EU,Feature,Val

Islendingane seier nei – Høgre har panikk

ISLAND TILL EU

Island søkjer offisielt om EU-medlemsskap, men har dei folkemeininga med seg? Foto: Islandske utanriksdepartementet

Eg skal ikkje påstå at panikken har sett seg fast i krokane på Høgres hus, men eg synst det siste utspelet om EU vitnar om dei er blitt litt redde.

I ei youtube utfordring til Jens Stoltenberg nyttar Erna Solberg den islandske EU-søknaden som eit argument for at også Noreg må søke om medlemsskap. Timinga kunne vore betre. Utspelet kom same dag som EUobserver kunne melde om eit svært klart fleirtal mot medlemsskap blant folket på sagaøya som skal avgjere dette. 48,5 prosent er no mot, 34,7 prosent er for, medan resten ikkje veit. Eg skal sjølvsagt vere forsiktig med å forskottere den islandske folkemeininga, men det bør sanneleg ja-sida og vere.

Eg føler meg trygg på at Noreg ikkje blir med i EU dei neste fire åra heller.

VG skriv om saka her.

Forøvrig skriv dei i same artikkelen i EUobserver  om at granskinga av Kaupting tyder på ureint mjøl der i garden.

Oppdatert:

Stian Oen har ein fin kommentar her

Standard
EU,Internasjonalt

Hijab eller utanlandske uniformar

Eg er glad for at justisministeren trekk tilbake forslaget om skaut til politiuniformen. Eg er likevel overraska over den enorme debatten dette har skapt. Stian Oen seier det godt, i realiteten handlar det om nokre heilt få damer dei neste åra. Det ville fått små konsekvensar. Eg vart meir overraska når eg leste i Nordlys og BarentsObserver.com at regjeringa har godkjent bruk av utanlandske uniformar i Noreg.

Nordlys skriv:

Utenlandske grensevakter med egne uniformer og et EU-armbind kan bli satt til å vokte Norges grense mot Russland. Beredskapsteamet kan bli satt inn i en krisesituasjon

Dette gjeld ei EU forordning som vart godkjent av regjeringa 12. desember i fjor. Forordninga seier

(3) Effektiv forvaltning af de ydre grænser ved hjælp af kontrol og overvågning bidrager til at bekæmpe ulovlig indvandring og menneskehandel og forebygge enhver trussel mod medlemsstaternes indre sikkerhed, offentlige orden, offentlige sundhed og internationale forbindelser. Grænsekontrol er ikke kun i den medlemsstats interesse, ved hvis ydre grænse kontrollen foretages, men i alle de medlemsstaters interesse, der har ophævet grænsekontrollen ved
deres indre grænser.

(4) Ansvaret for kontrol af de ydre grænser ligger hos medlemsstaterne. Under hensyntagen til de kritiske situationer, som medlemsstaterne sommetider skal håndtere ved deres ydre grænser, specielt når der visse steder ved de ydre grænser ankommer et stort antal tredjelandsstatsborgere, som forsøger at indrejse ulovligt på medlemsstaternes område, kan det blive nødvendigt at bistå medlemsstater ved at stille passende og tilstrækkelige ressourcer til rådighed, navnlig personale.

(6) En medlemsstat bør således have mulighed for at anmode om, at der inden for rammerne af agenturet på dens område indsættes hurtige grænseindsatshold bestående af specialuddannede eksperter fra andre medlemsstater, som midlertidigt skal bistå dens nationale grænsevagter. Indsættelse af hurtige grænseindsatshold vil bidrage til øget solidaritet og gensidig bistand mellem medlemsstaterne.

Dette er vel ikkje av dei aller viktigaste sakene i verda, men eit litt artig poeng at nokre få skaut på nokre få politikvinner har engasjert heile Noreg i lang tid, medan det ikkje er det minste antydning til debatt om at regjeringa kan invitere utanlandske grensestyrker til landet. Er det berre eg som synst det er litt rart?

Standard
EU,Klima

Bilindustrien vinn – igjen

BMW og dei andre tyske bilprodusentane vann fram med kravet om svakare utsleppskrav. Foto anita.trans

BMW og dei andre tyske bilprodusentane vann fram med kravet om svakare utsleppskrav. Foto anita.trans

The EUobserver melder at bilindustrien på nytt har vune kampen mot tøffare reglar for utslepp frå bilar. EU hadde opprinneleg bestemt at all bilprodusentar måtte nå eit mål om eit gjennomsnittleg utslepp av CO2 per kilometer på 130 gram innan 2012. Dette er no utsett til 2015 i tillegg til at bøtene for å ikkje redusere utsleppa er blitt redusert.

The EUobserver skriv:

In the European Commission’s original car emission reduction proposals, which have been all but gutted, the companies were to have introduced the reductions on all cars sold in the EU by 2012. Instead, there will be a phase-in to allow car companies to adjust.

og

The commission had originally pushed for €95 across the board from 2012, but under the deal, firms will now be fined five euros per car for the first gramme that exceeds the limit, €15 euros for the second gramme and €25 for the third. For four grammes and above, car companies will be fined €95 for each gramme. After 2018, however, the €95 fine will be imposed on the very first gramme that breaches the cut-off.

Denne endringa vil sannsynlegvis føre til at utsleppa frå nye bilar i Europa vil auke i åra framover. I dag er snittet 158 gram per kilometer, medan denne auken kan føre til at snittet kryp opp til 164 gram per kilometer.

The car industry, backed by the major car producing countries has managed to kill a car fuel-efficiency law in Europe for the second time in a decade,» said Jos Dings of Transport and Environment, a Brussels-based environmental group.

Det er i hovudsak den tyske bilindustrien som har kjempa for denne endringa. Dei lager generelt tyngre bilar som slepp ut meir enn den franske og italienske industrien. Tyskland har lenge kjempa mot denne loven. EUbusiness skreiv i desember i fjor:

Chancellor Angela Merkel and the powerful German auto industry slammed a European Commission proposal Wednesday to slap heavy fines on car-makers that fail to meet emissions targets.

Så veit vi kven som har makt, om det skulle vere noko tvil om det.

Standard
Feature,Internasjonalt

EU og arktis

EU har tengt å bry seg meir med dette området framover. Foto: NASA

EU har tengt å bry seg meir med dette området framover. Foto: NASA

EU har lenge vore overraskande uinteressert I det som skjer i Arktis. Det ser no ut til å endre seg. Kommisjonen har nyleg skrive det som heiter “Communication from the Commission to the European Parliament and the Council” om “The European Union and the Arctic Region”. Dette er eit første steg i å utvikle ein felles politikk for EU på eit området. Ein slik politikk har potensiale I seg til å vere bra, eller dårleg.

Det er interessant at det første som blir tatt opp av kommisjonen er klimaendringane. Kommisjonen har eit godt og flott fokus her:

The vast sea and land spaces of the Arctic region are vital and vulnerable components of the Earth’s environment and climate system. Arctic air temperatures have been increasing twice as much as the global average. Coverage of sea ice, snow cover and permafrost have been decreasing rapidly, triggering strong feed-back mechanisms that accelerate global warming. Accelerated loss from the Greenland ice sheet would raise sea levels rapidly and considerably. In spite of harsh conditions, melting of ice and new technologies will gradually increase access to Arctic living and non-living resources as well as to new navigation routes. Although the Arctic remains one of the most pristine areas on Earth, it will be increasingly at risk from the combined effects of climate change and increased human activity.

Eg gledde meg I cirka eit halvt minutt over dette. Eg tenkte at kanskje kunne avstanden gjere EU I stand til å ha meiningar som ikkje vi kan ha I Noreg, likeins som dei norske styresmaktene kan verne eit område som lokalbefolkninga ikkje vil verne. Men så:

Support for the exploitation of Arctic hydrocarbon resources should be provided in full respect of strict environmental standards taking into account the particular vulnerability of the Arctic.

Men og verd å merke seg følgjande:

Explore support for designating some Arctic navigation routes as particularly sensitive sea
areas under IMO rules, if proposed by any of the Arctic coastal states.

Konklusjon, også for EU er klimaendringane det viktigaste, nest etter tilgang på energi. Vi skal vere forsiktige når vi borer, men bore skal vi, og brenne det opp og sleppe ut CO2, det skal vi. Skizofrenien lenge leve. Eg ser likevel to gode argument for å utvinne I alle fall gass i Arktis. Det eine er at det kane vere med å redusere EU si avhengigheit av Russland, og at gass kan erstatte kolfyrte gasskraftverk. Eg har lita tru på desse argumenta. Eg trur enklare tilgang på energi fører til at ein brukar meir energi.

Likevel verd å merke seg at EU opnar for å I alle fall unngå trafikk av oljetankarar og andre skip I spesielt sårbare område. Det er viktig for Noreg å ta med seg vidare.

Dokumentet inneheld mykje meir enn klima og hydrokarbonar. Kommisjonen ha rog gjort seg nokre tankar om korleis Arktis bør regulerast og styrast. EU legg stor vekt på multilaterale instrument I styringa av Arktis det er ein fordel for Noreg.

Det er svært interessant at EU opnar opp for eit av framlegga I SV sitt arbeidsprogram om å styre dei delane av Arktis som er internasjonale på ein liknande måte som Antarktis. Dei skriv:

The full implementation of already existing obligations, rather than proposing new legal instruments should be advocated. This however should not preclude work on further developing some of the frameworks, adapting them to new conditions or Arctic specificities.

Dette er interessant. Det kan kanskje opne opp vegen fram mot ein multilateral avtale om eit avmillitarisert Arktis som blir verna til beste for miljøet. Det er I alle fall viktig at fleire enn SV tenkjer på korleis Arktis skal styrast.

Standard
EU,Feature

EU og agurkar

Agurkane skal likevel ikkje få bli så kromme som dei vil. Foto: Wikipedia/Muu-karhu

Agurkane skal likevel ikkje få bli så krumme som dei vil. Foto: Wikipedia/Muu-karhu

Ein ikkje så veldig viktig, men artig del av EU-debatten i Noreg var den store agurkdebatten. Det var eit «viktig» argument mot EU-medlemskap at EU dreiv å regulerte bøyen på agurkane. Saka er i alle fall viktig nok til at Europabevegelsen bruker tid på å motbevise dette. Men no er det slutt, EU sine agurkar skal få ha akkurat den bøyen dei vil ha i framtida om landbrukskommisjonær  Mariann Fischer Boel får det som ho vil. The EUobserver skriv:

«I can’t stand it any longer to be confronted with the curved cucumbers. I want to end this debate, that the EU is regulating everything into the details,» Ms Fischer Boel explained.

Eg må likevel innrømme at eg framleis er mot norsk EU-medlemskap. Det hjelp heller ikkje at framlegget frå Fischer Boel ikkje fekk fleirtal i følgje Jyllandsposten:

Den danske landbrugskommissær Mariann Fischer Boels initaitv til at annullere de fleste af de i alt 36 EU-normer for frugt og grønt har lidt skibbrud. Forslaget er overraskende blevet afvist af et flertal af medlemslandene, meddelte EU-talsmand Johannes Laitenberger mandag i Bruxelles ifølge det østrigske dagblad Kronenzeitung.

Det er det EU vi kjenner

Oppdatert, så kan agurkane likevel bli skeive og skakke

Standard