Sigbjørn Johnsen
Arbeid og trygd, Feature, Økonomi, Politikk

Eit budsjett for miljøteknologi og innovasjon

Sigbjørn Johnsen

Finansminister Sigbjørn Johnsen la i dag fram eit godt statsbudsjett for landet. Satsing på miljø og innovasjon, samt barn og unge peikar framover. Foto: Wikipedia

I Næringsdepartementet har hovudfokus i dette budsjettet vore på det vi skal leve av i framtida.  Det er ei stor satsing på dei teknologiane vi skal leve av framover. Det tyder at forsking og miljø får ein auke i eit stramt budsjett. Dette vil vere med på å legge til rette for eit grønare næringsliv og vil legge grunnlaget for dei bedriftene som skal bere velferdsstaten i framtida.

Miljøteknologi

På næringsdepartementet sitt budsjett vil det i 2011 blir brukt 267 millionar kroner direkte mot miljøteknologi for å få på plass pilot- og demonstrasjonsprosjekt. Det er likevel slik at dei fleste miljøprosjekta får stønad gjennom dei ordinære verkemidla der dei konkurrerer med andre prosjekt. Det betyr at den samla summen brukt på utvikling av miljøteknologi, vil vere ein god del høgare enn 267 millionar.

Regjeringa varsla i samanheng med revidert budsjett for 2010 eit nytt program for kommersialisering av miljøteknologi, med ei ramme på 500 millionar kroner i perioden 2011-13. Programmet skal utnytte og supplere gjeldande verkemiddel. Ein hovuddel av fyrste løyvinga til året, på 117 mill. kroner, blir derfor tilført den etablerte foreslåtte ordninga for miljøteknologi i Innovasjon Noreg. Vidare blir det foreslått å setje av 10 mill. kroner til etablering av eit Senter for forskingsdriven innovasjon for miljøteknologi. Olje – og satsinga til energidepartementet innanfor havvind –  blir foreslått auka med 20 mill. kroner, og 20 mill. kroner blir løyvd foreslått til Transnova over Samferdselsdepartementets budsjett. I tillegg foreslår vi å vidareføre 140 mill. kroner til ordninga for miljøteknologi som blei etablert i 2010 på Innovasjon Noregs budsjett.

Meir til forsking over budsjettet til NHD

Investeringar i forsking og utvikling er avgjerande for å sikre den framtidige konkurranseevna og dermed trygge arbeidsplassar. Over Nærings- og budsjettet til handelsdepartementet foreslår regjeringa å bruke 2,18 milliardar kroner til næringsrelevant forsking og utvikling (FOU) i 2011.  FoU-kontrakter over Innovasjon Noregs budsjett blir styrkt med 20 millionar kroner til 285 millionar kronar. Brukarstyrd innovasjonsarena (BIA) blir foreslått styrkt med 10 millionar kroner, til 352,2 millionar kroner. Auka løyvingar til BIA under Forskningsrådet og FOU-kontraktar under Innovasjon Noreg skal hjelpe til å utløyse fleire gode FOU-prosjekt i bredda av norsk næringsliv. Når det gjeld dei tematiske satsingane, styrker regjeringa med dette budsjettforslaget FOU-løyvingane til miljøteknologi og marin bioprospektering.

Gulljakt i nord

Verda skrik etter råvarer, til mellom anna batteri, mobiltelefonar og vindkraftgeneratorar. Kina er den største produsenten av mange viktige mineralar, men har no innført eksporttoll på mange av desse minerala. Det betyr at det er ein stor marknad for viktige mineral, og ikkje minst er dette mineral vi treng for å kunne legge om i meir miljø vennleg retning. Derfor foreslår vi å løyve 25 millionar til leiting etter mineral i Nord-Noreg. Dette er for å starte eit fireårig prosjekt som totalt vil koste 100 millionar.

Du kan lese heile statsbudsjettet på regjeringa.no og på NHD sine nettsider.

Teknisk Ukeblad nemner miljøsatsinga her.

Alf Holmlid bloggar om saka her.

Standard
Solceller er blitt ein viktig industri i Noreg
Feature, Miljø

Eit grønare næringsliv – eit betre Noreg

Solceller er blitt ein viktig industri i Noreg

Energiproduksjon er ein viktig del av det å gjere næringslivet grønare. Foto: Jeremy Levine Design / Flickr

Det blir at sagt at då Pearl Harbour vart bomba tok det berre 20 timar før Ford la om frå bilproduksjon til produksjon av krigsmateriell. Omstillingen skjedde umiddelbart som svar på det nye trusselbiletet. Dette viser at menneske, føretak og samfunn er i stand til å mobilisere, når faren truer.

Bakom dei store overskriftene om Mongstad og biodiesel får alt det fantastiske arbeidet som skjer i norske bedrifter og norske forskingsinstitusjonar med å utvikle nye grøne teknologiske løysningar alt for lite merksemd. Ganske i det stille og i samarbeid mellom det offentlege verkemiddelapparatet, forskingsinstitusjonar og private bedrifter veks det fram innovative og lønsame grøne bedrifter.

Miljøteknologi er eit av dei raskast veksande teknologimarknadene i verda. Norske bedrifter vist at dei har kunnskapen og kompetansen til å vere ein viktig del av denne marknaden. Vi finn i overkant av 700 føretak innanfor fornybar energi og miljøteknologi berre på Austlandet. I 2008 omsette desse for 100 milliardar kroner, like mykje som den maritime næringa på landsbasis. Næringa på Austlandet sysselsette 12 000 menneske og har hatt ein omsetningsvekst på 150 prosent dei siste åtte åra.

Vi kjenner alle historia om REC, solcelle-produsenten som gjekk mot straumen og vart ein stor produsent av wafarar til solceller. No vil REC minske tjukkleiken på solcelleskivene dei brukar i produksjonen til det halve. Det er REC ScanWafer AS Herøya Plant som saman med Forskningsrådet finansierar dette, og dei arbeider i lag med SINTEF og fleire norske og utanlandske verksemder. Om dei får det til, vil REC kunne senke prisen på solceller igjen. Då stig både REC sin del og det totale salet av solceller, og det tener det globale miljøet på.

Men utvikling av nye og forbetra produkt gjennom å blanda gammal og ny kunnskap ser vi og andre stader. Dei maritime næringane tar miljøteknologi på alvor. Fellowship-prosjektet, med Veritas som prosjektansvarleg, har fått tilskot på meir enn 30 millionar kroner frå Forskingsrådet. Wärtsila og annan industri er involvert, og pilotinstallasjon allereie gjort i eit gassdrive skip. Resultata frå forskinga inneber ikkje berre bruk av eit meir miljøvenleg drivstoff (LNG), men og ei ny brenselcelle som kan halvere utsleppet av CO2 per kwh.

Noreg har sett seg ambisiøse mål om å redusere klimautsleppa fram til 2020. Dersom vi skal nå desse måla er vi avhengige av eit tett samarbeid mellom det offentlege og bedriftene. Vi stiller opp frå styresmaktene si side. Vi bruker i overkant av 800 millionar kroner over NHDs budsjett i år på støtte til miljøprosjekt gjennom Forskingsrådet og Innovasjon Norge. Samla blir det nytta 2,4 milliardar til miljørelaterte prosjekt. Denne satsinga skal vi halde fram med. Næringsdepartementet har trappa opp sitt engasjement kraftig dei siste åra. På områda fornybar energi, energieffektivisering og karbonfangst og lagring har regjeringa auka FoU-innsatsen frå 2008 til 2010 med heile 600 millionar kroner. Inga anna norsk regjering kan skilte med ei tilsvarande satsing på næringsretta forsking. Men det er lite samanlikna med kva næringslivet sjølv har mulegheit til å mobilisere, noko eksemplet frå Ford etter Pearl Harbour viser. Styresmaktene sin jobb skal i hovudsak vere å legge til rette for denne mobiliseringa.

Ved å vere i forkant av nasjonale og internasjonale miljøreguleringar, kan norske føretak redusere kostnader og etablere eit strategisk godt utgangspunkt for nye marknadsmulegheiter over heile verda den dagen eit internasjonalt regelverk kjem på plass.

I Noreg må vi satse på dei områda der vi allereie er gode. Når solcelleindustrien har blitt stor i Noreg er det ikkje fordi vi har mykje sol, men fordi vi gjennom prosessindustrien har bygd opp ein stor kompetanse innafor materialteknologi som gav grunnlaget for solcelleindustrien. Tilsvarande har vi gode springbrett inn i miljøteknologiske løysningar innafor maritim sektor, marine produkt og fleire andre område.

I revidert nasjonalbudsjett varsla regjeringa at vi i 2011 vil trappe opp satsinga på grøne teknologiar. Det blir sett av ein halv milliard fram til 2013 for å utvikle miljøteknologiane vidare. Vi er no i fullt arbeid med å finne ut korleis vi best skal innrette bruken av desse pengane for at vi saman med bedriftene og forskingsinstitusjonane mobiliserer så omfattande ressursar som råd for å utvikle nye produkt som kan skape inntekter for bedriftene, gode arbeidsplassar og skatteinntekter for landet.

Parallelt med dette arbeider vi med ein strategi for miljøteknologi. Saman med andre reguleringar meiner vi at dette vil vere med på å mobilisere for ei omlegging av norsk næringsliv i ei stadig grønare retning. Eg må og få understreka at norsk industri har tatt store steg i miljøvenleg retning dei siste tretti åra. Målet må vere å halde fast med den retninga, men forsøke å auke farta.

På nettstaden www.samarbeidforarbeid.no inviterer regjeringa alle i Noreg til å vere med på ei mobilisering for å få fram dei gode ideane. I Næringsdepartementet er vi spesielt interessert i korleis vi saman med bedriftene kan legge betre  til rette for ei mobilisering for eit enno meir miljøvenleg næringsliv. Vi vil gjerne ha dine innspel og idear.

Det er ingen tvil om at klimaendringane er ein stor fare som trugar oss. Frå regjeringa legg vi opp til den naudsynte mobiliseringa saman med næringslivet.

Standard
Vindmøller
Feature, Miljø

500 millionar til miljøteknologi

Vindmøller

Vindmøller til land og kanskje særleg til havs kan vere eit av mange interessante områder for utvikling av miljøteknologi

I dag varslar Kristin Halvorsen og Erik Solheim på vegne av regjeringa at Noreg vil satse 500 millionar på utvikjling av miljøteknologi frå 2011 til 2013. Dette er eit godt prosjekt, som eg er svært glad vi no får på plass.

Vi vil bruke tida fram til statsbudsjettet blir lagt fram på detaljane i korleis vi best kan bruke desse pengane til å utvikle miljøteknologi i Noreg. Eriks Solheim seier at:

–Verden står overfor en formidabel miljøutfordring. Grønn teknologi er et av de markedene som vokser raskest. Land som er tidlig ute, har et konkurransefortrinn, og vi vil støtte de norske bedriftene som går foran og viser vei.

Kristin Halvorsen seier på si side:

–Nå trapper vi opp satsingen på teknologi for å møte miljøutfordringene og bidra til framtidsrettede arbeidsplasser. Dette er ikke bare et miljøspørsmål, men også viktig for vår økonomi.

Dette er eit arbeid eg er svært glad for å vere involvert i. Eg tar gjerne mot innspel på bloggen min om korleis vi bør innrette dette programmet for å få mest muleg miljøframgong og næringsutvikling igjen for desse pengane.

I utgangspunktet er det meininga at pengane skal prioriterast for å utvikle dei områda vi allereie er gode på eller der Noreg har sjansen til å gå i front og brøyte veg. Eg tenkjer umiddelbart på bioenergi, offshorevind, maritim sektor og materialteknologi som viktige område. Men der er sjølvsagt mange andre og. Vi håper og at dette skal vere med på å kunne få opp demonstrasjonsanlegg og pilotanlegg for ny teknologi. Eg trur og det er behov for å samordne/sj i samanheng alt det som skjer med omsyn til miljøteknologi innafor heile virkemiddelapparatet. Då kan dette verkeleg ta til å svinge

Korleis meiner du vi skal legge opp dette for å få mest muleg igjen for desse pengane?

Teknisk Ukeblad skriv om saka her

Standard