Politikk, Troms og Tromsø

Den fylkeskommunale parlamentarismen i Troms

Den fylkeskommunale parlamentarismen er eit underleg dyr. I lengre tid har Ap styrt saman med Høgre og Krf. No bryt dette samarbeidet saman fordi Høgre trekk seg, samstundes som Høgre seier at dei gjerne vil tilbake i fylkesrådet saman med Ap. Så då kan ein kanskje spørje er dei nøgde med samarbeidet eller driv dei berre eit svarteperspel?

Uansett meiner eg at den koalisjonen vi har hatt i Troms viser at anten er Ap i Troms godt nøgd med å styre basert på ein politikk med mykje høgre i seg, eller så viser det at parlamentarismen ikkje passar for ein fylkeskommune. Eg har ein mistanke om at begge delar er sant.

Formannskapet tilbake

Eg trur løysninga på den miseren som vi ser i fylkeskommunen no er å omdanne parlamentarismen til ein god gamaldags formannskapsmodell. Det kan ein ikkje gjere formelt før valet i 2015, men ein kan sette saman fylkesrådet på ein slik måte at vi reelt er tilbake i ein open og inkluderande modell slik formannskapsmodellen er.

Fylkesrådsleiar Pia Svensgaard har mista fleirtalet sitt på fylkestinget. På tide å tenke alternativt? Foto: Troms Arbeidarparti

Fylkesrådsleiar Pia Svensgaard har mista fleirtalet sitt på fylkestinget. På tide å tenke alternativt? Foto: Troms Arbeidarparti

Eg foreslår at fylkestinget no set saman eit fylkesråd der partia er representerte etter kor sterke dei er i fylkestinget, altså etter den styrken veljarane gav partia. Dersom det nye fylkesrådet består av sju personar, ville samansetninga bli Tre frå Ap, to frå Høgre, ein frå Frp og dersom Sentrum samlar seg ville dei få ein. I eit slikt fylkesråd måtte ein ordne delegasjonsreglementet slik at fylkesrådet berre kan ta avgjerder i fellesskap og ikkje bestyrer kvart sitt område. Det ville heller ikkje vere behov for at fylkesrådane hadde heiltidsjobb som fylkesråd.

Slik ville ein igjen få reelle politiske diskusjonar i eit opent fylkesråd, og fylkesrådet sine avgjerder ville i større grad avspegle det fylkestinget veljarane har sett saman.

Oh, well, dette er vel for mykje å håpe på vil eg tru.

 

 

Standard
Hangouts, Politikk, Troms og Tromsø, Vidaregåande

Skolenedleggingane i Troms – live hangout klokka 2130

I dag slapp fylkesrådet nyheita om at dei går inn for å legge ned tre vidaregåande skolar i Troms. For å ta tak i dette lagar vi ein liten hangout i kveld klokka 2130. Då vil eg diskutere dette saman med Ellen Øseth, som er gruppeleiar for SV  på fylkestinget i Troms. Du kan følgje hangouten live her, eller vere med på diskusjonen på eventsida på google+.

I følgje Nordlys er kuttlista som dette:

  • Nord-Troms videregående skole, skolested Skjervøy legges ned fra 01.08.14
  • Rå videregående skole legges ned fra 01.08.14. Gjenværende opplæringstilbud i Kvæfjord legges administrativt under Heggen videregående skole og Stangnes videregående skole fra 01.08.14.
  • Senja videregående skole, skolested Gibostad, legges ned når nybygget står ferdig ved Senja videregående skole, skolested Finnfjordbotn.
  • Nordkjosbotn videregående skole legges ned når internat/hybelbygg for elever er på plass i Tromsø.
  • I Midt-Troms skal det være to skoler. Stedsvalg og tilbud avgjøres i fylkestinget i mars 2014.
  • I Tromsø skal det være maksimalt tre skoler. Fylkesrådet bes komme tilbake med egen sak om skolestrukturen i Tromsø når det er økonomisk handlingsrom for nødvendige investeringer.

Det siste betyr at minst to skoler til skal nedlegges i Tromsø.

Du kan og lese budsjettframlegget til fylkesrådet her.

Standard
Fylkesting, Politikk, Vidaregåande

Stopp skolenedleggingane

Eg er fortvilt over det som skjer med skolane i Troms. Fylkesrådet vil legge ned eit utal linjer og tilbod rundt om i fylket. Tilbod som er viktig for elevane, skolane og lokalsamfunna i heile fylket. På toppen av det heile, som rosinene i pølsa kan du vel seie, varslar no fylkesrådet at dei vurderer å legge ned tre skolar, Gibostad, Rå og Sjøvegan.

produksjonsvaken

Det har vore diskutert nedlegging av skolar i Troms tidlegare. Dette er frå protestane mot nedlegging av Høgtun vgs.

Eg skjønnar at det er utfordringar i fylkeskommunen. Elevtalet i fylket går ned, det er store økonomiske utfordringar og det er store utfordringar på veg og kollektivtrafikk. Eg misunner ikkje fylkesråd Magnus Mæland den jobben han har akkurat no.

Utfordringa er at fylkesrådet ikkje vil auke pengebruken på skolane. Då må det skjærast ned. Eg meiner det er fordi fylkesrådet, med Ap og Høgre ikkje vil sjå den samfunnsøkonomiske verdien av skolane.

Det er sannsynleg at fleire vil avbryte skolegangen om dei må flytte heimanfrå. Det er ein kjempekostnad både for ungdomane og for samfunnet. Vi vil og oppleve at mange vil velje ei utdannings som ikkje er den dei ønska seg for å kunne bu heime. Det er sannsynleg at det og vil føre til at færre fullfører vidaregåande skole.

Samtidig veit vi at dei vidaregåande skolane er viktige kompetanse og kunnskapssenter i lokalsamfunna sine. Det er klart det får konsekvensar for mindre samfunn om 20 kompetansearbeidsplassar forsvinn. Eg trur fylkeskommunen påfører samfunnet større kostnader enn dei sparar ved desse tiltaka.

Noko av det som forundrar meg mest er at det ikkje ser ut til at fylkeskommunen har vurdert korleis ny teknologi kan gjere skoalne meir effektive og spare kostnader, mellom anna gjennom “flipped classroom” og bruke av videoteknologi og liknande for å samordne undervisninga på fleire skolar. Det er spesielt rart når vi i Troms har nokre av dei fremste kompetansemiljøa på dette i landet gjennom studiesenteret.no  og  Senter for IKT i skolen.

Eg meiner Mæland bør sette seg ned å ta ein alvorsprat med Pia Svensgaard og få ho til å forstå at det siste vi skal spare på er utdanning til ungdomane våre.

Dette er noko eg brenn for, og var grunnen til at eg og SV gjekk ut av fylkesrådssamarbeidet med Ap i 2009.

Standard

I dag hadde eg ein interessant samtale med Bård Vegar Solhjell på ein live hangout. Vi snakka om samanslåing av MDG og SV. Grunnen er sjølvsagt Solhjell sin kronikk i klassekampen. Sjølv skreiv eg nokre ikkje fullt så positive ord om samanslåing på bloggen for ei tid sida.

Uansett, ta ein titt på samtalen då vel!

 

 

Politikk, Troms og Tromsø

Ei distrikt- og Nord-Noregfiendtleg regjering

Vi visste frå før at Høgre er mest opptatt av dei mest folkerike delane av landet. I dag har vi lært at Frp er samde med Høgre.

Finansminister Siv Jensen har lagt fram eit budsjett som er negativt for Nord-Noreg. Foto: Norsk olje og gass

Finansminister Siv Jensen har lagt fram eit budsjett som er negativt for Nord-Noreg. Foto: Norsk olje og gass

Korleis kan eg seie det, spør du kanskje, dei har trass alt gjeve meir pengar til veg? Jau det kan eg fortelle deg. Dei har finansiert skatteletta og vegane sine gjennom å:

  • Forslaget til bevilgning til Marint verdiskapingsprogram reduseres med 34 mill. kroner. Forslaget innebærer at det ikke gis midler til et opplæringsprogram for kvalitetsbehandling av fisk og til teknologisatsing rettet mot hvitfisknæringen.
  • Tilskuddet til SIVA går blant annet til drift av selskapet, inkubatorer og nettverksaktiviteter. Regjeringen foreslår at tilskuddet reduseres med 5 mill. kroner, fra 49,8 til 44,8 mill.
  • Det foreslås også å reversere den foreslåtte økningen på 10 mill. kroner som ble foreslått i Gul bok 2014 til Mattilsynets arbeid med markedsadgang for norsk fisk i utlandet.
  • Videre foreslås det å avvikle beredskapsordningen for mel til bakeribransjen nord for Ofoten/Vestfjorden. Ordningen er en avtale med Norgesmøllene AS om lagring av mel tilsvarende 20 dagers salg i bakeriene. Det bør være mulig for bakeriene i området å ha tilfredsstillende sikkerhet for melforsyningen uten tilskudd fra staten. Det foreslås at det ikke gis tilskudd til beredskap i kornsektoren i 2014 og at bevilgningen reduseres med 5,4 mill. kroner.
  • Tilskudd til GenØk – Senter for biosikkerhet Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 2 mill. kroner.
  • Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling Posten skal bidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitikken, og fylkenes egne mål for regional utvikling, tilpasset regionale forutsetninger. Det foreslås å redusere bevilgningen med 430 mill. kroner i forhold til forslag i Gul bok 2014, fra 1 596,3 mill. kroner til 1 166,3 mill. kroner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 innebærer dette en reduksjon på 359,6 mill. kroner.
  • Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitikken, og skal primært rettes mot næringsliv og kompetansemiljøer. Bevilgningen foreslås redusert med 85 mill. kroner i forhold til forslaget i Gul bok 2014, fra 587,3 mill. kroner til 502,3 mill. kroner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 innebærer forslaget en reduksjon på 17,9 mill. kroner.
  • I gjeldende dagpenge- og permitteringsregelverk er det gitt flere særregler for fiskeindustrien. Blant annet gjelder ingen lønnsplikt under permittering, og perioden med rett til dagpenger under permittering er lengre enn for permitterte i andre næringer. Regjeringen mener at det i størst mulig grad bør være like permitteringsregler i alle næringer, og foreslår derfor at disse særreglene for fiskeindustrien oppheves. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å innføre lønnsplikt under permittering i fiskeindustrien tilsvarende som for andre næringer, det vil si med en arbeidsgiverperiode på 20 dager for nye tilfeller med virkning fra 1. januar 2014. Regelendringen anslås å gi en innsparing på om lag 36 mill. kroner i 2014.
  • Regjeringen foreslår å avvikle finnmarks- og svalbardtillegget i barnetrygden fra 1. januar 2014. Avviklingen anslås å gi en innsparing på 80 mill. kroner i 2014.
  • Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 7,2 mill. kroner.
  • Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til føringstilskudd med 10 mill. kroner.
  • Videre foreslås det å ikke gjeninnføre lineegnetilskuddet som er foreslått i Gul bok 2014 med en bevilgning på 18 mill. kroner.*

Eg trur vi trygt kan slå fast at den nye fiskeriministeren har fått gjennomslag for at det skal bli vanskelegare for kyst- og fjordfiskarane framover. Det blir nesten umogleg å drive heimefiske der det er langt til nærmaste fiskemottak når det ikkje lenger blir føringstilskott.

Ellers er dei store kutta på regional utvikling. Dette er pengar fylkeskommunen har disponert for å utvikle næringsliv og infrastruktur i distrikta. Desse pengane skal til ein viss grad gå til nasjonale ordningar, noko som vil favorisere bedriftar i sentrale strok, og delvis vil dei gå til å betale for å fjerne arveavgifta.

For fiskeindustrien er dette framlegget alvorleg. Endringane i permiteringsreglane vil føre til at fleire mottak sannsynlegvis vil stenge. Dette er ein bransje som allereie er hardt pressa. Det blir ikkje betre av dette.

Rregjeringa har no starta arbeidet med å gjere det vanskelegare for Nord-Noreg spesielt og distrikta generelt. Når vi i tillegg veit at regjeringa vil bruke meir av samferdselpengane i sentrale strok kan dette bli riktig så triveleg for distrikta (det siste var ironi).

* Alle desse kulepunkta er henta rett frå regjeringa sitt budsjettdokument

OPPDATERING

Eg hadde ikkje fått med meg at regjeringa har kutta støtta til Folkeaksjonen for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja med 2,4 mill. Det gjer ikkje saka betre.

Standard