Polske og litauiske arbeidarar demonstrerer mot sosial dumping i Oslo på første mai i 2009. Foto: Jon Bals

Alle har høyrt om Adecco-saka. Men den saka er berre toppen av eit isfjell. Vi ser stadig meir bruk av innleigd arbeidskraft gjennom ulike vikarbyrå. Dette er vanleg i byggebransjen, i verkstadindustrien og ikkje minst i fiskeindustrien. Dette undergrev lønsnivået i Noreg og endrar styrkeforholda mellom fagrørsla og eigarane. Vikarbyrådirektivet vil institusjonalisere dette.

NRK Nordnytt har på ein god måte i ei rad artiklar og innslag på TV og Radio sett fokus på dette. I ein artikkel frå mars i år kjem det fram:

I Senjahopen i Troms har Nergårdkonsernet supplert arbeidsstokken med seks arbeidere fra Altonas. Heller ikke daglig leder Bjørn Henriksen synes det er problematisk å benytte dårlig betalte litauiske arbeidere. – Vi har en avtale med et norskbasert selskap, og den avtalen har vi fått ei juridisk vurdering på før vi inngikk den. Vi er på rett side i henhold til norsk lov, sier Henriksen.

Det første er at dette blir sett på som moralsk og etisk uproblematisk å ha utlendingar til å gjere same jobben som vi gjer, men å betale dei dårlegare. Det andre er at dette faktisk er lov.

Eit EU-direktiv kan opne slusene for slik innleige – viss direktivet blir godteke av regjeringa og Stortinget. Dette «vikarbyrådirektivet» har sjølvsagt både gode og dårlege sider. Det som er bra, er at direktivet i prinsippet skal gje innleigde arbeidarar same løn- og tilsettingstilhøve som dei fast tilsette. Men direktivet er uklårt på eit punkt, kva tyder det at “de vesentlige lønns og ansettelsesforhold” skal vere dei same for innleigde som for fast tilsette? (Artikkel 5)

I mange delar av norsk arbeidsliv er det vanleg med ulike typar tillegg til tariffbestemt grunnlønn. Det er ikkje opplagt at skifttillegg, ubekvemstillegg, bonusar, akkordar og pensjonsordningar inngår i det direktivet kallar ”de vesentlige lønns og ansettelsesforhold”.

Det å gje innleigde arbeidarar same løns- og arbeidsforhold som dei fast tilsette, kan vi få til utan å ta direktivet inn i EØS-avtala. Det kan skje ved ein kombinasjon av vedtak i Stortinget og ved avtaler mellom partane i arbeidslivet. Det er dessutan berre slik vi kan sikre at innleigde arbeidstakarar verkeleg får same skifttillegg, ubekvemstillegg, akkordlønn og bonusopplegg som dei fast tilsette. Vi treng ikkje direktivet for å gjennomføre slike endringar.

Vikarbyrådirektivet er ikkje eit vanleg EØS-direktiv, dei må som kjent teljast med storhundra, men eit direktiv som på ein vesentleg måte kan endre makttilhøva i norsk arbeidsliv. Større bruk av innleigd arbeidskraft, vikarbruk av ulikt slag vil svekke fagrørsla si makt og gjere det tyngre å kjempe for anstendig lønn. Du står uendeleg mykje svakare i ein diskusjon med arbeidsgjevaren om du og han veit at du kan bli erstatta i morgon av billig innleigd arbeidskraft. Over tid vil dette utvilsamt føre til lågare løner og større profitt til eigarane. Det er ikkje utan grunn at Fellesforbundet har sagt nei til direktivet, medan NHO vil ha det så fort som råd. Landsmøtet til Fellesforbundet sa:

Dagens lov- og avtalebestemmelser har blitt til innenfor rammen av EØS-avtalen. Men ved å godkjenne vikarbyrådirektivet er landsmøtet usikker og urolig for hva som kan skje med disse bestemmelsene i framtida. Landsmøtet frykter også at direktivet vil føre til mer innleie fra bemanningsselskaper. Derfor ber landsmøtet om at Norge reserverer seg mot direktivet.

NHO har ei litt anna tilnærming. Fagsjef i NHO-service Even Haglien seier til Rogaland Avis:

Vi mener at det følger av direktivet at det ved innføring i Norge må skje en revisjon av lov og tariffavtaler for å fjerne urimelige restriksjoner på bemanningsbransjen.

Ute i Europa ser vi konsekvensane av å gje kapitalen fritt spelerom, lat oss ikkje no opne nye store rom dei kan spele på her heime og.

Eg er stolt av å vere med i det einaste stortingspartiet som har sagt klårt nei til vikarbyrådirektivet – SV, no må vi i fellesskap legge presset på Arbeidarpartiet.

Samfunnet vårt har ikkje godt av aukande skilnader og saker der folk ikkje får sjukepengar når dei blir skadde på jobben, eller må tigge fisk for å få mat. I tillegg bør NNN snarast sette fram krav om allmenngjering av tariffen i fiskerinæringa. Det kan hjelpe litt på den omgripande sosiale dumpinga i nordnorske bygder.

Vil du vite meir?

Her kan du lese fleire av NRK sine saker om sosial dumping i fiskerinæringa:

• Her tjener de 60 kroner timen
• Må tigge fisk for å overleve
• Opplevde sabotasje ved fiskebruk
• De må betale for å jobbe
• Mistet fingre – tilbudt 2000 kroner

I middelalderen vart Venezia ein av dei største, mektigaste og rikaste byane i verda. Ein av teoriane som prøver å forklare korfor, seier at Venezia skapte seg denne statusen gjennom å vere open for alle typar folk, alle typar yrker og dei mange ideane som oppstår i møtet mellom desse.

Tromsø kan lære av kva som har skapt suksess for byar før, og bruke på vår måte i vår samanheng. Eit av fellestrekka for suksessrike byar, før og no, er at dei er opne. Det vil seie at dei tek i mot nye idear og har eit miljø der idear kan settast ut i livet. Det er to delar av dette, det første er ideen, det andre miljøet for nyskaping. I SV er vi opptatt av å lage eit godt grunnlag for begge delar.

Idear oppstår i møtet mellom menneske, kultur og kunnskap. Menneske som har ulik kunnskap og ulik kultur. Tromsø er ein open by. Vi tar mot innvandrarar, søringar, nordlendingar, samar og asylsøkarar. Kommunen vår har allereie gjort mykje for at alle skal kjenne seg heime i byen vår. Vi har oppretta ein internasjonal skole, vi har vedtatt å bli ein del av forvaltningsområdet for samisk språk, og vi driv eit aktivt internasjonalt samarbeid, basert både på solidaritet og eigennytte.

Det er framleis ei utfordring å arbeide for at alle kjenner seg heime i byen. Dei som trur på noko anna enn den kristne guden må ha gudshus å gå. Vi må overvinne vår eiga frykt for det framande i og utanfor oss sjølve for å bygge vidare på dette. Det er forståeleg at ein er skeptisk til det som er framand og nytt. Men både som samfunn og som menneske har vi mykje å tene på prøve å forstå det som er nytt for oss. Det betyr likevel ikkje at vi skal godta alt.

Så må vi bygge møteplassar, der folk frå ulike bakgrunnar kan møtast, bli kjent med kvarandre og skape seg like mulegheiter til å lykkast. Først og fremst må vi bygge vidare på det som skjer i kulturlivet, idrettsorganisasjonane og resten av frivilligheita for å sørgje for at alle er velkomne der. Likevel er kanskje arbeidsplassen den viktigaste staden der folk møtes. Store arbeidsplassar i Tromsø som Universitetet og UNN er gode på å ta i bruk kompetansen frå mange ulike folk. Der trur vi mange har mykje å lære. Både i det offentlege og i det private bør vi sjå forbi framande namn, slik at vi kan sjå den kompetansen folk sit på.

Byen har mykje av rammeverket som skal til for at vi skal tiltrekke oss folk – dyktige og skapande folk frå landsdelen og frå verda. Vi treng desse folka.
Næringsforeninga hevdar vi vil kome til å trenge minst 2500 nye arbeidstakarar i byen. Dei må vi tiltrekke oss. Hans Olav Karde seier til siste nummer av Markant:

“Som andre, så tror jeg vi må jobbe for at vi skal fremstå som en attraktiv by å jobbe i, og jeg tror Tromsø vil være tjent med å markedsføre seg som en del av hele regionen vår. Dessuten tror jeg også Tromsø må tenke på bredde i tilbudet av arbeidsplasser. Kulturnæringen er et veldig godt eksempel på dette. Denne næringen representerer i seg selv mange arbeidsplasser, den tilbyr attraktive arbeidsplasser også for kvinner – og den bidrar til å gjøre byen og regionen mer attraktiv og spennende.”

Eg trur Karde har eit heilt sentralt poeng som underbygger behovet for å vere ein open og inklderande by.

Tromsø er ein kunnskapsby, vi har ei høgt utdanna befolkning, vi har dyktige fagarbeidarar og vi har viktige kunnskapsinstitusjonar. SV meiner vi kan bli enno betre på å ta i bruk denne kunnskapen, til beste for folk i byen og landsdelen. Saman med dyktige folk i Innovasjon Noreg, fylkeskommune, kommunen, Universitetet og forskningsinstitutta bør det vere muleg å bli enno betre på å spreie den kunnskapen som finst og ta den i bruk i nye og etablerte bedrifter. Utan kunnskapen frå Universitetet og institutta ville vi ikkje hatt ei gryande næring innan biotek eller IKT i Tromsø. Vi trur kommunen kan ta ei enno større rolle som tilretteleggar her.

Med utgangspunkt i kunnskapen i byen, med utgangspunkt i å vere den opne, inkluderande og tolerante byen er det muleg å få til å skape spennande nye bedrifter og vidareutvikle dei vi har. I Tromsø er det sterke miljø innafor bioteknologi, fjernteknologi og marine næringar. Desse er avhengige av tilrettelegging frå kommune.

SV vil vere leiande i å sørgje for at planprosessane i kommunen skal vere føreseielege og forståelege, og gjennom å sørgje for at vi alltid har areal tilgjengeleg for den som vil starte eller utvide ei bedrift. Kommunen må i enno større grad bli ein medspelar for dei som vil skape noko i Tromsø. Derfor vil vi opprette eit strategisk næringsselskap som kan vere ein reiskap for å legge betre til rette for næringslivet i Tromsø. Tromsø må ta godt vare på og ta godt i mot både gründarar og etablerte bedrifter.

Slik er vi med på å bygge byen og landsdelen for framtida.
Slik blir vi også rusta til å møte den internasjonale finanskrisa – med trygge arbeidsplassar, og ein god velferd for alle.

Kanskje er det slik at dei som trivst på arbeidsplassen og har lågt fråver? Foto: Håvard Fossli

Eg reknar det som uetisk å seie at andre har dårleg moral, særleg når du har lite å støtte deg til av faktisk kunnskap.

Nordlys skriv: Arne Eidsmo mener deler av det [sjukefråver] skyldes dårlig arbeidsmoral.

Dette blir ikkje underbygd i artikkelen. Derimot viser eit par raske nettsøk fleire interessante ting. Sist gong vi diskuterte sjukefråver og moral her i landet var i 2009, delvis basert på eit utspel frå Frp. Så fort kan ei sanning feste seg, men det er vel ikkje rart at den gamle NHO-direktøren går Høgre og Frp sitt ærend no i valkampen i eit åtak på rettane til arbeidstakarane. For først kjem påstanden om umoral, deretter kjem krav om kutt i sjukelønna.

La oss ta ein titt på fakta i denne saka. Punkt ein, det er det legemeldte fråveret som aukar — ikkje det eigenmeldte (Her er SSB-saka som starta det heile). Det motsette av kva ein skulle tru om det var dårleg moral ute og gjekk. Så kan vi tru kva vil vil om legane sin moral, men eg tviler på at dei er meir slepphendte i Troms enn ellers i landet.

Punkt to, sjukefråveret er nesten like høgt i Nordland som i Troms. I 2005 hadde Nordland den høgaste arbeidsmoralen i landet. Høg moral leier ikkje til lågt fråver.

Då kan vi altså slå fast at det er stor sannsynlegheitsovervekt for at Eidsmo taler mot kjente fakta, og at han veit at han gjer det. Det gjer utsegnene hans djupt uetiske og politiske på vegne av høgresida.

Kva veit vi om kva som leier til fråver. Dårleg trivsel og dårlege sjefar kan føre til sjukdom og fråver hos dei tilsette. Kanskje bør den gamle NHO-direktøren feie for eiga dør?

I SV meiner vi at kommunen som arbeidsgjevar kan bli mykje flinkare til å få ned sjukefråveret og auke trivselen på dei kommunale arbeidsplassane. Først og fremst bør nok grunnbemanninga opp mange stader, i tillegg har vi utarbeid ein arbeidsgjevargaranti som vil vere rettsnora til SV i kommuestyra. Der står det:

1. Vi skal arbeide for at alle kommunalt ansatte som ønsker det får tilbud om heltidsstillinger
2. Vi skal arbeide aktivt mot alle former for sosial dumping
3. Vi skal si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester.
4. Velferden skal utføres av det offentlige med ideelle aktører som supplement, ikke av kommersielle selskaper
5. Vi skal arbeide for å redusere bruken av midlertidige stillinger og vikarer til et minimum
6. Vi skal arbeide for økt åpenhet og dialog med de ansatte i kommunen, og for et nært og forpliktende samarbeid med fagbevegelsen
7. Vi skal arbeide for å styrke ansattes ytringsfrihet og styrke varslernes stilling, blant annet gjennom å vedta en varslerplakat.
8. Vi skal arbeide for likelønn i kommuner og fylkeskommuner, blant annet gjennom å foreslå forpliktende planer for likelønn
9. Vi skal samarbeide med fagbevegelsen om tiltak for å øke kompetansen og bidra til etterutdanning hos kommunalt ansatte
10. Vi skal arbeide for at all vikarbruk i kommunen gjennomgås, for å sikre at all bruk av vikarer og midlertidige ansatte er i tråd med lovverk og tariffavtaler
11. Vi skal arbeide for forsøk med sekstimersdagen

Ein litt annan politikk enn det Høgre, Frp og gamle NHO-direktørar står for.

– Den rødgrønne allergien for private barnehager har ført til store investeringer og økt gjeld for kommunen

og

Partiet hans ønsker nå at det legges bedre til rette for at private aktører kan bidra til å lette på behovet for barnehageplasser.

Eg meiner at barnehagane bør vere eit offentleg ansvar og bør drivast i kommunen i all hovudsak, sjølv om det og må vere plass til ideelle organisasjonar og foreldredrivne barnehagar. Du kan lese svaret mitt til avisa iTromsø her

Barn leiker i ein barnehage i Oslo, dei får det betre om dei vaksne får eit betre arbeidsmiljø. Foto: Simon Norbert Pranter/http://flickr.com/photos/simonnorbertpranter/2331775036/

.

Eg ser fleire store utfordringar i barnehagesektoren. Vi treng betre arbeidsmiljø, vi treng enno betre tilbod om vidareutdanning og vi treng kontinuerleg opptak til barnehagane slik at ikkje folk blir gåande å vente på barnehageplass i lang tid.

Eg meiner at dersom vi sørgjer for å ha kapasitet i barnehagane til å kunne ha kontinuerleg opptak så er det og eit steg på vegen i å gjere arbeidsmiljøet betre og skape rom for etter- og vidareutdanning.  Korleis kan det ha seg?

Jau, om vi skal ha kontinuerleg opptak i løpet av året så må vi og ha ein “overkapasitet” i barnehagane i periodar av året. Dette medfører at vi delar av året vil ha fleire vaksne per barn enn om vi køyrte med full kapasitet. Det vil skape ein betre arbeidssituasjon for dei tilsette, betre oppfølgjing av ungane og kanskje kan dette rommet og brukast til kursing.

Det som det er liten tvil om er at det svært lite sannsynleg at private marknadsbaserte aktørar i barnehagesektoren vil akseptere å i periodar planlagt køyre med mindre enn full kapasitet. Det vil jo føre til mindre inntekter. Ei slik prioritering til beste for småbarnsfamiliane i Tromsø er det nok berre kommunen som kan gjere.

Eg er motstandar av at private skal tene pengar på å drive offentlege velferdstilbod, og i dette tilfellet meiner eg vi får viktige tilleggsverdiar om kommunen bygger og driv barnehagane

Rick Snyder er guvernør i Michigan og er i ferd med å avskaffe kollektive avtalar og skaffe seg makt til å avsette lokale folkevalde. Spreier dette seg til Noreg? Foto: wikimedia commons

Som vi alle veit vann det republikanske partiet mellomvalet i USA sist haust. I norske media er det mest fokus på det som skjer i representantenes hus og senatet, men mykje av den mest interessante utviklinga skjer i dei ulike statane. Ved valet vann og republikanarane mange delstatval, og fekk fleire nye guvernørar. No byrjar desse høgrefolka å sette preget sitt på amerikansk politikk.

Fleire har sjølvsagt fått med seg situasjonen i Wisconsin. Republikanarane der har foreslått å forby kollektive avtalar mellom fagrørsla og staten. Det vil ikkje berre endre makta i samfunnet frå folkerørsler og grasrot til kapital og stat, men vil sjølvsagt og underminere fagrørsla. I tillegg er det der foreslått å fjerne mulegheita til at kontingenten i fagrørsla blir trekt direkte frå løna slik vi stort sett gjer det i Noreg. Det vil og vere med på å gjere det vanskelegare å halde oppe organisasjonsprosenten.

Denne videoen viser reaksjonen då senatet i Wisconsin gjorde vedtaket. Heldigvis er det no store kampanjar for å få erstatta nokre av dei senatorane som røysta for dette. Såkalla «recall». Eg håper dette fører fram.

Men det er ikkje berre i Wisconsin det skjer underlege ting. I min «heimstat», Michigan, der eg var utvekslingsstudent for lenge sidan har guvernøren gått lenger. Ikkje berre avskaffar han retten til kollektive avtalar, han er og i ferd med å skaffe seg myndigheit til å avsette lokale folkevalde. Han foreslår, og det kan sjå ut som han får fleirtal for å kunne avsette lokale folkevalde og innsette ein administrator dersom guvernøren meiner at ein kommune er i økonomiske vanskar (economic emergency), og ikkje nok med at administratoren overtar styringa av kommunen eller skoledistriktet. Hanjkan og legge ned byen og eller slå den saman med andre kommunar eller byar utan å spørre nokon. I tillegg er det ein diskusjon om styringa av kommunar i økonomiske vanskar faktisk skal leggast ut på anbud!

Sjå denne videoen for detaljar.

Tilsvarande, om ikkje like ille prosessar er på veg i mange statar styrt av republikanarane.

Eg skal ikkje samanlikne høgresida i Noreg med høgresida i USA, men det er liten tvil om at idear smittar, og at mange i Noreg og Europa blir inspirert av USA. Siv Jensen er ein av dei, ho seier til magasinet Standpoint:

I see Sarah Palin as a very strong and vital woman who can do good things for the US in future years.

Jepp, vi kan nok rekne med at høgresida vil vere negativ til fagrørsla og det som har bygd opp den norske velferden i framtida.

Finansminister Sigbjørn Johnsen la i dag fram eit godt statsbudsjett for landet. Satsing på miljø og innovasjon, samt barn og unge peikar framover. Foto: Wikipedia

I Næringsdepartementet har hovudfokus i dette budsjettet vore på det vi skal leve av i framtida.  Det er ei stor satsing på dei teknologiane vi skal leve av framover. Det tyder at forsking og miljø får ein auke i eit stramt budsjett. Dette vil vere med på å legge til rette for eit grønare næringsliv og vil legge grunnlaget for dei bedriftene som skal bere velferdsstaten i framtida.

Miljøteknologi

På næringsdepartementet sitt budsjett vil det i 2011 blir brukt 267 millionar kroner direkte mot miljøteknologi for å få på plass pilot- og demonstrasjonsprosjekt. Det er likevel slik at dei fleste miljøprosjekta får stønad gjennom dei ordinære verkemidla der dei konkurrerer med andre prosjekt. Det betyr at den samla summen brukt på utvikling av miljøteknologi, vil vere ein god del høgare enn 267 millionar.

Regjeringa varsla i samanheng med revidert budsjett for 2010 eit nytt program for kommersialisering av miljøteknologi, med ei ramme på 500 millionar kroner i perioden 2011-13. Programmet skal utnytte og supplere gjeldande verkemiddel. Ein hovuddel av fyrste løyvinga til året, på 117 mill. kroner, blir derfor tilført den etablerte foreslåtte ordninga for miljøteknologi i Innovasjon Noreg. Vidare blir det foreslått å setje av 10 mill. kroner til etablering av eit Senter for forskingsdriven innovasjon for miljøteknologi. Olje – og satsinga til energidepartementet innanfor havvind –  blir foreslått auka med 20 mill. kroner, og 20 mill. kroner blir løyvd foreslått til Transnova over Samferdselsdepartementets budsjett. I tillegg foreslår vi å vidareføre 140 mill. kroner til ordninga for miljøteknologi som blei etablert i 2010 på Innovasjon Noregs budsjett.

Meir til forsking over budsjettet til NHD

Investeringar i forsking og utvikling er avgjerande for å sikre den framtidige konkurranseevna og dermed trygge arbeidsplassar. Over Nærings- og budsjettet til handelsdepartementet foreslår regjeringa å bruke 2,18 milliardar kroner til næringsrelevant forsking og utvikling (FOU) i 2011.  FoU-kontrakter over Innovasjon Noregs budsjett blir styrkt med 20 millionar kroner til 285 millionar kronar. Brukarstyrd innovasjonsarena (BIA) blir foreslått styrkt med 10 millionar kroner, til 352,2 millionar kroner. Auka løyvingar til BIA under Forskningsrådet og FOU-kontraktar under Innovasjon Noreg skal hjelpe til å utløyse fleire gode FOU-prosjekt i bredda av norsk næringsliv. Når det gjeld dei tematiske satsingane, styrker regjeringa med dette budsjettforslaget FOU-løyvingane til miljøteknologi og marin bioprospektering.

Gulljakt i nord

Verda skrik etter råvarer, til mellom anna batteri, mobiltelefonar og vindkraftgeneratorar. Kina er den største produsenten av mange viktige mineralar, men har no innført eksporttoll på mange av desse minerala. Det betyr at det er ein stor marknad for viktige mineral, og ikkje minst er dette mineral vi treng for å kunne legge om i meir miljø vennleg retning. Derfor foreslår vi å løyve 25 millionar til leiting etter mineral i Nord-Noreg. Dette er for å starte eit fireårig prosjekt som totalt vil koste 100 millionar.

Du kan lese heile statsbudsjettet på regjeringa.no og på NHD sine nettsider.

Teknisk Ukeblad nemner miljøsatsinga her.

Alf Holmlid bloggar om saka her.

I bakgrunnen ser du "u-båten" som er skalet til tidevasskraftverket

15 terrawatt er mykje straum. I dag produserer vi ca 140 terrawatt i Noreg i løpet av eit år. Femten terrawatt er kanskje det potensialet vi har for å produsere straum frå straumane langs kysten vår. Mykje av dette er utanfor Midt-Noreg der vi treng meir straum i framtida.

I går var eg i Harstad og besøkte Hydra Tidal og vart som som du skjønner imponert. Dei er i ferd med å sjøsette eit flytande kraftverk som vil om alt fungerer produsere 1,2 megawatt straum frå krafta i Gimsøystraumen.

Det blir spennande å sjå om dette fungerer og om ikkje dette kan bli eit viktig tilskott til produksjonen av fornybar kraft i Noreg. Eg er spesielt glad for at selskapet og gryndarar er nøgd med den støtta og hjelpa dei har fått frå Enova og Inovasjon Noreg. Men eg er alltid ute etter innspel på korleis verkemiddelapparatet kan bli enno betre til å hjelpe gryndarar og selskap til å skape verdiar, arbeidsplassar og spennande produkt. Kom gjerne med dine innspel i kommentarfeltet.

Det aller artigaste med å vere statsekretær i Nærings- og handelsdepartementet er å vere ute og treffe bedriftar. Eg blir stadig imponert over skaparkrafta, kunnskapen og stå på vilja i bedriftene. Både leiing og ansatte viser evne og vilje til å ta i bruk kunnskap og vere med på å skape framtida. Eg synst det lover godt.

Det var i 1996 at Likestillingsombodet peikte på at denne forskjellsbehandlinga var i strid med likestillingsloven. Det førte til at Karin Andersen (SV) saman med kollega Ågot Valle (SV) la fram eit forslag i Stortinget der dei foreslo å likestille skift- og turnusordning. Etterpå er dette ei sak som har blitt behandla og utgreidd under fleire regjeringar og av fleire utval. Skift/turnusutvalet som vart leia av Steinar Holden overleverte den siste utgreiinga den tredje oktober 2008.

Dette er eit viktig steg i retning av å skape eit meir likestilt samfunn, og eit steg på vegen mot at det skal vere lik løn for likeverdig arbeid.

Vi er stolte av at SV har vore med på å få dette til og at det måtte ei regjering med deltaking frå SV til for å få gjennomført dette tiltaket.

Regjeringa legg opp til å komme med eit tillegg til arbeidsmiljøloven, paragraf 10.4 for å få til denne likestillinga. Løysninga går ut på at tredelt turnusarbeid der arbeidstakaren må arbeide minst kvar tredje søndag, no får redusert arbeidstida ved at kvar arbeidstime på søn- og helgedag blir rekna lik 1 time og 10 minutt, og kvar time arbeidd om natta, blir lik 1 time og 15 minutt. På denne måten blir samanliknbart turnusarbeid og heilkontinuerlig skift likebehandla.

Til Dagsavisen seier Holmås: Lavlønte som tjener under 200.000 kroner må få flere milliarder kroner i skattelette. Det må bli flere tusen kroner til hver. Vi må bruke skattesystemet til å ta fra de med høye inntekter, og omfordele til folk med lave inntekter.

Når dette blir kombinert med eit løft i sosialhjelpsatsane så er vi på rett veg, på veg mot målet om å avskaffe fattigdomen.

La meg sitere litt:
Det interessante er at vi i Noreg har langt fleire i arbeid enn snittet i OECD. La oss ta eit par døme. I Noreg er 76,8% av dei mellom 20 og 66 år i arbeid, medan tilsvarande tal i USA er 62,6%. Så kan ein lure på kva som skjer med dei som ikkje er i arbeid i USA eller andre land. Svaret er at svært mange av dei er i fattigdom. Ein kan seie mykje galt om trygding, men det er uendeleg mykje betre enn fattigdom, sjølv om ein ikkje blir rik av trygd i Noreg heller