Skole, Troms og Tromsø

Kor mange privatskolar blir det?

Eg veit sjølvsagt ikkje svaret på det spørsmålet, men det er liten tvil om at det blir bra mange fleire enn det er i dag om regjeringa sitt forslag til ny privatskolelov blir vedtatt. I dag fekk vi det første teiknet her i Tromsø på kva som kan vere i ferd med å skje. NTG Tromsø melder at dei tenkjer starte opp med ungdomsskole så snart det blir lovleg.

Vi kan sjølvsagt diskutere att og fram om det er bra å sende åttendeklassingar på ein spesialisert idrettsskole. Eg trur det er bra at folk går saman i ein skole, ein skole der dei treff og går saman med folk som har andre meiningar og andre interessar enn det du sjølv har. Men skulle vi finne på å meine at vi treng ein spesialisert idretsskole til åttendeklassingane så må vi gjere det i offentleg regi, ikkje i privat regi.

Regjeringa legg opp til at det skal bli lov med private såkalla profilskolar. Departementet skriv i høyringsbrevet:

Med profilskole tenker departementet først og fremst på skoler som ønsker å rette spesiell faglig oppmerksomhet innenfor emnene realfag, idrett, språk eller kunst og kultur, både i grunnskolen og på videregående nivå.

Dersom dette får eit stort omfang vil vi få ei segregering av elevar etter interesser, eventuelt etter foreldra sin interesser. Det vil undergrave noko av det beste i det norske skolesystemet – det at vi alle går saman i same skole. Eg trur det fører til at vi blir kjent og eg trur vi utvikler toleranse og aksept for at vi er ulike.

Noko av det eg liker minst med den nye privatskoleloven er at forbodet mot å tene pengar på skoledrift blir uthola. Det blir framleis forbudt å ta ut utbytte, men tillatt med forretningsverksemd innan tilgrensa aktivitetar. For velferdsstaten skriv på sine nettsider:

Regjeringen åpner også for å la private selskaper drive en viss forretningsvirksomhet innen tilgrensende aktiviteter. Her ber regjeringen om innspill fra høringsinstansene om utbytteforbudet også skal gjelde denne typen virksomhet. Med disse forslagene, og den snevre «utbytte»-reguleringen, representerer den nye Friskoleloven en de facto liberalisering av mulighetene for kommersiell skoledrift.

Dette bekymrer meg, og eg er redd ein privat idrettsungdomsskole ikkje blir den einaste nye privatskolen i Tromsø. Spesielt kan ein bekymre seg for om nokon kan betale seg til betre karakterar. I 2013 kunne Nordlys fortelle at elevane på NTG fekk svært mykje betre karakterar til standpunkt enn til eksamen. Sissel Skillingshaug, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet seier til Nordlys:

– Elever ved private skoler får i litt større grad lavere karakter til eksamen enn til standpunkt enn elever ved offentlige skoler

Korfor det trur du?

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

CA8BE59F-2B85-4D5C-A22CB3A76E52F0C4-5364F313-D584-4E42-81F4F5959E71A3B7

Standard
Skole, Troms og Tromsø

Høgrepolitikk er utryggheit

john bauer

Når kapitalen styrer skolane blir det utrygt for elevar og lærarar. Foto: David Castor/Wikimedia

I Noreg hadde den førre regjeringa godkjent 1200 privatskoleplassar i vidaregåande skole i Tromsø. Heldigvis stoppa SV og den raud-grøne regjeringa denne etableringa då dei tok over i 2005.

I Sverige ser vi no konsekvensane at eit tilsvarande frislepp. Elevane si tryggheit for skole og utdanning er avhengig av at store konsern synst dei tener nok pengar på å drive skolen. No har JB Education (tidlegare Johan Bauer, som og ville etablere seg i Tromsø) meldt frå at dei vil slutte å drive skolar i Sverige. Over 10 000 elevar veit ikkje om dei har ein skole å gå til når ferien er over til hausten. Lärarnas Nyheter skriv

En av landets största friskolekoncerner, JB Education, avvecklar alla sina grund- och gymnasieskolor. De flesta skolor får nya ägare, men än är det inte säkert att de får bedriva verksamheten vidare. Nu väntar en orolig sommar för över 10.000 elever och närmare 1000 lärare.

JB Education seier at det er endringar i marknadstilhøva som gjer at dei no trekk seg ut. Det kan sjølvsagt vere at dei ikkje dreiv effektivt nok. Det største skolekonsernet i Sverige hadde eit overskott per elev på 6300 svenske kroner. (ref) For JB dreiv ikkje gode skolar i følgje SVT:

Friskolekoncernen John Bauer får hård kritik i den största koncerngranskningen som Skolinspektionen gjort hittills. Samtliga 18 granskade skolor har så allvarliga brister att skoltillstånden är i fara i fall de inte åtgärdas.

Det finst få grunnar til å sleppe kapitalen laus på barna våre. Høyr berre på Sten Svensson:

– Risikoen for ei skoleboble som kan sprekke, viser hvilken ulempe det kan være med en markedstyrt skole. Markedsstyring i skolesektoren er ikke gjennomtenkt og fungerer ikke når skoler kan bli slått konkurs.

Eg er inderleg glad for at det ikkje er slik i Noreg, og håper vi ikkje får regjeringsskifte i Noreg til hausten. For då får vi fort svenske tilstander.

 

Standard
Feature, Skole, SV

Privatskolar og SV

bvs

- Det viktige er at SV ønsker minst mulig privatskoler mens høyresiden ønsker flest mulig. Jeg tror folk flest er enig i at vi skal satse på en sterk fellesskole og at ingen skal tjene penger på norske barns skolegang, seier kunnskapsminister Bård-Vegar Solhjell. Foto: Stig Weston/SV

I helga har landsstyret i SV mellom anna brukt tida på å klargjere kva som skal vere SVs politikk i forhald til privatskolar. Eg skreiv litt om det vedtaket landsmøtet gjorde her. Grunnen til at det var naudsynt av landfstyret å presisere kva SV sin politikk er, var at landsmøtet vedtok både å støtte dagens privatskolelov og at alle private skolar skulle fjernast. Den motsetnaden måtte det klarast opp i. Landsstyret vedtok:

SV går til valg på å forsvare dagens privatskolelov som sikrer drift av privatskoler med alternativ pedagogikk. Statusen til de private skolene med alternativ pedagogikk vil ikke bli vurdert så lenge alternativ pedagogikk ikke blir godt nok ivaretatt innen for det offentlige. Innenfor rammene av menneskerettighetene ønsker SV å begrense omfanget av religiøse skoler.

Eg er glad for dette vedtaket av fleire grunnar. Det første og viktigaste er at fleire tolka SV sitt landsmøtevedtak som at det var i strid med menneskerettane. Ein slik politikk kan ikkje SV ha. Det andre er at dessverre fører skolenedleggingar rundt om kring til at lokalsamfunn finn det naudsynt å opprette montesorriskolar for å ha ein skole i nabolaget. Eg ville vore fortvilt om SVs program hadde gjort det umuleg for oss å støtte opprettinga av ein montesorriskole (for eksempel på Skaland) dersom lokalsamfunnet vil det. No er det ingen slike hindringar.

Samstundes er det viktig å slå fast at det aller viktigaste for SV er å støtte opp om den offentlege fellesskolen. Det er der vi møtes frå alle samfunnslag, etnisitetar og religionar. Det møtet er utruleg verdfult for samfunnet.

Les meir om vedtaka hos Dagbladet,  Aftenposten og sjølvsagt hos SV.

Standard
Feature, Skole, SV

Fellesskole eller private skolar

Det er blitt ein smule debatt om eit av skolevedtaka på SVs landsmøte (Aftenposten, Dagbladet, VG, TV2, TV2 på nytt, Vox populi, mm). Dette vedtaket viser at SV er forplikta til ein sterk offentleg fellesskole. Det er eg glad for. Det norske samfunnet veks på at alle ungane går i den same skolen. At direktørsønn og arbeidardotter går i lag, at muslim, kristen og ateist går i lag. Det norske samfunnet veks på at mine ungar får treffe ungar som ikkje er oppdratt med dei same haldningane og meiningane som mine ungar møter heime.

Vedtaket er og godt fordi det seier at den offentlege skolen skal få eit breiare spekter av pedagogikk. Det bør vere plass til både Steiner, Montesorri og anna pedagogikk i den offentlege skolen.  Det som var vedtatt av landsmøtet var:

Pedagogiske og religiøse alternativer skal på sikt avvikles. Barn som har behov for alternativ pedagogikk skal få det i den offentlige skolen.

Men, det er ikkje berre sosiale argument for at alle bør gå i den offentlege skolen. Moltemyr er ein skole i Arendal. På heimesidene til skolen står dette å lese (Oppdatert, her er det på sin plass å legge til at eg opprinneleg hadde misforstått. Eg trudde Moltemyr var ein privat skole, det er det ikkje. Det gjer dessverre ikkje saka betre):

I det nye RLE-faget har Cappelen Damm gitt ut en lærebok som heter ”Vi i verden 4”. Her er fem sider viet Darwins utviklingslære og en side er viet den kristne jula med 12 linjer. Her ser vi eksempel hvor stor plass utviklingslæren får vi våre lærebøker. Selv om utviklingslæren er seiglivet, er forskere i ferd med å avlive den.

I USA kjempar kreasjonistane ein hard kamp for å undergrave utviklingslære. Vi må ungå slike tilstander i Noreg.

I USA kjempar kreasjonistane ein hard kamp for å undergrave utviklingslære. Vi må ungå slike tilstander i Noreg. Foto: Wikipedia/User:Mycota

I USA kjempar kreasjonistane ein hard kamp for å undergrave utviklingslære. Vi må ungå slike tilstander i Noreg.Det er ganske utruleg at ein kunskapsinstitusjon meiner at  utviklingslæra er i ferd med å bli avliva. Utviklingslæra er ein av dei best underbygde og sansynleggjorte teorien i naturvitskapen. Vi må for all del ikkje hamne i ein amerikansk situasjone der det ikkje blir undervist i vitskap på skolen. Det kan då heller ikkje herske nokon tvil om at utviklingslære er betydeleg viktigare enn jula. Det er utfordringar i den offentlege skolen, men skal skolen utviklast vidarte kan ikkje vitskapen benektast.

Forøvrig; Hjorthen har ei avrøysting på bloggen sin om kven som er kjekkast i SV. Utruleg nok ligg eg og knivar i toppen der. Gje meg ei røyst då vel – eg vil så gjerne vere kjekkast for ein gongs skuld.

Oppdatert: Moltemyr har fjerna artikkelen frå sidene sine. Du finn google-cachen her: http://209.85.129.132/search?q=cache:N524hiN41J8J:www.moltemyr.skole.no/%3FartID%3D2259%26navB%3D1+http://moltemyr.skole.no/%3FartID%3D2259%26navB%3D1&cd=1&hl=en&ct=clnk&client=firefox-a

Oppdatert 2: Les og det Snorre Valen skriv.

Standard
Fylkesting

Fylkesting med masse saker

I desse dagar er det fylkesting i Troms. Det er mange spennande saker, og eg har fleire gonger på blogginnlegg om sakene. Dessverre får eg ikkje heilt hauet mitt på plass. Kanskje er debattane for nære.

Eg burde sjølvsagt skrive noko om at høgresida (inkludert Sp) går inn og sponsar privatskolane i fylket. Dette vedtaket stemte sjølvsagt SV, saman med Raudt og AP:

Elever som velger offentlige godkjente videregående tilbud i fylket hvor skolen mottar støtt (eks. Nordborg vgs.) skal ha rett til samme økonomiske støtte for bærbar PC og samme størrelse på egenandel som elever i den øvrige videregående skole i Troms.

Eg burde sjølvsagt skrive nokre sviande ord om at sentrumspartia vil gå inn i saksbehandlinga i drosjesaka og tildele fire drosjesentralar i vesle Tromsø.

Eg kune sagt noko om gode utdanningspolitiske debattar, som kan vere med å bringe oss vidare.

Eg kunne sagt mykje om alt det vi har gjort for å få ned fråfallet i skolen

Men det får bli når eg får ting litt meir på avstand.

Standard