Atomubåtar til Tromsø

I går fekk eg endeleg lese forsvarsdepartementet sin oppdaterte risiko- og sårbarheitsanalyse av anløp av reaktordrevne fartøy til Grøtsund hamn i Tromsø. Etter å ha lest denne er eg enno meir sikker på at det var feil at Tromsø aksepterte anløp av atomubåtar. I kommunestyret i oktober 2020 var det berre SV, R og MdG som stemte mot å akseptere anløp av reaktordrevne fartøy til Grøtsund.

Kva viser så den nye analysen. Den viser at eit uhell, ulykke, terroraksjon eller liknande med ein atomubåt på Grøtsund vil ha store konsekvensar for Tromsø. Så er det sjølvsagt små sjansar for at det skal skje ei ulykke, men konsekvensane er store om det skulle skje.

Dette kartet viser spreiinga til luft i tromsøområdet:

Ved konsentrasjonar over 1000 becquerel (det lysegrønne på kartet) så må alle barn og gravide ta jodtablettar og det blir forbod mot handel med matvarer, fabrikkar ol. må beskyttast i ein akuttfase.

Dersom vi zoomer ut frå sjølve tromsøområdet så viser denne figuren område der det kan måtet gjerast tiltak:

Spreiing til luft vil forsvinne når utsleppa stopper. Den langsiktige verknaden får vi ved deponering til jord. Denne figuren viser området for tiltak ved deponering av radioaktive isotopar:

Raud sone omfattar store delar av Tromsøya. Der kan det bli behov for tiltaka i punkt b oppafor her. I heile gul sone kan det bli aktuelt med begrensingar i bruk av leikeplassar og parkar.

I raporten står det at det er vanskeleg å gje sikre tal for opptak i fisk og skadeverknader i havet, men at fleire fiskeplassar, fiskemottak og gyteplassar vil kunne bli påverka. I følgje rapporten kan det forekomme konsentrasjonar på over 10 000 becquerel heilt mot Arnøya. Så kan vi jo berre forestille oss korleis det blir å selje norsk sjømat i den internasjonale marknaden etter ei slik ulykke.

Det er ingen tvil om at ei ulykke med ein atomubåt på Grøtsund vil få store konsekvensar. Så må vi sjølvsagt huske på at sjansen for at noko galt skal skje er veldig liten. Eg meiner likevel at dette er ein unødig risiko å ta. Og det er før vi tar til å diskutere kva dette betyr for Tromsø i tilfelle krig eller krise mellom NATO og Russland. Deter openbart at dette gjer Tromsø til eit viktigare mål for Russland.

Eg har skrive mykje om dette på bloggen før:

Her kan du laste ned den sladda versjonen av ROS-analysen.

Trist atomvedtak i kommunestyret

Forsvaret har laga ein risikoanalyse av å ta mot reaktordrivne farty til Tromsø. Vi har fått tilgang til den sladda versjonen. Last den ned her om du vil lese. Det er ein god del som manglar, men det som står er interessant nok.

For det første erkjenner forsvaret at dei ikkje veit så mykje om reaktordrivne ubåtar:

Vidare skriv forsvaret at det ikkje er gjort berekningar for Grøtsund, vi baserer oss på berekningane for Haakonsvern i Bergen:

Basert på berekningane frå Haakonsvern får vi dette kartet for kva som vil skje ved ei alvorleg ulykke. Alvorleg er ikkje definert i rapporten:

Som vi ser ender store delar av Tromsøya opp i kategorien «Shelter» som eg reknar med betyr at ein må halde seg innomhus. Men kva dei ulike kategoriane betyr er heller ikkje definert i rapporten.

cGy er centigray som er eit mål på kor mykje stråling eit objekt har absorbert.

Sjansen for at det skal skje eit uhell med ein slik båt er veldig liten. Eg vil tru at terror er det som gjev størst fare for at noko skal skje. I rapporten er det meste som handlar om truslar sladda, men dette står igjen:

Med bakgrunn i at terror kanskje er den største trusselen i fredstid så forundrar det meg at ein ønsker denne typen fartøy til ei sivil hamn. Trygging og sikring av slike fartøy vil måtte bli ei stor oppgåve for det norske forvaret. Eg kan ikkje forstå anna enn at ei slik sikring ville blitt betre og enklare ved ei militær hamn som var til rettelagt for det.

Uansett konklusjonen i rapporten er grei og ikkje uventa:

Men på bakgrunn av dette, og med tilleggsrisikoen vi tar på oss i eit større strategisk spel så meiner eg det er uansvarleg å ta mot denne typen fartøy ved ei sivil hamn nært Tromsø by.

Atomvåpen

Dette er og basert på at ubåtane ikkje har atomvåpen om bord. Noreg sin regel (Bratteli-doktrinen) er at vi forventar at dei skal vere utan atomvåpen, men at vi ikkje spør. Den ubåttypen som det er mest sannsynleg kjem inn til Tromsø er båtar av Los Angeles klassen. Denne klassen ubåtar vil vanlegvis ikkje ha atomvåpen om bord. Men dei kan ha det. Dei har Tomahawk missil som kan bære stridshovud med atomvåpen. Los Angeles klassen er sakte i ferd med å bli erstatta av Virginia-klassen. Dette er og ein ubåt som hovudsakleg er tenkt til å jakte på andre ubåtar og skip, men det er betydeleg meir sannsynleg at dei har atomvåpen om bord.

Skulle det mot formodning dukke opp ein Ohio-klassebåt ved kai i Tromsø kan vi vere heilt sikre på at det er atomvåpen om bord og sannsynlegvis at båten har store problem. Dei ville nok ikkje kome til hamn her om ikkje det var tilfelle.

Vedtaket i kommunestyret

I mars 2019 gjorde kommunestyret eit svært godt vedtak. Då sa vi frå om at vi ikkje ønska reaktordrivne fartøy til hamn på Grøtsund. Dessverre gjekk kommunestyret delvis tilbake på dette i går. AP, Sp, V, Krf, H, Frp og NTB gjekk saman om dette forslaget:

  • Kommunestyret vil understreke at Tromsø kommunes primære anliggende er å trygge og sikre egne innbyggere. Tromsø kommune skal bidra til at befolkningen får nødvendig informasjon og kunnskap om aktiviteten ved Grøtsund havne- og industriområde.
  • Tromsø kommune er opptatt av å bidra positivt inn i forpliktelsene Norge har som medlem av forsvarsalliansen NATO og skal legge til rette for alliert tilstedeværelse i kommunen og i nordområdene.
  • Tromsø kommune skal sette i gang arbeidet med å få̊ på plass nødvendig beredskapsplanverk slik at allierte fartøyer kan anløpe Grøtsund havne- og industriområde. Arbeidet forutsetter at Forsvaret ferdigstiller ROS-analysen som skal ligge til grunn for beredskapsplanverket. Arbeidet med beredskapsplanverket skal gis høy prioritet.»

Det er jo særleg punkt to som er problematisk i denne saka. Men det er viktig å få med seg at kommunestyret ikkje sette til sides vedtaket frå mars 2019. Det er rett og slett litt usikkert kva som er kommunens si haldning akkurat no.

Frå SV si side var vi med på eit siste tilleggsforslag for å prøve å sikre at dei som bur langs vegen ut til Grøtsund ikkje skal bli skadelidande på grunn av auka trafikk. Det forslaget var slik:

Kommunestyret vil påpeke at reguleringsplanene for Grøtsund angir rekkefølgekrav som må være ivaretatt før området kan tas i bruk. I forbindelse med avtale om mottak av allierte fartøy må det avklares hvilke rekkefølgekrav som eventuelt utløses av aktiviteten, samt sikres at disse ivaretas.

Men til sjuande og sist er det departementet som avgjer om det skal tillatast anløp i hamna på Tønsnes. Anten gjennom loven eller enkeltvedtak. I så fall får vi berre gjere vårt beste for å sikre innbyggarane i Tromsø.

Burde vi vere redde for atomkrig?

Eg er ein av dei som vaks opp med redselen for ein altomfattande og altøydeleggande atomkrig. Som unge var det mange netter det var vanskeleg å få sove på grunn av redselen. Eg som mange andre pusta letta ut då den kalde krigen tok slutt. Redselen slapp taket og livet gjekk vidare. I fleire tiår tenkte eg ikkje på faren for atomkrig.

Dette er videoversjonen av denne bloggposten om du heller vil sjå og høyre enn lese.

Men det har endra seg. Den store endringa for min del kom då det vart aktuelt for allierte atomubåtar å komme og legge til kai i sentrum av Tromsø, berre nokre få kilometer frå det største og viktigaste sjukehuset i Nord-Noreg. Eit sjukehus som vil bli ubrukeleg dersom det skjer ei større ulykke med ein av desse båtane medan dei ligg til kai i Tromsø.

Då det kom oppslag i avisa iTromsø om at det planlagte anløpet i sommar ikkje blir noko av på grunn av coronakrisa pusta eg letta ut. Eg hadde lyst til å legge ut det oppslaget på facebook med teksten: «aldri så galt at det ikkje er godt for noko», men slo det frå meg. Man skal ikkje ta lettvint på coronaen.

Faksimile frå iTromsø
Aldri så galt at det ikkje er godt for noko.

Men det eg har oppdaga er at eg ikkje burde slutta å vere redd for atomkrig. For aldri før har det vore større fare for atomkrig enn det er akkurat no.

Atomvåpen er framleis ei av dei aller største farane på denne jorda. Framleis er atomvåpenarsenalet så stort at det kan utslette alt liv på jorda fleire gonger. Totalt er det over 13 000 atomstridshovud i verda. USA og Russland har 92% av desse.

Land Antal atomvåpen
Russland 6 370
USA 5 800
Frankrike 300
Kina 290
Storbritannia 215
Pakistan 150
India 130
Israel 80
Nord Korea 20
Kjelde http://www.ploughshares.org/world-nuclear-stockpile-report

Vitskapsfolka bak det såkalla dommedagsuret har i 2020 stilt uret til 100 sekund før midnatt. Aldri har det vore nærmare midnatt. (https://thebulletin.org/doomsday-clock/) enn det er no.

Dei skriv i rapporten for 2020:

“In the nuclear realm, national leaders have ended or undermined several major arms control treaties and negotiations during the last year, creating an environment conducive to a renewed nuclear arms race, to the proliferation of nuclear weapons, and to lowered barriers to nuclear war. Political conflicts regarding nuclear programs in Iran and North Korea remain unresolved and are, if anything, worsening. US-Russia cooperation on arms control and disarmament is all but nonexistent.”

Mi oversetting, «Innafor atomområdet har nasjonale leiarar avslutta eller undergravd fleire viktige våpenkontrollavtalar og forhandlingar det siste året. Det har skapt eit miljø for eit fornya våpenkappløp, spreiinga av atomvåpen og lågare barrierar mot atomkrig. Politiske konfliktar om atomprogramma i Iran og Nord-Korea er uløyste, og kanskje blitt verre. Samarbeid mellom USA og Russland om våpenkontroll og nedrusting er så godt som ikkjeeksisterande.»

I 2019 opphøyrte ein av dei aller viktigaste avtalane vi hadde om atomvåpen – avtale som la ned forbod mot mellomdistanserakettar. Dette er rakettar med atomvåpen som kan nå det aller meste av Europa i løpet av nokre få minutt. Det gjev ei enormt kort responstid noko som sjølvsagt aukar moglegheitene for mennesklege feil enormt. Det er ikkje tid til å sjekke om det er ein gåseflokk eller om det er atomrakettar radaren ser.

Noko av det som berga oss gjennom den kalde krigen utan at han vart varm var at alle visste at ingen ville vinne ein atomkrig. Det var MAD – Mutually assured destruction. Det er sjølvsagt galskap at vi blir berga av at vi veit at alt blir øydelagt, men det får så vere.

Nasjonalmuseet har opent digitalt, og der fann eg blant mykje anna denne skulpturen. Du kan sjå museet si side om denne skulpturen her: Uten tittel. Atom-minne,Kunstner:Jone Kvie, Datering:(2001),Betegnelse:Skulptur. Nasjonalmuseet oppgjev denne lisensen for bildet: Creative Commons Attribution Non-commercial (CC-BY-NC 4.0).

Det som er ekstra skummelt no er at både det amerikanske millitæret og det russiske millitæret seriøst tenkjer om korleis dei kan vinne ein atomkrig – ein såkalla begrensa atomkrig. Dei utviklar mindre, såkalla taktiske atomvåpen, som skal kunne brukast i ein begrensa atomkrig. Tanken er at dersom vi bruker eit lite atomvåpen vil fiende og berre bruke eit lite taktisk atomvåpen, og då kan vi bruke det på slagmarka for å vinne ein eller annan kamp. Og at det vil vere ein advarsel til den andre parten om å ikkje bruke store våpen for vi har vist vilje til å bruke små våpen og då vil vi sikkert bruke store våpen og. Såkalla escalate to deescalate

Dette er etter mi meining ei livsfarleg utvikling. Det å senke det barrierane, det å redusere det internasjonale tabuet mot å bruke atomvåpen av noko slag aukar risikoen for oss alle.

Det går an å sjå for seg at i ein krigs eller krisesituasjon på baltikum eller likande så vil Russland etter denne strategien bruke ei lita atombombe mot Ämari flybase i Estland der NATO sine fly er basert. Det er ganske aude så dei sivile tapa ville blitt begrensa (i atomkrigforsstand). Korleis skulle USA/NATO svart på noko slik. Kanskje med ei «lita» atombombe mot flyplassen Sesja, aust for Ukraina ganske aude.

Spørsmålet er, kva skjer etter dette. Er det mogleg å stoppe? Det er umogleg å vite. Det som er heilt sikkert at sjansen for ei feilvurdering i ein slik situasjon er kjempestore. Risikoen for at det skal gå alvorleg galt er skyhøg.

Det er ingen som veit om doktrinane i USA og Russland er endra og tilpassa bruk av små atombomber. Men det framstår som ganske sikkert at dette blir prøvd ut og vurdert i ulike «wargames» på begge sider.

Eg har ikkje tenkt å starte å gråte meg i svevn kvar kveld med tanke på faren for atomkrig. Det er så mykje vi kan vere redde for tida. Men eg meiner det er på tide at vi verkeleg tar atomspørsmålet på alvor i den politiske debatten igjen.

Derfor er eit besøk av amerikanske atomubåtar eit større spørsmål enn berre om kva som skjer dersom det skulle vere eit uhell med ein av desse båtane. Dette handlar om korleis dei russiske styresmaktene oppfattar dette. Er det ein trussel, og ikkje minst er spørsmålet om dette gjer Tromsø til eit «legitimt» mål i ein escalate to deescalate situasjon.

Eg er veldig glad for at Tromsø kommunestyret har vore veldig tydeleg på at vi ikkje ønsker desse atomubåtane til kai i Tromsø. Eg er og veldig stolt av at Tromsø har slutta seg til ICAN sin kampanje for ei atomvåpenfri verd.

Eg skulle berre ønska at også Noreg slutta seg til det internasjonale forbodet mot atomvåpen. Eg trur ikkje at eit sånt internasjonalt forbod vil fjerne atomvåpen, men det vi såg med forbodet mot personellmine og klasevåpen er at våpna ikkje vart borte, men dei vart lagt på lager og lite brukt. Det kan vi i alle fall oppnå med eit internasjonalt forbod mot atomvåpen. Vi kan gjere tabuet mot bruk sterkare. Vi kan kanskje bidra til å hindre ei allminneleggjering av «små» atomvåpen.

Derfor, ver med å still kravet om at Noreg skal slutte seg til det inernasjonale forbodet mot atomvåpen. Det kan du gjere gjennom å signere dette oppropet: https://neitilatomvapen.org/norsk-stotte-til-fns-atomvapenforbud/

Kjelder:

https://fas.org/blogs/security/2020/01/w76-2deployed/

https://www.theguardian.com/world/2019/jun/19/nuclear-weapons-pentagon-us-military-doctrine

https://www.theguardian.com/world/2020/feb/24/limited-nuclear-war-game-us-russia

https://fas.org/sgp/crs/nuke/R45861.pdf

https://www.icannorway.no/

https://neitilatomvapen.org/norsk-stotte-til-fns-atomvapenforbud/

http://www.ploughshares.org/world-nuclear-stockpile-report

Forsidebildet: U.S. Navy photo by Photographer’s Mate 2nd Class Lynn Friant / Public domain / https://commons.wikimedia.org/wiki/File:US_Navy_060411-N-1810F-001_The_Ohio-class_guided_missile_submarine_USS_Florida_(SSGN_728)_makes_her_way_through_Cumberland_Sound_to_Naval_Submarine_Base_Kings_Bay.jpg

Amerikanske atomubåtar til Tromsø

Det er sjølvsagt ei stor sak at vi skal få atomkraftverk inn i Tromsø by. Det er realiteten med å få atomdrivne ubåtar til Tromsø. No trur ikkje eg at det er livsfarleg. Det er trygge reaktorar og sjansen for at det skal skje noko medan dei er her som får konsekvensar for oss er svært liten. Det vi burde ta ein diskusjon om er korleis vi kan vere sikre på at desse båtane ikkje har atomvåpen om bord.

Kanskje er dette ein av ubåtane vi får sjå i Tromsø?  USN Virginia er ein av dei nyare amerikanske atomubåtane frå 2004. Det er ein  ubåt laga for å jakte andre ubåtar og har ikkje atomvåpen om bord. Foto: Wikimedia/U.S. Navy photo by General Dynamics Electric Boat
Kanskje er dette ein av ubåtane vi får sjå i Tromsø? USS Virginia er ein av dei nyare amerikanske atomubåtane frå 2004. Det er ein ubåt laga for å jakte andre ubåtar og har ikkje atomvåpen om bord. Foto: Wikimedia/U.S. Navy photo by General Dynamics Electric Boat

La oss først slå fast og vere samde om at sjansen for at det skal vere atomvåpen ombord er mykje mindre no enn det var under den kalde krigen. I 1991 sette US Navy alle taktiske atomvåpen på land. Det er derfor no berre strategiske atomvåpen om bord på amerikanske ubåtar, og det er berre dei fjorten Ohio-klassebåtane som har atomvåpen ombord. Det viktigaste våpenet om bord på dei andre ubåtane er Tomahawk-missilet, ein kryssarrakett. I dag har desse missila ikkje atomstridshovud, sjølv om nokre av dei hadde det under den kalde krigen.

Det vi ikkje veit er kva type ubåtar som kjem til å legge til land i Tønsvika i framtida. Eg ringte FOH på Reitan i dag for å spørre dei. Eg tenkte det var best å gå rett til kjelda. Dei kunne ikkje, eller ville ikkje svare på om det var aktuelt at ubåtar av Ohioklassen skal komme til Tromsø, men at amerikanerane var svært klar over at Noreg ikkje tillet atomvåpen i fredstid.

I pressemeldinga frå FOH er dei likevel eksplisitte på dette. Der står det:

Det ligger nå i planene at amerikanske ubåter jevnlig vil ha havneligge i Tromsø for mannskapsbytte/hvile og proviantering. Fartøyene det dreier seg om er ikke strategiske ubåter, og bærer følgelig ikke atomvåpen.

Eg må berre innrømme at eg likevel er litt skeptisk.

Eg prøvde å spørre litt meir, for under den kalde krigen, då Noreg hadde same haldninga, vart dettte løyst gjennom «don’t ask, don’t tell». Norske styresmakter sa at dei hadde sagt frå til USA om kva som var rett, og at ein rekna med at amerikanarane aksepterte dette. Men ein spurte ikkje direkte om amerikanske skip som kom til Noreg hadde atomvåpen om bord.

Denne haldninga må vi bort frå. Atomvåpen er framleis ei av dei aller største farane på denne jorda. Framleis er atomvåpenarsenalet så stort at det kan utslette alt liv på jorda fleire gonger. Totalt er det over 15 000 atomstridshovud i verda. USA og Russland har 93% av desse.

Land Antal atomvåpen
Russland 7 300
USA 6 970
Frankrike 300
Kina 260
Storbritannia 215
Pakistan 130
India 120
Israel 80
Nord Korea >15
Kjelde: http://www.ploughshares.org/world-nuclear-stockpile-report

Eg meiner det er viktig at departementet no legg opp til at ein spør amerikanarane direkte før kvart anløp (som må godkjennast av departementet) om det er atomvåpen om bord, og ber om ei forsikring om at det ikkje er det.

I dagens klima burde det vere mogleg å få til