Kommunepolitikk, Troms og Tromsø

Ein arealplan for framtidas Tromsø?

I går fekk vi administrasjonen sitt framlegg til ny arealdplan i kommuneplanen for Tromsø. Planen legg føringar for korleis kommunen vår skal utvikle seg, kvar det skal vere lovleg å bygge og kva det skal vere lovleg å bygge. Eg er no utruleg glad for at SV leverte inn ein lovlegheitsklage slik at det forrige utkastet ikkje vart vedtatt. Dette er eit mykje betre utgangspunkt for diskusjonen enn den forrige var.

I dette innlegget kjem eg til å vere litt spørrande, og ta opp nokre saker som eg gjerne vil ha innspel på. Eg har lest gjennom og tenkt litt, men er langt frå ferdigtenkt. Eg gler meg til høyringa om planen i byutviklingskomiteen på fredag, og vil gjerne ha innspel. Overordna så synst eg planframlegget løyser tilhøvet til tromsømarka greitt, men det er framleis utfordringar. Gjennom denne planen vil det vere plass til å bygge ca 24 000 bustader i sentrumsområda. Det gjev rom for at byen kan vekse med opp mot 48 000 mennesker. Vi har med andre ord plass nok. Eg skal ta for meg nokre av dei områda der vi får dei største endringane frå dagens situasjon.

UiT – Stakkevollan

Utsnitt forslaget til arealplan - StakkevollanPlanen legg opp til ei ganske stor utbygging i dette området. Her blir det lagt opp til at dagens bussparkeringsplass blir utvidingsområde for UNN. Det kan bli ei ganske stor bustdautbygging på oversida av Hansine Hansens veg (klart gult på kartet) og det blir bydelspark rundt Lillevannet. Nord i området blir det satt av areal til eit Bu- og velferdssenter (BOP_F1). Dette er ei klar forbetring frå dagens plan. I dag er området rundt Lillevannet sett av til offentleg og privat tenesteyting. Denne planen legg med andre ord opp til mindre påverknad på Tromsømarka samstundes som det blir plass til mellom 400 til 1000 bustader i området, avhengig av reguleringsplan. Det kan sjølvsagt bli utfordringar med trafikken på Nordøyavegen, men arealet for bustader er justert ned frå 200 daa til 100 daa i området.

Mortnesnes – Håpet

Utsnitt forslaget til arealplan - Mortensnes - HåpetDette er nærområdet mitt. Her det det foreslått bustadbygging i området B_F14 (kraftig skravert gul farge på kartet), som blir nordvest for fotballbanen. Dette er eit områda som i dag har friluftspreg og er direkte knyt ttil Tromsømarka. Eg er derfor litt skeptisk i utgangspunktet. Samstundes er det ingen tvil om at det kan bli eit bra buområde, trass flystøy og at det er nært busstrasear, skole og butikkar. Eg skal derfor ikkje avvise det tvert. Så vidt eg kan sjå berører det ikkje akebakken i tilknytting til skolen. Samstundes er eg veldig glad for at administrasjonen foreslår ein bestemmelse i arealplanen om at ein ikkje skal kunne sette i gang med noko her før forvaltningsplan for Tromsømarka er ferdig. Det betyr at vi kan sjå dette området i samanheng med resten av marka før vi tar ei endeleg beslutning.

Hamna

Utsnitt forslaget til arealplan - HamnaHer er heldigvis alle forslag om å bygge ned mot fjæra avvist. Området B_F12 ligg på oversida av Ringvegen og eg synst det framstår som rimeleg å tillate bygging av bustader her.

Holt – Kvaløyvegen

Utsnitt forslaget til arealplan - HoltDet er flott å sjå at det ikkje er forslag om å bygge ut Holt-eigedomen, og at det ikkje blir opna for å bygge ut på nedsida av Kvaløyvegen, anna enn Aakre-tomta. Eg er litt i tvil om eigedomen Nordheim (B_F3). Området er i dag eit LNF-område, men har ikkje vore brukt til landbruk dei siste åra. Det er eit område som vil gje plass til 80 bustader som vil ligge sentralt. Det er mykje som talar for å akseptere bustadbygging her. Men og gode grunnar til å la området vere ubebygd.

Tromsdalen

Utsnitt forslaget til arealplan - TromsdalenDet største tiltaket her er Strandbyen (B_F1). Dette området vart sett av til bustadbygging allereie i forrige KPA i 2011 og konsekvensutgreidd den gongen. Det er snakk om ei utfylling i sjø nedanfor Reinen. Det vil gje plass til mange bustader i området. Dette er eit stort tiltak som og krev lokk over E8/E8 i kulvert før dte blir aktuelt. Det er nok eit lang lerret å bleike før dette blir bygd ut, men når det skjer er eg ganske sikker på at heile området blir betre. Her må og Kystverket aksepter utfyllinga.

Kroken


Her blir det starta ein områdereguleringsprosess, der formålet er å få til eit meir urbant preg på området og ei samanbinding av området frå Kyrkja til Krokensenteret. Det blir plass tiltil ein del bustader, og eg trur dette området treng ei ansiktsløfting.

Kvaløysletta – Slettaelva

Utsnitt forslaget til arealplan - KvaløyslettaHer er det fleire store og viktige forslag. Dei må uansett ligge på vent til vi anten får på plass ei ny bru eller vi har fått til eit så godt busstilbod at Sandnessundbrua ikkje lenger er ein barriere. Nedanfor Slettatorget blir det lagt opp til ei blanda utbygging av bustader og forretningar som tilsaman vil styrke Slettatoget som knutepunkt. Det vil bli plass til kyrkje og anna infrastruktur. Finland blir bevart som landbruksområde. Nord for dagens områda på Slettaelva blir det lagt opp til ei ganske stor utbygging av bustader som ser grei ut.

Andre ting

Eg har enno ikkje nådd å sjå grundig på områda utanfor byen. Ved første blikk ser det stort sett greitt ut. Det er og mange forslag som er avvist i planen. Dei har eg ikkje gått inn på her. Det er viktig at det i plankartet er lagt inn eit samanhengane hovudnett både for gåande og syklande. Så har sjølvsagt ikkje ein plan dei pengane som skal til for at ting skal skje. Det må komme gjennom bymiljøavtalen. Alt i alt synst eg planen er eit steg i rett retning for Tromsø. Det blir lagt opp til ei utbygging som gjer det mogleg å ta trafikkveksten med buss, gange og sykkel. Det e rplass til ein stor vekst i Tromsø utan at vi tar av marka. Så er det mykje som gjenstår av planlegging, og reguleringsplanane for dei einskilde områda vil i stor grad bestemme kvaliteten på områda. Men overordna så liker eg denne planen.

Så la meg avslutte med å nok ein gong seie at vi fekk planen i går. Eg kan ha misforstått eller oversett ting. Det kan hende eg skal endre meining om ting osb. For at dette skal bli så bra som mogleg så treng eg og alle dei andre politikarane innspel frå innbyggarane. Kom gjerne med innspel til meg her.

Også er det jo litt trist at sykkeltunell ikkje er inkludert.

Dersom du vil lese sakspapira så finn du dei her. Det enklaste dokuemntet å starte med for å få oversyn er nok det som heiter «Planbeskrivelse»

 

Få ein epost neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard

7 thoughts on “Ein arealplan for framtidas Tromsø?

  1. Terje Christoffersen skriv:

    Det er så bra at du legg ut dette! Ikkje alle karta var like lett å lese, kan ein finne dei hos kommunen på nett?

  2. Marius Hansen skriv:

    Takk for at du tar deg tid til å utgreie om dine tanker om saken, det er interessant å følge med på. Jeg leste selv gjennom planen i går, og det er fint å se flere med sammenfallende betraktninger. Det er mye å sette seg inn i og noen ganger vanskelig å forstå begrunnelsene for oppretholdelse, eller avslag i saksbehandlinga fra kommunen. Det regner jeg uansett med at dere kommer til å diskutere mye, men det var for meg av og til litt vage redegjørelser. Det blir spennende å følge de sakene videre, for det er sikkert på grunn av mer omfattende endringer noen får avslag på sine forslag.

    Et hovedområde jeg syns det er vanskelig å balansere selv, er hvor begrensende skal man være i reguleringen nært området med det litt diffuse begrepet Tromsømarka. Samtidig som vi er fantastisk heldige som har mulighetene til å benytte oss av marka som både transportåre og rekreasjonsområde, så har Tromsø et voldsomt problem når det gjelder å få kontroll på de voksende boligprisene. Det er for meg en utfordring å argumentere mot tiltak som kan virke dempende på prisøkningen i Tromsø.

    Jeg bruker marka på Nordøya selv, og har nok en annen forståelse av hva marka er, enn noen som vil være beboer sør på Tromsøya. Her er det mye tilnærmet uberørt natur, som er en verdi i seg selv, men aktivitetstilbudet i sammenheng med lysløypa på Nordøya er ganske beskjedent i forhold til det som har kommet beboerne sør på øya til gode. Samtidig er det ganske store areal på nordøya som nesten ikke benyttes, spesielt nord og øst for varden. Det skal nevnes at det her til-og-med ligger piggtråd igjen fra krigens dager.

    Som eksempel så jeg at et forslag om å etablere boligområde helt på nordspissen av øya var avslått. Jeg håper det blir sett mer på, for det er store areal som i utgangspunktet ikke vil avkorte kjernen av Tromsømarka slik jeg ser det, og kanskje heller gi grunnlag for å utvide løypenettet her, som ikke er tilfredsstillende per i dag. Samtidig som det også ville gitt mulighet for å anlegge en ordentlig gang og sykkelvei fra Hamna og rundt til Isrenna, hvor det i dag ikke er trygt å være fotgjenger eller syklist. Spesielt vanskelig er det for beboerne nord for krysset Nordøyavegen/Stakkevollanvegen, hvor det ikke er ordentlig avkjørsler og busstoppet står nede i grøfta.

    At det er flere forslag om å utvikle Hansine Hansens veg mot Utsikten tror jeg er bra. På østsiden av vegen er det i dag et myrområde som ikke benyttes,hvor det nesten ikke er gjennomfart. En oppgradering av stiene rundt lillevannet kan bli en naturlig utvidelse av løypene som allerede finnes ved rund og langvannet (som forøvrig burde gis et tilsig av vann fra trykkbassenget slik at det ikke blir så bakteriefylt vann å bade i).

    Når det gjelder området ved Holt, så er det en god sjanse for å utvide tilbudet som man kan få gjennom Tromsømarka og tilsluttede aktiviteter. Dersom området bevares som en felles dyrkningsarena for innbyggerne i Tromsø, og Tromsø Museum ved botanisk hage setter i stand arboretet, så vil det bli et spennende område. Et aspekt man må se på når det gjelder utbygging rett sør for dyrkingslandet, er hvorvidt planteområder blir liggende i skyggeland på grunn av utbyggingsplanene. Det så jeg ikke nevnt noe om i forslaget for Nordheim.

    • Takk for god kommentar Marius. Eg skal titte på det forslaget du viser til på Nordøya. Skyggeverknaden frå Nordheim har eg ikkje tenkt på. Det kan vere verd å ta ein ekstra titt på.

  3. Helge Aronsen Hæstad skriv:

    Flott at du legger frem dette på en oversiktlig måte, og at du aktivt ettespør meninger om planen!

    Jeg har ikke hatt tid til å lese hele planen, men oppfatter at det ikke legges opp til økning av tillatt byggehøyde i etablerte boligstrøk innen fortettingsområdet. Dette er bra. Hilmarsenbyrådets forslag om å øke tillatt byggehøyde ville i praksis lagt til rette for 3-etasjers småblokker på tilfeldige tomter i allerede etablerte boligstrøk, med potensielt store negative følger for bokvalitet og bomilø. Det er mer enn nok av stygge eksempler og konflikter på bakgrunn av eksisterende regelverk.

    Personlig kunne jeg tenke meg å gå enda lengre for å sikre forutsigbarhet og bomiljjø for alle, ved å si at høyden på nye bygg i fortettingsområdet skal holdes innenfor samme gesims- og mønehøyde som eksisterende bygg på tomta (eller den tomta som fradeles), med mindre en kommer til enighet med berørte naboer om noe annet. Da vil i så fall planens maksimale høydebegrensninger gjelde.
    En ting er sikkert; og det er at utbyggerne vil fortsette å bygge, uansett hvor strenge begrensninger som settes.

    Det er etter min mening viktig å beholde hele bredden på markakorridoren som går såørover mot Mortensnes skole dersom dette området skal bevare sin verdi som frilufts- og rekreasjonsområde.
    Det skisserte feltet NV for Mortensnes bør derfor ikke utbygges, men inngå i Tromsømarka. Her må en huske at den allerde vedtatte utbyggingen på oversiden av Solneset skole vil tilføre mange hundre nye naturlige brukere til denne delen av marka.

    Jeg stiller meg noen spørsmål angående det skisserte feltet NV for Mortensnes:
    – Hvorfor etablere et lite boligområde som ei øy i marka, uten at det henger sammen med noen andre boligfelt?
    – Hvor har en tenkt tilgang til feltet fra? Og vil dette presse frem en fremtidig forbindelse med Mortensnes, som ytterligere vil berøre marka?
    – Er området plassert ovenfor eller nedenfor den bratte skråninga? Hvis det er plassert ovenfor, ligger det midt på en dels opparbeidet og svært mye benyttet tursti, og vil potensielt berøre skitraseen Hundeløypa.
    Her må en huske at utbyggingen som kommer ovenfor Solneset strekker seg så langt opp at den berører store deler av Hundeløypa, faktisk i begge retninger.

    Jeg skulle gjerne deltatt på dagens møte (som er et meget positivt tiltak), men har ikke mulighet pga jobb.

    • Hei Helge, beklager at eg ikkje har svart deg før. 1. Det er eit resultat av at det var ønska ei mykje større utbygging. Det er dette som er igjen. 2. Tilgangen er tenkt frå Ringvegen. 3. Nøyaktig plassering får vi med reguleringsplanen. Eg meiner det er tenkt nadafor.

      Takk for gode innspel.

  4. Pingback: Slaps og kommunestyremøte - Eit stykkje av verda

Eg vil gjerne høyre kva du tenkjer.