Kollektivtrafikk, Kommunepolitikk

Eit steg nærmare bompengar i Tromsø

Det er ein god dag for Tromsø når administrasjonssjefen i dag legg fram sitt forslag til bompengar i Tromsø. Dette er berre mine første og raske reaksjonar. Kom gjerne med innspel. Framlegget finn du her

Du kan lese meir om dei ulike prosjekte på Tenk Tromsø sine sider, www.tenktromso.no

Det er naudsynt og viktig at vi innfører bompengar i Tromsø. Det trengst av to grunnar. For det første for å få pengar til den grunnleggande viktige satsinga på buss og på gange og sykkel, og dernest for å legge begrensingar på personbiltrafikken i Tromsø. I dag er det ca 95 000 dagelge bilreisar i Tromsø. Dersom dette for halde fram med å vekse i takt med belfolkningsvekst og velstandsvekst vil denne byen drukne i biltrafikk, i svevestøv og i støy og det blir utriveleg å bu her.

Administrasjonssjefen legg opp til takstar på 30 kroner i rushtida og 10 kroner utanom rushtida med ei innkrevingstid på 20 år. Det synst eg verkar fornuftig. Så blir det heilt sikkert forhandlingar om dette. Det viktigaste for meg er å sikre at vi har inntektar nok til å gjere det vi må gjere for bussane våre, med fortau og sykkelfelt.

Eg synst og innstillinga frå administrasjonssjefen er alt for lite offensiv på bruk av ny teknologi. Eg er heilt sikker på at det finst betre og billigare måtar å gjere dette på enn gamaldagse og dyre bomstasjonar. Eg ønsker meg at Tromsø kan vere ein pilot på å utprøve andre måtar å kreve inn denne avgifta på. Det finst alternativ der ute.

Porteføljen over kva vi skal gjere i Tromsø er omfattande, og vil bli diskutert. Eg tenkjer at det aller viktigaste er at vi raskt må ruste opp busstilbodet slik at det finst eit alternativ for folk når bompengane blir innført.

I tillegg håper eg det skal vere mogleg å få på plass (eller i alle fall ei grundig utgreiing som gjev oss gode tal på økonomien i eit slikt prosjekt) ein båt over Tromsøsundet og over Sandnessundet (ca Strand til sentrum). Det er veldig spennande å sjå at Tønsberg kommune har lagt ut eit anbod på ein autonom elektrisk passasjerbåt. Kanskje det kan vere måten å få det til å gå i hop økonomisk også i Tromsø?

Uansett, dette er porteføljen slik den ser ut i dag (rekkefølgja er ikkje prioritert).

1 Kollektivfelt i Tromsdalen Bygge cirka 300 meter kollektivfelt langs Bruvegen, og gi bussen bedre framkommelighet på den eksisterende vegen og i krysset ved bruhodet.
2 Kollektivfelt mellom Blåselvegen og Blåmannsvegen Bygge 1,7 kilometer kollektivfelt nordover for å gi bussen bedre framkommelighet mot sentrum.
3 Kollektivfelt mellom Storelva og Blåselvegen Bygge 1,5 kilometer kollektivfelt nordover for å gi bussen bedre framkommelighet mot sentrum.
4. Innfartsparkering på Skjellnan Bygge innfartsparkering på snuplassen på Skjelnan for å tilby overgang fra bil til bybuss.
5 Bedre veg og kryss i Klokkargårdsbakken Forbedre og utvide vegen, som i dag er smal, Svingete og spesielt utfordrende for bussen på vinterføre. Krysset ved Hansine Hansens veg skal også oppgraderes.
6 Kollektivfelt og bedre kryss i Sykehusvegen Bygge 650 meter toveis kollektivfelt, utvide vegen og forbedre kryss for å gi bussen bedre framkommelighet.
7 Innfartsparkering på Kvaløysletta Bygge innfartsparkering ved bruhodet for å tilby overgang fra bil til bybuss.
8 Ny bussterminal i Giaeverbukta Bygge om bussterminalen, slik at den får større kapasitet og gir både buss og passasjerer enklere adkomst.
9 Bedre framkommelighet for busser langs Strandvegen Utvide veien og bygge kantstopp og fortau på begge sider av veien mellom Sydspissen og Bjørnøygata.
10 Ny sentrumsterminal og bedre forhold for gående og syklende i sentrum Bygge ny bussterminal og bedre holdeplasser i sentrum. Når flere bygater samtidig får fortau og sykkelfelt blir det enklere å komme seg til de nye busstoppene.
11 Kollektivfelt mellom Sjølund og Langnesbakken

Bygge cirka 300 meter langt kollektivfelt i nordgående retning langs Kvaløyvegen. Vegen blir samtidig bredere, og får sykkelveg, fortau og støyskjermer.

12 Ny bru over Tromsdalselva Koble busstraseen mellom Evjenvegen og Tromsdalen sammen. Samtidig skal veien utbedres på begge sider av Tromsdalselva.
13 Innfartsparkering på Berg Bygge innfartsparkering på Snuplassen på Berg for å tilby overgang fra bil til bybuss.
14 Kollektivknutepunkt i Kroken Forbedre vegene, fortauene og holdeplassene mellom Krokensenteret og Kroken skole for å gjøre busstrafikken effektiv oggi passasjerene bedre adkomst.
15 Bussveg mellom Hamna og Langnes Bygge adskilt bussveg mellom Hamna og Langnes.
16 Bedre framkommelighet for bussen langs Heilovegen Utvide veien og jevne ut stigningen i Heilovegen for å gi bussen bedre framkommelighet.
17 Sykkelveg med fortau langs Dramsvegen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
18 Parker og lekeplasser, benker og kunst Gjøre Tromsø sentrum til en mer attraktiv plass for alle ved å oppgradere til sammen 63 ulike steder.
19 Sykkelveg med fortau langs Strandvegen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
20 Sykkelveg med fortau rundt Nordspissen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
21 Sykkelveg med fortau langs Ringvegen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
22 Sykkelfelt med fortau i Hamna Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
23 Sykkelveg med fortau langs Kvaløyvegen Skille gående og Syklende fra Langnesbakken til krysset med Mellomvegen på Sydspissen. Her får syklister og fotgjengere hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
24 Sykkelveg med fortau i Tromsdalen Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
25 Sykkelveg med fortau langs Evjernvegen mellom Tromsdalselva og Tomasjordvegen Skille gående og syklende fra bruhodet i Tromsdalen til Evjenvegen og videre til Tomasjordvegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
26 Sykkeltrase over Tromsøya mellom sentrum og Langnes Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
27 Sykkelveg med fortau mellom Skjelnan og Kroken Skille gående og syklende langs fylkesveg 53. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
28 Sykkelveg med fortau langs Hansine Hansens veg Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
29 Sykkelveg med fortau fra Tromsdalen til Solligården Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
3O Sykkelveg med fortau langs Erling Kjeldsens veg Skille gående og syklende, som får hver sin dedikerte del av vegen. Dette gjør det enklere og tryggere å gå eller sykle.
31 Ny tunnel og hovedveg til flyplassen Bygge en ny tunnell gjennom Øya og ny veg til flyplassen. Det gir en rask og effektiv forbindelse mellom flyplassen og havna i Breivika. Da blir dagens «tverrforbindelse” mer attraktiv for gående og syklende, og bussen vil få langt bedre framkommelighet.
32 Kollektiv-, sykkel- og gangetiltak i Langnesområdet Bygge egne kollektivfelt for buss mellom Workinn og «tverrforbindelsen”. Samtidig skal fotgjengere og syklister få sykkelveg med fortau mellom Workinn og den nye rundkjøringa ved postterminalen og fra den nye rundkjøring mot internvegen. Det etableres også gang- og sykkelbru over «tverrforbindelsen», og egen sykkelveg med fortau fra Giæverbukta til Langnesbakken.
33 Nytt kryss nederst i ”tverrforbindelsen”

Koble sammen den nye internvegen på Langnes med Erling Kjeldsens veg, eller «tverrforbindelsen”. Krysset får også en ny arm sørover. Dette gir bedre trafikkflyt i et område som ofte har lange køer i dag.

34 Bedre veg mellom Gimle og Håndverkervegen Bedre Stakkevollvegen på strekningen fra Gimle til krysset med Håndverkervegen, med sykkelveg med fortau, og gi bussen bedre framkommelighet. Samtidig flytter vi fylkesvegen mot sjøen på strekningen mellom Gimlevegen og Nordøyavegen. Dette gir bedre løsninger for næringstrafikken.
35 Ny bru til Kvaløya Bygge ny boru fra Langnes til Selnes. Det gir bedre framkommelighet og kortere reisetid for gående, syklende, kollektiv og næringstrafikken. Samtidig får nødetatene bedre beredskap.
36 Miljø- og trafikksikkerhetstiltak i nedre Tromsdalen

Med en rekke ulike tiltak forbedre trafikksikkerheten for gående og Syklende og beboere i området. Samtidig blir bomiljøet bedre med støy- og støvreduksjon.

37 Redusere flaskehalser for bussen Fjerne ulike hindringer som forsinker bussen i dagens bytrafikk.
38 Holdeplasser langs metrolinjen Bygge og forbedre holdeplasser på strekningen mellom Langnes og Sydspissen, og fra sentrum til Breivika.
39 Bedre holdeplasser Forbedre holdeplasser i hele byområdet.
40 Fortau Bygge en rekke mye fortau på ulike steder i Tromsø for å gi fotgjengere bedre trafikksikkerhet, særlig i de eldste bo-områdene i byen.
41 Trafikksikker skoleveg Sørge for trafikksikre skoleveger, med blant annet fortau, belysning, fotgjengeroverganger og i noen tilfeller hjertesoner.
42 Varmekabler i fortau i sentrum Legge ned varmekabler i alle fortauene i sentrum, slik at fotgjengere kan gå tørt og sikkert i sentrum hele året.
43 Økt driftstilskudd til kollektivtrafikk Øke tilskuddet til bybussen, for å få flere avganger og nye rabattordninger.
44 Ladestasjoner for elbusser Bygge ladestasjoner for elbusser.
45 Gangtilgjengelighet holdeplasser Gjøre det lettere for fotgjengere å komme seg til bussholdeplasser, blant annet på nye snarveger.
Standard
Miljø, Troms og Tromsø

Bompengar i Tromsø

I Tromsø treng vi utbygging av vegar, gangvegar og sykkelstiar for rundt rekna 8 milliardar kroner. Dersom vi skal få staten til å bidra (med nesten halvparten) må vi og bidra sjølv. Derfor er det naudsynt med bompengar i Tromsø.

Korfor treng vi denne utbygginga, jau fordi byen veks og fordi vi må gjere vårt for å få ned klimagassutsleppa. Då må vi legge betre til rette for gåande, syklande og dei som tar buss. Likevel er det tenkt at 45% av pengane skal gå til vegar, 30% til bussane og 25% til sykkel-gang- og miljø- og trafikktryggingstiltak. Den fordelinga bør vi kanskje og diskutere?

Eg er ganske så sikker på at vi ikkje kjem utanom bompengar, eg er litt meir usikker på kva for eit av dei alternativa Statens vegvesen har presentert som er det beste.

Her kan du lese heile rapporten frå vegvesenet

Utgangspunktet mitt i denne diskusjonen er:

  • Så mange som mogleg må vere med å bidra

  • Det må vere ei rettferdig innkreving

  • Vi må ikkje straffe dei som er heilt avhengig av bil

  • Vi må redusere biltrafikken.

I utgangspunktet er dermed alternativ ein frå Statens Vegvesen utelukka. Som dokker ser av bildet så innebærer dette bommar på alle innfartsvegane til øya. Det medfører at dei som bur på fastlandet og på Kvaløya må bære den største byrda, medan bilistane på øya slepp å betale så lenge dei held seg på øya. Eg synst det er urimeleg fordi det blir skeivt kven som må betale, og fordi det er på øya det er enklast å bytte ut bilen med andre og meir miljøvenlege transportmiddel.

Dei seks ulike alternativa frå Statens vegvesen til kor bommane kan vere.

Dei seks ulike alternativa frå Statens vegvesen til kor bommane kan vere.

Alternativa vidare gjev eit stadig meir finmaska nett av bomstasjonar. I utgangspunktet liker eg alternativ seks best.

Det vil vere bomstasjonar ved overgangane mellom sonane. I alternativ seks vil 86 500 trafikantar vere med å betale. Tabellen for dei ulike alternativa ser slik ut:

Trafikantar som må vere med å betale

Aleternativ 1

46 000

Aleternativ 2

63 000

Aleternativ 3

77 500

Aleternativ 4

79 000

Aleternativ 5

82 500

Aleternativ 6

86 500

Ulempen med alternativ seks er at det er dyrare å sette opp. Kvar bomstasjon kostar pengar å sette opp og å drifte. I alternativ seks vil det vere bomstasjonar som knapt vil gje eit overskott til prosjektet. I alternativ seks er det 18 bommar, medan alternativ fem har 15 bommar. Eit meir finmaska nett av bommar vil og medføre at nokre vegar vil måtte stengast for biltrafikk. Også, eg skriv bom, men det vil ikkje blir ein fysisk bom tvers over vegen. I våre dagar går dette elektronisk. Du vil ha ein brikke i bilen som registrerer passeringa.

Kva vil det koste oss?

I utgreiinga frå Statens vegvesen er det foreslått at taksten skal vere 30 kroner i rushtida og 15 kroner ellers. Det er viktig å huske på at du ikkje vil betale i alle bomstasjonane. I løpet av ein time skal du berre betale ein gong, uansett kor mange bommar du passerer. Det er og lagt opp til at du maksimum skal betale for 80 passeringar i månaden og 20% rabatt med autopassbrikke.

Det betyr at i verste fall vil du få denne kostnaden:

80 passeringar * 30 kroner – 20% = 1920 kroner i månaden. Det kan komme til å merkast på økonomien.

Ein meir sannsynleg kostnad er denne. 20 arbeidsdagar * 2 passeringar à 30 kroner + 10 andre utanfor rushtid à 15 kroner – 20%. Det blir 1080,- kroner. Det er ikkje gratis det heller. Fordelen med dette er sjølvsagt at kvar einaste gong du syklar eller går så sparer du pengar. Men det er kanskje ei fattig trøyst for nokre av oss. Ein annan måte å sjå dette på er at alternativ seks er berekna til å gje ei inntekt på 3,8 milliardar over 15 år. Med 75 000 innbyggarar i Tromsø så vil det seie 3377,- per innbyggar per år.

Ja, det er ingen tvil om at dette vil koste pengar og at vi vil merke det. Eg trur likevel det er naudsynt, med omsyn til miljø og behovet for betre trafikkflyt i Tromsø. Det har og ein kostnad at vi ikkje gjer noko. Då vil vi halde fram med å ha kummerlege forhald for syklistane, køar for bilane og svevestøvet vil halde fram som før.

Eg vil gjerne ha dine innspel på alternativa som er presentert – eller kanskje heilt andre måtar vi kan gjere dette på.

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
Politikk, Troms og Tromsø

Badeland, bompengar og meir på kommunestyremøtet

Onsdag 15. juni er ein historisk dag for folkestyret i Tromsø. Det er kanskje litt store ord, men det viser gleda mi over at då startar det siste kommunestyret i Tromsø under byrådsmodellen. Frå og med første juli går Tromsø tilbake til formannskapsmodellen som styringsform i Tromsø. Eg er sikker på at det vil føre til betre beslutningar i Tromsø.

Kommunestyret vil derfor naturleg nok handle mykje om den nye styringsmodellen. Vi skal vedta alt av reglement, reglar og velge komitear og alt anna som høyrer til. Eg gler meg til den debatten.

Men, kommunestyret skal sjølvsagt ikkje berre handle om korleis vi organiserer oss. Den kanskje aller største saka er vedtak av reguleringsplan for Templarhemen, altså for det nye folkebadet i Tromsø. Det er ikkje ein hemmelegheit at eg ikkje er heilt fornøyd med forslaget slik det ligg no. Eg liker ikkje at det ligg an til at vi kjem til å ta litt av Tromsømarka for å få realisert dette prosjektet. Hovudproblemet er ikkje dei få metrane som badet glir inn i marka. Hovudproblemet er følgjeverknadane. Dersom følgjane blir at tilhøva for skiidretten ikkje blir gode nok og at vi må bygge ned heile Grønnåsen med skianlegg så blir dette vanskeleg for meg og for SV å akseptere. Eg har tidlegare sagt kva eg meiner om den saka i dette innlegget.

Vidare har vi mange reguleringssaker. Rødhettestien har det vore ein debatt om. Kor høgt skal utbyggaren få lov til å bygge. Det har blitt ei litt kinkig sak på grunn av usemje om tolking av det forrige vedtaket i saka. Eg trur no det blir fleirtal for innstillinga frå byutviklingskomiteen. Forøvrig ser det ut til at eg skal bli nestleiar i den komiteen i den nye modellen, så du kan godt rekne med at det blir meir skriveri om regulerings- og byplansaker på denne bloggen framover.

Gladsaka Otium

Sjølve gladsaka over alle gladsaker i dette kommunestyremøtet blir vedtaket om reguleringsplan for nye Otium. Byen har stort behov for nye og fleire sjukeheimsplassar. Det er derfor direkte vakkert at vi no vedtar endeleg reguleringsplan for dette prosjektet. Bygginga er så smått i gang, og kan no starte for alvor. Så er realiteten at vi ikkje er i hamn når Otium er ferdig. Behovet for sjukeheimsplassar kjem til å auke, så det er berre å starte planlegginga av neste sjukeheim før Otium er ferdig.

Bompengar er ikkje akkurat ei gladsak. Det er verken populært eller artig å pålegge nye avgifter. Samstundes ser vi at det er heilt naudsynt å få ei stor satsing på infrastruktur i Tromsø, for bussane, dei som går, dei som syklar og for dei som køyrer. Det er dyrt å bygge nytt og å vedlikehalde det v har og det nye. Så kunne vi sjølvsagt ønska oss at dette var fullfinansiert av staten, men sånn er det ikkje. Tvert i mot, skal vi få statleg finasiering må vi bidra sjølv. Det vi bidrar med er bompengane. I dette kommunestyret skal vi berre ta stillign til sjølve prinsippet, vi skal ikkej diskutere kvar betalingspunkta skal vere. Det treng vi ein lang offentleg debatt om. Det er uansett bra at det no ser ut til alle (unntatt Frp) er samde om at dette er naudsynt.

Det er mange fleire saker. Saksliste er under her. Berre spør, så skal eg prøve å svare. Alle sakspapira finn du her.

Sakslista

  • 117/16 PLAN 1822 – REGULERINGSPLAN STORHAUGEN
  • 118/16 PLAN 1800 OTIUM BO OG VELFERDSSENTER – TIL ENDELIG VEDTAK
  • 119/16 PLAN 1811 – RØDHETTESTIEN 2, 119/2840
  • 120/16 PLAN 1810 – OMRÅDEREGULERING TEMPLARHEIMEN TIL ENDELIG VEDTAK
  • 121/16 SAKSFREMLEGG – TIL ENDELIG VEDTAK – REVIDERT PLAN PLAN 1819 – STRANDKANTEN K10, 119/4045 – UTARBEIDING AV DETALJREGULERING AV EIENDOMMEN
  • 122/16 TRANSPORTNETT TROMSØ
  • 123/16 INNSPILL TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2019
  • 124/16 OPPREGULERING AV FESTEAVGIFT OG KAMPANJESALG AV FESTETOMTER
  • 125/16 TROMSØ KOMMUNES PLANSTRATEGI 2016 – 2019
  • 126/16 ÅRSMELDING 2015
  • 127/16 TROMSØ KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2015
  • 128/16 ØKONOMISK INTERNKONTROLL – RAPPORTERING PR. 31.12.15
  • 129/16 KAPASITETSØKENDE TILTAK VED SELNES, ERSFJORDBOTN OG TROMSDALEN SKOLER
  • 130/16 HØRING – FORSLAG OM OPPHEVELSE AV LOV OM SERVERINGSVIRKSOMHET – SERVERINGSLOVEN HØRINGSFRIST: 26.05.16
  • 131/16 MØTEPLAN FRA AUGUST 2016
  • 132/16 HANDLINGSVEILEDER VED BEKYMRING FOR RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME
  • 133/16 HØRING – KVALITETS- OG STRUKTURREFORM I BARNEVERNET HØRINGSFRIST: 10.06.16
  • 134/16 SAMMENSLÅING AV KOMMUNER
  • 135/16 TROMSØ HAVN KF – ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2015
  • 136/16 FINANSRAPPORT PR. 31.12.2015 – TROMSØ HAVN KF
  • 137/16 ORGANISERING AV FORMANNSKAPSMODELL FRA 1.JULI 2016
  • 138/16 VALG MEDLEMMER NÆRINGSKOMITE
  • 139/16 VALG MEDLEMMER KULTUR, FRILUFT – OG IDRETTSKOMITEEN
  • 140/16 VALG MEDLEMMER UTDANNINGS- OG OPPVEKSTKOMITEEN
  • 141/16 VALG MEDLEMMER BYUTVIKLING, MILJØ – OG TRANSPORTKOMITEEN
  • 142/16 VALG MEDLEMMER HELSE – OG VELFERDSKOMITEEN
  • 143/16 VALG MEDLEMMER KONTROLLUTVALGET
  • 144/16 VALG MEDLEMMER KLAGEUTVALGET
  • 145/16 VALG MEDLEMMER ADMINISTRASJONSUTVALGET
  • 146/16 VALG ØVRIGE FOLKEVALGTE ORGANER
  • 147/16 VALG AV LAGRETTEMEDLEMMER OG JORDSKIFTEDOMMMERE 2017-2020
  • 148/16 VALG MEDDOMMERE 2017-2020
  • 149/16 KONTROLLUTVALGSSAK 62/16 – OVERORDNET ANALYSE OG PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON I TROMSØ KOMMUNE 2016-2020

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard