Eit stykkje av verda

Verda er inne i ei stor finanskrise. Verdiane av aksjer og obligasjonar er i fritt fall. Med det fell og verdien av det norske oljefondet. Då er det verd å spørre seg; ville det ikkje vore betre å spare olja på botn av havet enn i aksjar? Dette har SV hevda i mange år. Eit døme kan vere B.innst.S.nr.8 (1996-1997). Der skreiv SV sin representant: «Etter dette medlems oppfatning vil det være samfunnsøkonomisk mest korrekt å spare ved å la større deler av vår olje- og gassformue ligge igjen til framtidige generasjoner.»

Treng vi dette når vi ikkje treng pengane?

Det er no på tide at vi tar lærdom av det som skjer på børsane i verda og sparer olja og gassen - ikkje som pengar, aksjer og obligasjonar, men som hydrokarbonar på botn av havet. Der ligg ressursane trygt. Det er lenge sidan det var krakk i Nordsjøen eller Barentshavet.

Det som i alle fall no er heilt tydeleg er at det ikkje hastar med å pumpe opp eventuell olje og gass utanfor kysten av Nord-Noreg. Det kan kanskje komme ei tid når dette er lurt, den tida er ikkje no. La oss nytte lærdomane frå finanskrisa til å varig verne havet utanfor Lofoten, Vesterålen og Troms mot oljeutvinning og bremse kraftig opp i Barentshavet. Goliat treng vi ikkje bygge ut no, Nucula kan godt vente!

SV meiner at vi må satse aktivt på å bygge opp andre næringar og auke lønsemda i tradisjonelle næringar som fiske og havbruk. Då bygger vi framtida utan å gjere oss avhengige av å øydelegge miljøet eller børsprisane i New York.

Du må gjerne bli medlem i SV for å styrke oss i kampen mot oljeutvinning

Eg har tidlegare skrive eit innlegg som heiter “Treng vi olja”. Ta ein titt då vel.

     Del dette!

Nei, eg snakkar ikkje om klimaendringar denne gongen. Det kunne eg nok gjort. Nordvestpassajen er open igjen i år og isen er tynnare enn nokon gong. Men, nei, denne gongen handlar det om det internasjonale landnåmet (sjøbotnnåmet) som foregår der.

Havrettstraktaten gjev landa rundt polbassenget ein frist fram til 2014, eller tidlegare om dei ratifiserte traktaten før 2004, til å fremme krav om kontroll over kontinetalsokkelen. Det betyr at vi no framover får ei mengde krav. Noreg har allereie lagt fram sitt krav, Russland, Canada og Danmark (Grønnland) er på veg. Det er usikkert korleis USA vil gå fram, dei har ikkje ratifisert Havrettstraktaten slik dei andre landa har gjort.

Det er ingen tvil om at fleire av krava vil overlappe kvarandre. Heilt sikkert er det at meir enn eitt land vil gjere krav på sjølve polen. Når isen no er i ferd med å bli borte, samstundes med at US Geological Service hevdar at det er store forekomstar av olje og gass i området, så ligg det til rette for kappløp og konflikt. Vi må berre håpe at desse konliktane ikkje eskalerer til væpna konflikt.  Dose.ca skriv:

In the latest sign of the rising international political stakes in the Arctic, the top U.S. Coast Guard official has revealed a planned shift in American foreign policy from scientific research to “sovereignty” and “security presence” in Alaskan waters bordering Canadian and Russian

vidare

“The primary mission right now is the maritime boundary line with Russia - keeping foreigners from stealing Alaskan fish,” Rear Admiral. Gene Brooks, head of the U.S. Coast Guard’s operations in Alaska, told the radio network.

og

…prompted the Conservative government to promise a new year-round icebreaker for Arctic waters and a fleet of up to eight ice-reinforced patrol boats.

Vi skal likevel vere forsiktige med å sjå på desse konfliktane som noko som vil foregå mellom aust og vest. Kaldkrigsbrillane må leggast heime. Potensialet for usemje er like stort mellom Canada og USA, Canada og Danmark som konfliktpotensialet mellom Russland og dei andre.

Likevel, the Telegraph skriv at:

As the polar powers have got out their maps in the last couple of years, four of them - Norway, Denmark, Canada, and the USA – have made the unpleasant discovery that the fifth - Russia - is far ahead of the game. As Russian forces consolidate their grip on her messy southern frontier in the aftermath of the war with Georgia, her diplomats, oilmen and military have been pressing their advantage in the north, a border region which is on a far vaster scale but equally confused and disputed.

Cleo Paskal, an Assistant Fellow at Chatham House and an expert on how climate change will affect borders, said: “The Russians have a big head start. Their nuclear submarines have been all over the Arctic for decades, they have 16 icebreaking ships to the Americans’ four, they have a lot of experience and a lot of the right gear.

Så, mens alle landa oppgraderer millitæret sitt i nordområdeøyemed, så får vi berre håpe at dei metodane som ligg i Havrettstraktaten for å handtere konfliktar og løyse dei vil vise seg å vere robuste nok til å handtere denne situasjonen.

     Del dette!

Russland har auka eksporttolla på rundtømmer. Dette er tømmer som ikkje er saga til plank eller på anna måta er gjort klart til bruk. Dette viser at russiske styresmakter har skjønt ein del grunnleggande om økonomi som dei fleste vestlege og norske økonomar har latt gå i glømmeboka. Denne lærdomen er at ingen land kan bli rike på å eksportere råvarer og importere ferdigvarer. Dette som eigentleg er så lett å skjønne er noko vanleg økonomisk teori fornektar. Er det rart fattige land forblir fattige når økonomane i verdsbanken og andre stader hevdar med stor styrke at dei kan bli like rike om dei satsar på kamelal som om dei byggjer ein nasjonal industri som kan tilføre verdiar og aukande løner?

Erik S. Reinert viser til eit døme i boka si «How Rich Countries Got Rich … and Why Poor Countries Stay Poor» der ein engelsk økonom på 1700-talet foreslo dødstraff for råvareeksport. Det er kanskje å gå litt langt, men poenget er likevel rett. Kanskje kan Noreg vere eit døme på at råvareeksport kan gjere eit land rikt – eg tenkjer då på olja. Men det er viktig å vere merksam på ein av dei viktigaste delane av oljerikdomen vår er all den industrien og dei sørvisnæringane som er bygd opp rundt olja. Det at dyktige norske politikarar tok valet om at vi skal bruke olja til å bygge opp kunnskap og industri er ein av dei viktigaste skilnadene på Noreg og land som Angola eller Nigeria med tilsvarande oljeinntektar.

Skal eit land bli rikt må det få høve til å bygge opp industri bak tollmurar slik alle rike land har gjort. Frihandel er fattige lands svøpe, men bra for dei rike.

     Del dette!

Eg hadde tenkt å skrive litt om seismikkskyting i dag, men Åsa Elvik har sagt det meste her

     Del dette!

Vi er heldige og bur i eit rikt land. Det er vel fordi vi har funne olje? Nei, eller i beste fall kanskje. i 2007 brukte staten nesten ikkje ei einaste oljekrone. Då statsbudsjettet vart lagt var det budsjettert med at vi skulle bruke 54,1 milliardar oljekroner. Når statsrekneskapen kjem 25. april vil det vise seg at vi nesten ikkje har brukt ei einaste oljekrone, og at vi fint kunne klart oss utan desse pengane.

Til no viser rekneskapen for 2007 at vi har brukt 2,8 milliardar oljekroner, melder Dag og Tid. Så godt som ingenting på eit statsbudsjett på 711 milliardar. Korfor er det slik? Jo fordi resten av økonomien går svært godt. Nordmenn er som alle andre folk initiativrike og flinke. Derfor får vi det til i mange andre bransjar og. Det skal vi vere stolte over.

Men det neste spørsmålet pressar seg fram; dersom vi ikkje treng oljeinntektane og vi er inne i ein høgkonjunktur som hindrar viktige og naudsynte investeringar i vegar og skoler, korfor hastar det slik? Korfor hastar det slik med å opne sårbare område i Barentshavet, Norskehavet og utanfor Lofoten og Vesterålen?

Svaret er sjølvsagt pengar. Nokre tener gromt på denne olja vår. Men, det er ikkje fiskarane, eller lærarane, eller dei som køyrer på vegane våre. Det må vere mykje betre økonomi for landet vårt å spare oljeformuen på botn av havet, framfor på børsar som for tida går meir ned enn opp. I selskap som vi ikkje liker å samanlikne oss med. Utan dei enorme oljeinvesteringane ville det vere rom i økonomien for å bygge vegar, skolar og anna infrastruktur. Oljeøkonomien har gått frå å vere ei glede til å bli ei plage for vanleg folk.

Det er direkte dumt å plage folk med dårlege vegar fordi vi skal øydelegge klimaet.

     Del dette!

I går la SSB ut nok ein av mange spanande statistikkar. Denne gongen handlar det om fordelinga av rikdomen og inntekta i landet. Statistikken viser at det er svært stor skilnad mellom fylka i landet. I følgje denne statistikken er BNP per innbyggjar i Oslo 600 959 kroner, medan det i Nord-Trøndelag er 217 471 kroner. Kan det verkeleg vere sånn att innbyggjarane i Oslo er tre gonger meir effektive enn innbyggjarane i Nord-Trøndelag? Eg tviler.

Det denne statistikken viser er at Noreg er eit svært sentralisert land. Der resultata av arbeid i resten av landet blir inntektsført i Oslo. Den største verdiskapinga i landet (i alle fall slik det blir rekna i BNP) skjer innafor olje og gass. Då kan det ikkje vere rett at BNP per innbyggjar er dobbelt så høgt i Oslo som i Rogaland. Dette viser at vi som bur utanfor Oslo alt for lenge har akseptert å stå med hovudet i olja og fisken, medan profitten har hamna andre stader. Dette gjev seg og utslag i lønningar og disponibel inntekt for folk. Den disponible inntekta per innbyggjar i Oslo er 243 752 kroner, medan inntekta i Sogn og Fjordane er 161 849 kroner. Sjølv om det er store skilnader innad i Oslo viser dette tydeleg at den regionale dimmensjone får alt for liten plass i norsk politikk.

Dette landet treng ein politikk for å redusere skilnader mellom klasser, men i like stor grad for å utlikne skilnadene mellom fylka i landet. Kanskje på tide at vi tar til å prate om distriktspolitikk igjen i dette landet vårt?

     Del dette!

Saman med leiaren i Nordland SV sendte eg ut denne pressemeldinga i dag:

Lederene i Nordland SV og Troms SV reagerer skarpt på Statoilhydrosjef Helge Lund sitt utspill i Dagens Næringsliv i dag. Lund hevder at det er hans demokratiske rett å bore etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen.

StatoilHydro er et aksjeselskap. I et aksjeselskap er det eierene som avgjør. Den største eieren i StatoilHydro har gjennom Soria Moriaerklæringa sagt klart fra om at det ikke skal bores etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen. — Vi reagerer sterkt på at Lund på denne måten setter StatoilHydro sine økonomiske lyster høyere enn de demokratiske organene i Norge, det sier Marit Tennfjord, leder i Nordland SV og Pål Julius Skogholt, leder i Troms SV.

Det å sette i gang oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen er et sjansespill. Sjansen for å tjene penger på olje blir overordnet miljø, klima og hensynet til fiskerinæringen og turismen. Statens Forurensingstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har frarådet oljevirksomhet på 31 av de 34 aktuelle blokkene i Nordsjøen. I tillegg til de begrensingene som ligger i forvaltningsplanen for Barentshavet. Det er ikke lenge siden Statfjord A hadde et stort utslipp (4.000 tonn råolje) som det mirakuløst gikk bra med. Ikke gitt at det samme skjer i nord. –Vi har da også røffere klima å handskes med i slike situasjoner. Vi vil ikke spille lotto med miljøet i nord, sier Skogholt og Tennfjord

De to fylkeslederene i SV ber regjeringa si tydelig i fra om at StatoilHydro ikke skal legge planer for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. De hevder at det er mye større sjanse for at det blir lite fisk enn lite penger i Norge. — Da må vi faktisk ta mest hensyn til det vi har lita av, sier de to.

Lund viser til Snøhvit og ringvirkningene for Hammerfest og Finnmark. Snøhvit søkte om utslippstillatelse for 15.000 tonn CO2 til fakling. Det var altfor lite. Man søkte så om en ny tillatelse på 200.000 tonn. Oljenæringa har dessverre vist at de ikke er til å stole på i miljøsaka. StatoilHydro har langt å gå før løftene om ei trygg oljeutvinning blir til å stole på.

     Del dette!

Dei maritime næringane er viktige i Troms. I fylket vårt var det i 2005 1230 personar tilsatt innafor sjøfart, og dei 44 tromsbedriftene omsette for over ein milliard. Dette er viktige arbeidsplassar for fylket vårt og dette er viktige bedrifter i fylket vårt. Ei av dei viktigaste forutsetningane for vidare utvikling er tilgang til kompetent arbeidskraft. Derfor skal Troms fylkeskommune i overskueleg framtid drive maritim utdanning på Rambergan i Tromsø.

Tromsø maritime skole er den viktigaste institusjonen i Troms for å kunne skaffe denne arbeidskrafta. Derfor ønsker fylkeskommunen også i framtida å satse på skolen. Vi vil vere gode på sertifikatutdanningar og på å gje ei maritim opplæring som er tilpassa nordområda. Då vil vi kunne gje bedriftene våre eit viktig konkurransefortrinn i åra som kjem.

Troms fylkeskommune samarbeider no med Sparebanken Nord-Noreg og Pellerin om den vidare utviklinga av tomta på Rambergan og skolen. Dette prosjektet går ut på at vi saman søkjer kommunen om å få bygge ut tomta på Rambergan, og at Sparebanken saman med Pellering kjøper delar av den eksisterande bygningsmassen. Dette vil gje oss mulegheit til å drive ein skole i nært samarbeid med næringslivet. Men, fylkeskommunen skal sjølvsagt eige eigne lokal til å drive skole i. Vi skal ikkje og vil ikkje vere avhengige av leigde lokale og bygningar.

Det er sjølvsagt og riskikoar knytt til eit samarbeid med private aktørar. Fylkeskommunen som offentleg skoledrivar vil ikkje alltid ha same mål og ønsker som private selskap. Der vi først og fremst vil ha kvalitet i skolen, vil ein privat aktør først og fremst ha profitt på kortare eller lengre sikt. Vi meiner at vi i dette prosjektet ikkje har gjort oss avhengige av dei private aktørane, men gjort det muleg å i samspel med dei skape ein betre skole.

Fylkeskommunen ønsker å ha ein skole med nordområdefokus. Derfor vil vi i første omgang satse på maritime fag, og service og samferdsel. Saman vil desse faga kunne utvikle viktig kompetanse til både transport og reiselivsnæringa i nord. Vi trur at eit samspel med dei bedriftene som vil etablere seg på Rambergan vil gje eit løft til utdanningane der opp, samstundes som vi er så ubeskjedne at vi meiner at den kompetansen skolen sit på vil vere med å løfte næringslivet.

Nettverk og nettverksamarbeid er eit honnørord i mange samanhengar. Den nye maritime nordområdeskolen på Rambergan vil gje nytt innhald til desse orda. Elevane og fagskolestudentane vil få ei fantastisk mulegheit til å få gode kontaktar i næringslivet og lære av desse. Næringslivet og skolen vil saman kunne utveksle og bygge kompetanse som vi ikkje vil finne andre stader i landet. Vi håper og at Universitetet og Høgskolen skal vere interesserte i å etablere seg på Rambergan. Til saman vil det kunne bli dynamitt.

Dette er eit unikt skoleprosjekt, men det er og eit spennande næringslivsprosjekt. Prosjekt frigjer pengar for fylkeskommunen som vil vil bruke til å bygge om lokala våre slik at vi kan ha gode og tidsriktige skolelokalar for å gje elevar og lærarar eit godt arbeids- og undervisningsmiljø.

I framtida ser vi for oss at det skal vere plass rundt 500 elevar og fagskolestudentar på Tromsø maritime skole. Desse vil få nyoppussa og tildels nybygde lokale som gjev eit godt grunnlag for å vere ein spydspiss i nordområdesatsinga i Troms. Eg er ikkje av dei som roper hurra for oljeboring i Barentshavet, men eg innser at det er sannsynleg at vi vil få ei utvikling der som gjer at det vil bli behov for fleire folk i dei maritime næringane. Vi legg opp til at skal kunne fylle desse behova. Då blir det og ei kjempeutfordring for dei maritime næringane å gjere seg atraktive slik at ungdomen får lyst på desse arbeidsplassane. Den maritime næringa har sett i verk ein kampanje «Ikke for alle» som eg håper vil slå ut i betre søkning til desse tilboda. Tromsø maritime skole er i Tromsø, men dei maritime arbeidsplassane er over heile fylket og er viktige distriktsarbeidsplassar. Det gjer det og viktig at denne kompetansen skal finnast og byggast ut i fylket.

Tromsø maritime skole på Rambergan står på ei katedraltomt. Det er mi klåre oppfatning at skolane skal vere katedralar i samfunnet, men eit ørlite innslag av børs skadar ikkje. Samarbeidet med Sparebanken og Pellerin gjev oss mulegheit til at skolekatedralen på Rambergan kan stråle kraftigare enn før og gje nordnorsk ungdom ei fantastisk utdanning innafor service, samferdsel og maritime fag.

     Del dette!