Risiko, men ikkje gevinst

Oljeboring utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja gjev oss 100 prosent av risikoen, men berre 3,5 prosent av gevinsten i form av arbeidsplassar. Resten av arbeiodsplassane havnar andre stader. Det må vere tidens dårlegaste avtale vi blir tilbydd. Spesielt med tanke på kva vi risikerer. Denne videoen gjev ein fin gjennomgang:

I dag var eg godt nøgd med mine folk i SV. Både Bård Vegar Solhjell og Audun Lysbakken har vore tydeleg og klåre. SV vil ikkje gå med på oljeboring utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er ein kamp vi må og skal vinne ein gong til. Og så mange gonger det er naudsynt. Partileiaren seier:

– Nå står slaget om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja på nytt. SV og miljøbevegelsen har vunnet denne saken to ganger før, og vi har tenkt å vinne på nytt. SV kommer aldri til å svikte Lofoten, Vesterålen og Senja, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Eg synst og SV sin listetopp i Troms, Torgeir Knag Fylkesnes, hadde eit godt, utsagn i Nordlys i dag:

– Hadde det vært olje i helvete hadde Statoil ønsket å konsekvensutrede det.

Skal vi stoppe klimaendringane så må vi ganske enkelt la vere å brenne alle olja, gassen og kolet som finst i verda. Då kan det kanskje vere greitt å la dei mest sårbare områda ligge.

Forøvrig meiner eg at om helvete skulle finnast, og det skulle vere olje der, så kan det område sannsynlegvis opnast for boring utan større konsekvensar for miljøet.

[poll id=»19″]

Sjå gode Bård Vegar her:


 

Utvinn vi ikkje olja er vi fattige

Oljesandutvinning i Canada medfører enorme utslepp av klimagassar. Vi treng ikkje drive med slikt. Foto: sbamueller/Flickr

Det er fort gjort å tenkje seg at utan olja ville Noreg vore eit fattig land. Dårlege sjukehus, skyhøge barnehageprisar og høgare skattar. Slik er det ikkje.

SSB publiserte nettopp eit oversyn over utgiftane og inntektene til staten i 2011. Det er interessant lesning. Statsrekneskapen går med overskott utan ei einaste oljekrone.

Inntekter og utgifter i offentlig forvaltning. Milliarder kroner
2009 2010 2011 Endring i prosent
    2009-2010     2010-2011
Inntekter fra petroleumssektoren       260       294       364     13,0     23,7
Skatter og avgifter  149  179  225
Utbytte  111  116  139
Inntekter utenom petroleumssektoren 1 085 1 130 1 205 4,2 6,6
Skatter og avgifter  616  662  683
Trygde- og pensjonspremier  235  244  261
Andre inntekter  234  224  261
Totale utgifter 1 095 1 142 1 201 4,4 5,1
Overskudd  251  283  368

Det vi kan lese ut av denne tabellen er at i 2011 gjekk Noreg med eit overskott på fire milliardar utan at det vart brukt ei einaste oljekrone. Også for 2009 og 2010 ser vi at rekneskapen er nesten i null utan olja. Så er det sjølvsagt litt feil at det ikkje er olje i den vanlege skatten. Industri og anna næringsverksemd leverer sjølvsagt til oljenæringa og er på mange måtar avhengig av denne. Likevel fortel denne tabellen oss at det er fult mogleg å sjå for seg eit rikt Noreg utan oljeutvinning.

Vi treng med andre ord ikkje starte med oljeutvinning utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi har råd til å la miljøet og klimaet få førsteprioritet.

[poll id=»19″]

Har Senterpartiet gått av hengslene?

Irene Lange Nordahl
Irene Lange Nordahl
Irene Lange Nordahl meiner at meir av fiskeressursane skal privatiserast. Foto: Senterpartiet/Flickr

Ja, eg tenkjer sjølvsagt på Ola “drill, baby, drill” Borten Moe, men eg tenkjer ikkje berre på oljefanatismen som ser ut til å ha smitta det partiet. Det som verkeleg har forundra og irritert meg den siste veka er at arbeidsprogramkomiteen i Senterpartiet har gått inn for å privatisere omtrent siste rest av fiskeressursane våre.

Irene Lange Norddahl lanserte dette framlegget i Nordlys den sjette september. Framlegget går ut på at også den minste flåten (under 11 meter) skal få kjøpe og selje retten til å fiske og slå saman fleire kvoter.

Det dette betyr er to ting. Det første og kanskje viktigaste er at fiskarane vil ta opp nye lån for å skaffe seg fiskerettar. Det igjen betyr at meir av fiskaren sin arbeidsinnsats vil gå til å bygge bankpalass i Oslo, og mindre vil gå til å bygge lokalsamfunna langs kysten.

Det andre er at det er med på å sementere at retten til å fiske er ein privateigd rett, og ikkje ein samfunnsressurs som vi alle har i lag. I det lange løp vil dette føre til at kvotene blir samla på færre og færre hender, på større og større einingar, medan profitten går til folk som Røkke og ikkje til kystsamfunna.

Men, kanskje er det ein samanheng her mellom fiskeriframlegget og oljepolitikken til Sp. Når dei utarmar distrikta sine tradisjonelle inntekter, så må dei jo skape eit alternativ. Alternativet ser ut til å vere ei næring som har potensiale til å øydelegge miljøet vårt.

Vel, vel, kvart sitt val.

Oljeindustrien skvisar oss

Oljeindustrien, og dei som leverer til den har skapt stor rikdom i landet, men no er det i ferd med å gjere oss til ein for einsidig økonomi. Foto: Tim Thomsen/flickr.com/photos/hotpixelaction/182874330/

Audun Lysbakken (som forøvrig gjorde ein god figur på Debatten i kveld) hadde eit svært godt innlegg i Bergens Tidende den 9. august. Der seier han i korte trekk at oljeindustrien tiltrekker seg så mykje kapital og så mange flinke folk at resten av norsk industri slit. Han kunne og lagt til at oljeeksporten er med på å styrke den norske krona. Det gjev både tradisjonell industri og anna eksportnæring ein vanskelegare jobb.

Dette er i tråd med det eg og har argumentert for på denne bloggen mange gonger. Også NHO er samd i dette. Tor Steig, sjefsøkonom i NHO har sagt:

Det er nå tegn på at oljeklyngen fortrenger annen norsk konkurranseutsatt næringsvirksomhet gjennom særnorsk sterk kostnadsvekst og tilspisset kamp om den kvalifiserte arbeidskraften.

Ketil Solvik-Olsen misforstår dette. På bloggen sin latar han som at poenget er at offentleg sektor skal vekse. Det er heilt feil, poenget er å skape rom for utvikling i anna næringsliv. Vi treng mange bein å stå på i dette landet.

Så kallar det på eit skjeivt smil når Solvik-Olsen skriv i ei samanlikning med Nederland:

Problemet var at gassinntektene ble brukt til å blåse opp offentlige budsjetter og velferdsgoder. Tradisjonell industri tapte i konkurransen. Da gassinntektene tok slutt var statens økonomi ikke bærekraftig.

Eg må innrømme at eg trudde Frp var mot handlingsregelen og for å blåse opp offentlege budsjett. Det er i alle fall det dei seier i alle debattar. Vi får kanskje slutte å tru på dei i denne saka og? Enno artigare blir det når han i same bloggen vil ha meir innvandring til landet for å løyse problemet. Det må ein vel kunne kalle ein snuoperasjon frå Frp?

Så har Solvik-Olsen rett til slutt i innlegget sitt. Den regjeringa vi har no har hatt alt for høgt tempo i oljeutvinninga. Det å få ned den farta er nok ein grunn til at SV bør få større oppslutning i stortingvalet i 2013. Det at så mykje av kapitalen i Noreg går til oljeinvesteringar betyr at det blir mindre til investering i vegar, jernbane, skolebygg og sjukehus. Det er for dumt at vi skal køyre på dårlege, humpete og rasfarlege vegar fordi vi insisterer på å øydelegge både klimaet vårt og økonomien vår.

Eg har tidlegare skrive om korfor det er betre å spare i Haltenbanken enn på børsen og hurra for at NHO har forstått dette problemet.

 

La olja ligge

Vi treng ikkje ta opp olja i Barentshavet no. Foto: Tim Thomsen

I dag vart vi møtt av nyheita om at Statoil har funne meir olje i Barentshavet. Det er ei gladmelding. Olje er viktig for energiforsyninga vår og det er eit viktig kjemikalie i mange typar industri. Men vi treng ikkje ta opp olja no – vi har råd til å vente.

  • Olja kjem ikkje til å bli verdilaus i overskueleg framtid. Det kan aksjane våre på internasjonale børsar bli.
  • Noreg treng ikkje pengane.
  • Derimot treng vi å flytte pengar, folk og kompetanse frå oljesektoren til andre industriar og over til investering i infrastruktur. Vi blir svært sårbare dersom vi berre har olja.
  • Vi står framfor store klimaendringar. Det er vår plikt å hjelpe til med å redusere utsleppa av klimagassar.
  • Den beste måten å redusere klimagassutsleppa på er ved å redusere utvinninga av olje. Det fører til høgare prisar, meir satsing på energieffektivitet og meir satsing på alternative energikjelder.

Klimaendringane er den største utfordringa verda har. Derfor må det ligge til grunn når vi skal ta stilling til oljeutvinning både på Skrugard og på det nye feltet.

Vi bør no bli samde om at vi ventar i 20 år før vi tar stilling til utvinning av denne olja i Barentshavet. Vi har råd til det, klimaet har godt av det, og vi treng ikkje pengane.

Alt taler for å vente.

OPPDATERT: Saka blir ikkje mindre viktig av at Statoil no meiner dei har knekt Barentshavkoden. Skal vi faktisk legge alle egga våre i ei korg?

Berusa av oljedamp?

oljerigg
Det er betre å spare olja på botn av havet: Foto: Tim Thomsen/flickr.com/photos/hotpixelaction/182874330/

Eg må innrømme at eg har tatt feil. Eg har lenge trudd at Senterpartiet var ein alliert i klima og miljøkampen. Eg har lenge visst at SPs Irene Lange Nordahl var berusa av oljedampen, men at også SPs Ola Borten Moe, oljeminister, har tatt til å sniffe petroleumsprodukt er rett og slett trist.

Det er nesten ingen tvil om at vi står framfor store menneskeskapte klimaendringar — om vi ikkje får redusert utsleppa av klimagassar. Bevisa er så trygge at vi må handle. I Tromsø vil SV satse på buss og gang- og sykkelvegar, for at vi skal gjere vårt. Men det nyttar ikkje så mykje om vi held fram med å pumpe opp oljeressursane våre i aukande tempo. Eg hadde trudd at Senterpartiet var ein alliert i kampen for ein ansvarleg oljepolitikk. Det kan virke som eg har tatt feil. Borten Moe seier til VG:

Han mener det er et «paradoks» at det i den norske samfunnsdebatten er et motsetningsforhold mellom det å være for olje og gass og å være miljøvennlig og foroverlent.

Men, og om vi ser bort frå klima er det mange gode argument for å redusere tempoet i oljeutvinninga i Noreg. Olja og gassen vår blir ikkje verdilaus i framtida. Det er derimot mykje større sjanse for at investeringane våre i internasjonale aksjar og handlegater skal bli mindre verd i framtida. Det er mykje betre å spare til framtidige pensjonar på botn av havet enn på internasjonale børsar (eg har skrive litt om dette tidlegare).

Så veit vi at oljeutvinnga skaper problem for fiskerinæringa. Både forurensing og konflikt om areal kan øydelegge for den største fornybare næringa i Noreg. Skal vi ta sjansen på det i bytte mot italienske lånepapir og aksjar?

SV er mot oljeutvinning i nord, eg håper ikkje Borten Mo og Lange Nordahl får gjennomslag i SP til å gjere det partiet og avhengig av oljedunstar.