EU

Sjokk, vantru og overrasking over Brexit?

Eg er i sjokk, trur ikkje det eg ser, ganske enkelt overraska over at folk er i sjokk og vantru over at fleirtalet av innbyggarane i England stemte for å forlate EU, altså Brexit.

Det er underleg at så mange i Noreg, eit land som to gonger har slått fast at det er langt til Oslo, men lenger til Brüssel ikkje kan skjønne at ein også i Yorkshire kan meine at det er langt til London, men lenger til Brüssel. Det gjenspeglar seg i valdagsmålinga til Lord Ashcroft (eg må nesten elske eit land som held seg med arkaiske titlar som Lord, og som brukar dei til dagleg). Målinga viser at det var sjølvstyre som det viktigaste argumentet, sjølv om immigrasjon var det nest viktigaste.

Leave-vs-Remain-podium-rankings-795x1024

Kjelde: http://lordashcroftpolls.com/2016/06/how-the-united-kingdom-voted-and-why/#more-14746

Samstundes er det svært mykje i kampanjen til dei som ville forlate EU som var stygg argumentsjon. Lite av den sangen Jack Berntsen laga i samband med dne norske EU-kampen, «Åpne grenser, åpen port, men vi gjer’kje nøklan bort» gjenspegla seg i kampanjen for «leave».

Den beste kommentaren om folkerøystinga i Storbritannia som eg har lest i dag var i The Guardian. Der skreiv Owen Jones:

Britain is an intensely divided nation. Many of the communities that voted most decisively for leave were the same communities that have suffered the greatest battering under successive governments. The government’s Project Fear relied on threats of economic turmoil. But these are communities that have been defined by economic turmoil and insecurity for a generation. Threats that you will lose everything mean little if you already feel you have little to lose.

Eg veit eigentleg ikkje kva eg ville røysta på om eg skulle røysta i Storbritannia. Eg tippar at eg ville stemt på å bli i EU, mest på grunn av mi konservative grunninnstilling, men eg veit ikkje. Eg liker jo sjølvstyre.

Det blir uansett spennande å følgje britisk politikk framover. Vil skottane bestemme seg for at det er for langt til London, vil Nord Irland og republikken gå saman, og vil EU straffe Storbritannia? Eg skal ikkje spå om det, men driste meg til å spå at om Storbritannia ikkje maktar å gjere noko med dei veksande skilnadane mellom fattige og rike, om dei ikkje klarer å skaffe folk arbedi med anstendige løner så er det ikkje første gongen innbyggarane på dei britisk eøyene gjer ting eliten ikkje vil like. Det gjeld forresten ikkje berre Storbritannia. Det gjeld heile EU.

Det som er realiteten er at dette valet var eit oppgjer med den liberalistiske politikken i EU, der krisa i 2008 vart etterfølgt av ei enorm overføring av verdiar frå skattebetalarane til bankane og finansmarknadane utan at det vart arbeidsplassar av det.

Skilnadene og sinnet veks i takt.

 

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
EU

Kan IKEA saksøke Tromsø kommune?

Sjå for deg at IKEA endeleg kjem til Tromsø. Alle smiler og er glad, men etterkvart viser det seg at trafikklysninga ikkje fungerer. Tromsø kommune må legge om vegane i området. IKEA finn då ut at det vil bli dårlegare tilgang til IKEA enn det var før. Tenk deg at dette kan føre til at IKEA saksøker Tromsø kommune for potensielt tapte inntekar fordi det blir vanskelegare for kundane å komme fram. Kanskje ikkje så ille, men forestill deg at domstolen sit i Washington og er samansett av europeiske og amerikanske forretningsadvokatar. Kven trur du vinn ei slik rettsak?

Dette kan bli konsekvensen av dei avtalane som no blir forhandla fram mellom EU og USA. Noreg blir berørt gjennom EØS-avtalen. Desse avtalane kalla TISA og TTIP dei skal sørgje for frihandel mellom EU og USA, men viktigare dei legg opp til samordning av alle reglar og reguleringar. Den typen reguleringar er snakk om er selskapa sin rett til å saksøke stater for endra reguleringar, mattryggleik, genetisk modifisert mat og meir. Det er snakk om eit regelråd overordna nasjonalstatane skal sitt og bestemme om EU og Noreg må tillate klorvasking av kyllingar og mykje anna.

Vi veit frå før at denne typen samordning ofte fører til eit “race to the bottom”. Det er dei reglane som griper minst inn i frihandelen som blir gjeldande. Då kan vi forvente at eit større press på arbeidstakarrettar, på mattryggleiken og meir til.

I Noreg er det skuffande at Ap er positiv til denne avtalen. Aps Svein Roald Hansen seier det berre er skremslar og at han stoler på Høgreregjeringa si framstilling av saka.

Det er ganske problematisk. For i desse sakene ligg det inne drivarar i retning privatisering og konkurranseutsetting.

Sjølve grunngjevinga for avtalane er å fjerne dei reglane som beskytter oss mot agressive komersielle aktørar.

For internasjonale storkonsern er viktige samfunnstenester big business. Noregs sterke offentlege sektor og gode regler for konkurranse gjer at det ikkje er fritt fram for aggressive kommersielle interesser i Noreg. TISA-avtala vil forandre på dette.

Vi er i ferd med å forplikte oss til å konkurranseutsette og tvangsprivatisere tenestene som held samfunnet vårt saman. TISA-avtala er eit glimrande verktøy for dei som vil brekke opp livsviktige offentlege tenester som bidreg til å verne likhetstanken her til lands.

Ei rad offentlege tenester vil utsettast for det meste sentrale kravet i TISA-avtala.: «nasjonal likebehandling». Forsvar, politi, brannnvesen og rettsvesen er omtrent det einaste som står verna igjen av den sterke offentlege sektoren vår.

Avtala vert forhandla utan at dei folkevalde får delta, og regjeringane nektar fagbevegelsen innsyn i avtala og prosessen. NHO og Næringslivet derimot, er djupt involvert i forhandlingane. No må vi få klårheit i kva det blir forhandla om slik at vi kan ha ein opplyst offentleg debatt om dette.

Innlegget vart først publisert hos Nei til EU.

Standard
http://www.regjeringen.no/upload/UD/kart/kart_100914_ny.gif
EU, Politikk

Svalbarddiskusjon i EU-parlamentet

Den sjette januar var det ein diskusjon i EU-parlamentet om statusen for fiskevernsona rundt Svalbard. Den polske EU-parlamentarikaren, Jarosław Leszek Wałęsa (jepp, det er sonen til den meir kjente Lech Walesa) stilte eit spørsmål til kommisjonen.

The archipelago of Svalbard was ceded to Norway under the 1920 Spitsbergen Treaty in order to guarantee an equitable legal regime for the area, including the non-discrimination principle in access to the archipelago’s fishing resources.
In 1977 Norway unilaterally declared the Svalbard Fisheries Protection Zone (FPZ) and it claims that the non-discrimination provisions of the Spitsbergen Treaty do not apply in that zone. In 2010 Norway and Russia signed a maritime delimitation treaty in Murmansk concerning the Barents Sea. Some of the waters in the Svalbard FPZ are now east of the delimitation line (the Murmansk line).
Norway and Russia cooperate in the Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission in the management of fish stocks of the Barents Sea. In recent years, this has led to the appropriation of fishing opportunities to the detriment of Member States.
It is important that the Commission take steps towards Norway, as in the absence of EU action Norway will resolve all of its issues as it alone sees fit.
1. Does the Commission believe that the Member States which are party to the 1920 Spitsbergen Treaty enjoy equal fishing rights in the Svalbard FPZ?
2. What is the Commission’s position regarding the legal status of the section of the Svalbard FPZ which lies east of the Murmansk line? Is this section deemed to be international waters beyond the Russian shelf or does it now form part of the Russian exclusive economic zone (EEZ)?
3. If EU fishermen have lost their right to fish in the Svalbard FPZ east of the Murmansk line, will the Commission consider claims for compensation?
4. What is the Commission’s position regarding the legality of the transfer by Norway to Russia of responsibility for part of the Norwegian EEZ in the Barents Sea (the special area)?
5. Does the Commission intend to participate in the 2014 meeting of the Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission or others so as to counteract the misappropriation of Greenland halibut and redfish quotas in the Barents Sea?

Det er ein ganske interessant ordlyd i dette spørsmålet, spesielt med tanke på korleis han oppfattar tilhøvet til Russland. Han meiner at Noreg har gjeve vekk rettar til Russland som vi ikkje hadde rett til å gje vekk. Det er og utfordrande for Noreg om det er ei generell haldning i EU om at Noreg ikkje kan forvalte fiskeria rundt Svalbard slik vi gjer no.

Kommisjonen svarer heldigvis ganske uklårt:

 Janez Potočnik, Member of the Commission. − Madam President, I would like to deliver this answer on behalf of my colleague, Commissioner Damanaki, who unfortunately was not able to attend today’s sitting. First I would like to thank Mr Wałęsa for drawing attention to these important questions. Let me underline the sensitivity of this important fishery-related issue. It concerns delicate aspects of international law and, more importantly, has a bearing on our relations with Norway which, at present and historically, has been our most important partner in fisheries and also other marine-related, including Arctic, issues.

It has been a consistent position of the European Union that the European Union Member States which are party to the 1920 Treaty of Paris relating to Spitsbergen (Svalbard) enjoy the same access rights as other parties to that treaty. As regards fishery management measures, acceptance by the European Union of fishery regulations proposed by Norway pertaining to the waters around Svalbard has been conditional on the regulations being applied in a non-discriminatory manner, based on scientific advice, and respected by all interested parties.

With regard to questions 2, 3 and 4 formulated by the honourable Member of the European Parliament, there is no established European Union position on those yet. The implications of the newly drawn ‘Murmansk Line’ for fisheries in the waters in question are still being considered within different Commission departments.
Finally, the Commission is unaware of the procedures by which the Norway-Russian Federation Joint Fisheries Commission operates. The Joint Fisheries Commission is a bilateral arrangement. It is not classified as a Regional Fisheries Management Arrangement and the Commission does not contemplate participating in its meetings. The Commission is unaware of any appropriation of Greenland halibut or redfish quotas in the area, so it has no opinion on this matter.

Det skal bli interessant å sjå kva komisjoen eventuelt bestemmer seg for å meine om desse spørsmåla.

Den norske haldninga er i alle fall klår:

Som kyststat har Norge i henhold til havretten rett til å etablere en 200 mils økonomisk sone rundt øygruppen og utøve fiskerijurisdiksjon i denne sonen. I samsvar med gjeldende havrett må fartøyer og borgere fra andre stater, som fisker i sonen, overholde regelverk, forvaltningstiltak og vilkår som er fastsatt i kyststatens lovgivning og forskrifter, og de må rette seg etter sistnevntes håndhevelsestiltak. I henhold til FNs havrettskonvensjon tilkommer det Norge, som kyststat, å sikre at de levende ressurser i sonen ikke blir overbeskattet. I samsvar med konvensjonen er det kyststaten som har myndighet til å gjennomføre disse tiltakene.

Standard
EU, Internasjonalt, Økonomi, Politikk, USA

Walmart på Ramfjordmoen og frihandel mellom EU og USA

Kva om Walmart etablerte seg på Ramfjordmoen og E8 vart lagt om Malangen? Og kva har det med ein frihandelsavtale å gjere? Sjå videoen for svar.

Nokre lenker om du vil lære meir:

Standard
EU

Det greieste ville være at skyde dem

Den siste store fantejakta gjekk føre seg i Noreg i 1907. Meir enn 1000 menn samla seg i Flå i Gauldal for å jage fantane ut av bygda. Ein fant er det same som ein omstreifar, tater eller ein frå rom-folket. I følgje Wikipedia vedtok Sør Odal herredsstyre så seint som i 1920 med 8 mot 5 stemmer at det «ikke lenger» skulle vere lov å skyte fantane. Grunnen var at bygdevektaren hadde bedt om lov til å gjenoppta den gamle praksisen med å skyte tatarar. «Det greieste ville være at skyde dem” uttalte bygdevektar Ihler i si henstilling til herredsstyret.

I alle bygder i Noreg hadde vi frå seinmellomalderen såkalla ståtarfogdar. Denne hadde som si hovudoppgåve å jage fantar og tatarar frå bygda og å halde oppsyn med kor mange tiggarar, og omstreifarar som fanst i distriktet.

Diskusjonen om å stenge grensene for romfolket, om å jage romfolket bort, å forby tigging er eit framhald av ein svært lite ærerik tradisjon i Noreg. Ei tid eg hadde håpa at vi hadde forlatt.

Når vi no atter ser fattigdomen og nauda på våre eigne gater og torg må vi møte det på andre måtar enn med forbod.

Det å forby tigging løyser ikkje fattigdomsproblema. Samstundes er det like klårt at tigging heller ikkje løyser fattigdomsproblema og det er sannsynleggjort at ein del kriminalitet oppstår i kjølvatnet av tigginga.

Kva kan då vere løysinga?

Eg trur vi må innsjå at vi har hatt omreisande folk i samfunnet vårt til alle tider. Vi må finne løysningar slik at vi kan leve saman og at flest råd kan skape seg eit innkome gjennom arbeid heller enn tigging.

Vi kan heller ikkje vere kjent av at folk i Noreg søv under bruer og med dårlege hygienske forhold. Det kan spreie sjukdom er respektlaust overfor dei det gjeld. Vi bør makte å stille opp med eit område der folk kan bu, der det er tilgang på vatn og do. Samstundes bør vi stille klåre krav til at det er nokonlunde flidd rundt vogner, bilar og telt. Det kan ikkje sjå ut som ein svinesti.

Den fattigdomen som vi ser mellom rom-folket og som no spreier seg til stadig fleire grupper i Europa er eit resultat av ein kapitalisme som belønner oss som allereie har det godt, og straffar dei som allereie har det vondt. Løysninga for rom-folket og alle andre fattige i Europa er eit økonomisk system som klarer å dele godene slik at alle har nok. Det klarer ikkje dagens system. Her må venstresida i Noreg jobbe saman med venstresida i heile Europa for å få gjort noko med tvangstrøya euroen og det kapitalistiske systemet legg på oss.

Eg vil utfordre dei norske byane til å ta initiativ til ein europeisk ordførarkonferanse for å diskutere problema knytt til tigging og fattigdom. Dette er ikkje noko verken Tromsø eller Noreg kan løyse åleine.

Så er det rett at dette er ein vanskeleg diskusjon. Men eg håper vi kan bevege oss i ei retning der vi leiter etter praktiske løysingar og ikkje ropar etter forbod.

Standard