SV

Forslaget til arbeidsprogram for SV – økonomikapitlet


Om tre dagar går fristen ut for oss vanlege medlemmar å komme med innspel til SVs arbeidsprogram for 2013 til 2017. Lokallaga har litt lenger frist. Utkastet til program er svært godt, men det kan bli enno betre.

Første kapitlet er ei grei oppsummering. Kapittel to handlar om økonomi. Kapitlet er godt, men kunne med fordel har ein grundigare analyse av den internasjonale finanskrisa og kva dei sosialistiske løysninga på denne krisa er. Eg saknar og litt meir presise grep for å redusere oljeavhengigheita. Eit godt grep som ikkje står i programmet som eg kan sjå er å redusere skattefrådraget for leitekostnader. Ved å redusere desse frå 78 til 28 prosent blir lysta til å leite etter olje kraftig redusert.

Det viktigaste å ta med seg frå dette kapitlet er kanskje:

En stor, godt styrt og aktiv stat virker stabiliserende på økonomien siden den ikke er underlagt markedskreftene. Velferdsstaten er derfor et viktig vern mot økonomisk krise.(linje 281-2)

Eg er og glad for at det er ei tydeleg støtte til avgift på omsetting av verdipapir. Eg vil berre understreke at dette og må omfatte valuta. Ei slik avgift må vere stor nok til å gjere rein spekulasjon ulønsam, men ikkje så høg at ho rammar investeringar i realøkonomien. Kanskje bør den reduserast dersom du eig ei investering lenge?

Så må eg seie at eg synst SV kunne vore meir offensivt på korleis vi kunne brukt oljefondet til investeringar i Noreg. Mellom anna bør norske kommunar og fylkeskommunar kunne låne frå fondet til den same prisen som til dømes den tyske staten betaler når den låner av fondet. Det vil kunne utløyse både skolar og betre vegar. Her meiner eg Frp faktisk er inne på noko.

Under overskrifta «Budsjettpolitikken» blir det diskutert problemet med at vi tenkjer for kortsiktig i den økonomiske politikken. Likevel begrensar programkomiteen seg til å foreslå ei ganske tannlaus løysning:

SV vil jobbe for mer at langsiktig tenkning preger de årlige budsjettene og sørge for at langsiktige virkninger, både for folk og økonomi, styrer mer av den offentlige budsjetteringen. (linje 328-9)

Det er fint og flott, men kan vi ikkej då forslå noko litt meir forpliktande? Eg meiner staten burde operere med fireårige øknomiplanar slik kommunar og fylkeskommunar gjer. Det løyser kanskje ikkje alle problem, men det kan i alle fall vere starten på ein prosess med å tenkje meir langsiktig.

 

Standard
Feature, SV

SVs arbeidsprogram: Kultur og idrett

Underleg nok er kanskje dette det kapitlet i framlegget til arbeidsprogram for SV som det er minst luft under, minst visjonar og der komiteen har vore minst tydeleg på kva retning samfunnet skal ta. Eg synst og komiteen i liten grad har tatt inn over seg den store utviklinga vi er midt inne i når det gjeld formidlingsformer for kultur.

Wikipedia er i ferd med å bli eit allment leksikon på nettet.

Wikipedia er i ferd med å bli eit allment leksikon på nettet.

Eit godt døme på at eg opplever at vi tenkjer litt satt er formuleringa om at: «Et særlig viktig tiltak for videre styrking av nynorsk er et allment leksikon på nynorsk på internett». Denne utsegna luktar eit gamaldags konversasjonsleksikon, portert over på nettet. Eg trur det ville vere mykje meir fornuftig å satse på Wikipedia. Wikipedia på nynorsk er allereie i ferd med å bli eit slikt allment leksikon. Staten kunne med svært små summar bidra til at Wikipedia vart kvalitetskontrollert og utvikla på dei emneområda der det framleis er manglar. Dette ville vere ein politikk som viste at ein forstod korleis kunnskap blir skapt og delt i dagens verd.

Tilsvarande kunne det vore spennande å diskutert om all statsstøtta kunst og kultur skulle gjevast ut under ei ella anna form for CC-lisensiering. Når vi – folket – allereie har betalt for eit kunstverk eller eit kulturuttrykk burde det vel vere tilgjengeleg for alle. Så er det ei utfordring korleis ein skal sikre inntekta til kunstnaren eller kulturarbeidaren, men eg trur det er ei mindre utfordring enn det vi ofte innbiller oss. Ei CC-lisensiering for ikkje-kommersiell bruk vil i liten grad innverke på inntektspotensialet for ei bok, eit bilete, ein film, eller ei teaterframsyning. Men det vil kunne gje mange fleire tilgang til kunsten og kulturen. Dei fleste bøkene i Noreg sel lite ut over innkjøpsordninga, eg trur ikkje salet ville minske gjennom at teksten var tilgjengeleg digitalt. Tvert om, ville det kunne gje fleire lyst til å kjøpe boka. Så må då kunstnaren og kulturarbeidaren gjere eit val, om ein vil ta mot offentlege pengar eller ikkje. Her finst det heilt sikkert mange argument både for og mot som eg ikkje har tenkt på. Kom gjerne med dei i kommentarfeltet under. Men eg synst dette passar godt inn med det komiteen skriv:

I tråd med resulatene fra levekårsundersøkelsen bør det gis stipender som gjør det mulig for kunstnerne å konsentrere seg om sitt kunstneriske arbeid. Garantiinntekten må opprettholdes.

Komiteen skriv noko svært viktig i innleiinga til kapitlet. Der står:

Kultur kan fremme omsorg for demokrati, solidaritet og menneskerettigheter, men kan like
gjerne fremme egoisme, fanatisme, nasjonalisme eller vold. SV vil føre en liberal kulturpolitikk. Vår støtte til flerkulturelle, solidaritetsfremmende og demokratiserende kulturtiltak skal aldri innebære at vi stenger for kunst og kultur som verdimessig eller ideologisk står oss fjernt.

Dette er eit godt og viktig grunnprinsipp som vi ikkje å glømme.

Komiteen har tatt opp at åndsverk må digitaliserast. Eg kunne ønska meg eit litt meir offensivt punkt her. Skjebnen til Ibsenprosjektet vitner om at dette er noko som krev sterkt fokus. Kanskje burde programmet sette nokre mål for når Nasjonalbiblioteket skal vere fulldigitalisert?

Eit bitte lite punkt som må endrast i programmet er at komiteen skriv at «SV vil jobbe for at det samiske skriftspråket blir sikret en levedyktig utvikling.» Her må det sjølvsagt stå «dei» samiske skriftspråka. Det er minst tre samiske språk i Noreg.

Det er ein dissens i dette kapitlet. Dissensen handlar om det skal innførast eit tak på eigenbetaling i kulturskolen på 2000 kroner. Det er sjølvsagt greitt å meine at det skal vere eit tak. Det er eg usamd i. Eg meiner dette må vere må kommunane avgjere sjølv. Det skal og må vere ein skilnad på ein kommune styrt av politikarar som har skjønt kor viktig kultur er, og dei som ikkje har skjønt det. I tillegg så er det dessverre slik at det kan vere tilbod som nokre ønsker som er svært dyre som ikkje vil bli tilgjengelege med ein slik regel, og det kan redusere kvaliteten på kulturskolen. Avveginga mellom pris, kvalitet og tilgjenge for alle meiner eg bør vere eit kommunalt ansvar.

Eg meiner at det å gje barn og ungdom mulegheit til å skape kunst og kultur er viktig for eit samfunn. Då fortener det betre framlegg enn berre ein makspris.

Standard
Feature, SV

SVs arbeidsprogram: En framtidsrettet næringspolitikk

Eg har kanskje sagt det før, eg er imponert over det arbeidet arbeidsprogramkomiteen har utført. Forslaget til nytt arbeidsprogram er bra. Så også dette kapitlet. SV har i ein del samanhengar blitt beskyldt for å mangle ein næringspolitikk. Det har ikkje stemt, og stemmer i alle fall ikkje lenger. Her er det mykje god politikk.

Innleiinga til kapitlet sett ein rett og viktig tone for arbeidet med næringspolitikk:

SV arbeider for en aktiv, framtidsrettet næringspolitikk, hvor det offentlige spiller en viktig rolle i utviklingen av nye næringer og i å legge til rette for sysselsetting og verdiskaping. SV vil ikke støtte en næringsnøytral politikk som overlater avgjørende veivalg for samfunnet vårt til markedskreftene.

Dette er eit godt utgangspunkt for vidare debatt. Kanskje det viktigaste premisset for næringspolitikken må vere å skape eit næringsliv som kan gje oss inntekt og arbeid utan å øydelegge miljøet og bidra til aukande klimaendringar. Dette er og omtalt i kapitlet om klima og miljø. Då må vi satse og bruke dei store pengane på investeringar i andre sektorar enn olje og gass. Her kunne eg ønska meg at programmet var enno tydelegare på at vi må vri om på investeringane. Dei store investeringane inna petroleum gjer kapital for anna investering dyrare og vanskelegare tilgjengeleg.

Gründarar er ein føresetnad for å utvikle nytt næringsliv. Gründarar kan starte eiga bedrift, slik vi ofte tenkjer, men vel så viktig er det å ha gründarar i allereie eksisterande bedrifter som kan vere med på å utvikle ei bedrift. Men, den første gruppa av gründarar bør vere godt nøgd med følgjand eforslag i programmet:

For å gjøre det enklere å starte bedrift må det offentlige kunne tilby god rådgivning. SV mener bedrifter med bare én ansatt i en oppstartsfase bør tilbys å få regnskap og revisjon utført via en offentlig myndighet til selvkost.

Dette vil vere eit godt handslag.  Då er ein sikker på at ein oppfyller lover og reglar og det blir billig.

Eg er derimot skuffa over manglande entusiasme for å flytte statlege arbeidsplassar ut av Oslo. Eg synst det er trist at den einaste som har fått til noko når det gjeld utflytting av statlege arbeidsplassar er ein høgremann. Formuleringa i programmet slik det ligg no er alt for defensiv. Partiet må ta eit aktivt val for utflytting av arbeidsplassar.

Eg er glad for at komiteen har sett samanhengen mellom gode vegar og næringsutvikling. I programmet står det:

I dag er store deler av veinettet i distriktene preget av dårlig veistandard, som smale veier, dårlig kurvatur, flaskehalser og aksellastbegrensninger. SV vil prioritere opprustning av veinettet i distriktene gjennom mer penger til standardheving, fjerning av flaskehalser, rassikring og god vinterregularitet, samt satse på gang- og sykkelveier.

Det blir ein del sitering i dette innlegget. Det er vel fordi det står mykje bra. Ein av dei mange bra tinga er at SV tydeleg går inn for ein digital delingskultur i det offentlege. Komiteen skriv:

SV ønsker en delingskultur i det offentlige Norge. SV mener at programvare som er utviklet i offentlig regi skal tilgjengeliggjøres som fri programvare, slik at programvaren kan videreutvikles i samarbeid og at hvem som helst kan ta den i bruk. SV mener at offentlig sektor skal bruke åpne standarder i sin kommunikasjon med innbyggere og næringsliv og at åpne standarder stilles som krav ved innkjøp av programvare. SV vil arbeide aktivt nasjonalt og internasjonalt for å hindre at Norge blir omfattet av lovverk som gir mulighet til å patentere programvare.

Dette er spennande og gjev store mulegheiter for eit godt samspel mellom staten og næringslivet. Ein slik statleg delingskultur vil kunne gje grunnlag for mange spennande tenester og bedrifter. Washington DC har vist vegen meiner eg. Første steg bør kanskje vere å gjere offentlege kartdata gratis tilgjengeleg.

Eg saknar vel at vi kunne vor elitt tydelegare på framtida til den kraftkrevande industrien i Noreg. Vi burde flagga tydelegare støtte til konsortiemodellen eller tilsvarande løysning. Vi kjem til å trenge stål, sement og aluminium også i framtida. Då må vi sørgje for at norsk industri overlever, held fram med å vere verdsledande innafor miljø – og vi må støtte gode prosjekt som for eksempel tankane til Finnfjord smelteverk.

I framtida skal vi framleis tene pengar på fisk heller enn olje. Har vi innsett dette? Foto: Jørgen Schyberg/http://www.flickr.com/photos/mrjorgen/27753041/

I framtida skal vi framleis tene pengar på fisk heller enn olje. Har vi innsett dette? Foto: Jørgen Schyberg/http://www.flickr.com/photos/mrjorgen/27753041/

Temaskifte: Fiskeri. Eg er samd i at vi må fjerne drivstoffsubsidiane for fiskeflåten, men det er viktig at dette blir kompensert gjennom ein auke av fiskarfradraget slik at den tortale avgiftsbelastninga for sektoren ikkje aukar. Innafor havbruk finn vi den einaste dissensen i kapitlet. Eit mindretal meiner vi skal gå inn for å forby oppdrett av torsk i Lofoten. Eg er samd i at vi skal vere nøye med kor vi legg oppdrettsanlegg for å ikkje spreie sjukdom. Men forbud er ikkje retninga å gå i. Vi skal ikkje ha olje- og gassutvinning i nord, men ein plass må også vi tene pengane våre. Oppdrett er ein av desse plassane.

Og, kanskje, berre kanskje, er det enno litt for lite fokus på inntektssida.

Standard
Feature, SV

SVs arbeidsprogram: Kunnskap og mestring

Kunnskapspolitikken er den viktigaste politikken. Derfor er sjølvsagt og kapitlet om kunnskap og meistring i forslaget til arbeidsprogram for SV det viktigaste kapitlet. Kapitlet er godt, men gjev kanskje ikkje det same løftet og gleda som nokre av dei andre kapitla i programmet gjer. Kanskje er det fordi mykje av utdanningspolitikken etterkvart er blitt felleseige i Noreg, det er mindre som skil partia? Det er i så fall bra. Det er viktig for skolen at ein del ting ligg fast over tid.

Det er likevel ingen tvil om at det er SVs partiprogram du les. Dette finn vi mellom anna i det kunnskapsynet som ligg til grunn for tenkinga i kapitlet. I innleiinga slår komiteen fast:

Men først og fremst handler en solidarisk kunnskapspolitikk om at hvert eneste menneske skal få utvikle sine evner slik at han eller hun kan mestre sin hverdag i arbeid og fritid og leve et godt liv.

Dette er viktig. Kunnskap handlar sjølvsagt om kva som er bra for samfunnet og at samfunnet treng kunnskapsrik arbeidskraft, men til sjuande og sist er det utviklinga av mennesket som måstå i fokus.

Barn leiker i ein barnehage i Oslo. Foto: Simon Norbert Pranter/http://flickr.com/photos/simonnorbertpranter/2331775036/

Barn leiker i ein barnehage i Oslo. Foto: Simon Norbert Pranter/http://flickr.com/photos/simonnorbertpranter/2331775036/

Barnehagane har sjølvsagt ein sentral plass for SV. Vi veit at gode barnehagar fører til betre resultat i skolen. Programutkastet legg stor vekt på kvaliteten i barnehagane og at vi bør innføre ei obligatorisk kjenretid i barnehagane for femåringane. Eg er generelt skeptisk til å gjere ting obligatoriske. Mest muleg må folk (i dette tilfelle foreldra) få avgjere sjølv. I dette tilfellet er eg likevel samd i at fordelane med å gjere dette er større enn det inngrepet det er overfor folk.

Dei siste åra har så mange snakka om tidleg innsats at ein skulle tru det var noko vi gjorde over alt. Slik er det ikkje. Framleis bruker vi meir ressursar på spesialundervisning i slutten av skoletida enn i byrjinga. Og vi veit at det er dei første åra vi får best resultat av ein ekstra innsats. Eg er derfor veldig glad for at programmet er så tydeleg på dette området. Komiteen skriv i programutkastet:

Den norske skolen bidrar til å reprodusere sosial ulikhet. I dag vet vi at tidlig innsats for elevenes grunnleggende ferdigheter bidrar sterkt til at flere elever lykkes i resten av utdanningsløpet. SV vil derfor sette inn større ressurser i de første skoleårene, for å sikre at alle elever lærer seg å lese, skrive og regne så tidlig som mulig.

Dette vil over tid få stor innverknad på eit av dei største samfunnsproblema i Noreg; det alt for store fråfallet i vidaregåande skole.

Den første dissensen i dette kapitlet handlar om makspris. Dette er ein typisk kommuneSVdissens. Fleirtalet i komiteen går inn for makspris i SFO. Det er sjølvsaagt ein god ting, som ingen kan vere mot. Men kven skal betale? Det er ei utfordring at mange slike tilltak ikkje blir fullfinansiert frå staten si side og då går det utover kommunen sin økonomi. Eg reknar med at det er grunnen til at Kåre Aalberg og Inge Myrvoll er mot dette punktet. Eg har sans for begge standpunkta. Men alle er samde om at SFO tilbodet må bli betre og få ein høgare kvalitet.

Det står mykje bra om fråfallet i vidaregåande opplæring. Dette er viktig. Eg er glad for ei oppmjuking av 2+2 regelen og at vi er tydelege på ei betre integrering av teori og praksis. Eg er meir skeptisk til ei ny treårig yrkesfaglærarutdanning. I dag har yrkesfaglærarane ei sterk forankring i faget. Dei fleste har sjølv praktisert og tatt ei pedagogisk utdanning etterpå. Reint generelt trur eg dette er eit betre grunnlag for undervisning enn ein skole.

Programutkastet fokuserer på læretida og lærlingen. Det er viktig. Dette er eit område av utdanninga vi tradisjonelt snakkar for lite om. Det blir her laga eit løp som kan leie fram til ei lovfesting av retten til læreplass. Det er fint. Fram til no har denne lovfestinga vore meir lik ein besvergelse enn praktisk politikk. Spørsmålet er likevel om denne gode prosessen fungerer vil vi då trenge lovfesting? Ei lovfesting kan fort bli å kaste blår i augo på elevane. Karakterdebatten er ikkje heilt fråverande i programmet, men er blitt betre enn den tradisjonelle debatten for eller mot karakterar. Komiteen skriv:

Dagens vurderingsformer i ungdomsskolen og i videregående opplæring gir ikke en tilstrekkelig god tilbakemelding på elevens arbeidsinnsats og prestasjoner, og er for vilkårlig. SV ønsker derfor å utrede endringer i systemet for vurdering i ungdomskolen og videregående opplæring, med sikte på å forbedre dagens vurderingssystem. Målet med en slik utredning må være å finne vurderingsformer som gir en mer presis og helhetlig tilbakemelding til eleven, og som sier fra om eleven er klar for å gå videre i utdanningsløpet eller ikke.

Dette synst eg er ei god formulering. Den dekker ein del av den rettmessige kritikken av karakteren, men kastar ikkje fordelane med karakterar over bord. Det at vi treng å gjere vurderingssystemet betre kan vel dei fleste vere samde om.

Den store debatten i dette kapitlet kan fort bli debatten om forhandlingsansvaret. Skal lærarane forhandle med staten eller med KS. Mi prinsippielle haldning er klar. Den som har det økonomiske ansvaret, den som har ansvaret for kvaliteten må vere den som skal forhandle. Det er KS, kommunane og fylkeskommunane. Samstundes ser eg lærarane sine argument. Eg trur likevel det blir lagt for stor vekt på dette amomentet. Det blir ikkje himmel for lærarane om stwten blir forhandlingsmotpart, og det er ikkje helvete no. KS sleit vel kanskje litt ed forhandlingskompetansen i byrjinga. Mitt inntrykker at dette har blitt betre. Eg trur eg kjem til å følgje dissensen her.

Eg er derimot heilt sikker på at eg er i mot at alle elevane skal ha rett til å komme inn på førstevalet sitt. Dette vil gjere det nesten uråd å halde oppe eit desnetralisert skolesystem, og vil gjere det vanskeleg å tilpasse utdanningstilbodet til samfunnet sine behov. I dag kjem over 90% av elevane inn på førstevalet sitt. Kostnaden med å nå 100 prosent blir stor for samfunnet – økonomisk og distriktspolitisk.

Studiestøtta i Noreg bør bli betre. Eg trur likevel ikkje at det er lurt at vi bett oss til eit tal. I programmet er det foreslått 2G. Det blir fort eit løfte vi må bryte. Det er og ein diskusjon om kor høg studiestøtta skal vere. Eg synst sosialdemokratiet.no har nokre vektige argument.

Den siste dissensen i kapitlet handlar om å endre loven slik at alle rektorane på unversitet og høgskolar skal vere valde. I dag er dette hovudregelen, men det er opning for andre ordningar. Eg må innrømme at eg synst dagen regel er grei. Val er oftast det mest fornuftige – eg ville gå for dette nesten bestandig. Men det finst alltid unntak. Vi treng då ikkje å låse alle inn i ein mål når vi ikkje treng det. Dette synst eg institusjonane kan få avgjere sjølve.

Eg burde sjølvsagt skrive meir om høgare utdanning. Det er mykje om det i kapitlet, men det er fredagskveld og eg er lei.

Standard
Feature, SV

SVs arbeidsprogram: Et rettferdig og inkluderende arbeidsliv

Dette kapitlet i forslaget til SVs arbeidsprogram vil nok ikkje skape dei store debattane i partiet. Ikkje fordi dette ikkje er viktig, men fordi det er stor grad av semje i SV om dette. Hovudretninga i dette kapitlet er å legge til rette for at fleire skal komme i arbeid, og vere i stand til stå i arbeid utan å slite ut kroppen.

Forslaget legg opp til to hovudinnfallviunklar for å få dette til. Dei ønsker å styrke fagorganisasjonane si rolle og gje arbeidstilsynet og andre relevante tilsyn meir effektive verkty for å sørgje for at reglane blir følgt. I tillegg blir det lagt opp til ein likelønspott for å utlikne skilndaen i løn mellom kvinner og menn i offentleg sektor. Like viktig er det sjølvsagt å likestille skift og turnus. Det er med i programutkastet.

Komiteen legg opp til at det skal vere fult frådrag på skatten for kontingent til fagorganisasjonane. Viktigare er kanskje forslaget om regionale verneombud i bransjar der det er få organiserte for å sikre ein trygg arbeidsdag for alle arbeidstakarar. Eit viktig poeng er at det skal bli lettare å få allmenngjort tariffavtaler. Det er eit viktig verkty i kampen mot sosial dumping.

SV ønsker å legge til rette for at dei som er ufrivillig i deltidsarbeid skal få ei lovfesta fortrinnsrett til full stilling før nye blir tilsett i ei bedrift. Komiteen skriv i framlegget sitt:

Ved ledige stillinger skal kvalifiserte ansatte tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling. SV vil styrke den lovfestede fortrinnsretten for deltidsansatte ved nye ansettelser i en bedrift. Dette kan gjøres ved at bedriftene aktivt må søke Arbeidstilsynet om dispensasjon for å opprette nye deltidsstillinger når de har ansatte som jobber deltid fra før.

Eg synst dette er eit godt framlegg, men eg er i tvil om det er nyttig og fornuftig prosedyre med søking til Arbeidstilsynet. Eg trur ein kan oppnå det same ved å gje fagorganisasjonane eller ein ansatt rett til å klage til arbeidstilsynet. Dette vil gje same resultat trur eg, og vere betydeleg mindre byråkratiserande og fordyrande. I tillegg ser eg for meg at det fort kan bli kapasitetsproblem i tilsynet som gjer at ei bedrift blir sittande lenge utan svar. Det kan bety inntektstap og at ein mister ein verdfull person som ein eller kunne tilsett. Eg meiner det er viktig for eit sosialistisk parti, ja kanskje spesielt for eit sosialistisk parti, å leite etter verkemiddel som ikkje skaper byråkrati. Vi treng mest muleg folk i tenesteproduksjon – offentleg og privat – og minst muleg folk i byråkratiet.

SV går framleis inn for sekstimarsdagen. Komiteen foreslår at denne blir innført gradvis gjenom at delar av veksten i økonomien blir tatt ut gjennom kortare arbeidstid. Dette er ein god og fornuftig innfallsvinkel til korleis samfunnet kan over tid ta seg råd til lengre fritid.

Det er ei stor utfordring i dag at asnvaret for tariffavtaler, løns- og arbeidsvilkår i store bedrifter blir uhola og pulverisert gjennom franchiseordningar. Derfor blir det foreslått at franchiseordningar skal regulerast ved lov og at franchisegjevar skal ha eit solidaransvar for at reglar blir følgt. Det trur eg er ei god ordning.

Komiteen foreslår at det skal gjelde minstekrav for arbeids- og lønsvilkår i selskap som vil bruke norske flyplassar og hamner. Det er eit godt og offensivt grep for å bidra til arbeidsvilkår internasjonalt. Eg stiller likevel to spørsmål. Er det muleg å handheve på ein fornuftig måte, og burde ikkje det same gjelde i selskap som vil bruke norske vegar?

Fleire blogginnlegg om SVs arbeidsprogram finn du her

Standard