Økonomi

Lågthengande fruktar

Veksten i den amerikanske økonomien frå krigen og fram til midt på 70-talet er basert på at dei har plukka tre lågthengande fruktar. No er fruktane plukka, og kanskje er det ein av grunnane til at det ikkje blir skapt jobbar i USA. Det hevdar i alle fall Tyler Cowen i boka “The Great Stagnation”

I boka legg han vekt på at USA har hatt tre store fordelar. Dei har hatt gratis land, store teknologiske gjennombrot og smarte uutdanna ungdomar. No tar desse ressursane til å bli brukt opp, og Cowen meiner at det er få lågthengande fruktar i framtida.

Cowen skriv:

In a figurative sense, the American economy has enjoyed lots of low-hanging fruit since at least the seventeenth century, whether it be free land, lots of immigrant labor, or powerful new technologies. Yet during the last forty years, that low-hanging fruit started disappearing, and we started pretending it was still there. We have failed to recognize that we are at a technological plateau and the trees are more bare than we would like to think.

Det er openbart at det ikkje lenger er så mykje gratis fruktbart eller produktivt land igjen i USA. Det er og forståeleg at etterkvart som utdanningsnivået aukar og fleire og fleire tar lengre utdanning blir produktivitetsveksten for kvart ekstra år med utdanning mindre og mindre. Det mest interessante i Cowen sin analyse er at han hevdar at vi har nådd eit teknologisk platå og at teknologien ikkje lenger kan drive økonomien. Han seier at dei store kvantespranga er over. Alle har elektrisitet, innlagt vatn, telefon og transport. Det å gå frå eit kjøleskap på 60 liter til eit på 240 liter med isbitmaskin er ikkje eit kvantesprang, men ei ganske lita gradsforbedring. Det var noko heilt anna då vi for første gong fekk mulegheita til å fryse eller halde maten vår kald.

Han skriv:

Across the years 1965 to 1989, employment in research and development doubled in the United States, tripled in West Germany and France, and quadrupled in Japan. Meanwhile, economic growth has slowed down in those same countries, and the number of patents from those countries has remained fairly steady. The United States produced more patents in 1966 (54,600) than in 1993 (53,200). “Patents per researcher” has been falling for most of the twentieth century.

Med dette meiner han å seie at trass i internettrevolusjonen så har vi ikkje sett ny teknologiar som verkeleg endrar måten vi lever på. Som han seier, teleportering ville endra måten vi lever på, ein internetttilkopla bil med GPS gjer ikkje det.

A lot of our recent innovations are “private goods” rather than “public s.” Contemporary innovation often takes the form of expanding positions of economic and political privilege, extracting resources from the government by lobbying, seeking the sometimes extreme protections of intellectual property laws, and producing goods that are exclusive or status related rather than universal, private rather than public; think twenty-five seasons of new, fall season Gucci handbags.

og

Keep in mind that median income growth has been slow, and stock prices—the valuation of capital—haven’t made lasting progress in a long time. As of the fall of 2010, the S&P 500 is more or less back where it had been in the mid-1990s. As economist Michael Mandel puts it, if neither labor nor capital is reaping much gain, can we really trust the productivity numbers

og

“Discovering who isn’t producing very much and firing them” has been the biggest productivity gain in the last few years.

Dette er spennande tankar å utvikle vidare. Det er interessant korleis han tar eit “oppgjer” med internetthypen frå dei siste åra.

Most Web activities do not generate jobs and revenue at the rate of technological breakthroughs. When Ford and General Motors were growing in the early part of the twentieth century, they created millions of jobs and helped build Detroit into a top-tier U.S. city. Today, Facebook creates a lot of voyeuristic pleasure, but the company doesn’t employ many people and hasn’t done much for Palo Alto; a lot of the “work” is performed more or less automatically by the software and the servers. You could say that the real work is done by its users, in their spare time and as a form of leisure. Web 2.0 is not filling government coffers or supporting many families, even though it’s been great for users, programmers, and some information technology specialists. Everyone on the Web has heard of Twitter, but as of Fall 2010, only about three hundred people work there. Let’s go down the list and look at the (approximate) employment figures for some of the top Web companies: Online Industry Employment Levels Google–20,000 Facebook–1,700+ eBay–16,400 Twitter–300

No er dei tala han bruker ikkje inkludert alt av støttenæringar som spring opp rundt desse internettbedriftene, men det er ingen tvil om at Google eller Facebook på langt nær skaper like mange jobbar som dei gamle industribedriftene gjorde. Minst like interessant der det at desse bedriftene heller ikkje tener så mykje pengar at skatteinntektene gjer det muleg å understøtte ein velferdstat eller betale pensjon til folk som ikkje er i arbeid. Sjølvsagt har internett ein verdi utover det reint pengemessige. Du kan lese meir om Cowen sine tankar om det her. No skal det seiast at han avsluttar boka med ei optimistisk tru på at internett og smarte maskinar framleis kan vise seg å vere det gjennombrotet som er med på å skape nye lågthengande fruktar

Alt dette får sjølvsagt stor betydning for inntekta og inntektsfordelinga I samfunnet. Denne grafen viser korleis utviklinga har vore I USA.

Henta frå Wikipedia på engelsk, http://en.wikipedia.org/wiki/Median_household_income

Medianinntekta stig mykje mindre enn veksten i bruttonasjonalprodukt. Fram til ca 1975 så steig medianinntekta heilt i takt med veksten i BNP. Så endringa er valdsam etter den tid. Her finn vi nok mykje av grunnlaget for framgangen til høgresida i USA. I eit land utan sterke fagforeininger som kan kjempe for likheit der den jamne mann og kvinne ser at eiga inntekt ikkje veks medan dei rikaste berre blir rikare er det ikkje rart at skattelette blir eit av dei viktigaste politiske tema. I Noreg har det og vore skilnad, men på langt nær så stor. Frå 1990 til 2007 steig realverdien av medianinntekta etter skatt med over 40 prosent, medan BNP steig med over 70 prosent frå 1990 til 2010

Korleis skulle vi tolke dette i ein norsk samanheng?

Her har vi og hatt store lågthengande fruktar som vi har plukka, kanskje har dei viktigaste vore stor tilgang på naturressursar (olje, vasskraft og fisk) og sterk auke i kvinner si yrkesdeltaking, samt ein valdsam vekst i utdanningsnivået. Eg trur vi har tatt ut mesteparten av potensialet innafor yrkesdeltaking og utdanning. Og vi veit at olja kjem til å ta slutt.

Dersom vi trur på denne analysen viser det at behovet for å legge om frå ein oljebasert økonomi til ein annan type økonomi er påtrengande. Dersom vi ikkje gjer og ikkje finne nye lågthengande fruktar er det stor fare for at også vi kan oppleve ein økonomi som veks, men der det ikkje blir skapt arbeid og inntekt for vanlege folk.

Vi må starte omlegginga no, om vi skal vere klare med noko nytt når dei siste søte oljeepla er plukka.

Standard