Sosialisme, Troms og Tromsø

Kommunen blir privatisert

Byrådet har foreslått: «Kommunestyret gir byrådet selv fullmakt til å innføre konkurranseutsetting herunder fritt brukervalg på de oppgaveområder byrådet finner hensiktsmessig.» (dokument her)

I finanskomiteen i dag vart vedtaket forsterka av Høgre og Frp. Teksten over frå byrådet var ikkje sterk nok, no heiter det frå finanskomiteen:

Kommunestyret vedtar å innføre konkurranseutsetting herunder fritt brukervalg på alle oppgaveområder i alle byrådsavdelinger. Byrådet gis fullmakt til å gjennomføre kommunestyret vedtak.

Denne blankfullmakta til å privatisere og konkurranseutsette all kommunal verksemd vil etter alle solemerker bli vedtatt i kommunestyret den 19. juni i år. Dette kjem på toppen av at høgresida i kommunestyret allereie har vedtatt å omdanna alle dei kommunale barnehagane til aksjeselskap.

Eg er ikkje forundra over at høgresida vel å konkurranseutsette alt i kommunen, men eg trur at mange som stemte på Høgre fordi dei trudde Høgre i Tromsø framleis var det trivelege konservative Høgre til Erlend Rian får seg ei overrasking.

Eg er derimot svært forundra over at høgresida gjev seg sjølv ei slik blankofullmakt. Kommunestyret i Tromsø skal ikkje lenger få lov til å diskutere om eit tenesteområde skal konkurranseutsettast. Etter den 19. juni avgjer byrådet dette suverent, utan å måtte forsvare standpunkta sine i kommunestyret.

Kva betyr konkurranseutsetting? Det betyr at private firma skal inviterast til å komme med tilbod på å drive kommunale tenester. Det betyr at kommunalt tilsette kan bli utkonkurrert og anten miste jobben sin eller bli overført til eit privat selskap. Det vi veit er at dette fører til dårlegare løns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Korleis skulle ellers dei private bli billigare enn den kommunale drifta?

Denne tabellen laga av utgreiingsseksjonen på Stortinget sier noko om lønsskilnadene:

Stillingsgruppe Lønnsvilkår

KS (fra 1/5 2011)

Oslo kommune (fra 2011)

NHO Service (fra 1/4 2011)

Uten særskilt krav om utdanning
 
 
Minstelønn
(0 års ansiennitet)

246 800 kr

hjemmehjelp: 271 500 kr assistent: 275 000 kr

215 475 kr

Kvelds- og nattillegg
(kl. 17-06)

avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr

40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time

ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time

Helgetillegg
(mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)

minst 35 kr pr arbeidet time

50 kr pr time

24 kr pr time

Fagarbeider/
tilsvarende fagarbeider (helsefagarbeider)
 
Minstelønn
(0 års ansiennitet)

286 200 kr

fagarbeider: 300 500 kr

239 362,50 kr

Kvelds- og nattillegg
(kl. 17-06)

avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr

40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time

ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time

Helgetillegg
(mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)

minst 35 kr pr arbeidet time

50 kr pr time

24 kr pr time

Krav om høyskoleutdanning (sykepleier)
 
 
Minstelønn
(0 års ansiennitet)

328 800 kr

sykepleier: 328 200 kr

298 779 kr

Kvelds- og nattillegg
(kl. 17-06)

avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr

40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time

ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time

Helgetillegg
(mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)

minst 35 kr pr arbeidet time

50 kr pr time

24 kr pr time

Krav om spesialistutdanning (spesialsykepleier)
 
 
Minstelønn
(0 års ansiennitet)

347 400 kr

spesialutdannet sykepleier: 341 500 kr

346 261,50 kr

Kvelds- og nattillegg
(kl. 17-06)

avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr

40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time

ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time

Helgetillegg (mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)

minst 35 kr pr arbeidet time

50 kr pr time

24 kr pr time

 

Konsekvent er tariffen i det private lågare enn i det offentlege. Det betyr at når heimetenesta, eller drifta av sjukeheimane i Tromsø blir konkurranseutsett vil dei private vinne oppdraga på grunn av lågare løn til dei tilsette.

Dette er eit alvorleg angrep på rettane til arbeidsfolk, og sannsynlegvis føre til dårlegare kvalitet på tilbodet.

Eg er redd konkurranseutsettinga berre er begynnelsen.

I desember vart det vedtatt av Høgre, Frp og Venstre:

Byrådet bes utrede muligheten for at overføre samtlige kommunale barnehager til et kommunalt aksjeselskap gjeldende fra 01.01.2013. Dette innebærer at samtlige bygninger med inventar/utstyr overføres til aksjeselskapet. Hjemmelsretten til eiendommene skal ligge hos kommunen. Videre forutsettes at samtlige ansatte overføres til aksjeselskapet.

Eg trur at når barnehagane er blitt AS er neste steg å selge dei til høgstbydande.

Dette er ikkje konservatisme, det er ikkje sosialt, det er reinspikka nyliberalisme av verste merke.

Les og, Tromsø det blåblå utstillingsvindauget

Standard
Hovudinngangen på Langnes skole
Feature, Skole, Troms og Tromsø

Kva er det Høgre og FrP ikkje vil ha?

Hovudinngangen på Langnes skole

Kan det vere denne Høgre ikkje vil ha?

Høgresida i politikken i Tromsø klager mykje. Dei klager på nesten alt i Tromsøsamfunnet, mens eg veit at det er mykje bra i Tromsø, men sjølvsagt og ting som kan bli betre. Det som kanskje forundrar meg mest er at høgresida klager på at vi har investert i skolar og barnehagar i Tromsø.

Derfor spør eg Høgre og Frp: Kva for ein skole er det de ikkje ville bygge eller ikkje ville pusse opp?

Kva for ein barnehage meiner Høgre og Frp er overflødig?

I SV meiner vi det er rett og naudsynt å investere i framtida. Vi vil halde fram med å pusse opp skolar, vi vil halde fram med å bygge barnehagar. Og vi vil bygge ny sjukeheim.

Når Frp og Høgre ikkje vil at kommunen skal låne meir, er det barnehagar, skolar eller sjukeheim som skal kuttast?

Standard
Arbeid og trygd, Feature, Politikk, Troms og Tromsø

Fleire barnehagar i Tromsø

I morges leste eg iTromsø og Nordlys og klarte å la meg provosere av ein privatiseringskåt Magnus Mæland frå Tromsø Høgre, iTromsø siterer han frå Nordlysartikkelen:

– Den rødgrønne allergien for private barnehager har ført til store investeringer og økt gjeld for kommunen

og

Partiet hans ønsker nå at det legges bedre til rette for at private aktører kan bidra til å lette på behovet for barnehageplasser.

Eg meiner at barnehagane bør vere eit offentleg ansvar og bør drivast i kommunen i all hovudsak, sjølv om det og må vere plass til ideelle organisasjonar og foreldredrivne barnehagar. Du kan lese svaret mitt til avisa iTromsø her

Barn leiker i ein barnehage i Oslo, dei får det betre om dei vaksne får eit betre arbeidsmiljø. Foto: Simon Norbert Pranter/http://flickr.com/photos/simonnorbertpranter/2331775036/

.

Eg ser fleire store utfordringar i barnehagesektoren. Vi treng betre arbeidsmiljø, vi treng enno betre tilbod om vidareutdanning og vi treng kontinuerleg opptak til barnehagane slik at ikkje folk blir gåande å vente på barnehageplass i lang tid.

Eg meiner at dersom vi sørgjer for å ha kapasitet i barnehagane til å kunne ha kontinuerleg opptak så er det og eit steg på vegen i å gjere arbeidsmiljøet betre og skape rom for etter- og vidareutdanning.  Korleis kan det ha seg?

Jau, om vi skal ha kontinuerleg opptak i løpet av året så må vi og ha ein “overkapasitet” i barnehagane i periodar av året. Dette medfører at vi delar av året vil ha fleire vaksne per barn enn om vi køyrte med full kapasitet. Det vil skape ein betre arbeidssituasjon for dei tilsette, betre oppfølgjing av ungane og kanskje kan dette rommet og brukast til kursing.

Det som det er liten tvil om er at det svært lite sannsynleg at private marknadsbaserte aktørar i barnehagesektoren vil akseptere å i periodar planlagt køyre med mindre enn full kapasitet. Det vil jo føre til mindre inntekter. Ei slik prioritering til beste for småbarnsfamiliane i Tromsø er det nok berre kommunen som kan gjere.

Eg er motstandar av at private skal tene pengar på å drive offentlege velferdstilbod, og i dette tilfellet meiner eg vi får viktige tilleggsverdiar om kommunen bygger og driv barnehagane

 

 

Standard
Bjarne håkon Hansen
Feature, Politikk

Barnehagar – ei god investering?

Bjarne håkon Hansen

Det er viktigare å sørge for at barnehagane har eit godt tilbod til ungane enn å diskutere Bjarne Håkon Hansen si rolle. Foto: Arbeiderpartiet/Flickr frigjeven med CC-lisens

Det har vore ikkje så reint lite diskusjon om Bjarne Håkon Hansen og litt om private barnehagar skal få lov til å ta utbytte i sommar. Eg har ikkje så sterke meiningar om Hansen si rolle, derimot meiner eg at framlegget frå regjeringa er svært godt.

Barnehagar er ei sentralt velferdsgode for folk i landet og ein viktig institusjon for å gje ungar eit godt tilbod. Kvart år brukar vi – og då meiner eg det store vi’et, vi som alle folk i landet – 27 milliardar kroner over statsbudsjettet til barnehagar. Eg meiner at barnehagar først og fremst skal drivast av det offentlege. Det skal vere muleg å drive privat barnehage, men det er ingen grunn til at ein skal drive desse for å tene mest muleg pengar.

Når det gjeld heilt sentrale velferdsgode som barnehagar, skole, sjukehus og eldreomsorg kan det ikkje vere slik at omsynet til å tene pengar skal vere det styrande prinsippet. Likevel går ikkje regjeringa så langt at dei seier at det ikkje skal vere råd å ta utbytte frå barnehagedrifta. I framlegget som er ute på høyring er forslaget at grensa skal settast ved ca. seks prosent av eigenkapitalen i dagens situasjon. Betydeleg høgare enn du får om du set pengane i banken. Det er og slik at det er nesten ingen barnehagar som betaler ut slike utbytte. Forslaget vil derfor ikkje få store konsekvensar i første omgang. Derimot set forslaget stopp for at vi kan få tilstandar innan barnehagesektoren som vi har sett innafor barnevernet og asylmottak.

I forslaget skriv departementet (forslaget finn du her, side 29 og utover):

Ikke-kommunale barnehager er en viktig del av det helhetlige barnehagetilbudet i kommunen og er organisert på ulike måter. Departementet mener at barnehageloven også i tiden framover skal legge til rette for at ikke-kommunale aktører kan og vil etablere barnehager, uavhengig av organisasjonsform. Av den grunn er det ikke formålstjenlig å ha ett absolutt forbud mot uttak av verdier fra barnehagedrift. Reguleringen innebærer at det fortsatt vil være mulig å drive barnehager med forsvarlig forrentning av innskutt kapital, men det settes begrensninger som hindrer særskilt høy avkastning. Forslaget kan gi strukturelle endringer på lang sikt, ved at bestemmelsene kan redusere interessen for å etablere nye ikke-kommunale barnehager og at kommunene eventuelt selv må etablere barnehageplasser. På kort sikt antar departementet at innstrammingen ikke vil ha effekter på barnehagestrukturen.

Barnehagelovens krav til kvalitet, og den generelle konkurransen mellom barnehagene vil begrense mulighetene for uttak av verdier fra barnehagedriften i årene fremover. De senere årene har det vært en relativt sterk vekst i opprettelse av konsernselskaper og dermed også kommersialisering av driften i barnehagesektoren. Det er derfor viktig at man sikrer at de offentlige midlene ikke går til privat formuesoppbygging. Dette er et viktig signal til sektoren om at offentlige tilskudd og foreldrebetalingen skal komme barna i barnehagen til gode og at urimelig høy avkastning ikke aksepteres.

Reguleringen av uttak av overskudd i løpet av det enkelte driftsår bør etter departementets vurdering ta utgangspunkt i en maksimumsgrense for avkastning på egenkapitalen. Departementet foreslår at uttak av utbytte det enkelte år maksimalt kan utgjøre en avkastning på egenkapitalen tilsvarende 10 års statsobligasjonsrente tillagt ett risikopåslag på 2 prosentpoeng. Det vil ikke være adgang til uttak i tilfeller der eiere ikke har skutt inn kapital i selskapet. Departementet legger til grunn at dette også vil gjelde eiere som arbeider i barnehagen, slik at disse ikke kan ta ut verdier utover rimelig lønn

Innafor mottak har vi fått omgrep som ”asylbaron” som tener store pengar på å drive for offentlege pengar. I 2008 gjekk asylmottaka med overskott på over 100 millionar kroner. Liknande historier har vi høyrt frå barnevernet.

Ingen som driv ein privat barnehage på ein skikkeleg måte treng vere redd for framlegget frå regjeringa.

Standard