Helseforetaka treng store endringar

Dagens modell for styring av sjukehusa har fleire openberre problem. Det er ille at det er blitt eit direktørvelde som kostar over ein milliard kroner. Pengar som kunne blitt brukt til pasientbehandling. Det er ei stor utfordring med kvasimarknadssystemet med innsatsstyrt finansiering som kan vere eit insentiv til å flytte ressursar til dei pasientane som gjev størst avkastning framfor dei pasientane som treng mest hjelp. Ikkje alt dette kan endrast gjennom ei endring av styringsmodell, men ein del store problem har tydeleg samanheng med styringsmodellen

UNN er det største og viktigaste sjukehuset i Nord-Noreg, koreleis sikrar vi at UNN og alle dei andre sjukehusa i Nord-Noreg får best mogleg forhold? (UNN Tromsø – A-fløya – Drone fotografi: Frode Smelror Abrahamsen)
  1. Når sjukehusa har ein rekneskapsmodell som ikkje skil tydeleg mellom investeringar og drift kjem vi i den absurde situasjonen at sjukehusa må gå med overskott for å kunne betale med naudsynte investeringar. Det får slike utfall som at UNN må legge ned tilbodet ved DPSane for å finansiere nytt Åsgård sjukehus. Det er noko absurd i at staten skal låne pengar til staten (UNN) og at staten (UNN) må skjære ned på helsetilbodet til innbyggarane for å betale pengar tilbake til staten.
  2. Det er utydeleg kvar det politiske ansvaret for sjukehusa er plassert. UNN-styret kan gøyme seg bak pålegg frå styret i det regionale helseforetaket (RHF) og RHFet kan vise til statsråden, medan statsråden kan vise tilbake til dei ulike styra. Det skaper uklårheit og gjer det vanskelegare for vanlege folk å påverke systemet. Det er noko uforløyst i samarbeidet mellom primærhelsetenesta (kommunane) og spesialisthelsetenesta (sjukehusa). Vi ser dette aller tydelegast i problematikken med utskrivingsklåre pasientar. Kommunane har ikkje råd til å bygge opp eit tilbod til å ta mot desse pasientane. Men fordi kommunane har dårleg råd må dei betale dagbøter til sjukehuset, noko som gjer at kommunane får enno dårlegare råd til å ta mot alle dei utskrivingsklåre pasientane.
  3. Samstundes taper også sjukehusa pengar, fordi det ofte kostar meir for sjukehusa å passe på desse pasientane enn det dei for inn i dagbøter. Denne byttinga av pengar gjer at vi tappar systemet for ressursar som kunne vore brukt til å gje betre pasientbehandling.

Kva er løysninga?

Det er sjølvsagt ikkje slik at ei endring i styringsmodell med eit trylleslag løyser desse problema, men ei endring av styringsmodell kan vere med på å gjere det enklare. Eg kan sjå for meg fleire modellar som vil gje meir faglig og folkevalt-styring.

Det enklaste er kanskje å fjerne det regionale leddet og fordele dei oppgåvene som ligg der opp til direktoratet eller ned til sjukehusa. Dersom vi i tillegg lagar ein finansieringsmodell der sjukehusa blir finansiert direkte over statsbudsjettet og skil mellom drift og investeringar så kjem vi eit langt stykkje på veg til å løyse dei to første av dei tre problemstillingane.

Ein slik modell i seg sjølv vil ikkje løyse utfordringa i samhandlinga mellom kommune og sjukehus. Ein interessant tanke kan vere å lære av Finland. Dei har ganske nyleg omorganisert sjukehussektoren der den er regionalt styrt gjennom val og der regionane har fått ansvar for både sjukehusa og ein god del av det helsetilbodet som i dag ligg i kommunane i Noreg. Ein slik modell kan vere med på å bidra til å løyse alle dei tre problema eg skisserte ovanfor.

Per i dag er ikkje eg sikker på kva som er den aller beste måten å løyse dette på, men eg er heilt sikker på at vi treng ein fordomsfri debatt og diskusjon om korleis vi skal løyse dette og at vi treng å gjere endringar.

Så får vi alle håpe at dette blir ein god debatt om korleis vi kan løyse utfordringane våre og ikkje bli ein bykamp mellom Bodø og Tromsø.

Statbudsjettet er mykje meir enn ferjer

Det er bra at Ap slår retrett og fikser opp i feila om slette av studiegjeld og gratis ferjer. Dessverre er det verre ting som har gått under radaren når alt har handla om ferjer og studielån.

Jens Stoltenberg har meir å rette opp i. Bilde frå finansdepartementet sin flickr. Finansminister Jens Stoltenberg la frem regjeringens forsl… | Flickr

Ei av dei aller største utfordringane i Noreg er at det framleis er mange fattige familiar. Heldigvis har tala blitt litt betre dei siste åra fordi SV har kjempa gjennom auka barnetrygd og billigare barnehagar og SFO. Det er derfor med stor uro eg ser at dette statsbudsjettet stoppar denne framgangen og til dels reverserer den.

AP-regjeringa foreslår at barnetrygda ikkje ein gong skal regulerast i takt med prisauken og at familiar som slit sånn med økonomien at dei må få sosialhjelp skal få trekk i sosialhjelpa tilsvarande det dei får i barnetrygd. Det betyr det at det berre er dei aller fattigaste i Noreg som ikkje skal få barnetrygd. Dette statsbudsjettet betyr at fleire barn vil vekse opp i fattige familiar.

Det er utruleg fint at fleire unge menneske vel å ta ei yrkesfagleg utdanning. Då blir det underleg at regjeringa ikkje foreslår å inflasjonsjustere tilskottet bedriftene får for å ta inn lærlingar og drive opplæring av desse. Så sjølv om regjeringa har ein del god tiltak for yrkesfag i budsjettet, så lar dei sjølve grunnsteinen i ordninga forvitre.

Så er eg skuffa over at regjeringa ikkje følgjer opp vedtaket i Stortinget (formulert av Ap sjølv!) om å auke grensa for kva uføretrygda kan tene ved sida av trygda. I ei tid då vi treng arbeidskraft og at alle deltar i arbeidslivet når og viss dei kan så burde vi gjort det enklare for dei som er uføretrygda å delta i arbeidslivet om dei kan.

Så kunne vi snakka lenge om kommuneøkonomien. Men det er kanskje nok i denne omgangen å seie at dette budsjettet ikkje gjev kommunane rom for å utvikle gode skolar, eldreomsorg og alle dei tenestene i lokalsamfunnet som er så viktige for folk. Dessverre er kommunebudsjetta som staten legg opp til ei oppskrift på avvikling , ikkje utvikling.

Dette statsbudsjettet ser ut til å bli ein tapt sjanse for å gjere skilnadane mellom folk i Noreg mindre og ta eit steg i retning av større rettferd. Det er tungt å skulle rette opp dei same feil i budsjett etter budsjett. Du kan likevel vere trygg på at SV vil stå på for at alle i det norske samfunnet skal få leve gode liv.

Barnetrygden virker. Derfor vil SV øke den!

Innlegg saman med Line Elisabeth Solbakken, varaordfører i Tromsø

For første gang på ti år går barnefattigdommen i Norge ned. Det er ikke tilfeldig. Det er resultatet av politiske prioriteringer. SV har stått i front for å bedre økonomien til barnefamilier og sikre at barn får en tryggere hverdag.

Line Elisabeth Solbakken og Pål Julius Skogholt, Troms SV. Foto: Marius Fiskum

Se for deg en alenemor med en gutt i barneskolealder. Når regningene er betalt og maten er handlet inn, sitter hun igjen med 388 kroner. Det skal dekke bursdagsgave, fotballcup og kanskje et par nye joggesko. I en slik hverdag kan barnetrygden være det som avgjør om gutten får delta sammen med vennene sine, eller stå utenfor.

SV har vært pådriver for historiske forbedringer i barnetrygden. Siden 2021 har vi økt barnetrygden med over 11 000 kroner i året for barn over seks år, og med 3 500 kroner i året for de yngste barna.

Gratis halvdagsplass i SFO

SV har også innført gratis halvdagsplass i SFO for elever på 1. til 3. trinn og senket maksprisen i barnehage til 1 200 kroner i måneden. Samtidig har vi sørget for at barnetrygden holdes utenfor beregningen av sosialhjelp, økt barnetrygden for enslige forsørgere og innført et eget tillegg på 500 kroner i måneden for barn i Nord-Troms og Finnmark.

Det er ikke billigere å ha større barn. De spiser mer, trenger dyrere klær og deltar i flere fritidsaktiviteter. Derfor var det et viktig gjennomslag da SV fikk på plass at barn over seks år nå får like mye i barnetrygd som de yngste barna. Dette er første gang siden 1996 det har skjedd en slik oppjustering, og det betyr at langt flere barn nå holdes over fattigdomsgrensen.

I distriktene er barnetrygden ekstra viktig. Høye priser, lange reiseavstander og få gratistilbud gjør at kostnadene for barnefamilier i nord ofte er høyere enn ellers i landet. Når SV kjemper for regionale tillegg og styrket barnetrygd, er det fordi vi ser disse forskjellene og fordi vi vil gjøre noe med dem.

Men vi er ikke i mål. Barnetrygden må prisjusteres hvert år for ikke å tape verdi. Den må styrkes ytterligere for dem som trenger det mest, som flerbarnsfamilier og enslige forsørgere, samtidig som den må forbli en universell ordning.

Økningen i barnetrygden gir barn i familier med dårlig råd større muligheter til å delta, lære og vokse. Den forebygger utenforskap og legger grunnlaget for bedre psykisk og fysisk helse på både kort og lang sikt. Det handler om barnas framtid, men også om fellesskapets bærekraft. Med færre barn og flere eldre i samfunnet, trenger vi at alle barn får en god start i livet.

Mange viser nå til billigere barnehage og økt barnetrygd som bevis på at politikken virker. Det gjør den. Men det er viktig å vite hvem som faktisk fikk det til. Flere av tiltakene ble ikke foreslått av Arbeiderpartiet, men kom på plass fordi SV presset dem gjennom i forhandlinger. Uten SV ville disse resultatene ikke blitt en realitet. Når Ap nå løfter dem frem i valgkampen, er det SVs politikk de snakker om. Hvis du ønsker mer av denne typen rettferdige løsninger, er det SV som har vist at vi både vil og kan levere.

Stem SV for en politikk som gir bedre familieøkonomi, styrker velferden og sikrer trygghet for alle barn uansett hvor de vokser opp eller hva foreldrene tjener.

Korleis vil historia dømme oss?

Kvar dag får vi inn meldinger frå radio og fjernsyn om det grusame folkemordet som foregår i Palestina. Sivile på Gaza svelt og blir jaga medan hus, skoler og sjukehus blir bomba og øydelagt.

Pål Julius Skogholt, Troms SV. Foto: Marius Fiskum

Det nærmar seg 60 000 drepte i Gaza, i tillegg kjem alle dei titusen som er skada. På den okkuperte Vestbredda er 900 palestinarar drepne hittil i år. Det er fullstendig apartheid-tilstander og nå vil femten av Netanyahus ministrar annektere Vestbredden for godt. Det vil gjere det heilt umogleg å få til ei to-statsløysning. I tillegg kjem dei vanvittige meldingane om at Netanyahu og Trump leitar etter andre land dit dei kan flytte palestinarane. Kan det bli meir tydeleg at det er etnisk reinsing som er målet?

Då Sør-Afrika dreiv med apartheid på 1980-tallet, samla verda seg om sanksjonar som virka, sjølv om Sør-Afrika ikkje openlyst drepte titusenvis.  Nå løftar ikkje leiarane i dei store vestlege landa som Storbritannia, Frankrike og Tyskland så mykje som ein finger for å stanse folkemordet mot palestinarane, trass i at alle veit kva som skjer.

Dei politiske leiarane på høgresida i Noreg vil ikkje gjere noko. Arbeidarpartiregjeringa i Noreg har tatt nokre små steg i rett retning, men ikkje vore villig til å gjere noko som kunne lagt press på Israel. Oljefondet har fått fleire påpakningar frå FN for investeringane i selskap som tener på krigen, og er et skammens eksempel på korleis vi lukker augene for det som skjer. Vi må som eit minimum trekke oljefondet ut av alle selskap som på noko vis bidrar til den israelske okkupasjonen.

EU er om mogleg hakket verre, så der er ikkje noko å hente. Dei folkelege demonstrasjonane, som kvar laurdag i Tromsø, legg press på oss til å gjere noko.  Historiens dom vil truleg bli ein av dei strengaste over korleis opplyste politiske leiarar kunne lukke augene for drap, død og lemlestelse.

For SV er det i denne situasjonen openbart at Norerg må trekke oljefondet ut av alle selskap som er involvert og at ein boikott av Israel er på sin plass.

Skole og skatt

Eg har blitt fotografert, og synst bilda vart greie. Myser kanskje litt?
Foto: Marius Fiskum

Vi er i ei tid der vi endeleg har starta å prate om ein meir praktisk skole. Ei tid der vi har tatt inn over oss at ikkje alle lærer best frå ei bok eller eit nettbrett. Ei tid då vi endeleg ser ut til å ha skjønt at leiken er ein av dei aller viktigaste måtane vi lærer på. Og så kjem altså Høgre med eit forslag om meir skole. Ja, eg veit at Høgre er eit konservativt parti, men det får då vere måte på.

I SV meiner vi at den reformen vi treng i skolen no er fleire tilsette og rom for ein meir praktisk skole. Vi må styrke leiken si rolle, særleg i første og andre klasse. Fleire tilsette i skolen er ein føresetnad for å få dette til. Høgre sitt forslag om å redusere skattane, mest for dei som allereie har mest, gjer dette vanskeleg. Skal vi få fleire tilsette i skolen, ein meir praktisk skole og rom til meir leik i skolen og SFO, så treng vi pengar til å investere i skolebygg, i skolegardar og i fleire tilsette i skolen.

Høgre foreslår store skattelettar for dei som har aller mest. Dette er gammaldags politikk, som vi veit ikkje fungerer. Solberg-regjeringa reduserte skatte- og avgiftsnivået med 34 milliardar kroner mellom 2013 og 2021. Dei 1000 rikaste i Norge fikk meir enn 1,5 million kroner i skattekutt kvar, mens mesteparten av befolkninga ble avspist med småpengar. 

Det er ikkje rett at butikkmedarbeidarar og sjukepleiarar betalar sin andel skatt, mens dei aller rikaste blir nullskattytarar. Høgres kutt i formueskatten vil frita dei rikaste som lever av å eie og ikkje av å arbeide frå skatt.

Formuesskatten blir i all hovudsak betalt av dei rikaste i landet. Om lag 2/3 av formuesskatten blir betalt av den rikaste prosenten i Noreg. I tillegg veit vi at dei rikaste ikkje bur på bygdene i Noreg, dei bur i hovudsak i og rundt Oslo. Å senke formuesskatten svekker evna vår til å finansiere velferdsstaten. Skatteletta går ikkje berre til dei rikaste folka, men og til dei rikaste områda i Noreg.

I SV sitt skatteopplegg går skatten markant ned for dei med dei lågaste inntektene i Noreg, medan dei som har mest må bidra meir. Det vil vere med på å skape eit samfunn med mindre ulikskap i Noreg. Det er viktig fordi vi veit at stor ulikskap bryt ned tilliten i samfunnet. Tillit heng igjen saman med kriminalitet, og lykka i samfunnet.

Noko av det aller viktigaste for å få eit samfunn med små skilnader mellom folk er gode universelle velferdsordningar. Derfor har SV prioritert og fått gjennomslag for blant anna:

  • Ein kraftig auke i barnetrygda frå 1083 kroner til 1766 kroner for barn over seks år
  • Barnehageprisen går ned med 800 kroner i månaden frå 1. august
  • Det er blitt gratis halvdagsplass i SFO for 1.-3. trinn
  • Retten til feriepengar for dei som har dagpengar er gjeninnført
  • Barnetillegget i uføretrygda er gjeninnført
  • Minstepensjonen for einslege er auka med 10 000 kroner
  • Bustøtteordninga er styrka

Samla sett betyr dette meir for økonomien til mange enn all foreslått skattelette frå høgresida. Er du einig? Stem SV i stortingsvalet 8. september!

Åtaket på Iran undergrev folkeretten

Det er svært sannsynleg at Israel og USAs åtak på Iran fører til at fleire land vil ønske seg atomvåpen. I løpet av ikkje så veldig mange år har USA saman med andre vestlege land gått til åtak på fleire land. Det landet som ikkje er utsett for angrep er Nord-Korea. Det kan verke som det einaste som gjer at du er trygg frå angrep frå USA og villige medhjelparar er at du har atomvåpen.

Dersom målet med åtaka på Iran er å hindre spreiing av atomvåpen så er det kontraproduktivt. Uavhengig av kva som skjer i neste etappe framstår det som sannsynleg at Iran vil forsterke arbeidet sitt med atomvåpen. Det framstår som einaste måten dei kan vere trygge på. Amerikansk etteretning har anslått at Iran var fleire år frå å kunne skaffe seg atomvåpen. Moglegheita for diplomati var ikkje stengt. Det blir derfor vanskeleg å sjå nokon annan grunn for desse åtaka enn at Benjamin Netanyahu treng ein evig krig for å halde seg ved makta. Det var palestinarane på Gaza som fekk gjennomgå først. No er det visst Iran sin tur. Kven er neste?

Det å angripe eit suverent land

Eit av argumenta for meg og mange andre for å støtte Ukraina i kampen mot Russland er at det er grunnleggande viktig for Noreg og andre små land å halde oppe ein internasjonal rettsorden. I folkeretten der ein av dei aller viktigaste reglane er at det er forbudt å gå til åtak på eit anna land. Gjennom måten dei agerer på er det ingen tvil om at USA saman med Israel er blant dei landa som i størst grad har vore med på å undegrave denne regelen. Åtaka på Iran og fleire andre land tidlegare gjev ei melding til verda at berre du er mektig nok så gjeld ikkje reglane for deg.

Eg er veldig glad for at den norske regjeringa tok avstand frå det israelske angrepet på Iran. No håper eg på like klår tale overfor USA.

Ingen støtte til Iran

Eg støttar ikkje Iran. Prestestyret er kvinneundertrykkande, det er udemokratisk og landet har sponsa terror i naboland. Men vi kan ikkje bombe alle land vi ikkje liker. Det er mange land i verda som er kvinneundertrykkande, som er udemokratisk og som fengslar opposisjonen. Noreg bør gjere alt det vi kan for å bidra til endringar i Iran. Men bomber og krig er ikkje måten å få til denne endringa på.

Støtte til Palestinarane

I skuggen av det som foregår i Iran er nauda på Gaza framleis like stor. Barn døyr dagleg på grunn av israelske åtak og utestenging av naudhjelp. Midt oppi det som skjer i Iran må vi ikkje glømme Palestina. Situasjonen der er minst like alvorleg som før.

Lisens for bildet: Northrop Grumman B-2 Spirit, Stealth Bomber, AV-1 – 82-1066 «Spirit of America» at KBAD Barksdale Defenders of Liberty Airshow.” by Christopher Ebdon, CC BY-NC-SA 2.0
Exit mobile version