http://www.regjeringen.no/upload/UD/kart/kart_100914_ny.gif
EU, Politikk

Svalbarddiskusjon i EU-parlamentet

Den sjette januar var det ein diskusjon i EU-parlamentet om statusen for fiskevernsona rundt Svalbard. Den polske EU-parlamentarikaren, Jarosław Leszek Wałęsa (jepp, det er sonen til den meir kjente Lech Walesa) stilte eit spørsmål til kommisjonen.

The archipelago of Svalbard was ceded to Norway under the 1920 Spitsbergen Treaty in order to guarantee an equitable legal regime for the area, including the non-discrimination principle in access to the archipelago’s fishing resources.
In 1977 Norway unilaterally declared the Svalbard Fisheries Protection Zone (FPZ) and it claims that the non-discrimination provisions of the Spitsbergen Treaty do not apply in that zone. In 2010 Norway and Russia signed a maritime delimitation treaty in Murmansk concerning the Barents Sea. Some of the waters in the Svalbard FPZ are now east of the delimitation line (the Murmansk line).
Norway and Russia cooperate in the Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission in the management of fish stocks of the Barents Sea. In recent years, this has led to the appropriation of fishing opportunities to the detriment of Member States.
It is important that the Commission take steps towards Norway, as in the absence of EU action Norway will resolve all of its issues as it alone sees fit.
1. Does the Commission believe that the Member States which are party to the 1920 Spitsbergen Treaty enjoy equal fishing rights in the Svalbard FPZ?
2. What is the Commission’s position regarding the legal status of the section of the Svalbard FPZ which lies east of the Murmansk line? Is this section deemed to be international waters beyond the Russian shelf or does it now form part of the Russian exclusive economic zone (EEZ)?
3. If EU fishermen have lost their right to fish in the Svalbard FPZ east of the Murmansk line, will the Commission consider claims for compensation?
4. What is the Commission’s position regarding the legality of the transfer by Norway to Russia of responsibility for part of the Norwegian EEZ in the Barents Sea (the special area)?
5. Does the Commission intend to participate in the 2014 meeting of the Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission or others so as to counteract the misappropriation of Greenland halibut and redfish quotas in the Barents Sea?

Det er ein ganske interessant ordlyd i dette spørsmålet, spesielt med tanke på korleis han oppfattar tilhøvet til Russland. Han meiner at Noreg har gjeve vekk rettar til Russland som vi ikkje hadde rett til å gje vekk. Det er og utfordrande for Noreg om det er ei generell haldning i EU om at Noreg ikkje kan forvalte fiskeria rundt Svalbard slik vi gjer no.

Kommisjonen svarer heldigvis ganske uklårt:

 Janez Potočnik, Member of the Commission. − Madam President, I would like to deliver this answer on behalf of my colleague, Commissioner Damanaki, who unfortunately was not able to attend today’s sitting. First I would like to thank Mr Wałęsa for drawing attention to these important questions. Let me underline the sensitivity of this important fishery-related issue. It concerns delicate aspects of international law and, more importantly, has a bearing on our relations with Norway which, at present and historically, has been our most important partner in fisheries and also other marine-related, including Arctic, issues.

It has been a consistent position of the European Union that the European Union Member States which are party to the 1920 Treaty of Paris relating to Spitsbergen (Svalbard) enjoy the same access rights as other parties to that treaty. As regards fishery management measures, acceptance by the European Union of fishery regulations proposed by Norway pertaining to the waters around Svalbard has been conditional on the regulations being applied in a non-discriminatory manner, based on scientific advice, and respected by all interested parties.

With regard to questions 2, 3 and 4 formulated by the honourable Member of the European Parliament, there is no established European Union position on those yet. The implications of the newly drawn ‘Murmansk Line’ for fisheries in the waters in question are still being considered within different Commission departments.
Finally, the Commission is unaware of the procedures by which the Norway-Russian Federation Joint Fisheries Commission operates. The Joint Fisheries Commission is a bilateral arrangement. It is not classified as a Regional Fisheries Management Arrangement and the Commission does not contemplate participating in its meetings. The Commission is unaware of any appropriation of Greenland halibut or redfish quotas in the area, so it has no opinion on this matter.

Det skal bli interessant å sjå kva komisjoen eventuelt bestemmer seg for å meine om desse spørsmåla.

Den norske haldninga er i alle fall klår:

Som kyststat har Norge i henhold til havretten rett til å etablere en 200 mils økonomisk sone rundt øygruppen og utøve fiskerijurisdiksjon i denne sonen. I samsvar med gjeldende havrett må fartøyer og borgere fra andre stater, som fisker i sonen, overholde regelverk, forvaltningstiltak og vilkår som er fastsatt i kyststatens lovgivning og forskrifter, og de må rette seg etter sistnevntes håndhevelsestiltak. I henhold til FNs havrettskonvensjon tilkommer det Norge, som kyststat, å sikre at de levende ressurser i sonen ikke blir overbeskattet. I samsvar med konvensjonen er det kyststaten som har myndighet til å gjennomføre disse tiltakene.

Standard
SV

De Grønne eller SV?

Eg er glad for at det kan sjå ut som miljø er blitt viktigare for norske veljarar. Dei grønne sin framgang er eit positivt teikn for miljøet. I SV set vi pris på dette og etter å ha lest gjennom programma er det stor grad av samanfall mellom SV og de grønne når det gjeld miljøpolitikken. Men det er ikkje alt som er likt.

kvalkjott

Dersom Dei grønne får bestemme blir det ikkje lenger mogleg å få tak i kvalkjøtt i norske butikkar. Foto: Harald Groven

  • Dei grønne seier at dei ikkje vil ta stilling til EU og EØS. Betyr det at de grønne er villige til å stemme for ein norsk EU-søknad i bytte mot noko? SV meiner at norsk medlemskap i EU og EØS er feil svar på miljøutfordringane.
  • Dei grønne er mot all kval- og selfangst. Det betyr så vidt eg kan skjønne at de grønne er mot ei økosystem basert forvaltning av norske havområde. SV meiner at ein del av fiskeriforvaltninga må og vere å forvalte kval og sel, så lenge det skjer på ein berekraftig måte. Motstanden mot kval- og selfangst kan og vere med på å sette i fare den breie alliansen mellom miljøbevegelsen og kystbefolkninga i nord mot oljeutvinning.
  • Dei grønne er for kontantstøtta. SV ønskjer å fjerne kontantstøtta, mellom anna fordi den gjev dårlege økonomiske rettar for foreldre som er heime med kontantstøtte. Dei fleste av desse er kvinner, spesielt innvandrarkvinner, og kontantstøtta bidrar derfor til å svekke likestilling og integrering, og gjer at mange kvinner vil tape framtidig pensjon og løn.
  • Dei grønne seier at de vil ha «et bedre samarbeid mellom skolemedisin og alternativ medisin». Kva betyr det i praksis. Skal det offentlege betale for behandling som all forsking viser ikkje fungerer? SV meiner at vi må satse på et godt offentlig helsevesen og kvalitetssikra behandlingsmetodar.
  • Dei grønne vil avslutte forskinga på CO2-fangst. SV meiner at CO2-fangst er eitt av fleire viktige tiltak for å stanse klimaendringane. Uansett kva vi meiner kjem olje, gass og koll til å vere viktige energikjelder framover, sjølv om utfasinga må starte no. Då blir det viktig å reinske utslepp av CO2.
  • Dei grønne seier at dei er blokkuavhengige og ikkje vil velje mellom regjeringsalternativa. Det betyr at ein stemme til dei grønne gjer at vi kan ende opp med Siv Jensen som finansminister og Per Willy Amundsen som integrering og likestillingsminister.

Dei åtte åra SV har vore i regjering har bevilgningane til miljøtiltak gått opp med 137 prosent, klimagassutsleppa har gått ned og natur tilsvarande Buskerud er verna. Bilparken er blitt meir miljøvenleg og investeringane i jernbane og fornybar energi er rekordhøge.

SV har gjennom åtte år i regjering vist at vi kan stoppe oljeboringa utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det har skjedd gjennom at vi har bunde Ap til oss. Dersom Ap ikkje hadde samarbeid med SV ville det vore eit stort fleirtal på Stortinget for å opne opp for oljeboring i dei mest sårbare områda. Gjennom å ikkje samarbeide med Ap (eller H) slepp vi desse partia fri til å bruke fleirtalet sitt til å opne desse områda for oljeboring. Så lenge dei grønne skal vere blokkuavhengige kan ein stemme på de grønne føre til at det blir enklare for Ap, H og Frp å opne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring.

Standard
Arbeid og trygd

Hurra for Handel og Kontor, buuu for EØS

EØS-avtale bind Noreg til eit system der marknadsfridomane er dei viktigaste fridomane. Der desse er viktigare enn faglege rettar, distriktspolitikk og miljø. Den debatten som no foregår i fagrørsla om EØS er derfor svært positiv.

I denne omgangen sa landsmøtet i Handel og Kontor neit til å kreve oppseiings av EØS-avtalen med 126 mot 120 stemmer. Det er fantastisk gode tal for Nei-sida, spesielt med tanke på kva landsmøtet faktisk vedtok. Eg synst det er verd å sitere:

Utvid handlingsrommet i EØS-avtalen

Handel og Kontor konstaterer at EØS-avtalen på arbeidsmarkedsområdet har gitt større konsekvenser enn noen hadde forutsett og skapt begrensinger for nasjonal styring. EØS-avtalen har siden den ble inngått i 1992 blitt stadig mer omfattende og griper i dag inn på områder som stortingsflertallet forutsatte at den ikke skulle berøre. Sentrale elementer innen norsk distriktspolitikk, petroleumspolitikk, forvaltning av naturressurser, alkoholpolitikk, og i de senere år faglige rettigheter og tiltak for å hindre sosial dumping, har i tur og orden blitt utfordret av ESA og EFTA-domstolen. Det er uakseptabelt at arbeidslivspolitikken i stadig økende grad overføres til besluttende organer uten for Norge. HK ønsker at handlingsrommet innenfor EØS-avtalen skal utvides. Og vil legge særlig vekt på:

  • Mer bruk av reservasjonsretten
  • Reforhandling av enkeltpunkter
  • Andre alternativer til dagens avtale

 Dette må inngå i forbundets arbeid frem til LO-kongressen i 2013.

Eg håper at LO-kongressen vil legge seg på same linja. Det er vel for mykje å håpe på at kongressen ber om at avtalen skal seiast opp.

Vikarbyrådirektivet er berre eit av mange direktiv som legg til rette for lønsdumping, som vi mellom anna har sett i fiskeindustrien. Slike tilstandar vil vi ikkje ha i Noreg. Då må vi følgje opp krava frå Handel og Kontor.

Standard
EU, Feature, Økonomi, Sosialisme

La Hellas gå konkurs

Protestar mot nedskjæringar i Hellas. Foto: Flickr/edrick's Sister's brother's Sony DSC-S40

Ingen har ønska seg dagens krise i Europa, men det som skjer er likevel eit uttrykk for ein villa politikk. EU sine fire fridomar og innføringa av euroen er grunnlaget for den krisa vi ser i dag. EU-systemet endrar makttilhøva i arbeidslivet, høg arbeidsløyse reduserer fagrørsla si makt – det er grunnen både til krisa og dei stadige angrepa på rettane til arbeidsfolk.

Då Hellas innførte euroen skjedde det to svært viktig ting. Renta gjekk kraftig ned, pengane vart billige. Investorar verda over fann ut at alle eurolanda plutseleg var like sikre betalarar og at det dermed var logisk å krevje same rente av Hellas som av Tyskland. Det betydde at Hellas kunne låne pengar og bruke til kva dei måtte ønske. Dei importerte tyske renter utan å importere tysk budsjettdisiplin.

Det andre som skjedde var at Hellas ikkje lenger hadde mulegheit til å devaluere for å  gjere gjelda muleg å bære. Eit land som USA kan aldri gå konkurs. Vi høyrer mykje om den store amerikanske statsgjelda, men med mindre USA vil, kan ikkje USA gå konkurs. Deira lån er i amerikanske dollar. Blir gjelda for stor er det enkelt for USA å sette i gang trykkpressa og trykke nok dollar til å betale gjelda. Denne mulegheita har ikkje Hellas, eller nokre av dei andre eurolanda.

Då er alternativet det som blir kalla intern devaluering. Kva er ei intern devaluering?

Det er å sette ned lønene til vanlege arbeidsfolk i eit land. Då blir produksjonen billigare, eksporten går betre og gjelda kan kanskje vere muleg å betale. Mange land har prøvd seg på denne kuren, Argentina, CFA-området, dei baltiske landa. For dei fleste gjekk det svært dårleg. Argentina måtte til slutt bryte banda til dollaren og devaluere, dei baltiske landa endte opp med kraftig nedgang i BNP og svært mykje lågare lønningar for folk flest.

Ei intern devaluering fører (nesten) alltid til nedgang i BNP, noko som betyr at gjelda blir vanskelegare å bære. Fleire peiker no på at den interne devalueringa i Hellas, gjer at gjelda vil stige frå dagens umulege nivå til opp mot 200% av BNP.

Konkursen er så godt som uunngåeleg.

Men i dagens diskusjon er det stort fokus på bankar, statsgjeld, obligsjonar og investorar. Det er mykje mindre fokus på dei som må bære byrda med ei intern devaluering.

I Hellas har lønene gått ned med rundt 30 prosent, både i privat og offentleg sektor. 100 000 offentleg tilsette er blitt sagt opp, pensjonane er gått kraftig ned og skattane aukar kraftig. Eit litt tilfeldig valt eksempel er ein funksjonær i kommunen, der har løna gått ned frå ca 11000 til ca 7500 kroner, samstundes har momsen auka frå 13 til 23 prosent, alle har fått ekstra inntektsskatt på mellom ein og fire prosent og det er innført ein betydeleg eigedomsskatt.

Så skal det seiast at grekarane kanskje ikkje alltid har vore dei flinkaste til å betale skatten sin, verken med glede eller med sorg, spesielt rike grekarar har unnlatt å betale. Men det er vanlege folk som no får byrda.

Kort oppsummert dersom eit land devaluerer er det bankane og investorane som må ta tapet, med ei intern devaluering (i alle fall i første omgang), medan ei intern devaluering belaster arbeidsfolk mest. No må EU la Hellas gå “konkurs”, gjelda må bankast ned. Så får vi heller handtere den bankkrisa som kanskje kjem. Det er betre å la bankar bli nasjonaliserte enn å la vanlege folk bere byrda.

 

PS. Eg veit dette er forenkla, ei bankkrise vil og ha store konsekvensar for vanlege folk, men eg trur konsekvensane blir mykje mindre.

Standard
Gunhild Johansen
Feature, Internasjonalt, Sosialisme, Troms og Tromsø

Reis meir, Gunhild!

Gunhild Johansen

Det er viktig at Gunhild og andre i den politiske leiinga i Tromsø reiser ut og hentar inn informasjon, kunnskap og inspirasjon

Skal Tromsø vere ein holme i havet i arrogant einsemd, eller skal det vere ein viktig by i verda? For meg er det ingen tvil om at Tromsø skal vere ein viktig by i verda, at vi ikkje skal vere oss sjølve nok. Då må Tromsø ta vare på venskapsbyane våre, då må vi vere til stades i i Brüssel, då må vi lære av det som skjer andre stader i verda.

Eg er stolt over at vi har ein varaordførar i Tromsø som er interessert i å hente inn inntrykk utanfrå for å gjere byen våre betre, eg er stolt over at vi har ein varaordførar i Tromsø som tar ansvar for å pleie venskap med andre byar. Nokre av dei, som Gaza, treng verkeleg venskap både frå oss og andre.

Eg trur fleire i kommunestyret og i politisk leiing burde reise meir, at vi oftare burde sjå informasjon og diskusjon i kommunestyret om internasjonale tilhøve, helst utan at nokre parti marsjerer ut.

Tromsø blir påverka av det som skjer i Russland, USA, Kina, Latin-Amerika og EU. Vi har valet, skal vi melde oss ut av det som skjer i verda, eller skal vi delta? For meg og for SV er svaret enkelt.

Til sist, eg kan ikkje la vere å nemne ein liten ting. Blomseth seier til Nordlys i dag, 14.05.11 at dette viser at vi ikkje treng ein varaordførar i full stilling – dette frå mannen som vil innføre parlamentarisme i Tromsø og dermed opprette minst fem, og kanskje fleire fulltidsstillingar for politikarar i Tromsø. Parlamentarismen er utprøvd på fylkesnivået, og det er ikke tvil om at det fører til flere heltidspolitikere.

[poll id=»8″]

Standard