Internasjonalt,Politikk,Video

Syria, flyktningar og ein atomvåpenfri verden

Ein ny videoblogg, lage i sinne og skuffelse. Arbeidarpartiet har svikta to gonger på kort tid, først om atomvåpen så om syriske flyktningar.

 

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
EU

Kan IKEA saksøke Tromsø kommune?

Sjå for deg at IKEA endeleg kjem til Tromsø. Alle smiler og er glad, men etterkvart viser det seg at trafikklysninga ikkje fungerer. Tromsø kommune må legge om vegane i området. IKEA finn då ut at det vil bli dårlegare tilgang til IKEA enn det var før. Tenk deg at dette kan føre til at IKEA saksøker Tromsø kommune for potensielt tapte inntekar fordi det blir vanskelegare for kundane å komme fram. Kanskje ikkje så ille, men forestill deg at domstolen sit i Washington og er samansett av europeiske og amerikanske forretningsadvokatar. Kven trur du vinn ei slik rettsak?

Dette kan bli konsekvensen av dei avtalane som no blir forhandla fram mellom EU og USA. Noreg blir berørt gjennom EØS-avtalen. Desse avtalane kalla TISA og TTIP dei skal sørgje for frihandel mellom EU og USA, men viktigare dei legg opp til samordning av alle reglar og reguleringar. Den typen reguleringar er snakk om er selskapa sin rett til å saksøke stater for endra reguleringar, mattryggleik, genetisk modifisert mat og meir. Det er snakk om eit regelråd overordna nasjonalstatane skal sitt og bestemme om EU og Noreg må tillate klorvasking av kyllingar og mykje anna.

Vi veit frå før at denne typen samordning ofte fører til eit “race to the bottom”. Det er dei reglane som griper minst inn i frihandelen som blir gjeldande. Då kan vi forvente at eit større press på arbeidstakarrettar, på mattryggleiken og meir til.

I Noreg er det skuffande at Ap er positiv til denne avtalen. Aps Svein Roald Hansen seier det berre er skremslar og at han stoler på Høgreregjeringa si framstilling av saka.

Det er ganske problematisk. For i desse sakene ligg det inne drivarar i retning privatisering og konkurranseutsetting.

Sjølve grunngjevinga for avtalane er å fjerne dei reglane som beskytter oss mot agressive komersielle aktørar.

For internasjonale storkonsern er viktige samfunnstenester big business. Noregs sterke offentlege sektor og gode regler for konkurranse gjer at det ikkje er fritt fram for aggressive kommersielle interesser i Noreg. TISA-avtala vil forandre på dette.

Vi er i ferd med å forplikte oss til å konkurranseutsette og tvangsprivatisere tenestene som held samfunnet vårt saman. TISA-avtala er eit glimrande verktøy for dei som vil brekke opp livsviktige offentlege tenester som bidreg til å verne likhetstanken her til lands.

Ei rad offentlege tenester vil utsettast for det meste sentrale kravet i TISA-avtala.: «nasjonal likebehandling». Forsvar, politi, brannnvesen og rettsvesen er omtrent det einaste som står verna igjen av den sterke offentlege sektoren vår.

Avtala vert forhandla utan at dei folkevalde får delta, og regjeringane nektar fagbevegelsen innsyn i avtala og prosessen. NHO og Næringslivet derimot, er djupt involvert i forhandlingane. No må vi få klårheit i kva det blir forhandla om slik at vi kan ha ein opplyst offentleg debatt om dette.

Innlegget vart først publisert hos Nei til EU.

Standard
Internasjonalt

Kjeldekritikk, barcodes og Israel

Nei, sjølv om mange deler ei sak på internett om at Israel ha endra prefikset på barcoden sin frå 729 til 871 så er det feil. Det finn du ut om du gjer litt grunnleggande kjeldekritikk før du deler på nett.

Boikott Israel, men tru ikkje at prefikset i barcoden er det einaste saliggjerande. Bilete: http://custerdiedforyoursins.tumblr.com/post/6251147442/adailyriot-totheexperts-image-picture-of-a

Boikott Israel, men tru ikkje at prefikset i barcoden er det einaste saliggjerande. Bilete: http://custerdiedforyoursins.tumblr.com/post/6251147442/adailyriot-totheexperts-image-picture-of-a

871 er og har vore den nederlandske koden. Du kan sjå den fullstendige lista her.

Når det er sagt er prefikset på barkoda på eit dårleg grunnlag for å fastslå om ein vare er frå Israel, Nederland eller eit heilt anna land. Dersom eit nederlandsk selskap produserer ein vare i Israel, så vil den varen få prefikset 871, sjølv om varen i realiteten er israelsk. Likeins, eit israelsk selskap som produserer i Egypt vil gje varen det israelske nummeret. Med mindre selskapet har eit dotterselskap i Hellas, då kan varen fort få eit gresk nummer.

Prefikset seier litt om kvar ein vare kjem frå, og vi bør absolutt boikotte Israel, men vi kan ikkje bruke barcodeprefikset som einaste indikator på kvar ein vare kjem frå – dessverre

Standard
http://www.regjeringen.no/upload/UD/kart/kart_100914_ny.gif
EU,Politikk

Svalbarddiskusjon i EU-parlamentet

Den sjette januar var det ein diskusjon i EU-parlamentet om statusen for fiskevernsona rundt Svalbard. Den polske EU-parlamentarikaren, Jarosław Leszek Wałęsa (jepp, det er sonen til den meir kjente Lech Walesa) stilte eit spørsmål til kommisjonen.

The archipelago of Svalbard was ceded to Norway under the 1920 Spitsbergen Treaty in order to guarantee an equitable legal regime for the area, including the non-discrimination principle in access to the archipelago’s fishing resources.
In 1977 Norway unilaterally declared the Svalbard Fisheries Protection Zone (FPZ) and it claims that the non-discrimination provisions of the Spitsbergen Treaty do not apply in that zone. In 2010 Norway and Russia signed a maritime delimitation treaty in Murmansk concerning the Barents Sea. Some of the waters in the Svalbard FPZ are now east of the delimitation line (the Murmansk line).
Norway and Russia cooperate in the Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission in the management of fish stocks of the Barents Sea. In recent years, this has led to the appropriation of fishing opportunities to the detriment of Member States.
It is important that the Commission take steps towards Norway, as in the absence of EU action Norway will resolve all of its issues as it alone sees fit.
1. Does the Commission believe that the Member States which are party to the 1920 Spitsbergen Treaty enjoy equal fishing rights in the Svalbard FPZ?
2. What is the Commission’s position regarding the legal status of the section of the Svalbard FPZ which lies east of the Murmansk line? Is this section deemed to be international waters beyond the Russian shelf or does it now form part of the Russian exclusive economic zone (EEZ)?
3. If EU fishermen have lost their right to fish in the Svalbard FPZ east of the Murmansk line, will the Commission consider claims for compensation?
4. What is the Commission’s position regarding the legality of the transfer by Norway to Russia of responsibility for part of the Norwegian EEZ in the Barents Sea (the special area)?
5. Does the Commission intend to participate in the 2014 meeting of the Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission or others so as to counteract the misappropriation of Greenland halibut and redfish quotas in the Barents Sea?

Det er ein ganske interessant ordlyd i dette spørsmålet, spesielt med tanke på korleis han oppfattar tilhøvet til Russland. Han meiner at Noreg har gjeve vekk rettar til Russland som vi ikkje hadde rett til å gje vekk. Det er og utfordrande for Noreg om det er ei generell haldning i EU om at Noreg ikkje kan forvalte fiskeria rundt Svalbard slik vi gjer no.

Kommisjonen svarer heldigvis ganske uklårt:

 Janez Potočnik, Member of the Commission. − Madam President, I would like to deliver this answer on behalf of my colleague, Commissioner Damanaki, who unfortunately was not able to attend today’s sitting. First I would like to thank Mr Wałęsa for drawing attention to these important questions. Let me underline the sensitivity of this important fishery-related issue. It concerns delicate aspects of international law and, more importantly, has a bearing on our relations with Norway which, at present and historically, has been our most important partner in fisheries and also other marine-related, including Arctic, issues.

It has been a consistent position of the European Union that the European Union Member States which are party to the 1920 Treaty of Paris relating to Spitsbergen (Svalbard) enjoy the same access rights as other parties to that treaty. As regards fishery management measures, acceptance by the European Union of fishery regulations proposed by Norway pertaining to the waters around Svalbard has been conditional on the regulations being applied in a non-discriminatory manner, based on scientific advice, and respected by all interested parties.

With regard to questions 2, 3 and 4 formulated by the honourable Member of the European Parliament, there is no established European Union position on those yet. The implications of the newly drawn ‘Murmansk Line’ for fisheries in the waters in question are still being considered within different Commission departments.
Finally, the Commission is unaware of the procedures by which the Norway-Russian Federation Joint Fisheries Commission operates. The Joint Fisheries Commission is a bilateral arrangement. It is not classified as a Regional Fisheries Management Arrangement and the Commission does not contemplate participating in its meetings. The Commission is unaware of any appropriation of Greenland halibut or redfish quotas in the area, so it has no opinion on this matter.

Det skal bli interessant å sjå kva komisjoen eventuelt bestemmer seg for å meine om desse spørsmåla.

Den norske haldninga er i alle fall klår:

Som kyststat har Norge i henhold til havretten rett til å etablere en 200 mils økonomisk sone rundt øygruppen og utøve fiskerijurisdiksjon i denne sonen. I samsvar med gjeldende havrett må fartøyer og borgere fra andre stater, som fisker i sonen, overholde regelverk, forvaltningstiltak og vilkår som er fastsatt i kyststatens lovgivning og forskrifter, og de må rette seg etter sistnevntes håndhevelsestiltak. I henhold til FNs havrettskonvensjon tilkommer det Norge, som kyststat, å sikre at de levende ressurser i sonen ikke blir overbeskattet. I samsvar med konvensjonen er det kyststaten som har myndighet til å gjennomføre disse tiltakene.

Standard
Russland

Russland, Ukraina og Krim

Det som skjer mellom Russland og Ukraina er reine krimmen. Det er ein vanskeleg situasjon, og vanskeleg å ha bastante meiningar. Kanskje er dette blogginnlegget mest eit forsøk på å sortere eigne tankar. Eg vil svært gjerne ha kommentarar og og innspel. Vi har nok alle mykje å lære og mykje vi må tenkje oss om fleire gongar før vi konkluderer.

putin

Putin speler eit spel som er mykje større enn berre Krimhalvøya. Foto: Jedimentat44/http://www.flickr.com/photos/jedimentat/6230779369/sizes/l/in/photostream/

Bakgrunn

Krimhalvøya vart først okkupert av Russland i 1783. Fram til då hadde det vore meir eller mindre sjølvstendig som Krim khanatet. Sjølv om dei måtte betale tributt til det Ottomanske riket. Krim khanatet vart grunnlagt av ein av etterkommarane etter Djengis Khan. Vi kan kanskje seie at det var den delen av det mongolske riket som overlevde lengst i alle fall i Europa.

Krim var og ei viktig slagmark under den russiske borgarkrigen etter revolusjonen i 1917. Det var her dei kvite styrkane heldt ut lengst, men i 1920 måtte dei gje seg for den Raude Arme og anarkistane under Makhno.

I 1944 vart store delar av den opphavelege folkesetnaden på Krim deportert til Sibir. Krimtartarane og folk med gresk, bulgarsk og armensk bakgrunn vart alle sendt til Sibir. Svært mange omkom i denne prosessen. Tartarane vart rehabilitert i 1967, men fekk ikkje komme attende til Krim før etter at Sovjetunionen fall. Dette er i alle fall ein god del av bakgrunnen for at det i dag er eit fleirtal av russarar på Krim.

Krim vart ikkje ukrainsk før i 1954. Då vart Krim fylke overført frå den russiske republikken i Sovjet til den ukrainske republikken. Dette var ei administrativ endring som vart gjort fordi det var likskap i økonomi, nærleik og nære økonomiske og kulturelle samband med Ukraina. Overføringa skjedde og i samband med at det var 300 år etter unionen mellom Ukraina og Russland. Kanskje kan ein sjå på det som ei forseinka morgongåve? (les meir her og her)

Dagens situasjon

Sett med dagens auge så er det mogleg å forstå, men ikkje forsvare Russland si handtering av denne krisa. Krim er svært viktig millitærstrategisk for Russland og mykje av folket på Krim er nært knytta til Russland. Det at det nye styret i Ukraina er såpass tydeleg antirussisk gjer at Russland/Putin blir bekymra for den strategiske situasjonen for milliærbasane sine på Krim. Det er og mogleg å argumentere for at overføringa av Krim til Ukraina i 1954 var ei rein administrativ endring innafor Sovjetunionen på linje med å endre norske kommunegrensar og at det ikkje  betyr at Krim ikkje lenger er russisk.

Det er likevel ingen tvil om at Krim først og fremst er ein del av eit mykje større spel frå Putin si side. Putin ønsker først og fremst å gjenopprette det russiske imperiet. Det verkar som berre imperiet kan gje Russland tryggleik i deira meining. Russland og i alle fall dei som no styrer i Russland har ikkje akseptert oppløysinga av Sovjet.

Då det britiske imperiet fall utløyste det ei lang leiting etter ein ny identitet for britane. Det var snakk om «postimperial depresjon». Ein slik postimperial depresjon har og ramma Russland, men i staden for å akseptere den nye verda og prøve finne seg ein ny identitet innafor denne verda har dei russiske styresmaktene valt å heller prøve å gjenskape imperiet. Dei har valt å gjere det gjennom ein euroasiatisk union. Ein tollunion som inkluderer Russland, Kazakhstan, Kviterussland, Kirgisistan og Tadsjikistan. Heile den situasjonen som Ukraina er i no oppsto fordi dei måtte velje mellom EU og den russiske unionen. Då Ukraina etter opprøret valte feil, i russiske auge måtte dei gjere noko. Det er sagt at Russland med Ukraina er ei imperium, Russland utan Ukraina er knapt ei stormakt.

Det som skjer på Krim no er i botn eit forsøk på å skape den slegga som skal hamre Ukraina inn i den russiske ambolten.

Kva skal vi gjere

Noreg kan like litre som USA og EU sitte i ro og sjå på at Russland brukar millitærmakt for å få gjennom vilja si, anten det ender med grenseendringar eller nok eit regimeskifte i Ukraina. Ein borgarkrig er nok heller ikkje langt unna.

Men, eg kan ikkje sjå for meg at NATO skal gå til krig mot Russland over Krim. Ein slik krig vil få ufattelege konsekvensar. Eg trur likevel vi må stille nokre formar for makt bak krava til Russland. Dersom desse krava ikkje skal vere millitære så må dei vere økonomiske.

Eg trur vi må gjere det klart at alt av økonomiske middel som toppane i Putin-regimet har i vestlege bankar vil bli frossen inntil situasjonen ordnar seg. Eg trur vi må vere budde på hardare økonomiske sanksjonar mot Russland. Russland er totalt avhengig av oljeeksporten. Ein stopp i kjøp av russisk olje og gass vil ganske snart bringe Russland i kne. Det vil bli svært vanskeleg for Europa, som er avhengige av russisk gass. Men vinteren er snart over, og dessverre trur eg Putinregimet berre forstår makt.

Dette vil nok og få konsekvensar for samarbeidet i nordområda. Det samarbeidet vil bli satt mange år tilbake. Det er ein konsekvens vi får leve med om det kan stoppe at Russland nyttar millitærmakt foir å få det som dei vil.

Som sagt, eg er ikkje ferdigtenkt og eg vil gjerne høyre kva du meiner.

Standard