Categories
Kommunepolitikk

Vensgsøy skole, kulturkvartalet og meir i kommunestyret på onsdag.

Straks klart for nytt kommunestyremøte. Lei for at denne oppdateringa kjem litt seint, men det er framleis mogleg å komme med innspel før onsdagen.

Uansett, det er fleire interessante saker i kommunestyret.

Vi ønsker oss eit kulturkvartal i Tromsø. Ein stad der vi kan ha ein skikkeleg konsertsal, Nord-norsk kunstmuseum og kanskje musikkonservatoriet. Det er eit spennande prosjekt som vil krevje store statlege midlar for å bli realisert. Men, det vil og koste for kommunen. Det foreløpige talet viser at det vil koste kommunen i underkant av 500 millionar.

Det er mykje pengar.

Så då er det naturleg å stille spørsmålet. Er det her vi gjer mest for kulturlivet, eller kan vi investere 500 millionar på ein måte som gjev oss meir kulturliv for pengane? Eg har ikkje svaret på det spørsmålet per no, men vil gjerne ha innspel.

Uansett, vi skal ikkje ta stilling til investeringa i dette møtet. No skal vi ta stilling til om vi skal jobbe vidare med prosjektet. Innstillinga er at det skal vi gjere, men det føreset at staten er med å betaler for forprosjektet. Eg tenkjer det kan er viktige å jobbe vidare, både med finasiering og innhald.

Vengsøy skole

Det er dessverre berre to elevar igjen på Vengsøy skole. I dette kommunestyret skal vi ta stilling til om Vengsøy skole skal halde fram eller ikkje. Det er leit å seie det, men eg meiner det er rett å legge ned skolen no. Det er ikkje mogleg å gje eit forsvarleg sosialt og pedagogisk tilbod med så få elevar. Det viser seg og gjennom at sju-åtte elevar som soknar til Vengsøy skole har velt bort skolen.

Dersom vi legg ned skolen og skolekretsen så betyr det og at fylkeskommunen må tilby skoleskyss for elevane. Det vil bety at dei elevane som allereie har velt bort skolen vil få tilrettelagt skoleskyss og forhåpentlegvis ein betre kvardag.

Det er aldri lett å legge ned ein skole, men denne gongen trur eg dessverrre det er rett å gjere.

Storgata er kanskje det viktigaste felles offentlege byrommet i Tromsø. Gode fellesareal er kjempeviktig for å skape gode fellesskap og gode møteplassar. Storgata er ikkje lenger særleg vakker. Skilnaden mellom Kirkeparken og Storgata nord er blitt veldig stor. Eg meiner det er rett og viktig å oppgradere resten av Storgata mellom Bispegata og Fredrik Langes gate. Prosjektet ser veldig bra ut, men det blir å koste. Prislappen er sett til 138 millionar for dei 6800 m2 som skal oppgraderast. Det er 38 millionar meir enn det vi hadde sett av i budsjettet. Det kostar, men eg trur (og håper) at det er verd det.

Kontrollutvalet har gått gjennom den alvorlege saka der kommunen har latt rammeavtalar gå ut. Det betyr at Tromsø kommune har gjort ulovlege innkjøp. Kontrollutvalet har gjort ein god og viktig gjennomgang og inviterer kommunestyret både til å komme med kritikk og vedtak som peiker fram mot løysningar på problemet.

Det er to nye reguleringsplanar i dette kommunestyremøtet. Eg synst planen for nye Øvre Kroken ser bra ut. Det vil gje 470 nye leiligheter som byen treng. Det er mogleg å diskutere høgda på dei fem bygga, men dei ligg bakerst mot fjellet og vil gje lite skuggeverknad. Dei vil bli tydelege på avstand, men det trur eg vi må tåle. Ein ny reguleringsplan på Nordmanngård tenkjer eg er heilt greitt. Det er litt prega av at det burde vore ei områderegulering før området vart bygd ut, men det toget er dessverre gått.

Så har vi to klagar på tidlegare vedtak. Det gjeld ein reguleringsplan i Kvaløyvågen. Vi stemte mot denne planen då den var oppe sist. Det vil føre til at det blir fleire hytter enn faste bustader i Kvaløyvågen noko som vil endre lokalsamfunnet der. Vi er vanlegvis skeptisk til å støtte klager fordi vi ikkje ønsker omkampar sjølv om vi har tapt. Dessutan blir klagane uansett sendt til statsforvaltaren. Denne gongen meiner vi at ein av klagane – den frå Naturvernforbundet og Trondjord-Kvaløyvågen utviklingslag tilfører saka noko nytt og vi vil derfor støtte den klagen.

Under finn du heile sakslista, du må gjerne stille spørsmål om du har det så skal eg svare etter beste evne.

Sak namn og numer

Categories
Politikk

Budsjettet for 2023 i Tromsø kommune

I dag la samarbeidspartia fram vårt felles forslag til budsjett for Tromsø kommune. Eg er stolt over det vi får til på skole og omfordeling i dette budsjettforslaget.

Smilande og glad for budsjettframlegget vårt.

Eg burde sagt mykje om dette forslaget, men brygger på ein influesa så denne gongen får tala tale for seg. Dokker må gjerne spørre om ting så skal eg prøve å svare. Alle tala er i heile tusen.

Drift
Tiltak20232024
BarnehageGenerell økning på barnehagerammen3 5003 500
BarnehageRekrutteringstiltak for samiske barnehager500500
SkoleLokal vikarpool500500
SkoleOrdning for kompensasjon for bruk av privat telefon for lærere600600
SkoleSanitærprodukt på skolane250250
SkoleSkolemat- prosjekt1 2002 400
SkoleStyrking bemanning op skole & SFO –5 0005 000
SkoleTre nye miljøterapeutstillinger i ungdomsskolen1 5003 000
SkoleTilpasning av skolerammen2 3002 300
SkoleTromsdalen skole – tiltak på grunn av dårlig inneklima01 600
Barn og familieStyrking skolehelsetjenesten1 0002 000
KulturØremerket avsetning til søkbare midler for bydelsråd / utviklingslag100100
KulturStyrking av bokbudsjettet – bibliotekene500500
KulturStyrking av rammen for biblioteket200200
KulturHandlingsplanen for samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Tromsø kommune300250
Helse- og omsorgstjenesterFrivillighetskoordinator5001 000
Helse- og omsorgstjenesterØremerket tllskudd til organisasjoner og prosjekt – lindring og bekjempelse av barnefattigdom3 0003 000
Helse- og omsorgstjenesterRådgivningstjeneste for mennesker med nedsatt funksjonsevne5001 000
Helse- og omsorgstjenesterRekruttering og kompetansetiltak i helse- og omsorgsektoren2 0002 000
Helse- og omsorgstjenesterTilskudd til Matsentralen1 5001 500
Velferd, arbeid og inkluderingOrdning for refusjon av bompengeutgifter for lavinntektsfamilier2 0002 000
Infrastruktur, samfunnsutvikling og miljøInformasjonskampanje og andre tiltak for måseproblematikk2000
Infrastruktur, samfunnsutvikling og miljøKlimaforebygging og klimatilpasning500500
Infrastruktur, samfunnsutvikling og miljøStyrke arbeidet med klima og klimatiltak2 2002 200
Organisasjon, ledelse og styringKommunestyremøter på dagtid150150
Organisasjon, ledelse og styringProsjektmidler internasjonalt hus (IHUS)1 0001 000
Sum generelle driftsinntekterEiendomsskatt7 2007 200
Netto finansutgifterRenteutgifter028
Netto finansutgifterAvdrag på lån0232
Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultatAvsetninger til disposisjonsfond-38 200-44 510
Sum endring drift00
Categories
Politikk

Derfor vil ikkje SV ha meir oppdrett i Tromsø no

På onsdag skal kommunestyret ta stilling til kystsoneplanen for Tromsø. Kystsoneplanen er eit godt dokument og det har vore ein grundig prosess. Det er mykje å like i denne planen. Det forhindrar ikkje at det er nokre “små” kontroversar i denne planen. Den største og viktigaste kontroversen er om Tromsø skal opne opp nye areal for oppdrett av laks.

Denne videoen delte eg for ein dag eller to sidan, men har du ikkje sett den så kan du jo ta ein titt.

Det er mange overordna argument mot nye areal for oppdrett i tradisjonelle opne merder.

  1. Villaksen er truga av lakselus og genetisk forurensing frå tamlaks. Meir oppdrett vil auke dette problemet.
  2. Det er usikker kunnskap om innverknaden på gytefelt og fiske etter torsk, sei, kveite med meir. Tradisjonelt fiskeri er svært viktig i Tromsø og usikkerheita gjer at vi må velje dei tradisjonelle næringane.
  3. Laksenæringa har over tiår tent svært mykje pengar. Desse pengane er ikkje blitt investert i å finne teknologi som mogleggjer sameksistens med villaks og fiskeri. Då er det ikkje rett å belønne næringa med nye areal.
  4. Bruk av lusemiddel skaper problem for rekebestandane.
  5. Dyrevelferden er problematisk i lakseoppdrett. Samanlikna med alt anna husdyrhald er dødlegheita hos laksen mykje større. Ulike formar for mekanisk avlusing bidrar til dyrevelferdsproblematikken.

I tillegg er det gode argument mot kvart einskild av dei nye områda som er foreslått. Områda Småvær II, Røssholmen og Finnkjelbåen ligg ved viktige fiskefelt og område med innsig av skrei. Det er ikkje rett å opne desse områda for meir oppdrett. To av desse lokalitetane ligg eksponert til for vêr og vind. Det aukar faren for rømming.

Området Fjordtun ligg i Straumsfjorden. Det er kort veg frå ein nasjonal laksefjord og nært Straumselva som har ein bestand av villaks som i liten grad er genetisk ureina av tamlaks. Området ligg slik til at det kan bli berørt av skred og dermed auka fare for rømming.

Kvitbergan ligg ved munningen av Ullsfjorden, nært eit større gyteområde for kysttosk. Kysttorsken er pressa og freda i enkelte område. Det betyr at det er feil å ta sjansar med kysttorsken.

Kvitberg er eit lite visningsanlegg i Straumsbukta. Anlegget er foreslått som eit semilukka anlegg med oppsamling av slam, og kanskje det området det går an å seie ja til, men anlegget ligg svært nært Straumselva med dei potensielle konskvensane det kan ha. Det er og ein innsigelse mot kravet om oppsamling av slam frå anlegget.

SV vil stemme mot å opne desse areala for oppdrett. No står det på Ap og Sp.

Categories
Politikk

Skal vi ha meir oppdrett i Tromsø

I denne videoen går eg gjennom nokre av argumenta for korfor vi ikkje bør tillate meir oppdrett i Tromsø. Det blir avgjort i kystsoneplanen på onsdag.

Categories
Politikk

Kystsoneplanen avgjer kystens framtid

I løpet av hausten skal kommunestyret vedta den nye kystsoneplanen for Tromsø kommune. Kystsoneplanen avgjer bruke av havområda våre. Kvar skal fiske ha forrang, kvar skal vi ta mykje omsyn til friluftsliv og turisme, skal vi opne for dyrking av tare, og kanskje aller mest betent, skal vi ha meir oppdrett i Tromsø?

SV meiner at meir oppdrett i Tromsø berre kan aksepterast under ein einaste føresetnad: at vi kan stille krav om utsleppsfrie eller tilnærma utsleppsfrie anlegg. Berre då kan det vere aktuelt å opne for nye anlegg.

Nesten alle oppdrettsanlegg i Noreg i dag er opne anlegg. Det har store konsekvensar for livet i havet. Eit slikt anlegg slepp ut store mengder organisk materiale i form av skit og fôrrestar. I tillegg er det store utfordringar med lakselus med konsekvensar for villaksen og det er betydelege utslepp av koppar som brukast til å impregnere nøtene – ein type impregnering som er så farleg at det ikkje er lov å bruke i botnsmurning på fritidsbåtar.

Tilnærma utsleppsfrie anlegg er mogleg. Det er aktørar frå tunge norske verftsmiljø som jobbar med gode løysningar. Løysningar som ikkje er på land, men flyt i havet og der anlegga er slik at ein har kontroll på alt av utslepp. Slike anlegg er dyrare, men det er mykje som tyder på at produksjonen er minst like høg og at fiskehelsa er betre. Dødelegheita for fisk i norsk oppdrett er mange gonger høgare enn det vi ville akseptert i landbruket. Fisk har like stort krav på god dyrehelse som kyr og sauar. I forslaget frå regjeringa om ein ny grunnrenteskatt er det og lagt opp til at du får direkte fråtrekk i skatten for investeringar. Det er derfor ingen grunn til å tru at ein ny skatt skulle hindre omlegging til ny teknologi.

Eg har stor sans for oppdrettsnæringa. Det er ein effektiv og god måte å omdanne fôr til menneskemat. Det er ei viktig næring for kystsamfunna våre med inntekter og arbeidsplassar. Men slik all anna industri i dette landet har omstilt seg, redusert utslepp og gjort prosessane meir miljøvenlege og framleis tent pengar må også oppdrettsnæringa no endeleg ta fatt i den same omstillinga.

Dersom oppdrettsnæringa skal vere velkomen på kysten må næringa endre seg. Eg og SV ønsker næringa alt godt, og ønsker næringa velkomen til Tromsø. Under ei føresetning – utsleppa må ned, luseproblematikken må løysast og dyrehelsa må bli betre.

Fleire oppdrettsanlegg med gamaldags teknologi må vere uaktuelt for Tromsø.

Exit mobile version