Pengane våre forsvinn langt vekk

Ein av Nobina sine bussar i Uppsala. Det kan kanskje vere verd å spørre korleis Nobina blir billigast. Er dei meir effektive eller sparer dei på arbeidskraft og materiell? Foto:Wikimedia Commons/User:Papper

I dag kunne vi lese i Nordlys at Nobina (tidlegare Concordia) vann anbudskonkurransen om å få køyre bussane i Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. 1,6 milliardar skal selskapet ha for dette. Kvar hamnar overskottet for selskapet, kven skal tene på skattepengane våre?

Nobina er eit svensk konsern. I årsrapporten for 2010 så står det(side 45):

Internationella investeringsfonder är huvudsakliga ägare av Nobina AB med ett samlat innehav på cirka 94 procent. De största ägarna av stamaktier i Nobina är fonder förvaltade av Bluebay Asset Management, Avenue Capital, VPV Bankiers, Fidelity Funds och Thames River Capital.

Alle desse er store internasjonale investeringsselskap. Blue Bay vart kjøpt av Royal Bank of Canada i 2010 og skriv på nettsidene sine:

BlueBay is a leading specialist manager of fixed income credit offering long-only and alternative products across the major sub-asset classes of emerging markets, high yield, loans, convertibles and investment grade.

Om Avenue Capital så skriv Wikipedia:

Avenue Capital Group is a global investment firm focusing on distressed securities and private equity with regional teams focusing on opportunities in the United States, Europe and Asia. The firm operates as both a private equity firm and as ahedge fund. Avenue’s core strategy is focused on distressed debt and equity securities although the firm also manages investment funds that focus on long-short opportunities, real estate, and collateralized debt obligations.

Dei andre store eigarane er omtrent det same. Altså pengane våre kjem i framtida til å gå til å gjere i all hovudsak svært rike menn enno rikare.

Dette kunne vi unngått

I 2008 pressa høgresida i fylkestinget gjennom at busstrafikken i Troms skulle ut på anbud. Det var Senterpartiet som tok initiativet til den prosessen som har endt opp med å gjere det Finnsnes baserte selskapet Cominor mykje mindre og svakare, medan eit Stockholmsbasert selskap med store internasjonale eigarar er blitt større og sterkare.

Vi kunne den gongen valt slik SV og AP ønska lagt opp til at kontraktane for å køyre buss i Troms skulle inngåast etter forhandlingar mellom selskap og fylkeskommune. Det ville ikkje høgresida i Troms.

I 2007 sa fylkestinget i sak 42/07:

1. Troms fylkeskommune baserer nye avtaler om kjøp av kollektivtransporttjenester med buss på forhandlinger. Fylkesrådet fastsetter utforming av kontraktene.

2. Fylkeskommunens forhandlingsposisjon ved kjøp av kollektivtrafikktjenester etter forhandlingsmodellen, skal styrkes ved at det opprettes en egen innkjøpsenhet som en del av samferdselsetaten.

Men allereie året etter (husk det var val i 2007 og SV kom svekka ut av valet) så foreslo Ivar Prestbakmo frå Senterpartiet i ein interpellasjon (sak 21/08):

Vedtak i i fylkestingssak 42/07 oppheves.

Fylkesrådet bes legge fram ny sak om kjøp av kollektivtjenester. Ut fra foreliggende situasjon finner fylkestinget det mest forsvarlig å vedta at kollektivtransport med buss settes ut på anbud fra en nærmere bestemt dato i 2009, i tråd med lov om offentlige anskaffelser.

Dette vart ikkje vedtatt den gongen, men som ein følge av at det var heilt tydeleg i debatten at det no var blitt fleirtal i fylkestinget for anbudsutsetting (Frp, H, Krf, KP, V og Sp), så kom vedtaket i neste fylkesting.

Derfor skal no pengane våre sendast utanlands i staden for at dei skal bygge opp eit selskap med base i Nord-Noreg.

Her kan du lese ting eg har skrive tidlegare om dette temaet:

 

21 Replies to “Pengane våre forsvinn langt vekk”

  1. @AnonymNo sa:

    Dæven korr teit e det mulig å bli ?

    Overskuddet? forsvinn sørover

    Ohnoes.
    Kanskje det e feil å beregne 250 millioner i overskudd da?

    Dokker kan ikkje legge anbudet en kvart milliard OVER og regne med å få det.
    Om 20 millioner forsvinn sørover så e det fortsatt bedre enn at 270 millioner forsvinn til lokale eiera!
    Og jada æ vet at kommunan/fylkan eie 80% av cominor, men 20% gikk fortsatt til lokale kaksa!

    Vil heller gi 20 milliona til svenska, enn 54 milliona til lokale "herrer"

    Når lokale kaksa skal ha 270 milliona mer, så e dem for grådig.
    Da hjelpe det ikke å hyle etter sympati!

  2. Eg syns det er flott at vi får meir buss for pengane, eg synst det er flott at vi no får meir miljøvenlege bussar.

    Men, eg meiner at vi kunne oppnådd mykje av det same gjennom andre opplegg som ikkje innebærer anbud og flytting av profitten langt vekk. Vi kunne lage eit opplegg med forhandlingar eller med avgrensa konkurranse for å få desse innsparingane – og eg trur vi fort kunne endt opp med eit betre resultat for passasjerane og like store innsparingar.

  3. Jacko sa:

    Her var det mye rart..
    For det første er hovedspørsmålstillingen din relativt underlig. "Hvor havner overskuddet til selskapet?, kven skal tjene på skattepengene våre" Hva overskuddet til selskapet brukes til er ikke det offentliges sak, det har ikke fylkeskommunen (FK) eller det offentligheten noe med. Du spør da ikke de som selger Pcer, eller bøker til FK hva de gjør med overskuddet. Ikke andre firmaer som leverer tjenester til FK heller.
    Du bør derimot være glad for at FK får frigjort midler til å drive kulturarbeid, videregående skoler eller høyne kvaliteten på kollektivtilbudet.

    1. Eg meiner definitivt at det er relevant om pengane våre bygger opp meir eller mindre lokale firma eller ikkje. Så var eg og SV mot salet av Tromsbuss i si tid, men det er ein annan diskusjon.

      Og, ja eg er glad for at vi får frigjort pengar, emn eg meiner vi kunen oppnådd det same i forhandlingar med selskapa.

      1. Jacko sa:

        Du mener det er relevant om pengene går til lokale selskap eller ikke. For det første forbyr EØS-avtalen å ta hensyn til selskapers nasjonalitet ved valg av leverandør, implementert i lov om offentlige anskaffelser. Det vil jo dessuten bli et kjempebyråkrati for å sjekke adresser til hovekontor/aksjonærer for alle leverandører til FK.
        Hvorfor tror du du kunne oppnådd samme besparelse med forhandlinger? Hvordan kontrollere dette? Skulle du forhandle med alle selskapene samtidig, eller bare hoffleverandøren? Her har du jo stort sett all empiri mot deg. Sjekk ut rapportene fra TØI. Et ganske så virkelighetsfjernt standpunkt.

  4. Jacko sa:

    Å si at pengene går til utlandet i stedet for et selskap med base i Nord-Norge er jo i beste fall upresist. Nobina får jo også en base i Nordnorge når de etablerer seg i Tromsø. Hovedksjonærene til Cominor er jo også i siste ledd Trygve Hegnar og Per Heidenreich, der sistnevnte er basert i utlandet. Så det er vel ikke store forskjellen.
    Når det gjelder den politiske striden om anbud har du sikkert rett når du sier det var høyresiden som presset gjennom anbud i Troms. I Nordland var det posisjonen med Ap, SV og (da) SP som presset igjennom anbud.
    Alle fløyene i politikken innser vel at det er smart å velge den operatøren som kan gjennomføre oppdraget rimeligst. Selvfølgelig skal det tas hensyn til ansatte i selskapene og kundene i prosessen.
    Dere politikere burde heller konsentrere dere om å sikre at adm i FK lager gode anbudspapirer. Erfaringene både i Troms og Nordland viser jo at FK i alt for stor grad lager amatørmessige anbudsgrunnlag.

    1. Og, ja, eg er heilt samd i at vi må sikre gode anbud. Og det er noko av problemet med heile anbudspolitikken. Det krev eit stort byråkrati for å lage, kontrollere og følgje opp anbudet. Sjå mellom anna det eg skriv her: http://www.skogholt.org/2011/03/kven-skal-kjope-b

      1. Jacko sa:

        Du svarer beleilig nok ikke på spørsmålet om det er forskjell på Nobina og Cominor. Greit nok.
        Jeg er derimot enig i at det må lages et relativt stort byråkrati i forbindelse med anbud. Oppfølgingen av operatøren bør det jo ikke være noen forskjell på. Cominor burde vel ha blitt fulgt opp i forhold til sin kontrakt på lik linje med at Nobina (evt) må bli fulgt opp mot sin.
        Å kjøpe inn kollektivtjenester via forhandlinger blir ganske sikkert vel så dyrt og mye mer amatørmessig.
        Løsningen på dette er etter min mening å fjerne denne oppgaven fra FK. Erfaringsvis er FK uansett relativt amatørmessig som innkjøper av kollektivtrafikk både etter forhandlinger og anbud. La samferdselsdep ta seg av saken, gjerne via et direktorat. Færre inkompetente tullinger i FK og mer profesjonelt innkjøp av tjenester. 🙂

  5. Haakon sa:

    Det er ikke høyresida, men loven om offentlige innkjøp, som gjør at ting må på anbud?
    Siden du er så kritisk til dette – er du klar for å bryte loven om du kommer i posisjon ?

    1. Kollektivtrafikken er i utgangspunktet unntatt frå kravet om opne anbud. Det er er eit politisk vedtak å innføre det. Når det gjeld ferger og hurtigbåtar er det derimot ikkje muleg å ikkje ha opne anbud.

      1. Haakon sa:

        Du må også huske på det :
        En anbudsvinner gav den beste prisen.
        Ved å være mot anbud er du FOR noe som er unødvendig dyrt

        1. Nei, eg er for forhandlingar med selskapa for å få ned prisen elelr opp kvaliteten på tenestane

          1. Haakon sa:

            Det er jo det et anbud er. Man beskriver hvilke kriterier man skal ha utføre etter og så får man pris fra de som kan tenke seg å utføre.

  6. Haakon sa:

    Man kan også lure på at om man selger en vare til det offentlige så skal det offentlige styre hva pengene betalt for varen skal gå til.
    Kanskje man skal spørre hver gang man bruker noen av pengene ?
    Jeg har en venn som jobber med hjelpemidler til rullestolbrukere. Trappeheiser, gardinåpnere, døråpnere osv.
    Han får selvfølgelig lønn for det av arbeidsgiveren sin. Kanskje arbeidsgiveren burde spørre det offentlige om lønnsnivået til kameraten min er greit ? Eller om den bør kuttes ?
    Eller kanskje daglig leders lønn er for høy ? Det bør jo det offentlige bestemme siden de kjøper varene???
    Det er i alle fall slik du argumenterer…..

    1. Her må eg rett og slett innrømme at eg ikkje følgjer deg

      1. Haakon sa:

        Vel – du er i åpningsinnlegget opptatt av at det offentlige ikke har kontroll med hva overskuddet av en handel går til. Og – overskuddet går jo til ansatte og eiere – derfor skriver jeg det jeg skriver.

        1. Vi vil ikkje ha kontroll med overskottet, men eg vil hevde at det er større sjanse for at eit eventuelt overskott blir reinvestert i landsdelen om selskapet har tilhørigheit her, enn om det ikkje har det

Eg vil gjerne høyre kva du tenkjer.