Arbeid og trygd,Politikk,Sosialisme

Vil du vite kva som vil skje i 2015 dersom du ikkje blir sint? Klikk her!

Skal 2015 bli det året då du mistar rettar du ikkje eingong visste at du hadde? Rettar som er så sjølvsagte at vi ikkje eingong har tenkt over dei? Det kan skje om vi ikkje er merksame. Ja, det handlar om fisk og arbeidsmiljølov. (vil du heller sjå enn lese? Video av denne bloggen nederst i saka.)

Gjennom tusenvis av år har det vore slik at fisken og retten til å fiske har tilhøyrt kystbefolkninga og fiskarane. Fisken var vår. Sakte har dette endra seg, fisken tilhøyrer i realiteten i dag båteigarane. Det har på mange måtar vore greitt, fordi båteigaren, fiskaren og kystbuaren er den same. Men, snart vil det kanskje ikkje vere slik. Eit utval har foreslått at den såkalla deltakarloven skal opphevast. Det denne loven seier er at berre aktive fiskarar kan eige fiskefarty med rett til å fiske.

Dersom denne loven blir oppheva ligg vegen open for at reiarlag vil eige fiskefartya og dermed retten til å fiske. I realtiteten vil dei då eige fisken. Tidlegare har overskottet av fiskeria hamna i kystsamfunna og vore med på å skape det gode liv. No vil overskottet hamne hos reiarlaga, sannsynlegvis børsnoterte og eigd av amerikanske «hedge funds».

Dersom ikkje vi alle er merksame på dette vil den blå regjeringa drive dette gjennom i Stortinget. Du er utfordra til å vere med å hindre dette.

Fridom, smak på det ordet. Det minner oss alt det gode og fine, om Nelson Mandela, om Sakharov om stemmerett. Korleis kan det då ha seg at ordet blir brukt om søndagsopne butikkar og endringar i arbeidsmiljøloven. Jau, det er kanskje slik at eg får det litt friare om eg kan velje å handle søndag i staden for på laurdag. Men, samstundes betyr det uendeleg mykje mindre fridom for dei som må jobbe på søndag for å halde butikken open for meg. Og, med dei foreslåtte endringane i arbeidsmiljøloven blir det ikkje enkelt å nekte. I dag er du som arbeidstakar beskytta når arbeidsgjevar vil ha tida di. Di tid saman med familie og vener er beskytta. Arbeidsgjevaren kan berre pålegge deg å jobbe kva tredje helg, og vil han at du skal jobbe overtid så får du faktisk overtidsbetalt.

Regjeringa foreslår å fjerne mykje av den fridomen som beskyttelsen i arbeidsmiljøloven gjev. Dei vil at arbeidsgjevar skal kunne pålegge lengre arbeidsdagar delvis utan overtidsbetaling, og du skal måtte jobbe helg oftare.

Felles for desse to sakene er at milliardane til dei som allereie har mest er meir verd enn menneska som utgjer samfunnet. Det er det som er høgrepolitikk.

 

 

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

 

PS. Beklager det dårlege forsøket på clickbaiting i overskrifta

Lese meir:

 

Standard
Økonomi,Politikk,Troms og Tromsø

Opprør langs kysten

Det er opprør langs kysten. Det har starta i Finnmark, i Mehamn og andre stader. No er det chartra eit fly (jagarfly) for å ta opprøret til Oslo. Kva er det vi er så opprørte over? 

Det er denne karen striden står om. Torsken er verdfull for trålar og industri. Men kven skal ha retten til han? Foto Norsk Havbrukssenter - Flickr

Det er denne karen striden står om. Torsken er verdfull for trålar og industri. Men kven skal ha retten til han? Foto Norsk Havbrukssenter – Flickr

Det som er grunnlaget er ein lang prosess der fisken sakte er blitt omgjort frå ein ressurs for folk langs kysten til eit verdipapir for folk som er langt borte. Dette er eksemplifisert gjennom Røkkes Aker Seafood. Dei fekk lov til å kjøpe rett til å fiske torsk mot at dei påtok seg ein samfunnskontrakt. Kontrakten var i korte trekk. Røkke fekk lov til å fiske og hauste av vår felles ressurs mot at han leverte fisken til anlegg langs kysten å sørge for aktivitet på land. Det at Røkke er i ferd med å bryte denne kontrakten er det som har utløyst dette opprøret.

Den operasjonen Røkke har gjennomført etter at han fekk retten til å fisk er at han har skilt fangstsida frå landsida. Då får han eit reknestykke som viser at han tener pengar på å fange fiske, men taper pengar på fabrikkane. Då han fekk overta var poenget at ein skulle sjå land- og sjøsida i samanheng. Det eine skulle vere avhengig av det andre. Det er ikkje situasjonen slik den er no. Samstundes skal eg glatt innrømme at eg er veldig glad for at Stamsund, der eg er frå, er ein av plassane som Røkke sine selskap har valt å satse på.

Kva må vi gjere no?

Det er fleire utfordringar i fiskeria no. Den eine er låge prisar, noko som gjer at folk må fiske hardare. Den andre er at torskefiskeria er sesongfiskeri, mesteparten av fisken kjem på land mellom desember og april. Det skaper problem i marknadene. Supermarknadene vil gjerne ha stabil leveranse heile året. Det tredje er at frysing av fisken om bord fører til at vi i produksjonen av fisken må konkurrere med lønene i Kina og andre lågkostland.

Det er sjølvsagt ikkje noko enkel løysning på desse problema, men eg er ganske sikker på at vi må søke ei løysning langs desse linjene:

  1. Leveringsplikten til trålarane må handhevast. Konsekvensen av brot må vere at ein mistar konsesjonen.
  2. Deltaraloven må innskjerpast, og omsettinga av fiskerettar må reduserast og over tid må fiskerettane bli uomsettelege både i namnet og gavnet.
  3. Det må satsast stort på forsking på automatisering og robotifisering av fiskeindustrien. Det krev forsking, men skal vi konkurrere med løner andre stader må vi bruke meir maskinar og mindre folk.
  4. Levandelagring av fisk må bli ein norm for å få spreidd fisken utover heile året. Også her krevst meir forsking. Då kan industrien vere heilårsarbeidsplassar og marknadsarbeidet blir enklare. Sannsynlegvis kan vi og hente ut høgare prisar i marknaden.

Kva trur du, kva meir må vi få til for å sørgje for at verdiskapinga frå fiskeria blir langs kysten vår?

Få epost med oppdatering av bloggen

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

 

Standard
Politikk,Troms og Tromsø

Ei distrikt- og Nord-Noregfiendtleg regjering

Vi visste frå før at Høgre er mest opptatt av dei mest folkerike delane av landet. I dag har vi lært at Frp er samde med Høgre.

Finansminister Siv Jensen har lagt fram eit budsjett som er negativt for Nord-Noreg. Foto: Norsk olje og gass

Finansminister Siv Jensen har lagt fram eit budsjett som er negativt for Nord-Noreg. Foto: Norsk olje og gass

Korleis kan eg seie det, spør du kanskje, dei har trass alt gjeve meir pengar til veg? Jau det kan eg fortelle deg. Dei har finansiert skatteletta og vegane sine gjennom å:

  • Forslaget til bevilgning til Marint verdiskapingsprogram reduseres med 34 mill. kroner. Forslaget innebærer at det ikke gis midler til et opplæringsprogram for kvalitetsbehandling av fisk og til teknologisatsing rettet mot hvitfisknæringen.
  • Tilskuddet til SIVA går blant annet til drift av selskapet, inkubatorer og nettverksaktiviteter. Regjeringen foreslår at tilskuddet reduseres med 5 mill. kroner, fra 49,8 til 44,8 mill.
  • Det foreslås også å reversere den foreslåtte økningen på 10 mill. kroner som ble foreslått i Gul bok 2014 til Mattilsynets arbeid med markedsadgang for norsk fisk i utlandet.
  • Videre foreslås det å avvikle beredskapsordningen for mel til bakeribransjen nord for Ofoten/Vestfjorden. Ordningen er en avtale med Norgesmøllene AS om lagring av mel tilsvarende 20 dagers salg i bakeriene. Det bør være mulig for bakeriene i området å ha tilfredsstillende sikkerhet for melforsyningen uten tilskudd fra staten. Det foreslås at det ikke gis tilskudd til beredskap i kornsektoren i 2014 og at bevilgningen reduseres med 5,4 mill. kroner.
  • Tilskudd til GenØk – Senter for biosikkerhet Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 2 mill. kroner.
  • Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling Posten skal bidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitikken, og fylkenes egne mål for regional utvikling, tilpasset regionale forutsetninger. Det foreslås å redusere bevilgningen med 430 mill. kroner i forhold til forslag i Gul bok 2014, fra 1 596,3 mill. kroner til 1 166,3 mill. kroner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 innebærer dette en reduksjon på 359,6 mill. kroner.
  • Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitikken, og skal primært rettes mot næringsliv og kompetansemiljøer. Bevilgningen foreslås redusert med 85 mill. kroner i forhold til forslaget i Gul bok 2014, fra 587,3 mill. kroner til 502,3 mill. kroner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 innebærer forslaget en reduksjon på 17,9 mill. kroner.
  • I gjeldende dagpenge- og permitteringsregelverk er det gitt flere særregler for fiskeindustrien. Blant annet gjelder ingen lønnsplikt under permittering, og perioden med rett til dagpenger under permittering er lengre enn for permitterte i andre næringer. Regjeringen mener at det i størst mulig grad bør være like permitteringsregler i alle næringer, og foreslår derfor at disse særreglene for fiskeindustrien oppheves. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å innføre lønnsplikt under permittering i fiskeindustrien tilsvarende som for andre næringer, det vil si med en arbeidsgiverperiode på 20 dager for nye tilfeller med virkning fra 1. januar 2014. Regelendringen anslås å gi en innsparing på om lag 36 mill. kroner i 2014.
  • Regjeringen foreslår å avvikle finnmarks- og svalbardtillegget i barnetrygden fra 1. januar 2014. Avviklingen anslås å gi en innsparing på 80 mill. kroner i 2014.
  • Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 7,2 mill. kroner.
  • Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til føringstilskudd med 10 mill. kroner.
  • Videre foreslås det å ikke gjeninnføre lineegnetilskuddet som er foreslått i Gul bok 2014 med en bevilgning på 18 mill. kroner.*

Eg trur vi trygt kan slå fast at den nye fiskeriministeren har fått gjennomslag for at det skal bli vanskelegare for kyst- og fjordfiskarane framover. Det blir nesten umogleg å drive heimefiske der det er langt til nærmaste fiskemottak når det ikkje lenger blir føringstilskott.

Ellers er dei store kutta på regional utvikling. Dette er pengar fylkeskommunen har disponert for å utvikle næringsliv og infrastruktur i distrikta. Desse pengane skal til ein viss grad gå til nasjonale ordningar, noko som vil favorisere bedriftar i sentrale strok, og delvis vil dei gå til å betale for å fjerne arveavgifta.

For fiskeindustrien er dette framlegget alvorleg. Endringane i permiteringsreglane vil føre til at fleire mottak sannsynlegvis vil stenge. Dette er ein bransje som allereie er hardt pressa. Det blir ikkje betre av dette.

Rregjeringa har no starta arbeidet med å gjere det vanskelegare for Nord-Noreg spesielt og distrikta generelt. Når vi i tillegg veit at regjeringa vil bruke meir av samferdselpengane i sentrale strok kan dette bli riktig så triveleg for distrikta (det siste var ironi).

* Alle desse kulepunkta er henta rett frå regjeringa sitt budsjettdokument

OPPDATERING

Eg hadde ikkje fått med meg at regjeringa har kutta støtta til Folkeaksjonen for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja med 2,4 mill. Det gjer ikkje saka betre.

Standard
Høyre lover eivigvarende kvoter
Økonomi,Politikk

Evigvarande kvoter og fisken på børs

2013-08-07 20.09.10

Fiskeribladet Fiskaren onsdag 7. august

Det var vel eigentleg ikkje nokon grunn til å sette kaffen i halsen, men eg gjorde det likevel då eg såg førstesida på Fiskeribladet Fiskaren i går. Med krigstyper skreiv dei: “Høyre lover evige kvoter”

Dette bryt med eit av dei mest sentrale premissa i norsk fiskeripolitikk. I Noreg er det slik at det er folket som eig fisken, og vi har ønska at verdien av fisken skal vere med å bygge fiskerisamfunna. Dette byggverket vil Høgre rive ned.

Dersom vi tar eit lite sidesprang til Island. Der innførte dei evigvarande kvoter på nittitalet. Fisken skulle ikkje lenger tilhøyre samfunnet, men den einskilde kvotebaron. I løpet av kort tid var fisken samla på få hender, og fisken gjekk frå å vere ein vare og ein ressurs til å bli eit verdipapir som det vart spekulert på børsen med. Det var denne endringa som la grunnlaget for den islandske bankkollapsen. Spekulasjonen i fiskeripapir skapte ei islandsk bankboble og finansekspansjon som til slutt kollapsa og knuste den islandske økononomien. Høgre synst vist dette var eit så vellukka eksperiment at dei vil gjenta det i Noreg. Kanskje ikkje så rart at eg sette kaffen i halsen likevel?

Dessverre har vi allereie gått for langt i denne retninga i Noreg allereie, med strukturering av kvotane i den større kystflåten. SV har heldigvis klart å stoppa Ap sin iver etter store einingar og såkalla rasjonalitet for flåten under 11 meter. Ein rasjonalitet som konsentrerer fiskekvotane på få hender og utarmar mange fiskerissamfunn. No seier Høgre tydeleg frå at dei vil ha strukturering på alle nivå, også i kystflåten. Også den minste flåten skal kunne spisast av dei store. Dette vil føre til ei ytterlegare utarming av mange kystsamfunn.

SV har ein positiv politikk for kystflåten med satsing på kvalitet, fiskareigde farty og at verdien av fisken skal hamne i fiskeværa, hos fiskaren og ikkje på børsen. Men slikt skaper ikkje papirformuar hos dei som gjev Høgre millionstøtte i valkampen.

Men, dette er kanskje ikkje så rart når Erna Solberg ser på levande vesen, på biologisk produksjon på same måte som møbelproduksjon. I Høgre sitt sjømatprogram seier ho:

«Jeg kaller laksen Norges Ikea.»

Standard