Politikk

Sju grunnar til å ikkje stemme Høgre (eller Frp) neste gong

I løpet av kun kort tid har vi fått sju gode grunnar til å ikkje stemme på Høgre neste gong det er val. Ikkje for det, eg hadde ingen planar om å stemme Høgre uansett, men så til grunnane:

  1. Høgre (og Frp) vil sentralisere Noreg. Dei legg ned arbeidsplassar i Vadsø og Tromsø for å flytte dei til Oslo og Bergen (med god støtte frå Venstre)
  2. Høgre (og Frp) vil ikkje bygge kommunale utleigebustader i Tromsø og stemte mot dette i budsjettet for 2014
  3. Høgre (og Frp) tappar sparefondet vårt for 900 millionar for at vi skal sleppe å betale 500 millionar i bompengar.
  4. Høgre (og Frp) kuttar i tromsøskolen og visert mistillit til lærarane, seier Skolenes Landsforbund og Utdanningsforbundet
  5. Ja, Høgre (og Frp) vil faktisk ha Bestemor ut på anbud, og det utan at kommunen sine eigne folk får komme med tilbod på drifta.
  6. Også tar dei torsken frå kystflåten
  7. Vi må heller ikkje glømme at dei vil la legane sleppe å henvise til abort. Sårbare kvinner må heller ta støyten

Har du fleire grunnar til å ikkje stemme Høgre (eller Frp)? Eller kanskje grunnar til å stemme Høgre (eller Frp) trass alt. Skriv i kommentarfeltet.

Standard
Politikk,Troms og Tromsø

Ei distrikt- og Nord-Noregfiendtleg regjering

Vi visste frå før at Høgre er mest opptatt av dei mest folkerike delane av landet. I dag har vi lært at Frp er samde med Høgre.

Finansminister Siv Jensen har lagt fram eit budsjett som er negativt for Nord-Noreg. Foto: Norsk olje og gass

Finansminister Siv Jensen har lagt fram eit budsjett som er negativt for Nord-Noreg. Foto: Norsk olje og gass

Korleis kan eg seie det, spør du kanskje, dei har trass alt gjeve meir pengar til veg? Jau det kan eg fortelle deg. Dei har finansiert skatteletta og vegane sine gjennom å:

  • Forslaget til bevilgning til Marint verdiskapingsprogram reduseres med 34 mill. kroner. Forslaget innebærer at det ikke gis midler til et opplæringsprogram for kvalitetsbehandling av fisk og til teknologisatsing rettet mot hvitfisknæringen.
  • Tilskuddet til SIVA går blant annet til drift av selskapet, inkubatorer og nettverksaktiviteter. Regjeringen foreslår at tilskuddet reduseres med 5 mill. kroner, fra 49,8 til 44,8 mill.
  • Det foreslås også å reversere den foreslåtte økningen på 10 mill. kroner som ble foreslått i Gul bok 2014 til Mattilsynets arbeid med markedsadgang for norsk fisk i utlandet.
  • Videre foreslås det å avvikle beredskapsordningen for mel til bakeribransjen nord for Ofoten/Vestfjorden. Ordningen er en avtale med Norgesmøllene AS om lagring av mel tilsvarende 20 dagers salg i bakeriene. Det bør være mulig for bakeriene i området å ha tilfredsstillende sikkerhet for melforsyningen uten tilskudd fra staten. Det foreslås at det ikke gis tilskudd til beredskap i kornsektoren i 2014 og at bevilgningen reduseres med 5,4 mill. kroner.
  • Tilskudd til GenØk – Senter for biosikkerhet Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 2 mill. kroner.
  • Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling Posten skal bidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitikken, og fylkenes egne mål for regional utvikling, tilpasset regionale forutsetninger. Det foreslås å redusere bevilgningen med 430 mill. kroner i forhold til forslag i Gul bok 2014, fra 1 596,3 mill. kroner til 1 166,3 mill. kroner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 innebærer dette en reduksjon på 359,6 mill. kroner.
  • Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitikken, og skal primært rettes mot næringsliv og kompetansemiljøer. Bevilgningen foreslås redusert med 85 mill. kroner i forhold til forslaget i Gul bok 2014, fra 587,3 mill. kroner til 502,3 mill. kroner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 innebærer forslaget en reduksjon på 17,9 mill. kroner.
  • I gjeldende dagpenge- og permitteringsregelverk er det gitt flere særregler for fiskeindustrien. Blant annet gjelder ingen lønnsplikt under permittering, og perioden med rett til dagpenger under permittering er lengre enn for permitterte i andre næringer. Regjeringen mener at det i størst mulig grad bør være like permitteringsregler i alle næringer, og foreslår derfor at disse særreglene for fiskeindustrien oppheves. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å innføre lønnsplikt under permittering i fiskeindustrien tilsvarende som for andre næringer, det vil si med en arbeidsgiverperiode på 20 dager for nye tilfeller med virkning fra 1. januar 2014. Regelendringen anslås å gi en innsparing på om lag 36 mill. kroner i 2014.
  • Regjeringen foreslår å avvikle finnmarks- og svalbardtillegget i barnetrygden fra 1. januar 2014. Avviklingen anslås å gi en innsparing på 80 mill. kroner i 2014.
  • Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 7,2 mill. kroner.
  • Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til føringstilskudd med 10 mill. kroner.
  • Videre foreslås det å ikke gjeninnføre lineegnetilskuddet som er foreslått i Gul bok 2014 med en bevilgning på 18 mill. kroner.*

Eg trur vi trygt kan slå fast at den nye fiskeriministeren har fått gjennomslag for at det skal bli vanskelegare for kyst- og fjordfiskarane framover. Det blir nesten umogleg å drive heimefiske der det er langt til nærmaste fiskemottak når det ikkje lenger blir føringstilskott.

Ellers er dei store kutta på regional utvikling. Dette er pengar fylkeskommunen har disponert for å utvikle næringsliv og infrastruktur i distrikta. Desse pengane skal til ein viss grad gå til nasjonale ordningar, noko som vil favorisere bedriftar i sentrale strok, og delvis vil dei gå til å betale for å fjerne arveavgifta.

For fiskeindustrien er dette framlegget alvorleg. Endringane i permiteringsreglane vil føre til at fleire mottak sannsynlegvis vil stenge. Dette er ein bransje som allereie er hardt pressa. Det blir ikkje betre av dette.

Rregjeringa har no starta arbeidet med å gjere det vanskelegare for Nord-Noreg spesielt og distrikta generelt. Når vi i tillegg veit at regjeringa vil bruke meir av samferdselpengane i sentrale strok kan dette bli riktig så triveleg for distrikta (det siste var ironi).

* Alle desse kulepunkta er henta rett frå regjeringa sitt budsjettdokument

OPPDATERING

Eg hadde ikkje fått med meg at regjeringa har kutta støtta til Folkeaksjonen for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja med 2,4 mill. Det gjer ikkje saka betre.

Standard
Erna Solberg på valvaken. Foto: CF Wesenberg. Copyright: Høgre
Politikk,Val

Tida for spekulasjonar er forbi

Den nye regjeringa har allereie tatt til å gjere noko. Så då kan vi ta til å kommentere politikken. Og, sjølvsagt lyg overskrifta vi skal framleis spekulere. Struktur er minst like viktig som menneska. Derfor er det vel så interessant kva endringar den nye regjeringa har gjort i departementsstrukturen som kva folk som skal kle dei ulike embeta.

Den aller tydelegaste endringa er at fiskeridepartementet er årelatt. Dei bleike restane er overført til næringsdepartementet. Hamner og farleier er overført til samferdsel. Det er i seg sjølv interessant. Betyr det at vi får meir vekt på tranport og mindre vekt på fiskeri og fiskerihamner? Det blir i alle fall interessant å følgje med. Det er kanskje naturleg å overføre fiskeripolitikken til næringsdepartementet når det som gjer fiskerinæringa spesiell skal bort. Noko av det som har vore bra med fiskerinæringa er at ressursane har vore felleseige. Det skal det bli slutt på, fisken skal privatiserast for godt. Då blir skilnaden på å drive med fiske og å lage møblar liten.

Ei anna stor og viktig endring er at planavdelinga blir flytta frå miljødepartementet til det nye og store kommunaldepartementet. Eit departement som kanskje no bør skifte namn til innanriksdepartementet? Uansett er det no ei fare for at miljø blir mindre viktig i plansaker, eller så blir byråkratiet mindre effektivt. Dei fleste innsigelsane etter plan og bygningslova som kjem opp på departementsnivå gjeld miljøsaker. Eg reknar med at miljøverndepartementet framleis skal meine noko om dei? I så fall blir det meste meir tungvint. Det blir og Jan Tore Sanner i kommunaldepartementet som skal avgjere statleg plan for E8 til Tromsø, ikkje miljøvernministeren. Eg meiner dette er eit teikn på at miljø i alle fall i form av naturvern blir mindre viktig for den nye blå regjeringa.

Eg er og spent på korleis dei skal handtere EU og EØS-saker framover. Vidar Helgesen på SMK skal samordne desse. Det kan vere eit godt grep, men dei fleste EU-sakene er djupt faglege og spesifikke til eit tema. Fagkunnskapen om desse sit i dei ulike departementa, det kan kome til å bli tungvint dersom alt dette skal koordinerast frå SMK. Vi kan og fort få ein revirkamp mellom SMK og UD. Det vil ikkje vere bra.

Eit grep som eg trur kan bli bra er at klimapolitikken blir flytta til miljø. Den har i dag vore i finans og UD (regnskogsatsinga). Det er klart at finans er viktig og har tyngde i regjeringa, men det er nok likevel rett å samle dette på ein plass.

Uansett, lykke til, det kan bli spennande diskusjonar framover, og forhåpentlegvis mykje motstand mot den politikken som kjem

Sjå oversynet over alle endringar her

Standard
Økonomi,Politikk

Ei regjeringserklæring med fine ord

Erna Solberg

Erna Solberg har lagt kalkulatoren heime då regjeringserklæringa vart forfatta. Foto: Kjetil Ree/Wikimedia Commons

No har eg lest gjennom regjeringserklæringa. Hovudinntrykket av erklæringa er at alt skal bli betre, og ingenting skal bli verre. Eg klarer ikkje å sjå noko prioritering i denne erklaæringa. Vi skal få eit lærarløft, opptrapping av psykiatri, rusbehandling og kreftbehandling, det skal bli betre og lengre vegar, vi skal få auka innsats på ei heil rad område, og vi skal få lågare skattar. Alt dette er glitrande, men korleis skal alt dette betalast for. Det einaste kuttet eg ser er kuttet i byråkrati som ikkje er naudsynt. Eg er ikkje usamd i at vi sikkert kan gjere ting meir effektivt i det offentlege, men så veldig mange titals milliardar kan det ikkje bli.

Med andre ord, det gamle kalkulatorpartiet Høgre har lagt kalkulatoren igjen heime. Eller er det noko dei ikkje fortel oss i denne erklæringa?

Det er nokre område der dei fine orda i erklæringa ikkje heilt klarer å skjule den brutale sanninga bakom orda. Ein ser det tydeleg på arbeidslivspolitikken. Det skal normalarbeidsdagen utvidast. Det betyr at mange av dei som jobbar i sørvisnæringane og mange andre stader vil få mindre betalt for å jobbe i den tida vi andre får lov til å vere saman med familie og venar. Hyggeleg.

Det er heller ikkje vanskeleg å sjå det i fiskeripolitikken. Alle kvotar skal bli tidsuavgrensa, og flåten under 11 meter skal strukturerast. Høgre går altså inn for å privatisere fisken vi eigentleg eig i fellesskap. Eg reknar med at ingen skal måtte betale for dette heller. Eg kan ikkje anna enn oppfatte dette som eit ran av fellesskapet sine ressursar.

Innafor skolesektoren er det mange fine ord. Ein del ting kunne godt stått i SV sitt program. Det som ikkje kunne stått der er at det skal bli eit frislepp av privatskolar. Dei skal i alle fall i første omgang ikkje få ta ut utbytte, men det vil likevel bety ei utarming av den offentege skolen. Det kan bli vanskeleg å halde oppe breidda i tilbodet i den offentlege skolen, særleg den vidaregåande skolen, om dei private tiltrekk seg mange elevar.

Erklæringa er omfattande, og desse tre eksempla var nettopp berre det, eksempel. Du finn mange fleire om du les dokumentet.

Det er nokre få område eg håper denne regjeringa får til noko. Eg håper at Segway blir tillatt, men det er no en detalj. Av dei større tinga som eg håper blir gjennomført er at vi får ein nasjonal helseplan og at helseforetaka blir lagt ned. Det er og spennande om dei faktisk får til å overføre makt og myndigheit frå staten til kommunane.

Det står ingen plass i erklæringa at dei skal spise barn til frukost i den nye regjeringa. Eg håper det stemmer.

Sjølve erklæringa finn du her

Standard
Politikk

Nedturen startar for Krf og Venstre

Så ser det ut som vi skal få ei ny regjering. Det skal nok.svært mykje til for at Høgre og Framstegspartiet ikkje blir samde om ei regjeringserklæring og fordelinga av ministerpostane. (Sjølv om det blir vanskelgare om Erna følgjer rådet mitt). Eg trur og gårsdagen var toppunktet for Venstre og Krf si makt i denne stortingsperioden. No startar nedturen.

Så er det store spørsmålet, kva kjem den nye regjeringa til å gjere, kva har dei lyst til å gjere og kva får dei lov av Stortinget til å gjere?

Her er mi liste over ting eg trur kjem til å skje, og då tar eg ikkje med ting som er dekt av samarbeidserklæringa mellom H, Frp, Krf og Venstre. Dokker får og tilgje meg at det blir mest fokus på det eg meiner er negativt.

* Det kjem til å bli endringar i arbeidsmiljøloven. Det vil bety lengre normalarbeidsdag og mindre overtidsbetaling
* Den siste resten av fiskeriressursane blir privatisert, i alle fall i gavnet, men kanskje og i namnet
* Det vil bli «frislepp» for gruveindutrien
* Endring i praktisering av naturmangfaldloven vil bety meir scooterkøyring og eit mindre bastant vern av nasjonalparkar og liknande. (men kanskje får dei fart på skogvernet?)
* Noreg vil tydeleg stille seg på Israel og US si side i konflikta i Midt-Austen (OK, det står i samarbeidserklæringa)
* Meir av veg- og samferdselspengane vil gå til sentrale strok
* Tollvernet for landbruket vil bli bygd ned, men ikkje forsvinne.
* Styra i statlege selskap vil få såkalla profesjonelle styremedlemmar, tilfeldigvis vil dei aller fleste vere medlem i eller støttespelar til dei borgarlege partia.
* Vi vil få karakterar i barneskolen
* Vi vil få fleire private aktørar i helsevesnet. Dei aller fleste av desse vil vere komersielle aktørar.
* Bistandspengane vil i større grad bli brukt der det gagnar Noreg og ikkje der dei gagnar verdas fattige.
* også vidare

Så vil kanskje mange spørre seg, vil ikkje Venstre og Krf sørge for moderering av desse framlegga? Eg trur ikkje det. Venstre er om mogleg meir ekstreme enn Høgre og Frp på mange ting, og realiteten er at Erna har balletak på Venstre og Krf. Realiteten er at H og Frp vil ha fleirtal med anten Sp eller Ap der ikkje Krf og Venstre allerie er samde.  Svært mange endringar vil ikkje formelt trenge vedtak i Stortinget. Dersom Venstre og Krf i noko særleg grad stemmer for instruksjonsvedtak i Stortinget. vil det få konsekvensar for samarbeidsavtalen. Då blir det opna for oljeboring i Lofoten etc umiddelbart.

Eg trur Venstre og Krf har sett seg i ein vanskeleg situasjon. Dei vil vere avhengig av godvilje frå Siv Jensen og Erna Solberg. Eg trur dei vil ha lite reell makt i Stortinget. Kanskje kan dei bli redda av Solberg si uvilje mot å sende dei i klørne på Ap.

Vi får sjå

Standard