all anna industri er borte?

Dag og Tid hadde ein god artikkel om denne saka for ei tid sida. Dei skreiv mellom anna:

Det første taket som vart vedteke for utvinninga, var at produksjonen i norsk sektor ikkje skulle overskride 90 millionar tonn olje. Dette målet var i starten svært romsleg, det tok tid å få opp ein produksjon som monna i Nordsjøen. Statsminister Gro Harlem Brundtland forsvarte målet slik i ein tale i 1981: «Går vi lenger, kan vår økonomi bli svært oljeavhengig og omstillingene gi for store sosiale kostnader.»

Så slik er det altså. I eit og same blogginnlegg ender eg opp med å vere samd med både NHO og Gro Harlem Brundtland. Korleis skal dette gå?

Eg veit ikkje heilt sikkert, men eg veit at det at så mykje av kapitalen i Noreg går til oljeinvesteringar betyr at det blir mindre til investering i vegar, jernbane, skolebygg og sjukehus. Det er for dumt at vi skal køyre på dårlege, humpete og rasfarlege vegar fordi vi insisterer på å øydelegge både klimaet vårt og økonomien vår.

I 1988 fastsette Stortinget eit tak på oljeinvesteringane på 25 milliardar i året. Allereie i 1993 var dei på 54 milliardar, i 2011 var dei på 142 milliardar. NHO meiner dei vil stige med 14 prosent i 2012. Stortingsfleirtalet har kapitulert, og lar Statoil styre norsk økonomi. Det kan aldri gå bra – i lengda.

Har nokon protestert på denne galskapen, spør du kanskje? Ja, eit parti har vore konsekvent mot denne vanvittige auken i oljeutvinning. Eit døme kan vere B.innst.S.nr.8 (1996-1997). Der skreiv SV sin representant:

«Etter dette medlems oppfatning vil det være samfunnsøkonomisk mest korrekt å spare ved å la større deler av vår olje- og gassformue ligge igjen til framtidige generasjoner.»

Eg kunne ikkje vore meir eining. Men, kva trur du? Skriv gjerne meininga di i kommentarfeltet.

Og til slutt vil eg berre minne om:

Jepp det er arbeid som skaper verdiar. Olja gjer arbeid mindre lønsamt. (OK, det er ei spissformulering)

Standard

Tankar om “Hurra for NHO

  1. Pingback: Eit stykkje av verda » Lykke til, Audun

  2. Håkon Bruusgaard says:

    Hei igjen Julius.
    Jeg syns det er så interessant med blogger til de jeg ikke deler synspunkt med. Jeg lærer å forstå hvordan andre tenker og det er viktig. 
    Jeg liker å stille spørsmål da det skapre en enda større forståelse.

    1. Oljen fortrenger annen industri. Ja, det skjer. Men, det er ikke slik at vilkårene for annen industri i Norge er slik at vi hadde klart å utvikle den uten oljen.
    I Norge er lønnsnivået 25% høyere enn i Sverige. Og det er 50% høyere enn i EU samlet. 
    Oljen trekker lønningene opp. Men, de er så få sett i det store bildet. Det er andre som trekker snittlønnen langt mer. 

    Videre må vi se at det vi får ut av oljen er velkvalifisert arbeidskraft. Nå som Brasil utvikler sin olje ber de Norge kommer å hjelpe og lære dem. 
    Dette gir oss gode inntekter. Dette er faktisk kunnskapssamfunnet i aktivitet. 
    Om vi ikke hadde hatt kunnskapen ville det spillt liten rolle for Brasil. De ville fått andre til å ta jobben. 

    2. Nord-Norge er en del av Norge. Akkurat som Vestlandet er det. De som blir skapt der går i en felles kasse som alle nyter av. Derfor er det ikke slik at man ikke skal utvikle i Nord fordi de lokale ikke får like mange arbeidsplasser som man har andre steder. 
    Men, du kan jo se på Hammerfest før Krisinfeltet og nå. Så ser du en stor vekst i antall innbyggere (skattebetalere) og levestandard. Selv om det ikke er Stavanger på nytt så nyter de godt av det som skjer der. 

    Og – for å være ærlig – om veksten var like sterk i nord.. du ville ikke vært for utvinning like vel, vile du ?

    3. Hva vi skal leve av etter oljen. Dette har klare linker til forrige innlegg om Hellas. 
    Du sier de må devaluere og bygge på nytt. Vi opplever rekordsterk krone, noe vi selv kan justere med pengetrykking om vi ville. 
    Når det gjelder oppbygging er jeg enig. Det er jo det høyresiden har snakket om i årtier. Vi må ha bedre infrastruktur. Vi må ha bedre vilkår for bedrifter. Det må være forutsigbart og det må ikke være topptungt. 
    Politikere må legge til rette, men ikke drive. For – de kan ikke drive. Det at man er valgt av folket betyr ikke at man er god industribygger. 

    Vi har lav arbeidsledighet. Bra. Men – om man ser på hva folk jobber med så er det ikke bra med sikt på tiden etter oljen. 
    20% av arbeidsstyrken jobber i helsenorge. 20%!!!! Det er dobbelt så mye som OECD snittet. Dobbelt så mye!! Det er flere byråkrater i helsevesenet enn leger!
    Alså : Denne måten å drive på er dyr og tynger veksten i Norge. 

    Blandt bøndene ser vi det samme. Det er omtrent en byråkrat for hver annen bonde. 1:2 ratio. Er det mulig???

    «Veksten i arbeidsplasser er stort sett i privat sektor» hører vi. Og det stemmer sikkert. Men, folk driver jo å selger dongeribukser til hverandre på kjøpesenter. 
    Det skaper ikke vekst i økonomien i det hele tatt. 

    Vi må produsere og vi er for dyre til å produsere. I sommer annonserte Norske Skog at de forlater landet. Kongsberg Automotive legger ned i Norge og bygger i Tsjekkia og Korea. Jotun maling og Hydro er her, men de nye satsningsområdene er ikke i Norge. Til og med lille Askeladden plastbåter flytter til Polen.
    Det er ikke bare oljeindustrien sin skyld. Det er vilkårene. 
    Det er strømpriser, lønninger, skatter osv. 
    Hva kan vi gjøre? Det er ikke lov i NOrge å kutte lønninger. Vi kan ikke senke strømprisene. Men, vi kan senke nettavgiftene. Vi kan også endre skattenivåene. 
    Dette er ikke god SV politikk – men faktum er : Skal vi bli mer konkurransedyktige så må man redusere bedriftenes utgifter på et eller annet sted. 

    4. Når det gjelder oljesatsingen så går ikke den ut over skoler og veier. Om noe så bedrer vi utdanningen av ingeniører og må ha flere nye og bedre skoler. 
    Og, veiene og jernbane må også bli bedre med tanke på frakt. 
    Om Statoil bruker f.eks. 10 mrd i Nordsjøen eller utenfor Brasil eller Tansania så spiller det liten rolle for norsk infrastruktur. 
    Så liten at regjeringen ikke tar med den bruken når man ser på handlingsregelen en gang. De har sitt budsjett og om man finner store felt så endrer man ikke budsettet for det. 

    5. Når du minner om verdien av samfunnet er det bra. Men, om du ser på grafen for inntekter så vil du se en annen graf….

    God helg.

    • Gode spørsmål, glad du utfordrar meg.

      1. Hadde vi ikkje satsa så store pengar olje, ville det vore kapital til andre prosjekt som og ville utvikla kunnnskap og kompetanser. Men det er ingen tvil om at leverandørindustrien er blitt utruleg bra og viktig for landet.

      2. Ja olja skaper rikdom i heile landet, ingen tvil om det. Men veksten er sterkast i Rogaland.

      3. Ja, og ein måte å gjere det på er å sørgje for at oljeindustrien ikkje på same måte er lønnsdrivande i framtida. Mindre investeringar i olje kan frigjere kapital til andre satsingar.

      4. Oljeinvesteringane er med på å skape press i økonomien og gjer at staten kan bruke mindre. Det blir og mangel på plan- og vegingeniørar

  3. Pingback: Oljeindustrien skvisar oss | Eit stykkje av verda

Eg vil gjerne høyre kva du tenkjer.