Det å ha ungar er interessant. Oppveksten til ungar no er ulik den oppveksten eg hadde. Eg trur det meste er betre no. Dataspela er artigare og betre, det er fotballtrening om vinteren og skolen er betre, trur eg, men det er ein ting eg ikkje forstår. Korleis kan det ha seg at det er artigare å sjå videoar på youtube av nokon som speler, enn å spele sjølv? Eg veit ikkje om det berre er mine som er slik, men sjåartala tydar ikkje på det.

Videoane der Addexio speler minecraft har mange titusenvis av visningar på youtube, og dette er på norsk og for det meste norske ungar og ungdomar som ser på. Han har no godt over 20 000 kanalabonementar. Meir enn dei fleste avisane i dette landet vårt. Det er heller ikkje små korte snuttar som blir vist. Videoane varer mykje over 20 minutt, mange av dei.

Eg kan forstå at om noko er vanskeleg, så sjekkar du ut ein video for å finne ut korleis du kjem deg vidare. Men, å bruke timar på å sjå andre spelar?

Kan nokon forklare? Eller er det så enkelt at eg er blitt gamal?

 

 

4 thoughts on “Å sjå på dataspel!?

  1. Jeg følger med på Esport. Det å se esportutøvere som trener 10-12 timer om dagen på taktikker, strategier og utførelse, spille intense, morsomme og overraskende kamper kan gi meg veldig mye.
    Sammenlign det med å se på sport. Er det i teorien noe forskjell mellom å følge med på 22 svette mannfolk springe etter en ball; se på to koreanere utføre opptil 400 handlinger pr. minutt med tastatur og mus; eller å se på en interessant og morsom fyr utfolde sin kreativitet med firkantede blokker?

    • Der har du eit godt poeng, Sigurd. Eg innser plutseleg at det sannsynlegvis er meir underhaldande enn 10 000 meteren på skøyter som eg sat og såg på som unge. Men, igjen, det må då vere artigare å spele sjølv? Akkurat som det er artigare å spele fotball enn å sjå på det.

  2. Jeg kan ta eksempelet Starcraft 2 som er den eSporten jeg følger mest.
    Det er et kompetativt strategispill som oftest spilles 1 mot 1, men som har mange flere muligheter, og også et modus der man spiller seg gjennom et felttog (campaign?) med en godt skrevet historie og varierte baner. Jeg har spilt meg gjennom enspiller-moduset flere ganger. Men jeg merker at jeg ikke er så flink i flerspiller-moduset, så jeg spiller sjeldent det over lengre tid.

    Men eSport er tilgjengelig, engasjerende, intenst og inkluderende. Som i annen sport er det personligheter, drama, hypede kamper, underdogs som slår favoritter og store turneringer der mye er på spill. Kommentatorer*, ekspertkommentatorer/etter-kamp analyse og generell profesjonell produksjon gjør spillene enda mer underholdene.

    Årets høydepunkt, World Championship Series Grand Finals 8.-9.november konkluderer en turnering som bare kan sammenlignes med fotballens Champions League. Turneringen har vart siden februar-mars, og har hatt mange pengepremier underveis. De 16 beste spillerne gjennom hele året møtes i en avsluttende turnering der førstepremien er på 100.000$.
    Det arrangeres «BarCrafts» over hele verden der folk møtes og drikker øl og ser på kampene, akkurat som under fotballkamper. Vi har hatt noen sånne i Tromsø også.

    «Det må være artigere å spille selv» – Si det til de millionene som følger sport ukentlig. 🙂

    *Starcraft II skiller seg på en måte litt ut ved at kommentatorene (casterne) ofte er omtrent like store og populære stjerner som de beste spillerne. Day[9] er en av de største, og har en nettkanal der han kommenterer Starcraft 2 nesten daglig.
    Jeg vil linke en video han gjorde for et par år siden, om «My life of Starcraft», der han ektefølt og emosjonelt forteller om hvordan han begynte med profesjonell dataspill og endte opp der han er i dag. Den har nesten 3,5 millioner views.
    Det er en lang video, og han snakker mye «stammespråk». Men visst du vil sette deg litt inn i hva og hvorfor eSport, så anbefales den på det sterkeste.

Eg vil gjerne høyre kva du tenkjer.