Kristin Skogen Lund
Økonomi,Sosialisme

Hjelp, nokon skaper verdiar!

Kristin Skogen Lund

Kristin Skogen Lund er blitt ny sjef i NHO og vil ha fleire rike som skal sleppe å betale skatt. Foto: Peer Dahl/Wikimedia

Eg er sjølvsagt ein håplaust naiv og idealistisk sosialist som ikkje skjønner korleis samfunnet heng saman. Det får så vere. Eg blir opprørt når Norsk Wavin legg ned fabrikken sin i Alta, og 20 menneske mistar jobben sin, sjølv om dei produserer eit overskott på ein halv million per tilsett.

Men eg reknar med at det ikkje gjer noko, når dei tilsette får tilbod om å flytte frå Alta til Høland i Akershus. Høland er sikkert ein fin plass, men det er noko med måten folk blir invitert til å flytte dit.

Midt oppe i denne debatten har vi fått ein ny sjef i NHO. Kristin Skogen Lund verkar som ei drivande dyktig dame, men frå første stund er det tydeleg kven ho representerer.

Ho seier til Aftenposten:

-  Jeg mener det er ganske jevn fordeling i Norge i forhold til de aller fleste andre samfunn vi kan sammenligne oss med. Jeg tror ikke vi skal være så veldig redde for å la noen bli rike heller. Det er jo et resultat av at man har skapt verdier. Det er slik man blir rik, med mindre man vinner i Lotto, sier hun.

Openbart synst ikkje eigarane av Norsk Wavin at å tene ein halv million per tilsett var nok. Ein kan og spørre; er det eigarane eller dei som jobbar på Norsk Wavin som har skapt desse millionane.

Eg er ikkje redde for at nokon skal bli rike, men eg er bekymra når den nye NHO-sjefen i same intervjuet tar til orde for at dei som får inntektane frå arbeidet som skjer på Norsk Wavin i Alta ikkje skal måtte betale skatt av pengane. Det blir realiteten for mange «rike» om formuesskatten forsvinn.

Så lever eg godt med at Torbjørn Røe Isaksen sleng nokre sleivspark på bloggen sin, og mellom anna påstår at:

SV er alltid irritert på enhver NHO-sjef, og folk i næringslivet, de med litt høy lønn, de som er for flinke på skolen eller småblå sosialdemokrater.

Både han og dei fleste andre veit at berre det framfor først komma i den setninga er sant (og kanskje det etter «eller»).

Standard

Tankar om “Hjelp, nokon skaper verdiar!

  1. Håkon says:

    Det vi så i Skien i 2005 lærte oss alt dette, Pål Julius.
    Rett før valget skulle Norske Skog legge ned i Skien. Bedriften gikk med overskudd og det var komplett umulig for sosialistene som skjønner seg på hvordan samfunnet henger sammen å skjønne hvorfor den ble lagt ned.
    AP topper, LO topper og lokale tillitsvalgte lagde stor furore over dette. Og, bare de rødgrønne kom til makta skulle de fylle opp verktøykassa som Bondevik 2 opplagt manglet.
    I dag ser vi da et av mange mange eksempler på at de rødgrønne også er helt hjelpesløse når det kommer til slike saker. Nok en valgløgn.

    Når du ser på Norske Skog ser vi i dag at de er praktisk talt ute av Norge. Follum og andre fabrikker er barbert eller lagt ned. De kan ikke drive i Norge, men øker heller satsingen i mer konkurransedyktige land som Kina og Australia.

    Saken med Skien var nemlig det at selv om de tjente penger et år så kan man heve blikket og se noen år fremover. Man kan se på behovet for ens produkt fremover. Og så kan man se på behovet for vedlikehold eller oppgradering av produksjonsutstyr. Man kan altså se at bedriften neste år kommer til å tape penger fordi utgiftene blir så store at avskrivningene blir større enn overskuddet.

    Da må man spørre seg – er det fornuftig å la det gå så lenge at bedriften taper penger, svekker seg og så innstiller? Eller er det lurt å slutte mens leken er god?

    Glad for at du er en som forstår sammenhengen og kan svare på dette.

    • Norske skog kan vi seie mykje om. Eg meiner satsinga deira på avispapir i ein global samanheng var ei feilsatsing av dimensjonar. Igjen dei som stod for dette fekk svært godt betalt, medan alle andre fekk bære kostnaden. Dette understøtter godt deg eg seier i innlegget mitt.

      • Håkon Bruusgaard says:

        Saken er at argumentasjonen var lik.
        I 2005 lovte AP nye verktøy i verktøykassa og var sterkt imot at bedrifter som gikk med overskudd ble lagt ned.

        Nå burde verktøykassa vært fylt på de 5-7 år som har gått. Er du ikke enig?

        Det som også er sant om formuesskatten er at om en svenske eier en norsk bedrift så slipper han å svekke bedriften ved at man må ta ut penger til å betale formuesskatten.
        En norsk eier må gjøre det.

        Derfor er det bedre lagt til rette for at utlendinger skal eie norsk næringsliv og jeg mener det ikke er riktig.

        Prisen å få de som ikke tjener penger til å skatte begynner å bli for høy. Det viktige med skatt er tross alt at det skal bli mest mulig i felleskassa. Og – sett at man har en formue på 1 mrd og ikke tjener penger.
        Da skal man betale 1.7% formuesskatt, 17 millioner.

        Det er ikke mange mennesker som er i den situasjonen, og i det store bildet er det ikke mye penger. Men – skadene og de arbeidsplassene dette gjelder utgjør så mye mer enn disse beløpene.

        Vi får med andre ord dårligere tjenester av å opprettholde dette.

  2. Håkon says:

    Så til et par andre ting du skriver :
    Om det er arbeiderne eller eierne som har skapt verdier.
    Det er så klart begge! Eierne har bygget bedrften, satset sine penger på den og fått til det utsyret, plassering og alt som skal til.
    Det er selve grunnlaget for drift. Og så har arbeiderne kommet og fått lønn for å skape de verdiene de skaper.
    Skal da ikke eierne også ha lønn for sitt innsats ?

    Selvfølgelig. Om ingen starter så blir det ikke jobber. Det å peke på enten eier eller arbeider som verdiskaper er forhistorisk tøv.
    Eierne er avhengig av arbeiderne for å skape.
    Og arbeiderne kan ikke skape uten eiere.

    Så til formuesskatten :
    Si at du eier en bedrift som er verdt 50 millioner. Produksjonsutstyr, lokaler, biler, alt sammen.
    Da får du en formuesskatt på ca 550.000 (et aktuelt beløp i denne sammenheng).
    Bedriften har 500.000 i overskudd og som du sier, så tjener den penger.
    Eierne på sin side på betale mer enn 500.000 for å eie bedriften.
    Hvor skal de pengene komme fra? Selvfølgelig fra bedriften – om man ikke vinner i Lotto, da, men det er litt vanseklig å budsjettere med.
    Sett at man tar hele overskuddet ut i utbytte 500.000.
    Da får man utbytteskatt på 140.000 og man sitter igjen med 360.000.

    Man må altså ta et tap på 190.000 kroner for å eie bedriften. Man må låne, ta av sparepenger eller ha ekstra jobb bare for å eie en bedrift som på papiret tjener penger, men som for eierne er et tap.

    Så kan du lure på hvorfor noen legger ned bedrifter som går med overskudd.

    • Det aktuelle i denne samanhengen var eit overskott på 500 000 per tilsett, samla 10 millionar. Formuesskatten er ein kostnad med å drive forretning som ein sjølvsagt må planlegge for. Formuesskatten kan vere ei utfordring for ein del bedriftar fordi den forfell til betaling uavhengig av overskottet i bedrifta. Men utanom den omstendigheita er den ikkje forskjellig frå alle andre skatter og avgifter som bedrifter og bedriftseigarar må betale. Fordelen med formuesskatt er at det er det einaste som gjer at ikkje ein del svært rike folk i dette landet blir nullskatteytarar.
      Så finst det eksempel på at dette kan slå galt ut, som det gjer med alle skatter og avgifter. Når det er sagt, så meiner eg at om nokon finn ei god avgrensing av «arbeidande kapital» så meiner eg det bør unntas frå formuesbeskatninga.
      Til det første, overskott i ei bedrift ei sjølvsagt eit samspel mellom arbeid og kapital, men kapital utan arbeid skaper ingen verdiar.

      • Håkon says:

        Ja – du kan si at formuesskatten er en skatt uavhengig av overskuddet.
        Men – hva når det ikke er noe overskudd. Da må man fremdeles betale og de pengene må komme fra et sted. Man må tappe en allerede svak bedrift.

        Når det gjelder skatt, så må man vel også si at de som er så rike at de ikke behøver tjene penger (for det man tjener skatter man jo av) så kjøper de gjerne bilene med de høyeste avgiftene, bruker mest hånddtverkere osv. De fører masse penger inn i statskassa, men ikke nødvendigvis direkte i skatt.

        Og formue? Kjøp et hus og vips er det ikke formuen på pengene som er formuen din, men et kunstig lavt beløp.
        Det samme med aksjer osv. De har ligningsverdi, ikke virkelighetsverdi.
        Så, det går fint an å gjøre ting for å få ned formuen sin.
        Likevel er skaden på bedriftene som er svake like store.

        Uansett – jeg ville poengtere at LO og AP nå ser ut til å forstå at man kan ta liv av levedyktige arbeidsplasser.
        Og jeg forstår at det er den prisen du er villig til å betale for at noen få rike skal betale skatt.

  3. Håkon says:

    Hei igjen Pål.
    Jeg ser LO nå forstår det skadelige med formuesskatten og åpner for å avvikle den.
    http://www.na24.no/article3243969.ece

    Jens Soltenberg har alltid sagt at det er uaktuelt med skattelette for de rikeste. Men, i det siste har han vært litt mer ydmyk og sagt : «Det er ikke aktuelt i denne Stortingsperioden» – eller i statsbudsjettet som kommer om kun kort tid med andre ord.

    Det er med andre ord ikke blårussen, NHO og de rike som sutrer i denne saken. Selv AP og LO forstår at man mister arbeidsplasser i lønnsomme bedrifter pga denne skatten.

    Nå har jeg brukt litt tid til å svare deg.
    Du åpnet selv med å si : «Eg er sjølvsagt ein håplaust naiv og idealistisk sosialist som ikkje skjønner korleis samfunnet heng saman.»

    Kanskje du har noen kommentarer til meg ?

Eg vil gjerne høyre kva du tenkjer.