Eit stykkje av verda

Det er mange som hevdar at den norske skolen er for dårleg. Det kan vi sjølvsagt ha ein lang debatt om. Noko er bra, noko kan bli betre. Men ein skulle jo tru at i alle fall kunnskapsdepartementet sine folk skulle kunne skrive rett norsk. Det er derfor overraskande å sjå dette på nettsidene til departementet - i presentasjonen av ministeren av alle ting: 

No kan det sjølvsagt vere at opplæring av Gunn er ei nasjonal oppgåve, men eg trudde vel at departementet ikkje skulle konsentrere om berre ein person?

Men, det er vel sannsynleg at det er gRunnopplæring det skal stå.

Ministeren har forøvrig sagt mykje klokt.

     Del dette!

Dei maritime næringane er viktige i Troms. Og den maritime utdanninga er eit grunnleggande fundament for å utvikle næringa.

Eg har som fylkesråd sendt eit dokument på høyring om denne saka fordi eg ønskjer innspel på korleis vi best kan utvikle den maritime utdanninga i Troms. Dokumenta finn de her. Eg håper de tar dykk tid til å lese og reflektere over korleis vi på best måte kan utvikle utdanningane, og på best måte kan vere med på å auke verdiskapinga i næringa.

Debatter og kom med innspel her.

     Del dette!

I Revidert nasjonalbudsjett er forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) den store vinneren. De frie basisbevilgningene til universiteter og høyskoler styrkes med 143,1 millioner kroner. - Dette vil sette universitet og høyskolene i stand til å tilby bedre undervisning og skaffer et økt handlingsrom for bedre forsking, sier fylkesråd for utdanning Pål Julius Skogholt (SV).

Les heile pressemeldinga mi her

Du kan og lese kva Åsa Elvik skriv her

     Del dette!

I dag har eg fått vere med på utdanningsmessa i Lenvik. Det er spennande å gå rundt å sjå på alle tilboda som ungdomen får. Eg kjenner litt av den kriblinga i kroppen eg sjølv hadde då eg skulle velje kva eg skulle bli. No har eg ikkje blitt det, men det er ei anna historie. Det er og spennande å sjå korleis dei ulike institusjonane prøver å gjere seg lekre for ungdomen. Ungdomskulla bli mindre så det er viktig å tiltrekke seg ungdomen. Eg vart derfor skuffa over Universitetet.

Eg synst ikkje denne standen er spesielt velegna for å tiltrekke seg ungdomen. Universitetet må då kunne gjere det betre enn som så!? Lite informasjon, lite liv, rett og slett dåreleg marknadsføring spør du meg.

No var ikkje dei andre høgskolane og universiteta så mykje betre (heldigvis for Universitetet)  men dei vidaregåande skolane var betre. Sjå for eksempel denne standen frå Senja vidaregåande skole:

Kanskje ikkje verdas beste, men definitivt meir tiltalande enn Universitetet sin stand.

     Del dette!

Troms fylkeskommune har fått 11,2 millionar frå Kristin Halvorsen. Desse pengane meiner Troms SV bør gå til dei vidaregåande skolane. Dette vil gje oss muligheit til å sette i gang ombygginga av Kongsbakken og gje lærarane eit ekstraordinært kompetanseløft. Ei ytterlegare styrking av fagdidaktikken vil styrke den vidaregåande skolen i Troms.

     Del dette!

Den vidaregåande skolen i Troms er det viktigaste fylkeskommunen driv med. Det å gje ungdom i Troms ein god start på yrkesliv og studiar er heilt avgjerande for å skape eit godt samfunn. Derfor prioriterer SV skolen svært høgt.

Arbeidet med å få ned fråfallet vil ha høgaste prioritet frå SV. For å få dette til må vi ha betre rettleing for elevane, og i vi må ha eit betre samarbeid med grunnskolane. Det er ingen tvil om at mykje av fråfallet startar allereie i grunnskolen, og overgangen mellom grunnskolen og vidaregåande er heilt sentralt. Men den viktigaste ressursen i skolen er lærarane. SV har fått gjennomslag for å auke pengebruken til etterutdanning for lærarane med ein million i 2007. Dette er berre ein start. Vi vil satse stort på lærarane framover. Det betyr etterutdanning, men det betyr ikkje minst at vi skal få til ordningar der lærarane kan hospitere i næringslivet eller i forskningsmiljø i kortare eller lengre tid for å oppdatere seg. Dette vil gje skolen betre kunnskap om det som skjer i samfunnet rundt skolen, og det vil gje lærarane ny entusiasme og stå på vilje. Vi håper på de støtte ved fylkestingsvalet slik at vi kan få til dette.

     Del dette!

Alle voksne mellom 24 og 30 år får nå  rett til videregående utdanning i Troms. Det er realiteten dersom fylkestinget godkjenner Strategimeldinga for voksenopplæring, som fylkesrådet la fram i går. ”Dette er en gledens dag”, sier Pål Julius Skogholt (SV) som er fylkesråd for utdanning i Troms.

Skogholt har helt siden han overtok som fylkesråd for utdanning i september vært ukomfortabel med at enkelte grupper ikke hadde rett til videregående utdanning. - Det var flaut at enkelte ikke har hatt rett til utdanning, mener Skogholt. - Det er derfor en glede å nå kunne rette opp i dette. Gruppen som er født etter 1.1.1978 og ikke har tatt videregående skole som ungdom har ikke hatt rett til videregående opplæring. Eldre voksne har hatt en slik rett.

Utvidelsen av retten til også å gjelde voksne mellom 24 og 30 år er ett av mange tiltak som fylkesrådet foreslår i strategimeldinga. Fylkesrådet legger opp til å styrke voksenopplærings-tilbudet, og gjøre de voksne oppmerksom på deres rettigheter.

Realkompetansevurdering
Et viktig poeng for Skogholt er å styrke rettledningen for voksne som ønsker utdanning. Det skal blant annet skje gjennom å etablere karrieresenter der prinsippet om ”en-åpen-dør” står sentralt. En del av dette er å initiere samarbeid med arbeidslivet og tilby realkompetansevurdering, og samarbeid om opplæring som ledd i bedrifters kompetanseplaner.

En realkompetansevurdering betyr at voksne søkere ikke trenger å ta en fullstendig videregående opplæring fordi de har ervervet kunnskap gjennom arbeidslivet. Dette skal det tas hensyn til. Har du lang allsidig praksis i ett yrkesfag, 25 % lengre enn læretiden, kan du gå opp som praksiskandidat til fag/svenneprøve. Som praksiskandidat er du fritatt for fellesfagene.

Helsefag
En av de største utfordringene i Troms er å klare å utdanne nok folk til helse- og omsorgssektoren. Skogholt vil møte denne utfordringa på to måter. Han vil gi alle som søker seg inn på helsefag i videregående skole ett tilbud, uavhengig om de tidligere har «brukt opp» retten sin til videregående utdanning. Det er også viktig å gi de som allerede jobber i helse- og omsorgsinstitusjonene mulighet til faglig fordypning og videreutvikling. Fylkesrådet vil derfor etablere fagskoletilbudet innen helsefagene som et fast og forutsigbart tilbud i Troms.

Flere skal gjennomføre
Den videregående skolen i Troms sliter med at alt for mange ikke gjennomfører utdanningen. Dette gir fylket en del spesielle utfordringer i voksenopplæringa. Fylkesrådet ønsker å redusere behovet for voksenopplæring for å sørge for at flere gjennomfører videregående opplæring.

Et viktig tiltak er at fylkesrådet tar sikte på å etablere forpliktende og tverrsektorielt samarbeid med kommunene i Troms for å se det 13-årige opplæringsløpet for voksne i et helhetlig perspektiv.

Tilpasset for minoritetsspråklige
Mange av de voksne som trenger videregående opplæring er minoritetsspråklige. Fylkesrådet vil derfor bedre legge til rette for minoritetsspråklige, og i større grad benytte yrkesprøving og realkompetansevurdering for denne gruppen.

Fleksibelt tilbud
Fylkesrådet legger opp til at studieverkstedmodellen skal videreutvikles, og etableres som hovedmodell og lokaliseres til de videregående skolene. Dette er en fleksibel opplæringsmodell som gir voksne en mulighet til å ta utdanninga ved siden av arbeid eller andre forpliktelser. For å virkelig kunne gi voksne et fleksibelt og desentralt tilbud legges det opp til et samarbeid med folkebibliotekene. Fylkesrådet vil også i større grad tilrettelegge for opplæring på arbeidsplassen der det er hensiktsmessig og ønskelig.

Heile meldinga er å finne på fylkeskommunens nettside Strategiplan for voksenopplæring
———————————————

Dette er ei pressemelding eg sendte ut i dag

     Del dette!

Her er ei pressemelding eg sendte ut i dag:

I budsjettet for Troms fylke tok fylkesråd for kompetanse Pål Julius Skogholt (SV) til orde for ei storsatsing for å gi alle voksne rett til videregående opplæring. I Stortingsmeldinga «…..og ingen stod igjen» som kom i dag varsler Kunnskapsdepartementet at de også vil satse på dette. — Jeg er svært glad for at departementet nå gjør dette til ei nasjonal satsing, sier en blid fylkesråd for utdanning Pål Julius Skogholt.

I Troms vil dette få stor betydning spesielt i distriktene der vi har færre som har gjennomført videregående opplæring enn det er i byene. — Omstillingskommuner vil spesielt ha mye å tjene på denne ordninga mener Skogholt. Departementet varsler ei lovendring, men Troms vil sette dette i verk til høsten uavhengig av om lovendringa er på plass. Dette har også et viktig likestillingsperspektiv. Det er i stor grad kvinner som tar videregående opplæring som voksne.

I Stortingsmeldinga varsler departementet også ei lovfesting av tilpasset opplæring. Dette vil stille store krav til fylkene og kommunene om å organisere opplæringa slik at både de beste og de som sliter får ei undervisning som gjør at de får utviklet evnene sine på beste måte. — Dette jobber vi med heile tida, hevder Skogholt. Han ønsker ei slik presisering velkommen og mener det vil tvinge alle til å sette enda større fokus på dette.

Ei viktig satsing fra departementet er å videreutvikle lærekandidatordninga i den videregående skolen. — I Troms har vi bevisst jobba for at alle skal komme ut av den videregående skolen med et bevis for hva de kan, selv om det ikke er fullt fagbrev eller eksamen. Denne satsinga fra departementet vil gjøre denne jobben lettere, sier Skogholt.

Troms fylkeskommune er i startgropa med et arbeid for å gjennomgå Oppfølgingstjenesten for å se hvordan denne kan gjøres enda bedre. Det passer svært godt inn i denne gjennomgangen at departementet varsler endringer i regelverket slik at Oppfølgingstjenesten faktisk kan starte å jobbe med elever før de faller ut av videregående skole. — Den viktigste jobben vi har er å sørge for at alle kommer ut av den videregående skolen med styrket kompetanse og en følelse av mestring. Departementet si melding vil lette denne jobben, mener Skogholt. Han berømmer kunnskapsminister Øystein Djupedal for meldinga og er svært glad for at departementet og Troms fylkeskommune har samme fokus i arbeidet med å heve kvaliteten og videreutvikle den videregående skolen.

     Del dette!