Kommunepolitikk,Økonomi,Politikk

Eit gamaldags menneskesyn?

Eg har vanskar med å forstå innlegget frå dageleg leiar i Privat Omsorg Nord (PON), Berit Mathisen i Nordnorsk debatt. Ho har fått det for seg at å meine eg har eit gamaldags menneskesyn fordi eg meiner at sentrale omsorgsoppgåver blir best om hovudmotivet er å hjelpe framfor å tene pengar.

Det har ho sjølvsagt lov til å meine. Eg synst dei politiske debattane blir best om vi debatterer dei politiske sakene og ikkje tillegg kvarandre eit eller anna menneskesyn berre fordi vi er usamde.

Følgjande ting ligg fast:

  • Kommunen har ei svært mykje betre pensjonsordning for sine tilsette enn det Privat Omsorg Nord har.
  • Eigarane av Privat Omsorg Nord er Ertvaag-familien i Stavager gjennom holdingselskapet Camar as. Det selskapet er eit reint investeringsselskap og driv med helse og eigedom for å tene pengar.

Så kan vi sjølvsagt diskutere om det er greitt eller ikkje. Eg meiner at det er feil om nokon skal sko seg på våre skattepengar. Eg vil at dei skal gå til velferd og gode arbeidsmiljø for dei ansatte. Det er det sjølvsagt lov for Berit Mathisen å vere usamd i.

Den lange politiske kampen som ligg bak velferdsstaten, er basert på ei forståing av at velferdstenester skil seg grunnleggande frå andre typar tenester og at marknaden ikkje kan levere likeverdige tilbod uavhengig av bustad, behov og inntekt. Det offentlege har derfor ansvaret for at velferdstenestene blir levert, at dei held god kvalitet og at de er tilgjengelege for alle.

Det blir frå PON hevda at det vil koste kommunen eit tjuetals millionar å ta tilbake denne tenesten til kommunal drift. Det er med respekt å melde tøv. Kommunens heimeteneste er effektiv og god. Dei omtrent 18 årsverka som vi vil trenge vil koste omtrent det same som kommunen i dag betaler til PON for desse tenestene. Det er uansett kommunen som fastset timetalet i tenesten, uavhengig av kven som driv. Og det er kommunen og skattebetalarane som betaler rekninga uansett kvar den kjem frå.

Det er og slik at mange av dei same folka jobbar både i kommunen og i PON. Men PON har ingen nattevakter. Det er kommunen som har all teneste om natta til dei som treng det. Det betyr at når kommunen tar over vil det i mange tilfelle bli enklare å lage ein heilskapleg teneste og gje god omsorg heile døgnet for desse pasientane.

Standard
Kommunepolitikk,Politikk

Derfor vil SV ikkje ha privat heimeteneste

I fire år har Tromsø kommune eksperimentert med bruk av private tilbydarar av heimeteneste. Det er mange og gode grunnar til at vi avsluttar dette eksperimentet. Det høgredominerte fleirtalet innførte denne ordninga rett før valet sist. Vi vel å avslutte dette når konsesjonane no går ut 1. september, heilt i tråd med reglement og reglar.

Alle i Tromsø skal få trygg og sikker omsorg

For kommunen er det dyrare å ha private til å drive dette tilbodet. Timeprisen for pleiarane er den same, men i tillegg kjem kostnaden til fakturabehandling, kontroll og tilsyn for kommunen.

Som ein del av økonomien er det viktig å vere klar over at det er stor skilnaden på pensjonen for dei tilsette i kommunen og dei tilsette hos Privat omsorg nord. I kommunen sparer kommunen 15% av dei tilsette si løn til pensjon. Det tilsvarande hos PON er 2% som er minimum som loven tillet. Det betyr ein kjempestor skilnad på den pensjonen folk kjem til å få. SV er opptatt av at alle skal få ein skikkeleg pensjon å leve for. Det er og verd å merke seg at PON får betalt frå kommunen som om dei sparte 15% av løna til pensjon. Det gjer dei ikkje! Skilnaden der er altså rein inntekt for PON

Det at tilsette melder om avvik er viktig for kommunen. Gjennom rapportering av avvik har vi moglegheit til å lære og utvikle oss. Vi kan og avsløre feil som må rettast på. Kommunen har ikkje tilgang til avvikssystemet til dei private, vi veit ikkje eingong om dei har eit skikkeleg avvikssystem. Det skaper usikkerheit om kvaliteten på den private aktøren. Spesielt er det usikkerheit om bruk av rett kompetanse.

Eigarane av «Privat omsorg nord» heiter «Helsepartner Nord-Norge». Hovudeigaren av «Helsepartner Nord-Norge» heiter «Nord Small Cap Opportunities» Dei har same eigarar som diverse oppkjøpsfond. Eigarane av “Helsepartner Nord-Norge” seier til Nord24, “På ett eller annet tidspunkt er det nok riktig for selskapet å få nye eiere.” Eigar av Privat Omsorg Nord i siste instans er Ertvaagfamilien i Stavanger gjennom investeringsselskapet Camar AS. Dette føyer seg inn i det som vi ser i mange andre samanhengar. Investorar hentar ut profitt gjennom sal av verdiar bygd opp med skattepengane våre. Private selskap blir selt ut av landet til store internasjonale fond og salta ned i skatteparadis.

Eg vil at skattepengane våre skal gå til omsorg, ikkje til privat profitt.

Standard
Økonomi,Politikk,Troms og Tromsø

Kommune-NM i privatisering

NHO gjev kvart år ut ei rangering av norske kommunar. Denne rangeringa kallar dei eit kommune NM. Tromsø kommune kjem på ein god 26. i konkurransen. Men, det er kanskje verd å spørre om kva idrettsgreiner er det dei konkurrerer om i denne norgesmeisterskapen.

NHO si rangering baserer seg på fem hovudkomponentar; næringsliv, arbeidsmarknad, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi. Det er verd å merke seg at dette NM-et er det ikkje ein einaste øvelse som handlar om kvalitet på skole, helse eller eldreomsorg. Det er og verd å merke seg at ein viktig del av den komponenten som heiter kommuneøkonomi er kor mykje ein kommune har privatisert. I rapporten står det:

«Austevoll rangeres høyest først og fremst på grunn av at kommunen har størst andel kjøp av private tjenester.»

Eg er glad Tromsø ikkje er i toppen av denne indikatoren.

Det eg verkeleg ikkje skjønner er at NHO og ein sterk indignert kommentator i Nordlys, Skjalg Fjellheim klarer å bruke denne rangeringa som eit sterkt argument for kommunesamanslåingar. Det finst sjølvsagt gode argument for å slå saman kommunar, men

  • det blir ikkje ei anna befolkningssamansetning i Nord-Troms av å slå saman Skjervøy, Kvænangen, Nordreisa og Kåfjord.
  • det blir ikkje fleire med høgare utdanning i Nord-Troms av å slå saman Skjervøy, Kvænangen, Nordreisa og Kåfjord.
  • Derimot kan det bli enklare å privatisere velferdstenester dersom dei blir sentralisert i ein ny storkommune, og det siste er kanskje hovudgrunnen til at NHO (og Fjellheim?) er for kommunesamanslåing.

Det er og verd å merke seg at på dei aller fleste indikatorane så blir skilnadane mellom kommunane mindre. Det viser denne tabellen frå rapporten. Tal over ein betyr at skilnadene har auka, tal under ein betyr at skilnadene har gått ned.

graf_skilnader
Hovudinntrykket er at det har blitt større skilnader mellom kommunar som privatiserer og større skilnad i befolkningsvekst. Utover dette er det stabilt, med ein hovudvekt på minskande skilnader mellom kommunane.

Så er eg sjølvsagt samd med Skjalg Fjellheim som skriv i sin kommentar:

«Nord-Norge trenger altså ordførere som jobber like hardt for å skape varige, private arbeidsplasser som for å beholde tre eller åtte offentlige arbeidsplasser i kommunesenteret.»

Men eg kan ikkje skjønne at dette blir enklare av at det blir færre ordførarar.

Standard
Økonomi,Troms og Tromsø

Økonomirapport 1 – byrådet styrer mot underskott i Tromsø

Eg har vanskar for å sjå for meg ei overskrift som er mindre eigna til å trekke folk til å lese denne bloggen. Det får så vere, for bak denne overskrifta er det skjult at byrådet i Tromsø ikkje har kontroll på økonomien i byen. Rapporten viser at vi stevner mot eit underskott på 70 300 000. altså meir en sytti millionar kroner. Eg huskar godt argumenatsjonen frå politikarane i Høgre og Arbeidarpartiet då dei innførte byrådsmodellen i Tromsø. No skal det bli betre kontroll! No vil vi sørge for at budsjetta blir halde! Ja, særleg. Vi brukar altså 10 til 15 millionar kroner i året på eit politisk styringssystem som ikkje klarer å styre.

Eg skal på ingen måte påstå at økonomien i Tromsø hadde vore i balanse om vi hadde hatt ein annan og billigare styringsmodell, men det ville hjelpt på. Det viktigaste er likevel at høgresida som styrer i Tromsø er meir opptatt av å privatisere og konkurranseutsette enn å drive dei kommunale tenestene godt.

Det siste sprellet dei har funne på er at dei skal privatisere kantinedrifta på rådhuset (no får eg sikkert kjeft for å bruke ordet privatisere, byrådet meiner det heiter konkurranseutsetting. Av ein eller annan grunn trur dei det er betre.). Dei gjer ikkje dette fordi dei er misfornøyde med drifta, eller fordi dei skal spare så mykje pengar. Dei gjer det fordi høgresida tenkjer at det er noko høgverdig over privat drift, medan det er noko gamaldags over kommunal drift. Så med denne bakgrunnen skaper dei utryggleik for dei to som jobbar i kantina. Dei reduserer arbeidsgleda og dermed effektiviteten i kantina og i heile organisasjonen. Det er klart det spreier seg ein tanke i kommunen om kven som er neste. Kven som vil kunne miste pensjon, og kven som vil kunne miste jobben. Det er direkte underleg at byrådet ikkje skjønner at dette er medvirkande til dårlegare drift og kanskje indirekte og medvirkande til underskotta.

Vi treng eit styre i Tromsø til hausten som er opptatt av å drive kommunen godt – vi treng SV

 

Standard
Økonomi,Troms og Tromsø

Privatiseringsbonanza i Tromsø

Frps Kristoffer Kanestrøm har starta ein offensiv for byråkratisering av Tromsø kommune. Foto: Mark Ledingham, Tromsø kommune

Frps Kristoffer Kanestrøm har starta ein offensiv for byråkratisering av Tromsø kommune. Foto: Mark Ledingham, Tromsø kommune

Om to dagar, torsdag 24. april kjem byrådet i Tromsø (H,Frp og V) til å godkjenne tre store privatiseringsprosjekt i Tromsø. Det gjeld heimetensten, matproduksjon for pleie- og omsorgtenesta, 15 heildøgns omsorgsplasser og 20 dagsenterplasser. Dette gjer dei utan ein diskusjon i kommunestyret. Eg synst det er rart og udemokratisk at så store endringar blir gjort utan at kommunestyret er involvert.

Ein ting er at denne privatiseringa vil svekke den demokratiske styringa med viktige tenester i kommunen. Ein annan ting er at vi har dårlege erfaringar med anbod i Tromsø kommune. Det tredje er at dette vil føre til meir byråkrati og kontroll, når det vi treng er å gje fagfolk tillit og moglegheit til å gjere jobben sin. Byrådet skriv i saksframlegget sitt:

Når private utfører tjenestene på vegne av kommunen, har kommunen ikke mulighet til å følge opp private leverandører på samme måte som en kommunal leverandør. Det er derfor viktig at kommunen sikrer seg kontroll med leverandørens ytelser til brukerne gjennom kontrakt. Kontrakten må regulere kvalitetskravene til tjenestene, gi kommunen rett til å kontrollere at tjenesten holder den pålagte kvaliteten og ilegge sanksjoner dersom kvaliteten ikke overholdes.
Overgang til å styre på kontrakt fremfor på tillit innebærer at kommunen må utvikle robuste og effektive oppfølgingssystemer som tydelig tilkjennegir hvordan en systematisk vil følge opp tjenesteleveransen, f.eks. på kvalitet mv. og hvordan f.eks. avvik følges opp. I tillegg skal timelister, arbeidsplaner og arbeidsavtaler kunne kontrolleres ved stikkprøver.

Det dette betyr er at skattebetalarane i Tromsø får to nye utgiftar dei må betale. Til no har vi betalt for det tenestane kostar å utføre. I framtida må vi i tillegg betale for den profitten dei som får kontraktane skal ha, og vi må betale det det kostar å kontrollere at jobben blir gjort på ein forsvarleg måte.

Eg spår at over tid og om du reknar inn alle kostnader vil anten dette bli ei dyrare løysning, eller så vil tenestene bli dårlegare.  Nokon som vil vedde mot?

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard