I forlengelsen av det Pål Julius skriver om hvilken betydning politiske preferanser og personlige erfaringer har for den enkelte dommers vota, er det en kort men interessant artikkel i VGs papirutgave 6/1-2014. Den viser at det i 2013 kun var dissens i 13 prosent av de sakene som Høyesterett behandlet. Sett i lys av diskusjonen som kom i etterkant av dissensen i plenumsdommen, og fordi det har vært stilt spørsmål ved Høyesteretts evne til å sikre rettsenhet på grunn av organiseringen av Høyesterett med totalt 20 dommere og der retten normalt settes med kun fem dommere, hadde jeg forestilt meg at andelen dissenser ville ha vært høyere.

Med fasiten for 2013 i hånden mener jeg snarere at det er slående at andelen er såpass lav, men uten at det fjerner begrunnelsen for at man bør ha en diskusjon om hvordan dommerutnevnelser bør skje.

For øvrig fremgår det ikke noe i artikkelen om antall saker som blir behandlet i ankeutvalget.