EU,Klima

Bilindustrien vinn – igjen

BMW og dei andre tyske bilprodusentane vann fram med kravet om svakare utsleppskrav. Foto anita.trans

BMW og dei andre tyske bilprodusentane vann fram med kravet om svakare utsleppskrav. Foto anita.trans

The EUobserver melder at bilindustrien på nytt har vune kampen mot tøffare reglar for utslepp frå bilar. EU hadde opprinneleg bestemt at all bilprodusentar måtte nå eit mål om eit gjennomsnittleg utslepp av CO2 per kilometer på 130 gram innan 2012. Dette er no utsett til 2015 i tillegg til at bøtene for å ikkje redusere utsleppa er blitt redusert.

The EUobserver skriv:

In the European Commission’s original car emission reduction proposals, which have been all but gutted, the companies were to have introduced the reductions on all cars sold in the EU by 2012. Instead, there will be a phase-in to allow car companies to adjust.

og

The commission had originally pushed for €95 across the board from 2012, but under the deal, firms will now be fined five euros per car for the first gramme that exceeds the limit, €15 euros for the second gramme and €25 for the third. For four grammes and above, car companies will be fined €95 for each gramme. After 2018, however, the €95 fine will be imposed on the very first gramme that breaches the cut-off.

Denne endringa vil sannsynlegvis føre til at utsleppa frå nye bilar i Europa vil auke i åra framover. I dag er snittet 158 gram per kilometer, medan denne auken kan føre til at snittet kryp opp til 164 gram per kilometer.

The car industry, backed by the major car producing countries has managed to kill a car fuel-efficiency law in Europe for the second time in a decade,» said Jos Dings of Transport and Environment, a Brussels-based environmental group.

Det er i hovudsak den tyske bilindustrien som har kjempa for denne endringa. Dei lager generelt tyngre bilar som slepp ut meir enn den franske og italienske industrien. Tyskland har lenge kjempa mot denne loven. EUbusiness skreiv i desember i fjor:

Chancellor Angela Merkel and the powerful German auto industry slammed a European Commission proposal Wednesday to slap heavy fines on car-makers that fail to meet emissions targets.

Så veit vi kven som har makt, om det skulle vere noko tvil om det.

Standard
Feature,Internasjonalt

EU og arktis

EU har tengt å bry seg meir med dette området framover. Foto: NASA

EU har tengt å bry seg meir med dette området framover. Foto: NASA

EU har lenge vore overraskande uinteressert I det som skjer i Arktis. Det ser no ut til å endre seg. Kommisjonen har nyleg skrive det som heiter “Communication from the Commission to the European Parliament and the Council” om “The European Union and the Arctic Region”. Dette er eit første steg i å utvikle ein felles politikk for EU på eit området. Ein slik politikk har potensiale I seg til å vere bra, eller dårleg.

Det er interessant at det første som blir tatt opp av kommisjonen er klimaendringane. Kommisjonen har eit godt og flott fokus her:

The vast sea and land spaces of the Arctic region are vital and vulnerable components of the Earth’s environment and climate system. Arctic air temperatures have been increasing twice as much as the global average. Coverage of sea ice, snow cover and permafrost have been decreasing rapidly, triggering strong feed-back mechanisms that accelerate global warming. Accelerated loss from the Greenland ice sheet would raise sea levels rapidly and considerably. In spite of harsh conditions, melting of ice and new technologies will gradually increase access to Arctic living and non-living resources as well as to new navigation routes. Although the Arctic remains one of the most pristine areas on Earth, it will be increasingly at risk from the combined effects of climate change and increased human activity.

Eg gledde meg I cirka eit halvt minutt over dette. Eg tenkte at kanskje kunne avstanden gjere EU I stand til å ha meiningar som ikkje vi kan ha I Noreg, likeins som dei norske styresmaktene kan verne eit område som lokalbefolkninga ikkje vil verne. Men så:

Support for the exploitation of Arctic hydrocarbon resources should be provided in full respect of strict environmental standards taking into account the particular vulnerability of the Arctic.

Men og verd å merke seg følgjande:

Explore support for designating some Arctic navigation routes as particularly sensitive sea
areas under IMO rules, if proposed by any of the Arctic coastal states.

Konklusjon, også for EU er klimaendringane det viktigaste, nest etter tilgang på energi. Vi skal vere forsiktige når vi borer, men bore skal vi, og brenne det opp og sleppe ut CO2, det skal vi. Skizofrenien lenge leve. Eg ser likevel to gode argument for å utvinne I alle fall gass i Arktis. Det eine er at det kane vere med å redusere EU si avhengigheit av Russland, og at gass kan erstatte kolfyrte gasskraftverk. Eg har lita tru på desse argumenta. Eg trur enklare tilgang på energi fører til at ein brukar meir energi.

Likevel verd å merke seg at EU opnar for å I alle fall unngå trafikk av oljetankarar og andre skip I spesielt sårbare område. Det er viktig for Noreg å ta med seg vidare.

Dokumentet inneheld mykje meir enn klima og hydrokarbonar. Kommisjonen ha rog gjort seg nokre tankar om korleis Arktis bør regulerast og styrast. EU legg stor vekt på multilaterale instrument I styringa av Arktis det er ein fordel for Noreg.

Det er svært interessant at EU opnar opp for eit av framlegga I SV sitt arbeidsprogram om å styre dei delane av Arktis som er internasjonale på ein liknande måte som Antarktis. Dei skriv:

The full implementation of already existing obligations, rather than proposing new legal instruments should be advocated. This however should not preclude work on further developing some of the frameworks, adapting them to new conditions or Arctic specificities.

Dette er interessant. Det kan kanskje opne opp vegen fram mot ein multilateral avtale om eit avmillitarisert Arktis som blir verna til beste for miljøet. Det er I alle fall viktig at fleire enn SV tenkjer på korleis Arktis skal styrast.

Standard
Feature,Olje

Skizofreni hos DN og IEA?

Dagens Næringsliv på torsdag 13. november hadde eit fantastisk oppslag over to sider. Oppslaget inneheld to artiklar på desse to sidene. Den eine artikkelen handlar om at IEA (International Energy Agency) advarer mot eit klimaragnarokk. Den andre artikkelen handlar om at IEA advarer mot at verda er i ferd med å sleppe opp for olje – i alle fall er det ikkje plass til vekst. Ille det og vistnok. Fleire enn eg som ser motsetnadene mellom dei to oppslaga?

Dagens Næringsliv og IEA kan ikkje heilt bli samde om kva som er verst, klimaendringar eller lite olje

Dagens Næringsliv og IEA kan ikkje heilt bli samde om kva som er verst, klimaendringar eller lite olje

To sitat kan kanskje illustrere dette på ein god måte. I den første artikkelen står det:

«Verden er på full fart mot ragnarokk uten en gigantisk og svært kostbar energirevolusjon advarer Det internasjonale energibyrået.»

I den andre artikkelen, som er ein kommentar av Terje Erikstad står det skrive:

«For det andre er det et enormt behov for å produsere ny olje for å erstatte dagens produksjon. … IEA er derfor svært bekymret for at det ikke bli investert nok tilstrekkelig raskt [i oljeproduksjon]»

Eg ville trudd, men eg er kanskje naiv, at ein fallande oljeproduksjon ville vore bra om ein var bekymra for klimaendringane. Det ser ikkje ut til å vere slik. I følgje DN er IEA opptatt av ny teknologi. Kanskje lite og dyr olje er det som skal til for å få fart på ny teknologi, og ikkje minst at vi tar dene i bruk. IEA er opptatt av karbonfangst som ein viktig teknologi. Lat oss då håpe at månelandinga til Noreg faktisk ville komme trygt fram og at teknologien vil bli tatt i bruk.

Eit samandrag av rapporten frå IEA, World Energy Outlook 2008, kan du lese her.

Standard
Klima,Olje,SV

Snøkvit glede

Det gler meg stort at det ikkje blir noko oljeutvinning på Snøkvit utanfor Finnmarkskysten. Korfor det spør du kanskje, vil ikkje eg ha arbeidsplassar? Jau, eg vil gjerne ha arbeidsplassar, men ikkje arbeidsplassar som er tvilsame økonomisk og meir enn tvilsame økologisk.

Eit uhell ved oljeutvinning er svært mykje meir alvorleg enn eit uhell med utvinning av gass. gass har det med å fordampe fort, medan olje har det med å legge seg i fjære og på fuglar – og bli verande der ei stund.

I tillegg er det jo slik at dette landet vårt ikkje slit med for små inntektar frå oljeverksemda. Vi er i den heilsprøe situasjonen at vi har meir pengar enn vi kan bruke. Då finst det ikkje fornuft i å pumpe opp meir klimaøydande olje for å salte pengane ned på børsen i Ny York eller London.

Vi må bruke kapital og investeringar til å skape anna og meir miljøvenleg industri i dette landet.

Så sjølv om oljedirektoratet gjennom tvilsamt press fekk oljeselskap til å utreide olje på Snøkvit er eg glad for at operatørane fann ut at dette skulle det ikkje brukast meir pengar på.

Standard
Miljø,Sosialisme,SV

Isen smeltar i Arktis

I løpet av dei siste vekene har vi sett rekordnedbør på Østlandet, rekordsmelting av is i Arktis, tidenes sterkeste orkan i Mexicogulfen. Tilfeldig, neppe!

Det er ingen tvil lenger om at vi står framfor store klimaendringar. I dette valet må vi velje inn folk i kommunestyrer og fylkesting som er opptatt av miljø og vil vise handlekraft for å få ned utsleppa av klimagassar. SVs folk tar klimaendringane på alvor og vil gjere noko med dei.

I Troms forpliktar SV seg til å bytte ut alle oljefyrar i fylkeskommunale bygningar. Vi vil kjøpe tilbake Tromsbuss for å kunne satse på buss og miljø i Tromsø. Vi vil stille krav til nye hurtigbåtar mellom Harstad og Tromsø for å få ned utsleppa. I kommunane vil SV stille krav om lokale klimahandlingsplanar og vil reelt legge til rette for ei miljøvenleg utvikling i lokalsamfunna.

Klimaendringane er reelle. SV er partiet som tar dette på alvor.

Standard