Høgrepolitikk er utryggheit

john bauer
Når kapitalen styrer skolane blir det utrygt for elevar og lærarar. Foto: David Castor/Wikimedia

I Noreg hadde den førre regjeringa godkjent 1200 privatskoleplassar i vidaregåande skole i Tromsø. Heldigvis stoppa SV og den raud-grøne regjeringa denne etableringa då dei tok over i 2005.

I Sverige ser vi no konsekvensane at eit tilsvarande frislepp. Elevane si tryggheit for skole og utdanning er avhengig av at store konsern synst dei tener nok pengar på å drive skolen. No har JB Education (tidlegare Johan Bauer, som og ville etablere seg i Tromsø) meldt frå at dei vil slutte å drive skolar i Sverige. Over 10 000 elevar veit ikkje om dei har ein skole å gå til når ferien er over til hausten. Lärarnas Nyheter skriv

En av landets största friskolekoncerner, JB Education, avvecklar alla sina grund- och gymnasieskolor. De flesta skolor får nya ägare, men än är det inte säkert att de får bedriva verksamheten vidare. Nu väntar en orolig sommar för över 10.000 elever och närmare 1000 lärare.

JB Education seier at det er endringar i marknadstilhøva som gjer at dei no trekk seg ut. Det kan sjølvsagt vere at dei ikkje dreiv effektivt nok. Det største skolekonsernet i Sverige hadde eit overskott per elev på 6300 svenske kroner. (ref) For JB dreiv ikkje gode skolar i følgje SVT:

Friskolekoncernen John Bauer får hård kritik i den största koncerngranskningen som Skolinspektionen gjort hittills. Samtliga 18 granskade skolor har så allvarliga brister att skoltillstånden är i fara i fall de inte åtgärdas.

Det finst få grunnar til å sleppe kapitalen laus på barna våre. Høyr berre på Sten Svensson:

– Risikoen for ei skoleboble som kan sprekke, viser hvilken ulempe det kan være med en markedstyrt skole. Markedsstyring i skolesektoren er ikke gjennomtenkt og fungerer ikke når skoler kan bli slått konkurs.

Eg er inderleg glad for at det ikkje er slik i Noreg, og håper vi ikkje får regjeringsskifte i Noreg til hausten. For då får vi fort svenske tilstander.

 

Moglegheiter i krisa?

Det blir sagt at det kinesiske teiknet for krise er sett saman av teikna for moglegheit og fare. Det stemmer ikkje, men kan vi likevel sjå om det finst mulegheiter i den krisa som dei borgarlege i Tromsø har utsett oss for?

I det siste kommunestyremøtet fekk byrådet i Tromsø fullmakt til å konkurranseutsette all kommunal verksemd. Det er ei krise, det er ei fare, men kanskje og ei ørlita moglegheit. I alle fall ei moglegheit til å begrense krisa.

Det er sannsynleg at det er store milliardkonsern som no kjem inn på marknaden i Tromsø og overtar drift av heimeteneste, sjukeheimar og barnehagar. Konsern som ofte er registrert i skatteparadis. Det finst likevel ei anna moglegheit.

I Noreg har vi lang tradisjon for samvirkeorganisering av velferdstenester. Foreldreeigde barnehagar er eit døme, studensamskipnadane er eit anna døme. Dette er ein måte å drive velferdstenester på der profitt ikkje er i høgsetet og der fokuset er på gode tenester. Det gjev og brukarane stor innverknad på korleis tenstene skal vere. Det er fult mogleg å tenkje seg at dei tilsette tar over drifta av ei teneste i ei samvirkeorganisering der ikkje profitt, men gode tenester og gode arbeidsplassar står i fokus.

Samvirkeprinsippa kan oppsummerast slik:

  1. Ope og frivillig medlemskap.
  2. Demokratisk medlemskontroll.
  3. Medlemmane skal delta økonomisk.
  4. Autonomi og sjølvstyre.
  5. Utdanning, trening og informasjon.
  6. Samarbeid mellom kooperativ.
  7. Opptatt av samfunnet.

Her har byrådet eit val. Dei kan velje å konkurranseutsette på ein måte som gjev private milliardkonsern sugerøyr i kommunekassa, eller dei kan gjere det på ein måte som tryggar fokuset på kvalitet og brukarstyring.

Eg blir vel ikkje forundra om Høgre, Frp og Venstre i Tromsø vel den private profitten framfor dei gode tenestene. Det er jo slik dei har oppført seg til no.

Barnehagar – ei god investering?

Bjarne håkon Hansen
Bjarne håkon Hansen
Det er viktigare å sørge for at barnehagane har eit godt tilbod til ungane enn å diskutere Bjarne Håkon Hansen si rolle. Foto: Arbeiderpartiet/Flickr frigjeven med CC-lisens

Det har vore ikkje så reint lite diskusjon om Bjarne Håkon Hansen og litt om private barnehagar skal få lov til å ta utbytte i sommar. Eg har ikkje så sterke meiningar om Hansen si rolle, derimot meiner eg at framlegget frå regjeringa er svært godt.

Barnehagar er ei sentralt velferdsgode for folk i landet og ein viktig institusjon for å gje ungar eit godt tilbod. Kvart år brukar vi – og då meiner eg det store vi’et, vi som alle folk i landet – 27 milliardar kroner over statsbudsjettet til barnehagar. Eg meiner at barnehagar først og fremst skal drivast av det offentlege. Det skal vere muleg å drive privat barnehage, men det er ingen grunn til at ein skal drive desse for å tene mest muleg pengar.

Når det gjeld heilt sentrale velferdsgode som barnehagar, skole, sjukehus og eldreomsorg kan det ikkje vere slik at omsynet til å tene pengar skal vere det styrande prinsippet. Likevel går ikkje regjeringa så langt at dei seier at det ikkje skal vere råd å ta utbytte frå barnehagedrifta. I framlegget som er ute på høyring er forslaget at grensa skal settast ved ca. seks prosent av eigenkapitalen i dagens situasjon. Betydeleg høgare enn du får om du set pengane i banken. Det er og slik at det er nesten ingen barnehagar som betaler ut slike utbytte. Forslaget vil derfor ikkje få store konsekvensar i første omgang. Derimot set forslaget stopp for at vi kan få tilstandar innan barnehagesektoren som vi har sett innafor barnevernet og asylmottak.

I forslaget skriv departementet (forslaget finn du her, side 29 og utover):

Ikke-kommunale barnehager er en viktig del av det helhetlige barnehagetilbudet i kommunen og er organisert på ulike måter. Departementet mener at barnehageloven også i tiden framover skal legge til rette for at ikke-kommunale aktører kan og vil etablere barnehager, uavhengig av organisasjonsform. Av den grunn er det ikke formålstjenlig å ha ett absolutt forbud mot uttak av verdier fra barnehagedrift. Reguleringen innebærer at det fortsatt vil være mulig å drive barnehager med forsvarlig forrentning av innskutt kapital, men det settes begrensninger som hindrer særskilt høy avkastning. Forslaget kan gi strukturelle endringer på lang sikt, ved at bestemmelsene kan redusere interessen for å etablere nye ikke-kommunale barnehager og at kommunene eventuelt selv må etablere barnehageplasser. På kort sikt antar departementet at innstrammingen ikke vil ha effekter på barnehagestrukturen.

Barnehagelovens krav til kvalitet, og den generelle konkurransen mellom barnehagene vil begrense mulighetene for uttak av verdier fra barnehagedriften i årene fremover. De senere årene har det vært en relativt sterk vekst i opprettelse av konsernselskaper og dermed også kommersialisering av driften i barnehagesektoren. Det er derfor viktig at man sikrer at de offentlige midlene ikke går til privat formuesoppbygging. Dette er et viktig signal til sektoren om at offentlige tilskudd og foreldrebetalingen skal komme barna i barnehagen til gode og at urimelig høy avkastning ikke aksepteres.

Reguleringen av uttak av overskudd i løpet av det enkelte driftsår bør etter departementets vurdering ta utgangspunkt i en maksimumsgrense for avkastning på egenkapitalen. Departementet foreslår at uttak av utbytte det enkelte år maksimalt kan utgjøre en avkastning på egenkapitalen tilsvarende 10 års statsobligasjonsrente tillagt ett risikopåslag på 2 prosentpoeng. Det vil ikke være adgang til uttak i tilfeller der eiere ikke har skutt inn kapital i selskapet. Departementet legger til grunn at dette også vil gjelde eiere som arbeider i barnehagen, slik at disse ikke kan ta ut verdier utover rimelig lønn

Innafor mottak har vi fått omgrep som ”asylbaron” som tener store pengar på å drive for offentlege pengar. I 2008 gjekk asylmottaka med overskott på over 100 millionar kroner. Liknande historier har vi høyrt frå barnevernet.

Ingen som driv ein privat barnehage på ein skikkeleg måte treng vere redd for framlegget frå regjeringa.