Den viktigaste fiskerisesongen for mange er akkurat no. Det er no torsken kjem inn til kysten og han er lett tilgjengeleg for fiskarane. Det har vore gode fangstar, og alt burde ligge til rette for ein gods sesong med liv og pengar i væra. Dessverre er det ikkje slik over alt.
Det er ille å fyre for kråka, kanskje verre å fiske for måsen? Foto: enger/Flickr.com
I Nord-Troms er no nesten alle fiskebruka stengt. Når ingen kjøper fisk nyttar det ikkje at fiskarane fiskar fisk. Det er fleire grunar til at fiskebruka stenger. Bruka klager på høge prisar, og seier prisen må ned, fiskarane seier at prisen allreie har gått ned med 20 prosent. I tillegg er marknaden treig, slik at det ligg mykje fisk på lager. Då slår det ekstra ille ut at bankane ikkje gjev kreditt.
Eg trur det er to ting som må ligge fast. Ein, dersom alle snakkar om at prisen skal ned blir det ein sjølvoppfyllande spådom. Kjøparane i den europeiske marknaden vil vente med å kjøpe til prisen går ned, omsettinga stoppar opp og krisa blir enno verre. To, dersom ikkje bankane no tar i bruk krisepakka og gjev kreditt til bruka må staten gjennom Innovasjon Noreg eller gjennom ein eigen statleg fiskeribank gå inn å sørge for at bedriftene har likviditet til å kunne kjøpe gjennom den beste sesongen.
Vi har alt for mange sårbare fiskerisamfunn til at dette kan få skure og gå.
Kanskje blir det lite varm mat framover om ikkje gasstriden mellom Ukraina og Russland blir løyst? Foto: Wikipedia
I natt reduserte Russland gasstraumen til EU gjennom Ukraina med 70 prosent. Innbyggarane i Bulgaria har fått beskjed om å sjå seg om etter andre energikjelder. Bulgaria, Hellas, Makedonia og Tyrkia er ramma i første omgang melder EUObserver og Dagbladet.
Med dette går gasstriden mellom Russland og Ukraina inn i ein ny fase. Dei er usamde om pris og betaling. Russland hevdar Ukraina skuldar dei to milliardar dollar for gass og at dei stel av lasset av den gassen som går til EU. Ukraina har på si side svart med å truge med å auke prisen Russland må betale for å frakte gassen gjennom Ukraina seks gonger. Saka blir ikkje enklare av at det er politisk stillingskrig mellom statsministeren og presidenten i Ukraina, slik at ingen av dei i realiteten kan gjere noko med saka.
Dette er ei alvorleg utfordring for EU. Mange av EU-landa i det gamle Aust-Europa er nesten hundre prosent avhengig av russisk gass, men alle EU-landa med unntak av Irland nyttar større eller mindre delar russisk gass. TV2 melder at Austerrike no slit, og at Tyskland og merkar nedgangen i gassleveransane. Det blir spennande å sjå kva Tyskland vil gjere framover. Vil dene krisa sette ytterlegare fart på bygginga av ei ny røyrledning gjennom Østersjøen frå Russland til Tyskland, eller vil Tysklandendre politikk og i større grad leite etter energi andre stader? Den store miljøbekymringa er at EU-landa no går tilbake til å i større grad nytte kol til energi. Dette vil auke CO2-utsleppa kraftig. Dagbladet skriv:
Slovakia erklærer unntakstilstand og Bulgaria vil starte opp igjen gamle kjernekraftverk etter at Russland kuttet gassen til store deler av det sørøstlige Europa. Den bitende vinterkulden det europeiske kontinentet opplever setter gasskrisen ekstra på spissen, ettersom forbruket av gass dermed øker.
Så langt er det ingen som tener på denne konflikten. Russland taper sal, inntekter, og i det lange løp vil nok EU i enno større grad sjå seg om etter andre leverandørar av energi. Ukraina håper å sleppe å betale rekninga si, og å få større inntekter på transitten. Taparane er dessverre mange. Forbrukarane i EU-landa som er avhengige av gass til oppvarming og koking vil kunne komme til å li i vinterkulda om dei ikkje har tilgang til andre energikjelder.
Vil dei andre gassproduserande landa i verda tene på konflikten mellom Russland og Ukraina? Foto: Wikipedia
Eg har tidlegare skrive om at Gazprom er i trøbbel. Indra Øverland er inne på noko av det same i Dagbladet. Dagbladet siterer Øverland slik:
Mens 2006-krisen mellom Russland og Ukraina ble sett på som et tegn på russisk maktarroganse, er dagens konflikt mer et utrykk for økonomisk desperasjon.
The Streetwise professor er inne på noko av det same. Han hevdar at Russland juksar med omsyn til valutareservane sine. Putin har endeleg innrømt at den internasjonale finanskrisa og vil ramme Russland. Kanskje fordi pengebingen tar til å tømmast?
Kristin Halvorsen har saman med regjeringa styrt økonomien på ein god måte. Foto: Wikipedia
Finanskrisa har vist oss fleire ting. Den viktigaste lærdomen frå krisa så langt er at skal marknaden fungere så må han styrast, til tider med hard hand. Ein frislept marknad er ustabil og vil føre til kriser med jamne mellomrom. Eg er godt nøgd med korleis denne regjeringa har styrt Noreg. Vi har brukt litt mindre pengar i oppgangstider slik at det er rom for å satse i nedgangstider. Kudos til Kristin, Jens og dei andre i regjeringsapparatet, og veljarane er samde, skriv Dagbladet og VG
Eg er svært spent på den krisepakka som Regjeringa har sagt skal komme i månadsskiftet januar/februar. Denne pakka kan bli avgjerade både for korleis krisa blir i Noreg, og korleis det kjem tilå gå ved valet til hausten. Mulegheita i denne krisa er at vi kan satse stort på å legge om til miljøvenleg teknologi og på å oppgradere offentlege bygnader og infrastruktur. Det vil skape ringverknader i økonomien og gje oss eit betre samfunn på sikt.
Først vil vi understreke at ei pakke ikkje må vere ei lånepakke, eller ei pakke som set store krav til eigendel frå kommunane. Dette vil gjere det vanskeleg for mange å benytte pakka. Kommunane har i stor grad allereie for stor gjeld, og gjeld vil på eit eller anna tidspunkt slå inn på driftsbudsjettet anten det er rente eller avdragsfritt i ein periode.
Overordna meiner eg at det er viktig å benytte krisa til å satse på miljøløysningar. Spesielt innan energi, men og når det gjeld trafikk. Ei pakke bør legge opp til ei satsing på enøk, nye energiformer – spesielt vind og bioenergi samt gang-sykkelvegar og busstrasear. Dette vil vere med på å vise ei retning som SV (men og AP og SP bør vere interessert i dette?) kan stå på.
Eg ønsker meg og ei satsing på kultur, både bygg, kulturminne og drift. Det gjev arbeidsplassar direkte og indirekte. Eg vil likevel understreke at pengar som evt. er tenkt til kommunal drift må vere varige og utanfor ramma av dei vanlege kommuneoppgjera. Viss ikkje vil det bli ei avveging mellom eldreomsorg, skole og alle andre gode tiltak.
Utover dette er eg opptatt av vedlikehald og nybygging av skolar og ei satsing på fylkesvegar og øvrige riksvegar. Skolebygningar treng vi ikkje utbrodere, men når det gjeld vegar er det standardheving, rassikring og framkommelegheit som er det viktigaste. Eg vil heller ikkje unnlate å nemne jernbane frå Narvik til Tromsø som eit viktig prosjekt, sjølv om prosjektet ikkje er spadeklart.
Dette er mi ønskeliste. Krisa er ei mulegheit til å flytte forbruk frå den private økonomien til den offentlege. Det vil gje eit betre samfunn for alle. Skolar må ha same kvalitet som private hus. Det har ikkje alle i dag.
Gazprom er Russlands ære og makt. Selskapet er det suverent største i landet. Selskapet står for ein fjerdedel av skatteinntektane i Russland, og er ein svært viktig del av russisk utanrikspolitikk og russisk strategi for å få større kontroll med det nære utland. Det er derfor ei stor utfordring for Russland, for det politiske systemet Putin skapte og for russisk økonomi når det no kjem rapportar om at Gazprom treng krisehjelp.
The Russian government is preparing several measures on how to support energy giant Gazprom in the current situation of looming crisis. A stock emission is one of the alternatives. In return the state demands that the company reduces its investment programme.
Farleg område er tittelen på skiltet over denne røyrledninga. Det kan nok stemme for russisk økonomi og. Foto: SpacePirate/Flickr
Ein stor del av den framtidige investeringa skulle vere i det svære Yamalfeltet. Om denne investeringa blir utsett vil det bli vanskeleg for Gazprom å fylle røra med gass i framtida. I følgje NRK Nordnytt, Dagbladet og VG dekker Gazprom ein fjerdedel av behovet til Europa, men mykje av denne gassen er ikkje russisk, men kjem frå andre stater i Sentral-Asia. Tidlegare har Gazprom kjøpt dennne gassen billig, og selt han dyrt til Europa. Det går ikkje lenger. Kinesarane er interessert i å kjøpe gass og bygge røyrleidning. Det betyr at Gazprom ikkje lenger er einaste kjøpar. Då går prisen opp og Gazprom tener mindre.
Det er kanskje verre for Russland og Gazprom at produksjonen frå eigne felt går ned. NRK siterer Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt:
Produksjonen faller med rundt 25 milliarder kubikkmeter i året. Tre av de fire største feltene er nå på vei ned, mens det fjerde er på topp.
og NUPI-Forskr Indra Øverland.
Gazprom har ikke åpnet nye gassfelt siden 1991, og det vil etter alt å dømme gå flere tiår før produksjonen fra Sjtokman-feltet i Barentshavet og de rike feltene på Yamal-halvøya lenger øst kommer skikkelig i gang. Jeg vedder på at det ikke kommer gass fra Sjtokman før i 2020.
Russisk økonomi og forsvar
Den russiske økonomien er hardt ramma av finanskrisa. Industriproduksjoen gjekk ned med 8,7 prosent i november og rubelen har mista 16 prosent av verdien sin sidan sommaren. Dei enorme russiske valutareservane minskar kraftig i forsøk på å forsvare valutaen. I sommar hadde den russiske sentralbanken 600 milliardar dollar, no er dei nede i 440 milliardar. Det er fleire kjelder til desse tala, sjå mellom andre The BarentsObserver og Edward Lucas.
Det er no rapportar i media om at russarane forsøker å bruke opp rublane sine på lettomsettelege varar som elektronikk og gull. Mange reknar med ei russisk devaluering tidleg på nyåret. Det har allereie vore offentlege protestar i Vladivostok og andre stader mot dei økonomiske vanskane. Dette bekymrer heilt sikkert styresmaktene. Russisk økonomi er i svært stor grad bygd på råvarer. I takt med at oljepris, stpålpris og alt anna går ned vil det bli tøft for den russiske staten og for russarar flest. Det blir interessant å sjå korleis Medvedev og Putin reagerer på dette. Vil det bli open meiningsbryting eller ville det bli slått hardt ned på. Dei fleste av oss gjer oss vel nokre tankar om det. Robert Amsterdam har omsett ein artikkel frå RBK Daily. Han skriv:
«Reduction of the internal troops of the MVD of Russia will be suspended», — reported, citing a decision of the leadership of the country, commander in chief of the VV general of the army Nikolai Rogozhkin. He in no way connects the decision to maintain the numbers of the VV with the financial crisis, citing the «necessity of fulfilling all tasks that have been set», but which ones specifically, Mr. Rogozhkin does not specify.
Nonetheless, it is apparent that Putin’s ruling “United Russia” party and Putin himself are terrified of popular unrest. One proof of this is a recent change to the Russian criminal code, voted into law by the United Russia party and the Liberal Democratic Party on December 12. The change forbids a trial by jury not only in terrorist cases, hostage taking and the attempts to overthrow the government, but also for “mass disturbances,“ “diversions,” “treason,” and “espionage” (Kommersant, December 15).
Det er i alle fall sikkert at å snakke om ein ny kald krig slik nokre gjorde etter krigen i Georgia er tåpeleg. Det var tåpeleg då, og blir tåpelegare no. Russland er eit stort land med eit stort atomvåpenarsenal, men utan ein økonomi som kan gjere dei til ei supermakt. I tillegg viser rapportane frå krigen i Georgia at den russiske hæren står langt attende. Dei mangla moderne utstyr og moderne kommunikasjonar.
Lat oss håpe at Russland rir av stormen på ein god måte, men blir det ille kan mangt skje.
Så lenge det var bankar og høgt betalte finansakrobatar som først og fremst vart ramma av krisa, så må eg innrømme at det ikkje gjorde så vondt i sjela mi. Eg var sjølvsagt bekymra for renta, kredittproblema og manglande lån for folk og bedrifter som treng, men no tar det til å gå utover mattryggleiken. Då er det alvor.
Kapitalen er i trøbbel for tida. Takk til scriptingnews, http://www.flickr.com/photos/scriptingnews/2899916712/ for biletet
Now the chain has ruptured with banks now longer willing to offer the credits. Subsequently, the wholesalers are no longer able to buy the foodstuff from the producers and then sell it on to the supermarkets, newspaper Komsomolskaya Pravda reports. Consequently, the shops are emptying.The situation has now made Russians line up in the shops and secure their necessary products. The result is an even more rapid decrease of good in the stores.
Russland har i og for seg pengar nok til å støtte banksystemet og sørge for tilgang på kreditt. Så kan ein jo lure på om dei får det til å fungere. Island har derimot ikkje pengane som skal til. Dei forhandlar jo om lån frå Russland. Reuters skreiv her om dagen:
Iceland has food stocks for about 3 to 5 weeks, but needs quickly to restore a proper foreign exchange market so importers can get back to normal business and avoid shortages, importers said on Wednesday […]The problem for importers was uncertainty about whether they would get foreign exchange, which they now have to apply for under a rationing system begun by the central bank.
Dagbladet har tatt inn den same meldinga frå NTB her. No trur ikkje eg at vi kjem til å sjå svolt verken i Russland eller på Island. Ingen av landa er som Zimbabwe. Men dette gjev oss ein god leksjon i korleis kapitalismen fungerer. Kreditt og lån er det som får hjula til å gå rundt. Utan lån og kreditt ingen kapitalisme. Get Rich Slick seier det på denne måten:
There WILL be plenty of food around but it would be a matter of the truck driver having the credit to buy the fuel for his truck to get the food from the farm to your grocer. It will be a matter of the grocer to have credit to pay the trucker for his services. It will be a matter of the fuel station to have the credit to buy fuel from big oil and so on…..
Og dette er vel ikkje noko nyheit. Når folk svelt rundt om i verda er det ikkje fordi det er for lite mat, det er berre ikkje kreditt og lån til å skaffe fram maten. Når det ikkje finst kreditt stoppar alt opp. Men, det rare er at verda framleis er i stand til å produsere like mykje mat, stål, datamaskinar, olje eller kunstgjødsel. Ingenting reelt endrar seg sjølv om kreditten blir borte. Det betyr at ei kredittkrisa kan løysast – dersom politikarane vil. Dersom politikarane er villige til å styre marknaden i staden for å la marknaden styre. Eg er fornøyd og stolt over at Noreg har ein finansminister som vil styre. Som ikkje vil fjerne dei reguleringane og dei tilsyna som sikrar oss at vi har tilgang til kreditt.
Er det ikkje rart at det er sosialistane som best forstår veikskapen, og styrken i marknaden og best kan nytte han til beste for samfunnet? Nja, kanskje ikkje så rart, vi tenkjer jo samfunn heller enn kapital.
Island har store finansielle problem for tida. Valutaen er i fritt fall, og renta går kraftig opp. Island har allereie nasjonalisert den tredje største banken i landet. VG skriv i dag at dette har utløyst ein debatt på Island om tilknytting til EU og å ta i bruk euro som valuta. Eg skal ikkje ha sterke meiningar om korleis Island ordnar seg i forhold til EU, men eg meiner no at det er på tida at Noreg gjer det vi kan for å hjelpe Island i denne situasjonen. Noreg er i ein svært sterk finansiell posisjon. Vi kan stille pengar til disposisjon for Island slik at dei med truverd kan bakke opp valutaen sin og bidra til å få den islandske økonomien på fote igjen. BBC skriv i dag:
The country’s credit rating was slashed after the Glitnir nationalisation. The Icelandic krona, which had lost more than half its value since last summer, lost a further 14% this week. The government is openly divided on whether to keep the currency or ditch it – and adopt the euro. There’s a growing sense that this country, with just 300,000 people, is too small to cope. Sigurdur Kristjanson, an MP from the prime minister’s party, disagrees.
Eg er ingen økonom, men eg er sikker på at Noreg kan gjere noko i denne situasjonen viss vi vil, og dersom Island vil. Då bør Stoltenberg og Halvorsen seie i frå til Island at om dei treng hjelp er vi villige til å stille opp. Såpass bør vi gjere for eit naboland i krise.
Den islandske økonomien er i fullt utbrot, bilete frå Wikipedia
