Skole,Troms og Tromsø

Høgre kuttar i skolen og i frukten

Byråd Anna Amdahl Fyhn (H) skriver mot betre vitande i eit innlegg i Nordlys og Tromsø der ho harselerer over skolefrukten i skolen. Ho latar som det er ein motsetnad mellom å gje elevane eit sunt energipåfyll i løpet av dagen og å gje dei kunnskap.

Det som er problemet i tromsøskolen er ikkje at elevane får litt frukt og grønt i løpet av dagen, problemet er at byrådet og høgrefleirtalet i kommunestyret har kutta i skolebudsjettet sida dei kom til makta. Eg vil anta at Fyhn har oppdaga at desse kutta har fått konsekvensar for kvaliteten i skolen og i eit febrilsk forsøk på å sette plaster på det såret ho og resten av byrådet har skapt vil ho ta frukten frå ungane.

Kor store er kutta. Det er litt avhengig av korleis du reknar, men om vi skal vere snille var kutta på nesten ni millionar i 2012 og nesten sju millionar i 2013. Litt av dette vart tilbakeført i 2014, men på langt nær alt. Det er ingen tvil om at skolen har vore tapar dei åra byen har vore styrt av høgrepartia.

Det er direkte frekt å sette opp ein motsetnad mellom skolefrukt og det å satse på skolen. Det som er realiteten er at det er ein motsetnad mellom høgrepolitikk og det å satse på skolen.

 

 

 

 

Standard
Ikkje politikk,Lesetips

Dei ti beste bøkene om sverd, magi og politiske intrigar.

Eg havnar av og til i diskusjonar om kva som er dei beste bøkene i sjangeren fantasy og science fiction. Desse diskusjonane har dukka opp oftare i etterkant av filmane om «Ringdrotten» (Lord of the Rings) og «Game of Thrones». Eg tenkte derfor eg skulle dele med dokker den definitive lista over dei beste bøkene i desse sjangarane.

Førsteplassen kan det sjølvsagt vere diskusjonar om. Det finst gode argument for å plassere anten «Ringdrotten», «Norske folkeeventyr» eller Grim brødrane si eventyrsamling «Kinder- und Hausmärchen». For meg er det likevel ingen tvil, det beste du kan lese i sjangeren er «The Baroque Cycle». Du vil og legge merke til at eventyrsamlingane ikkje er på lista. Sjølv om dei er spanande og gode fell dei litt utanfor sjangeren, trass alt.

Ok, så er her den, den autorative lista over dei ti beste verka innafor sjangeren fantasy/science fiction.

1. «The Baroque Cycle» av Neal Stephenson er noko av det mest spennande og nyskapande innafor sjangeren. Bøkene er ei blanding av historiske noveller og science fiction. Bør lesast blant anna på grunn av feiden mellom Newton og Leibniz for ikkje å snakke om kryptologien. Gull som ballast er heller ikkje ille.

2. «Ringdrotten/Lord of the Rings» av Tolkien er det ikkje mogleg å komme utanom på denne lista, sjølv om eg eigentleg prøvde. Det skulle ikkje vere naudsynt å skildre denne boka. Les ho, og gjerne på nynorsk. Det gjev ein tilleggsverdi.

3. «Salamanderkrigen» av Karel Čapeker ei bok om skilnader. Boka handlar om motsetnadane mellom menneska og ein rase intelligente salamandarar og kan lesast som ein profeti om katastrofen som den andre verdskrigen er.

4. «The blade itself av Joe Abercrombie er ein del av «The first law trilogy». Eg lar denne boka stå for alle bøkene i og rundt trilogien. Det er ei korrupt og øydelagt verd med korrupte og øydelagte folk både fysisk og psykisk som Logan Ninefingers og toturisten Glotka.

5. Tid for litt tradisjonell science fiction, om ein kan seie det om «Red Mars» og resten av Mars-trilogien av Kim Stanly Robinson. Bøkene handlar om terraforminga av mars, men vel så mykje om korleis ein kooperativ økonomi kan fungere og om fridom.

6. Like lite som det er mogleg å kome utanom Tolkien på ei liste som dette, er det mogleg å unngå Isaac Asimov. Kva bok ein skal velje av Asimov er ikkje enkelt. Han kunne eigentleg fylt denne lista på eiga hand. Men, vi får la det vere «I, Robot», sjølv om «Foundation» nok hadde vore eit like riktig val. Robotbøkene hans har lagt grunnlaget for mykje anna Sci/fi og han er skaparen av dei tre robotlovane. Eg vil og gjerne nemne ei av dei beste novellene nokon sinne, «The Last Question» Les ho!

7. Meir sci/fi, og det må nesten bli «The Reality Dysfunction» av Peter F. Hamilton. Boka er ein del av Night’s Dawn Trilogy og handlar om ei framtid der mennesket har delt seg i to artar, Adamistar og Edenistar og dei har møtte andre intelligente rasar. Det er religion, økonomi og metafysikk.

8. No tar det til å bli trangt på lista, det er så mange som skulle vore med, men det må nesten bli «Enders Game» av Orson Scott Card på åttandeplassen. Dette er sjølve boka om kampen mellom menneska og aliens, men først og fremst handlar det om vala menneska gjer når ein ikkje kan vinne.

9. Denne lista ville ikkje vore komplett utan «Brave New World» av Aldous Huxley. Denne boka er sjølve dystopien om kor galt det kan gå med menneska i ei teknologisk verd.

10. Dette vart vanskelegare enn eg hadde trudd. Det er mange som kjempar om denne tiandeplassen. «Harry Potter» kunne fått plass, det kunne og «Ship of Magic» av Robin Hobb. Eg hadde ikkje gjort meg bort om bøkene om Thomas Covenant the Unbeliever av Stephen R. Donaldson hadde fått denne plassen. Eg trur heller ikkje så mange hadde protestert om ei av bøkene til Raymond E. Feist om Midkemia og the Rift War hadde fått plass på denne lista. Kanskje vil mange og putta ei av bøkene i «The Song of Ice and Fire» på lista, og eg er samd i at Arya Stark fortener ein plass. Naomi Novik sin bøker om dragen Temeraire høyrer ikkje heime på denne lista målt i litterær kvalitet. Men dei er underhaldande og ideen er god. Settingen er napoleonskrigane, men med dragar som fungerer som luftvåpen. Den første boka er «His Majestys Dragon».

Likevel, på tiande og siste plass kjem nok likevel «Neuromancer» av William Gibson. Det er ikkje den første cyberpunkboka, men vi må vel likevel rekna Neuromancer som boka som grunnla sjangeren.

Så, kva synst du? Nokon som er avgløymt? Nokon som ikkje skulle vore på lista?

Standard
http://www.regjeringen.no/upload/UD/kart/kart_100914_ny.gif
EU,Politikk

Svalbarddiskusjon i EU-parlamentet

Den sjette januar var det ein diskusjon i EU-parlamentet om statusen for fiskevernsona rundt Svalbard. Den polske EU-parlamentarikaren, Jarosław Leszek Wałęsa (jepp, det er sonen til den meir kjente Lech Walesa) stilte eit spørsmål til kommisjonen.

The archipelago of Svalbard was ceded to Norway under the 1920 Spitsbergen Treaty in order to guarantee an equitable legal regime for the area, including the non-discrimination principle in access to the archipelago’s fishing resources.
In 1977 Norway unilaterally declared the Svalbard Fisheries Protection Zone (FPZ) and it claims that the non-discrimination provisions of the Spitsbergen Treaty do not apply in that zone. In 2010 Norway and Russia signed a maritime delimitation treaty in Murmansk concerning the Barents Sea. Some of the waters in the Svalbard FPZ are now east of the delimitation line (the Murmansk line).
Norway and Russia cooperate in the Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission in the management of fish stocks of the Barents Sea. In recent years, this has led to the appropriation of fishing opportunities to the detriment of Member States.
It is important that the Commission take steps towards Norway, as in the absence of EU action Norway will resolve all of its issues as it alone sees fit.
1. Does the Commission believe that the Member States which are party to the 1920 Spitsbergen Treaty enjoy equal fishing rights in the Svalbard FPZ?
2. What is the Commission’s position regarding the legal status of the section of the Svalbard FPZ which lies east of the Murmansk line? Is this section deemed to be international waters beyond the Russian shelf or does it now form part of the Russian exclusive economic zone (EEZ)?
3. If EU fishermen have lost their right to fish in the Svalbard FPZ east of the Murmansk line, will the Commission consider claims for compensation?
4. What is the Commission’s position regarding the legality of the transfer by Norway to Russia of responsibility for part of the Norwegian EEZ in the Barents Sea (the special area)?
5. Does the Commission intend to participate in the 2014 meeting of the Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission or others so as to counteract the misappropriation of Greenland halibut and redfish quotas in the Barents Sea?

Det er ein ganske interessant ordlyd i dette spørsmålet, spesielt med tanke på korleis han oppfattar tilhøvet til Russland. Han meiner at Noreg har gjeve vekk rettar til Russland som vi ikkje hadde rett til å gje vekk. Det er og utfordrande for Noreg om det er ei generell haldning i EU om at Noreg ikkje kan forvalte fiskeria rundt Svalbard slik vi gjer no.

Kommisjonen svarer heldigvis ganske uklårt:

 Janez Potočnik, Member of the Commission. − Madam President, I would like to deliver this answer on behalf of my colleague, Commissioner Damanaki, who unfortunately was not able to attend today’s sitting. First I would like to thank Mr Wałęsa for drawing attention to these important questions. Let me underline the sensitivity of this important fishery-related issue. It concerns delicate aspects of international law and, more importantly, has a bearing on our relations with Norway which, at present and historically, has been our most important partner in fisheries and also other marine-related, including Arctic, issues.

It has been a consistent position of the European Union that the European Union Member States which are party to the 1920 Treaty of Paris relating to Spitsbergen (Svalbard) enjoy the same access rights as other parties to that treaty. As regards fishery management measures, acceptance by the European Union of fishery regulations proposed by Norway pertaining to the waters around Svalbard has been conditional on the regulations being applied in a non-discriminatory manner, based on scientific advice, and respected by all interested parties.

With regard to questions 2, 3 and 4 formulated by the honourable Member of the European Parliament, there is no established European Union position on those yet. The implications of the newly drawn ‘Murmansk Line’ for fisheries in the waters in question are still being considered within different Commission departments.
Finally, the Commission is unaware of the procedures by which the Norway-Russian Federation Joint Fisheries Commission operates. The Joint Fisheries Commission is a bilateral arrangement. It is not classified as a Regional Fisheries Management Arrangement and the Commission does not contemplate participating in its meetings. The Commission is unaware of any appropriation of Greenland halibut or redfish quotas in the area, so it has no opinion on this matter.

Det skal bli interessant å sjå kva komisjoen eventuelt bestemmer seg for å meine om desse spørsmåla.

Den norske haldninga er i alle fall klår:

Som kyststat har Norge i henhold til havretten rett til å etablere en 200 mils økonomisk sone rundt øygruppen og utøve fiskerijurisdiksjon i denne sonen. I samsvar med gjeldende havrett må fartøyer og borgere fra andre stater, som fisker i sonen, overholde regelverk, forvaltningstiltak og vilkår som er fastsatt i kyststatens lovgivning og forskrifter, og de må rette seg etter sistnevntes håndhevelsestiltak. I henhold til FNs havrettskonvensjon tilkommer det Norge, som kyststat, å sikre at de levende ressurser i sonen ikke blir overbeskattet. I samsvar med konvensjonen er det kyststaten som har myndighet til å gjennomføre disse tiltakene.

Standard

På onsdag 5. mars klokka 2100 har eg fått med meg Audun Lysbakken på ein hangout on air. Vi har tenkt å snakke om kystopprøret, arbeidstid for lærarane, situasjonen i Ukraina og litt om kva vi skal gjere i SV for å få fart på meiningsmålingane. Men, vi vil gjerne ha dine spørsmål og dine framlegg til tema. Så skal vi gjere vårt beste for å svare.

Hangouten er over for denne gong, men sjå gjerne opptaket av direktesendinga.

  • Vi snakkar om Yalda og amnesti for asylbarna her
  • Kystopprøret/Kystaksjonen her
  • Arbeidstida til lærarane her
  • Ukraina, her
Russland

Russland, Ukraina og Krim

Det som skjer mellom Russland og Ukraina er reine krimmen. Det er ein vanskeleg situasjon, og vanskeleg å ha bastante meiningar. Kanskje er dette blogginnlegget mest eit forsøk på å sortere eigne tankar. Eg vil svært gjerne ha kommentarar og og innspel. Vi har nok alle mykje å lære og mykje vi må tenkje oss om fleire gongar før vi konkluderer.

putin

Putin speler eit spel som er mykje større enn berre Krimhalvøya. Foto: Jedimentat44/http://www.flickr.com/photos/jedimentat/6230779369/sizes/l/in/photostream/

Bakgrunn

Krimhalvøya vart først okkupert av Russland i 1783. Fram til då hadde det vore meir eller mindre sjølvstendig som Krim khanatet. Sjølv om dei måtte betale tributt til det Ottomanske riket. Krim khanatet vart grunnlagt av ein av etterkommarane etter Djengis Khan. Vi kan kanskje seie at det var den delen av det mongolske riket som overlevde lengst i alle fall i Europa.

Krim var og ei viktig slagmark under den russiske borgarkrigen etter revolusjonen i 1917. Det var her dei kvite styrkane heldt ut lengst, men i 1920 måtte dei gje seg for den Raude Arme og anarkistane under Makhno.

I 1944 vart store delar av den opphavelege folkesetnaden på Krim deportert til Sibir. Krimtartarane og folk med gresk, bulgarsk og armensk bakgrunn vart alle sendt til Sibir. Svært mange omkom i denne prosessen. Tartarane vart rehabilitert i 1967, men fekk ikkje komme attende til Krim før etter at Sovjetunionen fall. Dette er i alle fall ein god del av bakgrunnen for at det i dag er eit fleirtal av russarar på Krim.

Krim vart ikkje ukrainsk før i 1954. Då vart Krim fylke overført frå den russiske republikken i Sovjet til den ukrainske republikken. Dette var ei administrativ endring som vart gjort fordi det var likskap i økonomi, nærleik og nære økonomiske og kulturelle samband med Ukraina. Overføringa skjedde og i samband med at det var 300 år etter unionen mellom Ukraina og Russland. Kanskje kan ein sjå på det som ei forseinka morgongåve? (les meir her og her)

Dagens situasjon

Sett med dagens auge så er det mogleg å forstå, men ikkje forsvare Russland si handtering av denne krisa. Krim er svært viktig millitærstrategisk for Russland og mykje av folket på Krim er nært knytta til Russland. Det at det nye styret i Ukraina er såpass tydeleg antirussisk gjer at Russland/Putin blir bekymra for den strategiske situasjonen for milliærbasane sine på Krim. Det er og mogleg å argumentere for at overføringa av Krim til Ukraina i 1954 var ei rein administrativ endring innafor Sovjetunionen på linje med å endre norske kommunegrensar og at det ikkje  betyr at Krim ikkje lenger er russisk.

Det er likevel ingen tvil om at Krim først og fremst er ein del av eit mykje større spel frå Putin si side. Putin ønsker først og fremst å gjenopprette det russiske imperiet. Det verkar som berre imperiet kan gje Russland tryggleik i deira meining. Russland og i alle fall dei som no styrer i Russland har ikkje akseptert oppløysinga av Sovjet.

Då det britiske imperiet fall utløyste det ei lang leiting etter ein ny identitet for britane. Det var snakk om «postimperial depresjon». Ein slik postimperial depresjon har og ramma Russland, men i staden for å akseptere den nye verda og prøve finne seg ein ny identitet innafor denne verda har dei russiske styresmaktene valt å heller prøve å gjenskape imperiet. Dei har valt å gjere det gjennom ein euroasiatisk union. Ein tollunion som inkluderer Russland, Kazakhstan, Kviterussland, Kirgisistan og Tadsjikistan. Heile den situasjonen som Ukraina er i no oppsto fordi dei måtte velje mellom EU og den russiske unionen. Då Ukraina etter opprøret valte feil, i russiske auge måtte dei gjere noko. Det er sagt at Russland med Ukraina er ei imperium, Russland utan Ukraina er knapt ei stormakt.

Det som skjer på Krim no er i botn eit forsøk på å skape den slegga som skal hamre Ukraina inn i den russiske ambolten.

Kva skal vi gjere

Noreg kan like litre som USA og EU sitte i ro og sjå på at Russland brukar millitærmakt for å få gjennom vilja si, anten det ender med grenseendringar eller nok eit regimeskifte i Ukraina. Ein borgarkrig er nok heller ikkje langt unna.

Men, eg kan ikkje sjå for meg at NATO skal gå til krig mot Russland over Krim. Ein slik krig vil få ufattelege konsekvensar. Eg trur likevel vi må stille nokre formar for makt bak krava til Russland. Dersom desse krava ikkje skal vere millitære så må dei vere økonomiske.

Eg trur vi må gjere det klart at alt av økonomiske middel som toppane i Putin-regimet har i vestlege bankar vil bli frossen inntil situasjonen ordnar seg. Eg trur vi må vere budde på hardare økonomiske sanksjonar mot Russland. Russland er totalt avhengig av oljeeksporten. Ein stopp i kjøp av russisk olje og gass vil ganske snart bringe Russland i kne. Det vil bli svært vanskeleg for Europa, som er avhengige av russisk gass. Men vinteren er snart over, og dessverre trur eg Putinregimet berre forstår makt.

Dette vil nok og få konsekvensar for samarbeidet i nordområda. Det samarbeidet vil bli satt mange år tilbake. Det er ein konsekvens vi får leve med om det kan stoppe at Russland nyttar millitærmakt foir å få det som dei vil.

Som sagt, eg er ikkje ferdigtenkt og eg vil gjerne høyre kva du meiner.

Standard